Parkinsons sykdom. Stavanger Guido Alves

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves"

Transkript

1 Parkinsons sykdom Stavanger Guido Alves

2 Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS

3 Bakgrunn

4 Tremor (skjelving) ¾ av Parkinsonpasienter Typisk i hvile Armer > ben Sjeldent hode forverres ved stress Kan være beh.-resistent

5 Alle Parkinsonpasienter Langsomme bevegelser Mindre bevegelsesutslag Hele kroppen Bradykinesi (treghet) Armer/hender (finmotorikk) Ben Svelg/mage/tarm M.m. Forbedring etter oppstart av behandling

6 Rigiditet (stivhet) Alle Parkinsonpasienter Blyrør, tannhjul Hele kroppen Armer Ben Rygg/nakke M.m. Kan gi smerte Som regel medikament-effekt

7 Varierende grad Framoverlutet holdning Flektert i albue og kne balanseproblemer Posturale endringer

8 Parkinsonisme Minst 2 av 4 kardinalsymptomer Hviletremor (skjelving) Bradykinesi (treghet) rigiditet (stivhet) posturale endringer (holdningsendringer) Rent klinisk diagnose

9 Hva skyldes Parkinsons sykdom? Tap av nerveceller i den sorte substans (substantia nigra) Mangel på signalstoffet dopamin Motorisk syndrom (parkinsonisme)

10 James Parkinson

11 Hva kjennetegner Parkinsons sykdom? Parkinsonisme Skjelving (tremor) Treghet (bradykinesi) Stivhet (rigiditet) Holdningsendringer (posturale endringer) Ofte asymmetrisk Gradvis debut og forverring God initial effekt av symptomatisk behandling

12 Ikke-motoriske symptomer Motorisk Ikkemotorisk

13 Premotorisk PS

14 Parkinsons sykdom noen fakta Ca i Europa Ca i Norge Menn 50% økt risiko sl. med kvinner Økende forekomst med økende alder Gjennomsnittlig alder ved diagnose: mellom år 1-2% over 65 år har PS 5x høyere risiko for sykehjem Vossius et al., Eur J Neurol 2009 Hallusinasjoner og demens viktige risikofaktorer Aarsland et al., J Am Geriatr Soc 2000 Årlige merkostnader ca. 1 milliard NOK Vossius et al., Eur J Neurol 2009

15 40 sykehjem 3322 personer 169 (5.1%) Parkinsons sykdom 31 (18.3%) uten kjent diagnose 58 (34.3%) suboptimal behandling 31 «fikk unødvendig behandling» feildiagnostisert med Parkinsons sykdom

16 Parkinsons sykdom

17 ParkVest

18 ParkVest

19 Parkinsons sykdom Parkinsonisme Parkinsons sykdom Parkinsonisme Atypisk parkinsonisme

20 Parkinsonisme Parkinsons sykdom Andre hjernelidelser Medisiner Slag Parkinsons sykdom Medikament indusert parkinsonisme Parkinsonisme Vaskulær parkinsonisme Atypisk parkinsonisme

21 Parkinsonisme Parkinsons sykdom Andre hjernelidelser Medisiner Slag Tremorlidelser Tremor Medikament indusert parkinsonisme Parkinsons sykdom Parkinsonisme Vaskulær parkinsonisme Atypisk parkinsonisme

22 Parkinsonisme Parkinsons sykdom Andre hjernelidelser Medisiner Slag Tremorlidelser Tremor Medikament indusert parkinsonisme Parkinsons sykdom Parkinsonisme Vaskulær parkinsonisme Atypisk parkinsonisme

23 Atypisk parkinsonisme Multippel system atrofi (MSA) Progressiv supranuclear paralyse (PSP) Corticobasal degenerasjon (CBD)

24 PSP vertikal blikkparese parkinsonisme rigid-akinetisk type ekstendert kroppsholdning tidlig postural instabilitet falltendens bakover apati demens (FTD) MR: Kolibri-tegn

25 Parkinsonisme Parkinsons sykdom Andre hjernelidelser Medisiner Slag Tremorlidelser Tremor Medikament indusert parkinsonisme Parkinsons sykdom Parkinsonisme Vaskulær parkinsonisme Atypisk parkinsonisme

26 Amlodipin

27 Kava Kava

28

29 Utredning

30 Utredning anamnese debut og progresjon medisiner hereditet for PD eller andre lidelser?

31 Utredning anamnese debut og progresjon medisiner hereditet for PD eller andre lidelser? full klinisk nevrologisk undersøkelse kardinalsymptomer atypiske funn kognitiv screening MMSE, evt. klokketest

32 Utredning anamnese debut og progresjon medisiner hereditet for PD eller andre lidelser? full klinisk nevrologisk undersøkelse kardinalsymptomer atypiske funn kognitiv screening MMSE, evt. klokketest billeddiagnostikk SPECT (DATscan) cerebral MR

33 DATscan patologisk ved nevrodegenerativ parkinsonisme PS atypisk parkinsonisme Lewy-legemer demens

34 Vaskulær parkinsonisme MRI

35 MRI Atypisk parkinsonisme (MSA-P) ved diagnose etter 3 år

36 MRI Atypisk parkinsonisme (MSA-C)

37 MRI Atypisk parkinsonisme (PSP)

38 Utredning anamnese debut og progresjon medisiner hereditet for PD eller andre lidelser? full klinisk nevrologisk undersøkelse kardinalsymptomer atypiske funn kognitiv screening MMSE, evt. klokketest billeddiagnostikk SPECT (DATscan) cerebral MR

39 Utredning anamnese debut og progresjon medisiner hereditet for PD eller andre lidelser? full klinisk nevrologisk undersøkelse kardinalsymptomer atypiske funn kognitiv screening MMSE, evt. klokketest billeddiagnostikk SPECT (DATscan) cerebral MR oppstart medikamentell behandling

40 Behandling Levodopa (Madopar/Sinemet) Over 70 år OBS: B12-mangel uttalte symptomer Dopaminagonister (Requip, Ropinirol, Sifrol, Pramipexol, Neupro) Under 70 år OBS: Søvn, hallusinasjoner, impulskontroll MAO-hemmer (Eldepryl, Selegilin, (Azilect)) til alle under 75 år muligens gunstig effekt på sykdomsutviklingen

41 UPDRS MOTOR SKÅR Parkinsons sykdom - utvikling 0 1år 2 år 3 år 4 år 5 år ParkVest, n= 156 Tid etter diagnose

42 UPDRS MOTOR SKÅR Parkinsons sykdom - utvikling 0 1år 2 år 3 år 4 år 5 år ParkVest, n= 156 Tid etter diagnose

43 UPDRS MOTOR SKÅR Parkinsons sykdom - utvikling 0 1år 2 år 3 år 4 år 5 år ParkVest, n= 156 Tid etter diagnose

44 Parkinsons sykdom - utvikling

45 Parkinsons sykdom - utvikling

46 Parkinsons sykdom - utvikling Tid etter diagnose

47 Parkinsons sykdom - utvikling Tid etter diagnose

48 Medisinsk behandling Motoriske komplikasjoner Prinsipp: jevnere tilførsel av medisin flere doser, faste tidspunkt kombinasjon av forskjellige medisiner OBS: inntak av medisiner utenom måltider Tynntarmssonde (duodopa) Hjernekirurgi (DBS)

49 Medinsk behandling Motoriske komplikasjoner Prinsipp: jevnere tilførsel av medisin flere doser, faste tidspunkt kombinasjon av forskjellige medisiner OBS: inntak av medisiner utenom måltider Tynntarmssonde (duodopa) Hjernekirurgi (DBS)

50 Medinsk behandling Motoriske komplikasjoner Prinsipp: jevnere tilførsel av medisin flere doser kombinasjon av forskjellige medisiner OBS: inntak av medisiner utenom måltider Tynntarmssonde (duodopa) Hjernekirurgi (DBS)

51 Parkinsons sykdom - utvikling

52 Parkinsons sykdom - utvikling

53 Parkinsons sykdom - utvikling

54 Parkinsons sykdom - utvikling Ikke-motoriske symptomer Søvnrelaterte forstyrrelser Insomni Hypersomni Parasomnier Kognitive og nevropsykiatriske symptomer Apati Hallusinasjoner Kognitiv svikt og demens

55 Insomni Dårlig/lite søvn Søvnrelaterte problemer Hypersomni Økt søvnighet på dagtid Parasomnier Uønskede hendelser under innsovning, søvn eller oppvåkning

56 Søvnrelaterte problemer Insomni Innsovningsvansker Zopiclone, Melatonin Urolig nattesøvn (søvnfragmentering) Mianserin, Mirtazepine, Melatonin depot tidlig morgenoppvåkning Mianserin, Mirtazepine, Melatonin depot >80% over 8 år Gjerstad et al. JNNP 2007 Ofte multifaktorielt

57 Hypersomni Søvnrelaterte problemer Økt søvnighet på dagtid Tholfsen et al, Neurology, in press Behandling: Insomni? Reduser dopaminagonist, faste søvnøkter på dagtid

58 Søvnrelaterte problemer REM-søvn atferdsforstyrrelse (RBD) Motorisk utagering av drømmer under REM søvn 15-50% (?) Marion et al, J Neurol 2008, Gjerstad et al, JNNP 2008 Behandling: Clonazepam Melatonin

59 Søvnrelaterte problemer prbd: 3-4 x økt risiko for psykotiske symptomer RBD: økt risiko for demens

60 Hallusinasjoner 60% Hovedsaklig synshallusinasjoner Særlig om kvelden og natten Mild til alvorlig grad, med og uten innsikt Evt. vrangforestillinger Årsak: spredning av Lewy-legemer, kolinerg svikt Behandling: red. dopaminerg behandling, Quetiapin, Kolinesterasehemmer, Klozapin

61 Kognitiv svikt og demens 2-6 x økt risiko for demens vs. generell befolkning Aarsland et al, Neurology 2001 MCI ved Parkinsondiagnose: 20-25% Aarsland et al, Neurology /3 del dement innen 3 år Pedersen JAMA Neurology % dement innen 5 år Pedersen unpublished Andre risikofaktorer for PD demens: alder, postural instabilitet, psykotiske symptomer

62

63

64 Oppsummering PS er den hyppigste årsak til parkinsonisme Differensialdiagnosen kan være vanskelig Krever systematisk utredning PS kjennetegnes av et motorisk syndrom men kan føre til en rekke ikke-motoriske symptomer som kan være vanskelig å behandle Forverringen er som regel langsom, men det er store individuelle forskjeller Mange havner etter hvert på sykehjem (samhandling viktig) Sykdomsforløpet og behandlingen er «unik» for hver pasient

65 For spesielt interesserte

66

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom PS ble først beskrevet av James Parkinson i 1817 Jean-Martin Charcot 29.november 1825-16.august 1893 Parkinsonpasienten Kjendiser med PS Patologi

Detaljer

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile

Detaljer

Demens med Lewylegemer

Demens med Lewylegemer Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse

Detaljer

DEMENS MED LEWY-LEGEMER

DEMENS MED LEWY-LEGEMER DEMENS MED LEWY-LEGEMER Dag Årsland SESAM-Regionalt Senter for eldremedisin og samhandling, Stavanger Universitetssjukehus og Alzheimer-Centrum, Karolinska Institutet Hvorfor viktig å diagnostisere DLB?

Detaljer

Emnekurs i nevrologi for fasleger. Høst 2016

Emnekurs i nevrologi for fasleger. Høst 2016 Emnekurs i nevrologi for fasleger Høst 2016 Bevegelsesfortyrrelser Konst. overlege Stephen J. Ryan Nevrologisk avdeling Sykehuset Østfold Definisjonen Samlebetegnelse for sykdommer i sentralnervesystemet

Detaljer

Lewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse

Lewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse Lewy Body demens Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse Lewy- Body demens Oppdaget på 1960- tallet 10-15% av demenspasienter har demens med

Detaljer

Parkinsons sykdom- ikke bare skjelving. Natasha Demic Lege i spesialisering, nevrologi Nevrologisk avdeling Sykehus i Vestfold HF

Parkinsons sykdom- ikke bare skjelving. Natasha Demic Lege i spesialisering, nevrologi Nevrologisk avdeling Sykehus i Vestfold HF Parkinsons sykdom- ikke bare skjelving Natasha Demic Lege i spesialisering, nevrologi Nevrologisk avdeling Sykehus i Vestfold HF Dagens agenda Historie Basal patofysiologi Klinikk- motoriske symptomer

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

PARKINSONS SYKDOM BEHANDLING OG SAMARBEID

PARKINSONS SYKDOM BEHANDLING OG SAMARBEID PARKINSONS SYKDOM BEHANDLING OG SAMARBEID INNHOLD Parkinsons sykdom............................................................................................... 5 Hva skjer i hjernen..............................................................................................

Detaljer

Parkinson s sykdom. Om sykdommen og behandlingen av den. Arnulf Hestnes, nevr.avd. SiV

Parkinson s sykdom. Om sykdommen og behandlingen av den. Arnulf Hestnes, nevr.avd. SiV Parkinson s sykdom Om sykdommen og behandlingen av den. Arnulf Hestnes, nevr.avd. SiV Hva er Parkinsons sykdom? Det som James Parkinson beskrev i 1817? (overraskende seint beskrevet tatt i betraktning

Detaljer

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser

Detaljer

Nyhetsbulletin. Referansegruppen for Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom

Nyhetsbulletin. Referansegruppen for Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom Nyhetsbulletin nr. 2/ 2014 årgang 19 Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom Referansegruppen for Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

DLB- hvorfor diagnos8sere?

DLB- hvorfor diagnos8sere? Haugesund, Norway DLB- hvorfor diagnos8sere? For at pasient og pårørende kan få informasjon og planlegge fremover Raskere progresjon 25% innlagt i sykehjem eger 1 år (10% ved AD) Effekt av kolinesterasehemmere.

Detaljer

Den lille parkinsonboken

Den lille parkinsonboken Den lille parkinsonboken Bind 2 Hvilke problemer kan oppstå etter lang tid med parkinsonisme? Og hva kan vi gjøre med disse problemene? Den lille parkinsonboken prøver å gi en lettfattelig oversikt over

Detaljer

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom

Detaljer

SØVN OG PARKINSONS SYKDOM

SØVN OG PARKINSONS SYKDOM FORORD En god dag starter med en god natt. Etter en god natts søvn våkner vi uthvilte og opplagte, og både kropp og hjerne er klare for dagens utfordringer. Mens vi sover restituerer kroppen seg etter

Detaljer

Nyhetsbulletin. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom

Nyhetsbulletin. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom Nyhetsbulletin Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom nr. 2 / 2009 Interessegruppen for Parkinsons sykdom i Norge Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb 1 Terapianbefaling

Detaljer

Veiledende retningslinjer for diagnostisering og behandling ved Parkinsons sykdom

Veiledende retningslinjer for diagnostisering og behandling ved Parkinsons sykdom Veiledende retningslinjer for diagnostisering og behandling ved Parkinsons sykdom Revidert 04/2010 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Innhold 1.0 Innledning

Detaljer

KJENNER DU PARKINSON?

KJENNER DU PARKINSON? KJENNER DU PARKINSON? Norges er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med parkinsonisme, deres pårørende og andre interesserte. Norges arbeider for at alle som er berørt av parkinsonisme

Detaljer

Den lille parkinsonboken

Den lille parkinsonboken Den lille parkinsonboken Bind 1 Hva er Parkinsonisme? Og hva er Parkinsons sykdom? Mange spørsmål melder seg når man får en diagnose: Hva skyldes sykdommen, hvordan utvikler den seg, hvilken behandling

Detaljer

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens Bodø, 12. nov 2013 Forskningsleder Sverre Bergh, Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Fremtidens geriatri Finnes det retningslinjer?

Detaljer

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Hovedveileder: Dag Årsland Forskningsleder ved SESAM og professor ved Karolinska Institutet, Stockholm Biveiledere : Arvid Rongve Postdoc forsker

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

Psykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner

Psykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner Psykose ved demens med fokus på synshallusinasjoner Geir Selbæk Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Vrangforestillinger ved Alzheimers demens (AD)

Detaljer

Lewy Body Demens Arvid Rongve

Lewy Body Demens Arvid Rongve Lewy Body Demens Arvid Rongve Seksjon for Forsking og Innovasjon og Seksjon for spesialisert behandling, Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna, Haugesund. Universitetet i Bergen, Klinisk Institutt

Detaljer

DEMENS MED LEWY-LEGEMER

DEMENS MED LEWY-LEGEMER DEMENS MED LEWY-LEGEMER Dag Årsland Alzheimer-Centrum, Karolinska Institutet SESAM-Regionalt Senter for eldremedisin og samhandling, Stavanger Universitetssjukehus Neurodegenerativ sykdom: proteionopati

Detaljer

illustrasjonsfoto RIKTIG DOSE TIL RIKTIG TID

illustrasjonsfoto RIKTIG DOSE TIL RIKTIG TID illustrasjonsfoto FORORD Medisinsk behandling står sentralt og er en viktig faktor for alle som lever med Parkinsons sykdom. For å kunne fungere best mulig og leve godt med sykdommen er det viktig å ta

Detaljer

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging

Detaljer

Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva er dagens tema? Hva er kognisjon? Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning av demens 2 Hva er kognisjon?

Detaljer

Impulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom

Impulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom Impulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom Psykolog Aleksander H. Erga Stipendiat, Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser, Stavanger Universitetssykehus Aleksander.hagen.erga@sus.no

Detaljer

Diagnostisering av demens (baseline)

Diagnostisering av demens (baseline) Baseline dato @@CurrentDateROTW *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr Diagnostisering av demens - Symptomer *Hukommelsessvikt *Afasi *Apraksi *Svikt i eksekutive funksjoner *Sviktende orienteringsevne

Detaljer

Bevegelsesvansker hos personer med demens. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Bevegelsesvansker hos personer med demens. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Bevegelsesvansker hos personer med demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 Helga en geriatrisk pasient Helga (84) er enke og bor alene. Hjemmesykepleie x 3.

Detaljer

Forskning på søvn hos pasienter med demens

Forskning på søvn hos pasienter med demens Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

Norsk Parkinsonregister og biobank Årsrapport for 2016 med plan for forbedringstiltak

Norsk Parkinsonregister og biobank Årsrapport for 2016 med plan for forbedringstiltak Norsk Parkinsonregister og biobank Årsrapport for 2016 med plan for forbedringstiltak Guido Alves 1,2 OG Eldbjørg Fiske 1 1 Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser, Stavanger universitetssjukehus,

Detaljer

Parkinson sykdom med demens Lewy legeme demens andre parkinsonistiske demenstilstander

Parkinson sykdom med demens Lewy legeme demens andre parkinsonistiske demenstilstander Parkinson sykdom med demens Lewy legeme demens andre parkinsonistiske demenstilstander 1 Parkinsonistiske tilstander Parkinson sykdom Parkinson pluss tilstander Parkinson sykdom med demens Lewy legeme

Detaljer

Psykoser hos eldre. Olavikenkonferansen

Psykoser hos eldre. Olavikenkonferansen Psykoser hos eldre Olavikenkonferansen Clarion Hotel Admiral 26.10.2016 Eirik Kjelby Overlege, Seksjon for alderspsykiatri Haukeland Universitetssjukehus Organiske psykoser og «funksjonelle» psykoser DISPOSISJON

Detaljer

Parkinson, Diagnos-kk og implikasjoner i forhold -l psykiatriske lidelser og deres behandling

Parkinson, Diagnos-kk og implikasjoner i forhold -l psykiatriske lidelser og deres behandling Parkinson, Diagnos-kk og implikasjoner i forhold -l psykiatriske lidelser og deres behandling Dag Årsland Karolinska Ins0tutet Stavanger Universitetssjukehus Parkinsons sykdom- lynkurs Parkinsonisme -

Detaljer

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses

Detaljer

Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser

Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser Jon Barlinn Hva bør dere lære/repetere Systematikk i en nevrologisk underesøkelse Symptom

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Nevropsykiatriske og kognitive symptomer ved Parkinsons sykdom2072 6

Nevropsykiatriske og kognitive symptomer ved Parkinsons sykdom2072 6 Oversiktsartikkel Nevropsykiatriske knitive symptomer ved Parkinsons sykdom2072 6 Sammendrag Bakgrunn. Ved Parkinsons sykdom opptrer det i tillegg til motoriske symptomer et stort spekter av nevropsykiatriske

Detaljer

FØRERKORT 80 60 40 20 RADIO SAX

FØRERKORT 80 60 40 20 RADIO SAX 20 80 60 40 RADIO SAX Innledning Bilkjøring er et viktig virkemiddel for praktiske formål og sosial aktivitet. Det å miste førekortet kan oppleves som et betydelig inngrep, og kan hemme aktivitetsnivået.

Detaljer

Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat

Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat 13.03.17 Metfødte metabolske sykdommer aktuelt fordi Medfødte metabolske sykdommer med

Detaljer

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Mange begreper Abstinens(reaksjoner) Seponeringsreaksjoner Pendeleffekt

Detaljer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende

Detaljer

MEDIKAMENTERS NEVROPROTEKTIVE VIRKNING PÅ PARKINSON SYKDOM

MEDIKAMENTERS NEVROPROTEKTIVE VIRKNING PÅ PARKINSON SYKDOM Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet MEDIKAMENTERS NEVROPROTEKTIVE VIRKNING PÅ PARKINSON SYKDOM Prosjektoppgave i medisinstudiet Stud.med. Nirosha Srikumar, kull H-05 Stud.med Huy Xuan Do Vu, kull

Detaljer

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 Blodtrykksfall hos eldre Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 ORTOSTATISK HYPOTENSJON Definert som systolisk trykkfall >20 mm Hg ved overgang fra liggende til

Detaljer

Disposisjon. Kognitiv? Hva er demens? Demens-kriterier, ICD-10. Hva er demens? Nevrologi og demens; klassifikasjon, utredning, komorbiditet

Disposisjon. Kognitiv? Hva er demens? Demens-kriterier, ICD-10. Hva er demens? Nevrologi og demens; klassifikasjon, utredning, komorbiditet Nevrologi og demens; klassifikasjon, utredning, komorbiditet NAFO-konferanse 2012 Kathrine J Haggag Avd for Nevrohabilitering, OUS, Ullevål Disposisjon Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. 30 08 2014 kl 10-16. Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune

Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. 30 08 2014 kl 10-16. Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune 30 08 2014 kl 10-16 Tor Jacob Moe Psykiater Hva er Demens? Progressiv utvikler seg til det verre.

Detaljer

APATI, DEPRESJON OG FATIGUE

APATI, DEPRESJON OG FATIGUE APATI, DEPRESJON OG FATIGUE Parkinsons sykdom medfører flere typer symptomer med ulik alvorlighetsgrad. Disse symptomene varierer fra person til person, men noen er vanligere enn andre. Denne brosjyren

Detaljer

Parkinson og Wii. Sluttrapport rehabilitering 2012/3/0347. Forord

Parkinson og Wii. Sluttrapport rehabilitering 2012/3/0347. Forord Sluttrapport rehabilitering 2012/3/0347 Parkinson og Wii Forord Parkinsons sykdom er en kronisk nevrologisk sykdom som ikke kan kureres og som forverrer seg over tid. Symptomene er mange og gir etter hvert

Detaljer

Delirium hos kreftpasienter

Delirium hos kreftpasienter Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Detaljer

Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom?

Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Hvem har ansvaret? Birger Lillesveen Fagsjef Alderspsykiatri, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. HVEM ER DEN

Detaljer

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Demens Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Sykdommer som kan føre til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer

Detaljer

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du

Detaljer

Rapport: Fange i egen kropp befrielsen

Rapport: Fange i egen kropp befrielsen Rapport: Fange i egen kropp befrielsen Prosjektrapporteringsnummer: 2013/1/280 Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund Forord I dette prosjektet ønskt Norges Parkinsonforbund å bidra til å spre informasjon,

Detaljer

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

Introduksjon. Kan angripe alle deler av sentralnervesystemet. Men har en «forkjærlighet» for

Introduksjon. Kan angripe alle deler av sentralnervesystemet. Men har en «forkjærlighet» for Introduksjon Stigende forekomst av MS i Norge, høyest i midt-norge Etter traumatiske hodeskader den vanligste årsaken til nevrologisk funksjonssvikt hos unge og middelaldrende voksne i den vestlige delen

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

Kursbeskrivelse. ParkinsonNet grunnkurs for Oslo januar 2018

Kursbeskrivelse. ParkinsonNet grunnkurs for Oslo januar 2018 Kursbeskrivelse ParkinsonNet grunnkurs for Oslo 16. 18. januar 2018 1 ParkinsonNet har som mål å optimalisere oppfølgingen av personer med Parkinsons sykdom. ParkinsonNet er en ideell stiftelse ved Radboud

Detaljer

Hva er årsaken til døsighet ved Parkinsons sykdom?

Hva er årsaken til døsighet ved Parkinsons sykdom? Hva er årsaken til døsighet ved Parkinsons sykdom? En tverrsnittsstudie av forekomsten av døsighet i relasjon til bruk av dopaminagonister ved Parkinsons sykdom Ane Oppi Løvli Prosjektoppgave i profesjonsstudiet

Detaljer

diagnostikk og behandlingdiagnostikkogbeha

diagnostikk og behandlingdiagnostikkogbeha diagnostikk og behandlingdiagnostikkogbeha Diagnostisk nytte av SPECT- og MR-undersøkelse ved atypisk parkinsonisme Idiopatisk Parkinsons sykdom er den vanligste årsaken til det kliniske bildet parkinsonisme,

Detaljer

kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem?

kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem? Demens kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem? Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 Inkluderte pasienter ved

Detaljer

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Parkinsons sykdom. Marton Skog Steinberger König kst overlege, stipendiat

Parkinsons sykdom. Marton Skog Steinberger König kst overlege, stipendiat Parkinsons sykdom Marton Skog Steinberger König kst overlege, stipendiat Hva er PD? aldersavhengig, nevrodegenerativ bevegelsesforstyrrelse 1-2% over 60år som regel sporadisk, 5-10% arvelig PD bradykinesi

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Demens, symptomer, utredning, behandling

Demens, symptomer, utredning, behandling Demens, symptomer, utredning, behandling Elena Selvåg 2016 Alzheimer sykdom Alzheimer demens er hyppigst og utgjør ca 60% av alle demenstyper (Qiu, 2007) Forekomst øker med stigende alder: ca 5% i gruppe

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Demensutredning. leger. i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut:

Demensutredning. leger. i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut: Utredningsverktøy til bruk for Demensutredning i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut: Utarbeidet av Knut Engedal og Anne Brækhus

Detaljer

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av

Detaljer

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

KARTLEGGING OG MÅLING AV

KARTLEGGING OG MÅLING AV KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).

Detaljer

Utredning av demens i kommunehelsetjenesten

Utredning av demens i kommunehelsetjenesten Utredning av demens i kommunehelsetjenesten Bjørn Lichtwarck spesialist allmennmedisin, kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin, forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk avdeling, Sykehuset Innlandet

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR Bivirkninger av Trilafon rimelig at skadelidte selv bærer følgene PAL 3-3 (2) (d). Skadelidte (f. 1959) ble

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn. Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Rapport: Med parkinson på vidda

Rapport: Med parkinson på vidda Rapport: Med parkinson på vidda Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund Periode: 1.1.2014-31.12.2014 Prosjekt: 2013/1/281 Forord I dette prosjektet var forbundet helt avhengig av å søke erfaringer og

Detaljer

Parkinsons sykdom og psykiatri

Parkinsons sykdom og psykiatri Parkinsons sykdom og psykiatri Svein Ivar Bekkelund Dopamin er en viktig kjemisk forbindelse i hjernen som gjør at vi kan bevege oss normalt, men er også viktig for psykiske funksjoner. Dopaminproduksjonen

Detaljer