Parkinsons sykdom. Stavanger Guido Alves
|
|
- Karina Berge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Parkinsons sykdom Stavanger Guido Alves
2 Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS
3 Bakgrunn
4 Tremor (skjelving) ¾ av Parkinsonpasienter Typisk i hvile Armer > ben Sjeldent hode forverres ved stress Kan være beh.-resistent
5 Alle Parkinsonpasienter Langsomme bevegelser Mindre bevegelsesutslag Hele kroppen Bradykinesi (treghet) Armer/hender (finmotorikk) Ben Svelg/mage/tarm M.m. Forbedring etter oppstart av behandling
6 Rigiditet (stivhet) Alle Parkinsonpasienter Blyrør, tannhjul Hele kroppen Armer Ben Rygg/nakke M.m. Kan gi smerte Som regel medikament-effekt
7 Varierende grad Framoverlutet holdning Flektert i albue og kne balanseproblemer Posturale endringer
8 Parkinsonisme Minst 2 av 4 kardinalsymptomer Hviletremor (skjelving) Bradykinesi (treghet) rigiditet (stivhet) posturale endringer (holdningsendringer) Rent klinisk diagnose
9 Hva skyldes Parkinsons sykdom? Tap av nerveceller i den sorte substans (substantia nigra) Mangel på signalstoffet dopamin Motorisk syndrom (parkinsonisme)
10 James Parkinson
11 Hva kjennetegner Parkinsons sykdom? Parkinsonisme Skjelving (tremor) Treghet (bradykinesi) Stivhet (rigiditet) Holdningsendringer (posturale endringer) Ofte asymmetrisk Gradvis debut og forverring God initial effekt av symptomatisk behandling
12 Ikke-motoriske symptomer Motorisk Ikkemotorisk
13 Premotorisk PS
14 Parkinsons sykdom noen fakta Ca i Europa Ca i Norge Menn 50% økt risiko sl. med kvinner Økende forekomst med økende alder Gjennomsnittlig alder ved diagnose: mellom år 1-2% over 65 år har PS 5x høyere risiko for sykehjem Vossius et al., Eur J Neurol 2009 Hallusinasjoner og demens viktige risikofaktorer Aarsland et al., J Am Geriatr Soc 2000 Årlige merkostnader ca. 1 milliard NOK Vossius et al., Eur J Neurol 2009
15 40 sykehjem 3322 personer 169 (5.1%) Parkinsons sykdom 31 (18.3%) uten kjent diagnose 58 (34.3%) suboptimal behandling 31 «fikk unødvendig behandling» feildiagnostisert med Parkinsons sykdom
16 Parkinsons sykdom
17 ParkVest
18 ParkVest
19 Parkinsons sykdom Parkinsonisme Parkinsons sykdom Parkinsonisme Atypisk parkinsonisme
20 Parkinsonisme Parkinsons sykdom Andre hjernelidelser Medisiner Slag Parkinsons sykdom Medikament indusert parkinsonisme Parkinsonisme Vaskulær parkinsonisme Atypisk parkinsonisme
21 Parkinsonisme Parkinsons sykdom Andre hjernelidelser Medisiner Slag Tremorlidelser Tremor Medikament indusert parkinsonisme Parkinsons sykdom Parkinsonisme Vaskulær parkinsonisme Atypisk parkinsonisme
22 Parkinsonisme Parkinsons sykdom Andre hjernelidelser Medisiner Slag Tremorlidelser Tremor Medikament indusert parkinsonisme Parkinsons sykdom Parkinsonisme Vaskulær parkinsonisme Atypisk parkinsonisme
23 Atypisk parkinsonisme Multippel system atrofi (MSA) Progressiv supranuclear paralyse (PSP) Corticobasal degenerasjon (CBD)
24 PSP vertikal blikkparese parkinsonisme rigid-akinetisk type ekstendert kroppsholdning tidlig postural instabilitet falltendens bakover apati demens (FTD) MR: Kolibri-tegn
25 Parkinsonisme Parkinsons sykdom Andre hjernelidelser Medisiner Slag Tremorlidelser Tremor Medikament indusert parkinsonisme Parkinsons sykdom Parkinsonisme Vaskulær parkinsonisme Atypisk parkinsonisme
26 Amlodipin
27 Kava Kava
28
29 Utredning
30 Utredning anamnese debut og progresjon medisiner hereditet for PD eller andre lidelser?
31 Utredning anamnese debut og progresjon medisiner hereditet for PD eller andre lidelser? full klinisk nevrologisk undersøkelse kardinalsymptomer atypiske funn kognitiv screening MMSE, evt. klokketest
32 Utredning anamnese debut og progresjon medisiner hereditet for PD eller andre lidelser? full klinisk nevrologisk undersøkelse kardinalsymptomer atypiske funn kognitiv screening MMSE, evt. klokketest billeddiagnostikk SPECT (DATscan) cerebral MR
33 DATscan patologisk ved nevrodegenerativ parkinsonisme PS atypisk parkinsonisme Lewy-legemer demens
34 Vaskulær parkinsonisme MRI
35 MRI Atypisk parkinsonisme (MSA-P) ved diagnose etter 3 år
36 MRI Atypisk parkinsonisme (MSA-C)
37 MRI Atypisk parkinsonisme (PSP)
38 Utredning anamnese debut og progresjon medisiner hereditet for PD eller andre lidelser? full klinisk nevrologisk undersøkelse kardinalsymptomer atypiske funn kognitiv screening MMSE, evt. klokketest billeddiagnostikk SPECT (DATscan) cerebral MR
39 Utredning anamnese debut og progresjon medisiner hereditet for PD eller andre lidelser? full klinisk nevrologisk undersøkelse kardinalsymptomer atypiske funn kognitiv screening MMSE, evt. klokketest billeddiagnostikk SPECT (DATscan) cerebral MR oppstart medikamentell behandling
40 Behandling Levodopa (Madopar/Sinemet) Over 70 år OBS: B12-mangel uttalte symptomer Dopaminagonister (Requip, Ropinirol, Sifrol, Pramipexol, Neupro) Under 70 år OBS: Søvn, hallusinasjoner, impulskontroll MAO-hemmer (Eldepryl, Selegilin, (Azilect)) til alle under 75 år muligens gunstig effekt på sykdomsutviklingen
41 UPDRS MOTOR SKÅR Parkinsons sykdom - utvikling 0 1år 2 år 3 år 4 år 5 år ParkVest, n= 156 Tid etter diagnose
42 UPDRS MOTOR SKÅR Parkinsons sykdom - utvikling 0 1år 2 år 3 år 4 år 5 år ParkVest, n= 156 Tid etter diagnose
43 UPDRS MOTOR SKÅR Parkinsons sykdom - utvikling 0 1år 2 år 3 år 4 år 5 år ParkVest, n= 156 Tid etter diagnose
44 Parkinsons sykdom - utvikling
45 Parkinsons sykdom - utvikling
46 Parkinsons sykdom - utvikling Tid etter diagnose
47 Parkinsons sykdom - utvikling Tid etter diagnose
48 Medisinsk behandling Motoriske komplikasjoner Prinsipp: jevnere tilførsel av medisin flere doser, faste tidspunkt kombinasjon av forskjellige medisiner OBS: inntak av medisiner utenom måltider Tynntarmssonde (duodopa) Hjernekirurgi (DBS)
49 Medinsk behandling Motoriske komplikasjoner Prinsipp: jevnere tilførsel av medisin flere doser, faste tidspunkt kombinasjon av forskjellige medisiner OBS: inntak av medisiner utenom måltider Tynntarmssonde (duodopa) Hjernekirurgi (DBS)
50 Medinsk behandling Motoriske komplikasjoner Prinsipp: jevnere tilførsel av medisin flere doser kombinasjon av forskjellige medisiner OBS: inntak av medisiner utenom måltider Tynntarmssonde (duodopa) Hjernekirurgi (DBS)
51 Parkinsons sykdom - utvikling
52 Parkinsons sykdom - utvikling
53 Parkinsons sykdom - utvikling
54 Parkinsons sykdom - utvikling Ikke-motoriske symptomer Søvnrelaterte forstyrrelser Insomni Hypersomni Parasomnier Kognitive og nevropsykiatriske symptomer Apati Hallusinasjoner Kognitiv svikt og demens
55 Insomni Dårlig/lite søvn Søvnrelaterte problemer Hypersomni Økt søvnighet på dagtid Parasomnier Uønskede hendelser under innsovning, søvn eller oppvåkning
56 Søvnrelaterte problemer Insomni Innsovningsvansker Zopiclone, Melatonin Urolig nattesøvn (søvnfragmentering) Mianserin, Mirtazepine, Melatonin depot tidlig morgenoppvåkning Mianserin, Mirtazepine, Melatonin depot >80% over 8 år Gjerstad et al. JNNP 2007 Ofte multifaktorielt
57 Hypersomni Søvnrelaterte problemer Økt søvnighet på dagtid Tholfsen et al, Neurology, in press Behandling: Insomni? Reduser dopaminagonist, faste søvnøkter på dagtid
58 Søvnrelaterte problemer REM-søvn atferdsforstyrrelse (RBD) Motorisk utagering av drømmer under REM søvn 15-50% (?) Marion et al, J Neurol 2008, Gjerstad et al, JNNP 2008 Behandling: Clonazepam Melatonin
59 Søvnrelaterte problemer prbd: 3-4 x økt risiko for psykotiske symptomer RBD: økt risiko for demens
60 Hallusinasjoner 60% Hovedsaklig synshallusinasjoner Særlig om kvelden og natten Mild til alvorlig grad, med og uten innsikt Evt. vrangforestillinger Årsak: spredning av Lewy-legemer, kolinerg svikt Behandling: red. dopaminerg behandling, Quetiapin, Kolinesterasehemmer, Klozapin
61 Kognitiv svikt og demens 2-6 x økt risiko for demens vs. generell befolkning Aarsland et al, Neurology 2001 MCI ved Parkinsondiagnose: 20-25% Aarsland et al, Neurology /3 del dement innen 3 år Pedersen JAMA Neurology % dement innen 5 år Pedersen unpublished Andre risikofaktorer for PD demens: alder, postural instabilitet, psykotiske symptomer
62
63
64 Oppsummering PS er den hyppigste årsak til parkinsonisme Differensialdiagnosen kan være vanskelig Krever systematisk utredning PS kjennetegnes av et motorisk syndrom men kan føre til en rekke ikke-motoriske symptomer som kan være vanskelig å behandle Forverringen er som regel langsom, men det er store individuelle forskjeller Mange havner etter hvert på sykehjem (samhandling viktig) Sykdomsforløpet og behandlingen er «unik» for hver pasient
65 For spesielt interesserte
66
Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011
Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem
DetaljerKan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom
Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom PS ble først beskrevet av James Parkinson i 1817 Jean-Martin Charcot 29.november 1825-16.august 1893 Parkinsonpasienten Kjendiser med PS Patologi
DetaljerParkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene
Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile
DetaljerParkinsonNet en nederlandsk modell, implementert til kommunene
ParkinsonNet en nederlandsk modell, implementert til kommunene NKB - Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Stavanger universitetssjukehus Kontaktpersoner: Michaela D. Gjerstad, overlege/prosjektkoordinator
DetaljerDemens med Lewylegemer
Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse
DetaljerDEMENS MED LEWY-LEGEMER
DEMENS MED LEWY-LEGEMER Dag Årsland SESAM-Regionalt Senter for eldremedisin og samhandling, Stavanger Universitetssjukehus og Alzheimer-Centrum, Karolinska Institutet Hvorfor viktig å diagnostisere DLB?
DetaljerEmnekurs i nevrologi for fasleger. Høst 2016
Emnekurs i nevrologi for fasleger Høst 2016 Bevegelsesfortyrrelser Konst. overlege Stephen J. Ryan Nevrologisk avdeling Sykehuset Østfold Definisjonen Samlebetegnelse for sykdommer i sentralnervesystemet
DetaljerLewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse
Lewy Body demens Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse Lewy- Body demens Oppdaget på 1960- tallet 10-15% av demenspasienter har demens med
DetaljerParkinsons sykdom- ikke bare skjelving. Natasha Demic Lege i spesialisering, nevrologi Nevrologisk avdeling Sykehus i Vestfold HF
Parkinsons sykdom- ikke bare skjelving Natasha Demic Lege i spesialisering, nevrologi Nevrologisk avdeling Sykehus i Vestfold HF Dagens agenda Historie Basal patofysiologi Klinikk- motoriske symptomer
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerParkinson s sykdom. Om sykdommen og behandlingen av den. Arnulf Hestnes, nevr.avd. SiV
Parkinson s sykdom Om sykdommen og behandlingen av den. Arnulf Hestnes, nevr.avd. SiV Hva er Parkinsons sykdom? Det som James Parkinson beskrev i 1817? (overraskende seint beskrevet tatt i betraktning
DetaljerPARKINSONS SYKDOM BEHANDLING OG SAMARBEID
PARKINSONS SYKDOM BEHANDLING OG SAMARBEID INNHOLD Parkinsons sykdom............................................................................................... 5 Hva skjer i hjernen..............................................................................................
DetaljerSøvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS
Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser
DetaljerDLB- hvorfor diagnos8sere?
Haugesund, Norway DLB- hvorfor diagnos8sere? For at pasient og pårørende kan få informasjon og planlegge fremover Raskere progresjon 25% innlagt i sykehjem eger 1 år (10% ved AD) Effekt av kolinesterasehemmere.
DetaljerNyhetsbulletin. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom
Nyhetsbulletin Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom nr. 2 / 2009 Interessegruppen for Parkinsons sykdom i Norge Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb 1 Terapianbefaling
DetaljerNyhetsbulletin. Referansegruppen for Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom
Nyhetsbulletin nr. 2/ 2014 årgang 19 Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom Referansegruppen for Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerDen lille parkinsonboken
Den lille parkinsonboken Bind 2 Hvilke problemer kan oppstå etter lang tid med parkinsonisme? Og hva kan vi gjøre med disse problemene? Den lille parkinsonboken prøver å gi en lettfattelig oversikt over
DetaljerSØVN OG PARKINSONS SYKDOM
FORORD En god dag starter med en god natt. Etter en god natts søvn våkner vi uthvilte og opplagte, og både kropp og hjerne er klare for dagens utfordringer. Mens vi sover restituerer kroppen seg etter
DetaljerRotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom
Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom
DetaljerVeiledende retningslinjer for diagnostisering og behandling ved Parkinsons sykdom
Veiledende retningslinjer for diagnostisering og behandling ved Parkinsons sykdom Revidert 04/2010 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Innhold 1.0 Innledning
DetaljerParkinson sykdom med demens Og andre lignende tilstander Hilde Risvoll Spesialist i nevrologi
Parkinson sykdom med demens Og andre lignende tilstander Hilde Risvoll Spesialist i nevrologi 1 Parkinsonistiske tilstander Parkinson sykdom Parkinson pluss tilstander Parkinson sykdom med demens Lewy
DetaljerNorsk Parkinsonregister og biobank Årsrapport for 2017 med plan for forbedringstiltak
Norsk Parkinsonregister og biobank Årsrapport for 2017 med plan for forbedringstiltak Guido Alves 1,2 OG Eldbjørg Fiske 1 1 Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser, Stavanger universitetssjukehus,
DetaljerKJENNER DU PARKINSON?
KJENNER DU PARKINSON? Norges er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med parkinsonisme, deres pårørende og andre interesserte. Norges arbeider for at alle som er berørt av parkinsonisme
DetaljerHuntingtons sykdom Fjernundervisning
Huntingtons sykdom Fjernundervisning 12.03.2013 Disposisjon Hva er Huntingtons sykdom (HS)? - forekomst - symptomer - sykdomsutvikling Aktuelle hjelpetiltak og faginstanser Hva er Huntingtons sykdom (HS)?
DetaljerHøgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund
Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Hovedveileder: Dag Årsland Forskningsleder ved SESAM og professor ved Karolinska Institutet, Stockholm Biveiledere : Arvid Rongve Postdoc forsker
DetaljerDen lille parkinsonboken
Den lille parkinsonboken Bind 1 Hva er Parkinsonisme? Og hva er Parkinsons sykdom? Mange spørsmål melder seg når man får en diagnose: Hva skyldes sykdommen, hvordan utvikler den seg, hvilken behandling
DetaljerDemens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes
Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller
DetaljerAPSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist
APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos
DetaljerLewy Body Demens Arvid Rongve
Lewy Body Demens Arvid Rongve Seksjon for Forsking og Innovasjon og Seksjon for spesialisert behandling, Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna, Haugesund. Universitetet i Bergen, Klinisk Institutt
DetaljerFinnes det retningslinjer? Mål med utredning
Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens Bodø, 12. nov 2013 Forskningsleder Sverre Bergh, Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Fremtidens geriatri Finnes det retningslinjer?
DetaljerDiagnostisering av demens (baseline)
Baseline dato @@CurrentDateROTW *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr Diagnostisering av demens - Symptomer *Hukommelsessvikt *Afasi *Apraksi *Svikt i eksekutive funksjoner *Sviktende orienteringsevne
DetaljerPsykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner
Psykose ved demens med fokus på synshallusinasjoner Geir Selbæk Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Vrangforestillinger ved Alzheimers demens (AD)
Detaljerillustrasjonsfoto RIKTIG DOSE TIL RIKTIG TID
illustrasjonsfoto FORORD Medisinsk behandling står sentralt og er en viktig faktor for alle som lever med Parkinsons sykdom. For å kunne fungere best mulig og leve godt med sykdommen er det viktig å ta
DetaljerDEMENS MED LEWY-LEGEMER
DEMENS MED LEWY-LEGEMER Dag Årsland Alzheimer-Centrum, Karolinska Institutet SESAM-Regionalt Senter for eldremedisin og samhandling, Stavanger Universitetssjukehus Neurodegenerativ sykdom: proteionopati
DetaljerVibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling
Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerDemens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva er dagens tema? Hva er kognisjon? Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning av demens 2 Hva er kognisjon?
DetaljerImpulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom
Impulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom Psykolog Aleksander H. Erga Stipendiat, Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser, Stavanger Universitetssykehus Aleksander.hagen.erga@sus.no
DetaljerProgram alle faggrupper/inviterte 12 mars 2019 OUS HF lokalisasjon Rikshospitalet grønt aud 1
Program alle faggrupper/inviterte 12 mars 2019 OUS HF lokalisasjon Rikshospitalet grønt aud 1 Tidspunkt Tema Foredragsholder 08.00-08.30 Registrering 08.30-08.35 Velkommen Kristin Borch 08.35-09.50 09.50-10.10
DetaljerBevegelsesvansker hos personer med demens. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital
Bevegelsesvansker hos personer med demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 Helga en geriatrisk pasient Helga (84) er enke og bor alene. Hjemmesykepleie x 3.
DetaljerForskning på søvn hos pasienter med demens
Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer
DetaljerPsykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH
Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren
DetaljerSvnsykdommer www.svnforeningen.no
Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre
DetaljerMedfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat
Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat 13.03.17 Metfødte metabolske sykdommer aktuelt fordi Medfødte metabolske sykdommer med
DetaljerPsykoser hos eldre. Olavikenkonferansen
Psykoser hos eldre Olavikenkonferansen Clarion Hotel Admiral 26.10.2016 Eirik Kjelby Overlege, Seksjon for alderspsykiatri Haukeland Universitetssjukehus Organiske psykoser og «funksjonelle» psykoser DISPOSISJON
DetaljerNorsk Parkinsonregister og biobank Årsrapport for 2016 med plan for forbedringstiltak
Norsk Parkinsonregister og biobank Årsrapport for 2016 med plan for forbedringstiltak Guido Alves 1,2 OG Eldbjørg Fiske 1 1 Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser, Stavanger universitetssjukehus,
DetaljerParkinson sykdom med demens Lewy legeme demens andre parkinsonistiske demenstilstander
Parkinson sykdom med demens Lewy legeme demens andre parkinsonistiske demenstilstander 1 Parkinsonistiske tilstander Parkinson sykdom Parkinson pluss tilstander Parkinson sykdom med demens Lewy legeme
DetaljerParkinson, Diagnos-kk og implikasjoner i forhold -l psykiatriske lidelser og deres behandling
Parkinson, Diagnos-kk og implikasjoner i forhold -l psykiatriske lidelser og deres behandling Dag Årsland Karolinska Ins0tutet Stavanger Universitetssjukehus Parkinsons sykdom- lynkurs Parkinsonisme -
DetaljerBlodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017
Blodtrykksfall hos eldre Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 ORTOSTATISK HYPOTENSJON Definert som systolisk trykkfall >20 mm Hg ved overgang fra liggende til
DetaljerMotoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser
Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser Jon Barlinn Hva bør dere lære/repetere Systematikk i en nevrologisk underesøkelse Symptom
DetaljerPARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol
PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerPetra Vadset Overlege geriatrisk seksjon Ålesund sykehus
Petra Vadset Overlege geriatrisk seksjon Ålesund sykehus 66 år gammel Jobbet som selger, nå sykemeldt Kjører bil, men ikke dit han vanligvis skal, glemmer veien, finner ikke fram til kundene Over tid merket
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerDemens og tidlige stadier - med fokus på DLB. Psykiatriveka 12.mars 2019 Stavanger
Demens og tidlige stadier - med fokus på DLB Psykiatriveka 12.mars 2019 Stavanger arvid.rongve@helse-fonna.no Agenda 1. Kahoot irat 2. Generelt og Retningslinjer 3. Tidlige former 4. Kasuistikk 5. Demens
DetaljerMEDIKAMENTERS NEVROPROTEKTIVE VIRKNING PÅ PARKINSON SYKDOM
Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet MEDIKAMENTERS NEVROPROTEKTIVE VIRKNING PÅ PARKINSON SYKDOM Prosjektoppgave i medisinstudiet Stud.med. Nirosha Srikumar, kull H-05 Stud.med Huy Xuan Do Vu, kull
DetaljerNevropsykiatriske og kognitive symptomer ved Parkinsons sykdom2072 6
Oversiktsartikkel Nevropsykiatriske knitive symptomer ved Parkinsons sykdom2072 6 Sammendrag Bakgrunn. Ved Parkinsons sykdom opptrer det i tillegg til motoriske symptomer et stort spekter av nevropsykiatriske
DetaljerSamarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune
Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du
DetaljerInsomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer
28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerDelirium hos kreftpasienter
Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
DetaljerFØRERKORT 80 60 40 20 RADIO SAX
20 80 60 40 RADIO SAX Innledning Bilkjøring er et viktig virkemiddel for praktiske formål og sosial aktivitet. Det å miste førekortet kan oppleves som et betydelig inngrep, og kan hemme aktivitetsnivået.
DetaljerDemens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål
Demens Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Sykdommer som kan føre til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer
DetaljerKartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom?
Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Hvem har ansvaret? Birger Lillesveen Fagsjef Alderspsykiatri, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. HVEM ER DEN
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
Detaljer14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos
DetaljerPrevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012
DetaljerSeponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege
Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Mange begreper Abstinens(reaksjoner) Seponeringsreaksjoner Pendeleffekt
DetaljerPSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerUtfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen
Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerLorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
DetaljerParkinson og Wii. Sluttrapport rehabilitering 2012/3/0347. Forord
Sluttrapport rehabilitering 2012/3/0347 Parkinson og Wii Forord Parkinsons sykdom er en kronisk nevrologisk sykdom som ikke kan kureres og som forverrer seg over tid. Symptomene er mange og gir etter hvert
DetaljerNye konsensuskriterier for Demens med Lewy-legemer. GerIT
Nye konsensuskriterier for Demens med Lewy-legemer GerIT 28.11.2017 Fourth consensus report of the DLB Consortium McKeith et al, Neurology 2017;89:88-100 Patologi Lewy-legemer er intranevronale, sfæriske
DetaljerAPATI, DEPRESJON OG FATIGUE
APATI, DEPRESJON OG FATIGUE Parkinsons sykdom medfører flere typer symptomer med ulik alvorlighetsgrad. Disse symptomene varierer fra person til person, men noen er vanligere enn andre. Denne brosjyren
DetaljerHva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. 30 08 2014 kl 10-16. Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune
Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune 30 08 2014 kl 10-16 Tor Jacob Moe Psykiater Hva er Demens? Progressiv utvikler seg til det verre.
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerDemenssykdommene Demenssykdommer - De fem store og en til. Nevrofibrillære floker og betaamyloid plaques ved AD
Demenssykdommer - De fem store og en til Demenssykdommene Bjørn Lichtwarck Spesialist i allmennmedisin kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin Spesiallege/stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenteret
DetaljerIntrokurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz
Introkurs: Søvn Mestringshuset RPH zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Søvnstadiene Faktorer som regulerer søvnen Søvnvansker Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Fakta om søvn
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerAtferd og psykiske symptomer ved demens APSD
Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerDisposisjon. Kognitiv? Hva er demens? Demens-kriterier, ICD-10. Hva er demens? Nevrologi og demens; klassifikasjon, utredning, komorbiditet
Nevrologi og demens; klassifikasjon, utredning, komorbiditet NAFO-konferanse 2012 Kathrine J Haggag Avd for Nevrohabilitering, OUS, Ullevål Disposisjon Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning
DetaljerRapport: Fange i egen kropp befrielsen
Rapport: Fange i egen kropp befrielsen Prosjektrapporteringsnummer: 2013/1/280 Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund Forord I dette prosjektet ønskt Norges Parkinsonforbund å bidra til å spre informasjon,
DetaljerMedikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
DetaljerIntroduksjon. Kan angripe alle deler av sentralnervesystemet. Men har en «forkjærlighet» for
Introduksjon Stigende forekomst av MS i Norge, høyest i midt-norge Etter traumatiske hodeskader den vanligste årsaken til nevrologisk funksjonssvikt hos unge og middelaldrende voksne i den vestlige delen
DetaljerHva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse
Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,
DetaljerPERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:
PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha
Detaljerhva virker og hva virker ikke?
God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse
DetaljerKursbeskrivelse. ParkinsonNet grunnkurs for Oslo januar 2018
Kursbeskrivelse ParkinsonNet grunnkurs for Oslo 16. 18. januar 2018 1 ParkinsonNet har som mål å optimalisere oppfølgingen av personer med Parkinsons sykdom. ParkinsonNet er en ideell stiftelse ved Radboud
DetaljerSøvnforstyrrelser hos eldre med demens. Anders Bugge- LIS Bærum SH
Søvnforstyrrelser hos eldre med demens Anders Bugge- LIS Bærum SH 1 I befolkningsundersøkelser rapporterer omtrent 50% om søvnvansker. Prevalensen er økende ved tiltakende grad av demens Nye retningslinjer
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerElse Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet
Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet Bakgrunn for oppgaven Presentasjon av prosjektet Resultater / funn Oppsummering Studere praksis ved
Detaljerkort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem?
Demens kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem? Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 Inkluderte pasienter ved
Detaljer