Emnekurs i nevrologi for fasleger. Høst 2016
|
|
- Torben Fosse
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Emnekurs i nevrologi for fasleger Høst 2016
2 Bevegelsesfortyrrelser Konst. overlege Stephen J. Ryan Nevrologisk avdeling Sykehuset Østfold
3 Definisjonen Samlebetegnelse for sykdommer i sentralnervesystemet som gir svekket kontroll over viljestyrte bevegelser og/eller ufrivillige bevegelser
4 Medisinstudiet Tør timen Phen o men ology Film film og mer film Det som kommer gående inn døra Dette skjedde!
5 Anatomi bak bevegelse Motorisk cortex og venner Medulla Basalganglia Cerebellum
6 Motorisk Cortex Primær, premotor, supplementary motor area, posterior parietal cortex Gyrus precentralis Pyramidal baner Upper and Lower motor neurone Viljestyrt bevegelse
7
8 Basalganglia Subcortikal nuclei Motorisk kontrol Motorisk læring Eksekutive funksjoner Atferd Emosjoner
9
10 Cerebellum Bakre skallegrop Hjernestammen Info inn og info ut Kontroll og koordinasjon Tonus og balanse Motorisk læring
11 Historie 10. år hundred før kristus Galen 129 AD Lege, anatom, filosof Påvirket flere disipliner Observasjoner 1817 James Parkinson
12 Phenomenology Hyperkinetisk Hypokinetisk Annet og ataxia
13 Hyperkinetisk Tremor Myoclonus Dystonia Chorea Hemiballismus Tic Athetosis Dyskinesia
14 Tremor Hviletremor Aksjonstremor Postural tremor Kinetisk tremor Intensjons tremor Functional tremor
15
16
17
18
19
20
21
22
23 Hypokinetisk Parkinson s Sykdom Parkinsonisme Parkinson s pluss Catatonia Stiff person syndrom
24 Ataxia og annet Ataxia Restless leg syndrome Periodic leg movements of sleep Paroxysmal dyskinesias
25
26
27 Sykdommer dere treffer Essensiell tremor og andre type tremor Parkinson s sykdom Atypisk parkinsonisme Tardive syndromer Dystoni Restless leg syndrome Funksjonelle bevegelsesforstyrrelser
28
29
30
31 Essensiell tremor Prevalensen i området 0,4 3,9 % Postural og/eller kinetisk Overekstremitetene 30% hodet AD arvemønster Enkel empirisk test? Behandling Nei til kaffe Vekt Medikamentell Botulinumtoksin DBS
32 Medikamenter Propranolol trappes gradvis opp fra 40 mg/dag delt på 2 4 doser. Øke med 20 mg hver 7.dag til en døgndose på mg. Propal Retard startes med 80 mgx1. Om nødvendig kan dosen både for Pranolol og Propal Retard økes videre til 320 mg/dag (reduserer amplituden med gjennomsnittlig 50%, men ser ikke ut til å påvirke frekvensen1). Hvit resept. Primidon: Uregistrert i Norge. Starte med en lav dose (12,5 25 mg X1) og trappe forsiktig opp med mg hver uke. Døgndosen kan deles på 1 3 doseringer. Dosen vil avhenge av effekt og bivirkninger, men en dose på 250 mg/dag er ikke uvanlig, og ved behov kan døgndoser på inntil 750 mg forsøkes Alprazolam (inntil 3 mg/dag), gabapentin ( mg/dag), topiramat (opptil 400 mg/dag), klonazepam (0,5 6 mg/dag) og andre betablokkere som atenolol.
33
34
35 Parkinson s Sykdom 110 av innbyggere i Norge Substantia nigra Dopamin Progredierende bevegelsessykdom Ekstrapyrimidale systemet Kontrol og tilpassing
36 Symptomer Motoriske ikke motoriske Hviletremor Pill rolling tremor Rigiditet Bradykinesi Subbete gange Flekktert kroppsholdning Hypo/anosmi REM søvn adferdsforstyrelse Depresjon og angst Apati Ukritiskhet Psykoser Hallusinasjoner Søvn fragmentering Smerter Sikling Dysfagi Obstipasjon Ortostatisme
37 Utredning Klinisk diagnose Essentielle kriterier Bradykinesi Rigiditet Hviletremor Klinisk sikker Parkinsons Absolutte ekslusjonskriterier Støttende kriterier Rød flag
38 Supplerende undersøkelser Blodprøver Genetisk testing Parkin, LRRK, SNCA Autonome tester Olfaktorisk testing MR Caput DaTscan Transkraniell ultralyd Medikamentelle tester Nevropsykologiske tester
39
40 Behandling Lever, nyre, B vit og homocystein Ekg og orto BT Når skal man starte? Forventninger God informasjon
41 Level A evidens13 Fordeler Ulemper/bivirkninger Levodopa (Sinemet (N04B A02))/(Madopar (N04B A02)) (level A) Dopaminagonister Mest potent Tolereres godt Høyest risiko for motoriske komplikasjoner etter noen år. Polynevropati. Vitamin B12 mangel. Pramipexole - (Sifrol (N04B C05)) Ropinirole - (Requip (N04B C04)) Liten risiko for motoriske komplikasjoner. Perifere ødemer, somnolens, hallusinasjoner v/kognitiv svikt, impulsreguleringsforstyrrelser; spillegalskap etc. Rotigotine - (Neupro (N04B C09)) plaster Enkel administrasjon. Ofte lokalreaksjon. Bivirkninger som de øvrige dopaminaonistene, men gir kanskje mindre impulsreguleringsforstyrrelser enn de andre14. Kabergoline - (Cabaser (N04B C06)) Liten risiko for motoriske komplikasjoner. Hjerteklaffefibrose/ lungefibrose brukes derfor lite, må kontrolleres med ekkocor og rtg thoraks. Ellers som de øvrige dopaminagonistene. MAO B hemmere Selegeline - (Eldepryl (N04B D01)) Tolereres godt. Muligens sykdomsmodifiserende Liten risiko for motoriske komplikasjoner. Lite potent. Kan gi hallusinasjoner ved kognitiv svikt. Kan gi søvnløshet. Rasagilin - (Azilect (N04B D02)) Tolereres godt. Muligens sykdomsmodifiserende. Liten risiko for motoriske komplikasjoner. Lite potent. Kan gi hallusinasjoner ved kognitiv svikt. Ikke refusjonsberettiget som monoterapi Safinamid - (Xadago (N04B D03)) Øker on-tid. Registrert i 2016 med indikasjon tilleggsbehandling hos pasienter med fluktuasjoner. Må søkes individuell refusjon. Level B Antikolinergika - Biperidenhydroklorid (Akineton (N04A A02)) Har muligens god effekt på tremor Mye kognitive og nevropsykiatriske bivirkninger
42 Valg av medikament Ingen faste regler Alder spiler en rolle Terapeutisk vindu Sykdomsmodulerende Behandle ikke motoriske symptomer
43 Tips om levodopa Begynne lavt Lite/ingen response? Absorbasjon Intervaller Monoterapi Svelgvansker Motoriske fluktuasjoner Dyskinesier UPDRS
44 Andre behandlinger/tiltak Informasjon Fysioterapi Logoped DBS Duodopa og apomorfin
45 Restless leg syndrom Kronisk tilstand Prevelans 5 10 % Bevegelsestrang Årsaken? Primær og sekundær
46 Diagnose Obligatoriske kriterier Trang for å bevege beina Hvile og inaktivitet Bevegelse lindrer Verst og kvelden/natten Støttende faktorer Andre i familien? Respons på behandling Periodiske bevegelser Søvnproblemer Vanlig nevro status
47 Behandling God søvnhygiene Unngå visse legemidler Nei til kaffe Behandle årsak Dopaminagonist Augmentasjon Gabapentin IV jern Opiater
48
Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves
Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)
DetaljerParkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011
Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem
DetaljerParkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene
Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile
DetaljerParkinson s sykdom. Om sykdommen og behandlingen av den. Arnulf Hestnes, nevr.avd. SiV
Parkinson s sykdom Om sykdommen og behandlingen av den. Arnulf Hestnes, nevr.avd. SiV Hva er Parkinsons sykdom? Det som James Parkinson beskrev i 1817? (overraskende seint beskrevet tatt i betraktning
DetaljerPARKINSONS SYKDOM BEHANDLING OG SAMARBEID
PARKINSONS SYKDOM BEHANDLING OG SAMARBEID INNHOLD Parkinsons sykdom............................................................................................... 5 Hva skjer i hjernen..............................................................................................
DetaljerRotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom
Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom
DetaljerParkinsons sykdom- ikke bare skjelving. Natasha Demic Lege i spesialisering, nevrologi Nevrologisk avdeling Sykehus i Vestfold HF
Parkinsons sykdom- ikke bare skjelving Natasha Demic Lege i spesialisering, nevrologi Nevrologisk avdeling Sykehus i Vestfold HF Dagens agenda Historie Basal patofysiologi Klinikk- motoriske symptomer
DetaljerPrioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerProgram alle faggrupper/inviterte 12 mars 2019 OUS HF lokalisasjon Rikshospitalet grønt aud 1
Program alle faggrupper/inviterte 12 mars 2019 OUS HF lokalisasjon Rikshospitalet grønt aud 1 Tidspunkt Tema Foredragsholder 08.00-08.30 Registrering 08.30-08.35 Velkommen Kristin Borch 08.35-09.50 09.50-10.10
DetaljerParkinson sykdom med demens Og andre lignende tilstander Hilde Risvoll Spesialist i nevrologi
Parkinson sykdom med demens Og andre lignende tilstander Hilde Risvoll Spesialist i nevrologi 1 Parkinsonistiske tilstander Parkinson sykdom Parkinson pluss tilstander Parkinson sykdom med demens Lewy
DetaljerDen lille parkinsonboken
Den lille parkinsonboken Bind 2 Hvilke problemer kan oppstå etter lang tid med parkinsonisme? Og hva kan vi gjøre med disse problemene? Den lille parkinsonboken prøver å gi en lettfattelig oversikt over
DetaljerLewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse
Lewy Body demens Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse Lewy- Body demens Oppdaget på 1960- tallet 10-15% av demenspasienter har demens med
DetaljerErfaring med utredningsprogram
Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre
DetaljerDen lille parkinsonboken
Den lille parkinsonboken Bind 1 Hva er Parkinsonisme? Og hva er Parkinsons sykdom? Mange spørsmål melder seg når man får en diagnose: Hva skyldes sykdommen, hvordan utvikler den seg, hvilken behandling
DetaljerNyhetsbulletin. Referansegruppen for Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom
Nyhetsbulletin nr. 2/ 2014 årgang 19 Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom Referansegruppen for Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerKJENNER DU PARKINSON?
KJENNER DU PARKINSON? Norges er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med parkinsonisme, deres pårørende og andre interesserte. Norges arbeider for at alle som er berørt av parkinsonisme
DetaljerPsykoser hos eldre. Olavikenkonferansen
Psykoser hos eldre Olavikenkonferansen Clarion Hotel Admiral 26.10.2016 Eirik Kjelby Overlege, Seksjon for alderspsykiatri Haukeland Universitetssjukehus Organiske psykoser og «funksjonelle» psykoser DISPOSISJON
DetaljerKan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom
Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom PS ble først beskrevet av James Parkinson i 1817 Jean-Martin Charcot 29.november 1825-16.august 1893 Parkinsonpasienten Kjendiser med PS Patologi
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
Detaljerillustrasjonsfoto RIKTIG DOSE TIL RIKTIG TID
illustrasjonsfoto FORORD Medisinsk behandling står sentralt og er en viktig faktor for alle som lever med Parkinsons sykdom. For å kunne fungere best mulig og leve godt med sykdommen er det viktig å ta
DetaljerHuntingtons sykdom Fjernundervisning
Huntingtons sykdom Fjernundervisning 12.03.2013 Disposisjon Hva er Huntingtons sykdom (HS)? - forekomst - symptomer - sykdomsutvikling Aktuelle hjelpetiltak og faginstanser Hva er Huntingtons sykdom (HS)?
DetaljerNyhetsbulletin. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom
Nyhetsbulletin Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom nr. 2 / 2009 Interessegruppen for Parkinsons sykdom i Norge Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb 1 Terapianbefaling
DetaljerRefusjonsrapport rasagilin (Azilect) til behandling av Parkinsons sykdom
Refusjonsrapport rasagilin (Azilect) til behandling av Parkinsons sykdom 1 Oppsummering Formål: Å vurdere Azilect for pliktmessig refusjon etter forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om stønad til dekning
DetaljerHva er klasehodepine?
noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
Detaljerhva virker og hva virker ikke?
God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket
DetaljerMotoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser
Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser Jon Barlinn Hva bør dere lære/repetere Systematikk i en nevrologisk underesøkelse Symptom
DetaljerDystoni. og dyp hjernestimulering
Dystoni og dyp hjernestimulering Hva er Dystoni? Dystoni skyldes forstyrrelser i hjernens styring av muskler, og pasienter med dystoni har gjentatte ufrivillige bevegelser, som skjelvinger eller mer vridende
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerMEDIKAMENTERS NEVROPROTEKTIVE VIRKNING PÅ PARKINSON SYKDOM
Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet MEDIKAMENTERS NEVROPROTEKTIVE VIRKNING PÅ PARKINSON SYKDOM Prosjektoppgave i medisinstudiet Stud.med. Nirosha Srikumar, kull H-05 Stud.med Huy Xuan Do Vu, kull
DetaljerHvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
DetaljerFarmakologisk behandling ved demens
Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerAlderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no
Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe
DetaljerHandlingsplan for dystoni
Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes
DetaljerRapport: Fange i egen kropp befrielsen
Rapport: Fange i egen kropp befrielsen Prosjektrapporteringsnummer: 2013/1/280 Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund Forord I dette prosjektet ønskt Norges Parkinsonforbund å bidra til å spre informasjon,
DetaljerMedikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
DetaljerWWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerAPSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist
APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos
DetaljerIntroduksjon. Kan angripe alle deler av sentralnervesystemet. Men har en «forkjærlighet» for
Introduksjon Stigende forekomst av MS i Norge, høyest i midt-norge Etter traumatiske hodeskader den vanligste årsaken til nevrologisk funksjonssvikt hos unge og middelaldrende voksne i den vestlige delen
DetaljerMOTORISKE SYSTEMER. Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 16 oktober 2017 MED3. Arvid Lundervold
MOTORISKE SYSTEMER Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 16 oktober 2017 motorikk_intro_(a.lundervold)_20171016.pptx Tidsplan Nevrobiologi-delen av 14/8-2017 15/12-2017 Temablokk 3 Motoriske
DetaljerSymptomatisk behandling ved multippel sklerose
Symptomatisk behandling ved multippel sklerose Av Astrid Edland, avdelingsoverlege, Nevrologisk avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF Det betyr lite hvordan lymfocyttene påvirkes av immunmodulerende
DetaljerPetra Vadset Overlege geriatrisk seksjon Ålesund sykehus
Petra Vadset Overlege geriatrisk seksjon Ålesund sykehus 66 år gammel Jobbet som selger, nå sykemeldt Kjører bil, men ikke dit han vanligvis skal, glemmer veien, finner ikke fram til kundene Over tid merket
DetaljerPaal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerOslo, NSH 14.10.2014. Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.
Oslo, NSH 14.10.2014 Ny veileder hvordan bruke angst og søvnmedisiner Jørgen G. Bramness psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.no 1 SERAF - Senter for
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen
DetaljerHva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica
DetaljerParkinson sykdom med demens Lewy legeme demens andre parkinsonistiske demenstilstander
Parkinson sykdom med demens Lewy legeme demens andre parkinsonistiske demenstilstander 1 Parkinsonistiske tilstander Parkinson sykdom Parkinson pluss tilstander Parkinson sykdom med demens Lewy legeme
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc Fysioterapeut med hovedvekt på nevrologiske sykdommer siden 2007 Fysioterapeut for personer med Huntingtons sykdom (HS)
DetaljerMUPS. Hodepine PMU 21.10.2014
MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på
DetaljerFORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR
FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR Bivirkninger av Trilafon rimelig at skadelidte selv bærer følgene PAL 3-3 (2) (d). Skadelidte (f. 1959) ble
DetaljerParkinsonNet en nederlandsk modell, implementert til kommunene
ParkinsonNet en nederlandsk modell, implementert til kommunene NKB - Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Stavanger universitetssjukehus Kontaktpersoner: Michaela D. Gjerstad, overlege/prosjektkoordinator
DetaljerLEGEUNDERSØKELSE AV BARN
St. Olavs Hospital LEGEUNDERSØKELSE AV BARN Barnets navn: F.dato: Undersøkt av: U.s.dato: DokumentID: 17791 Legeundersøkelse 1 St. Olavs Hospital Legeundersøkelse Barnets navn: A. Anamnese Dersom grundig
DetaljerSØVN OG PARKINSONS SYKDOM
FORORD En god dag starter med en god natt. Etter en god natts søvn våkner vi uthvilte og opplagte, og både kropp og hjerne er klare for dagens utfordringer. Mens vi sover restituerer kroppen seg etter
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
Detaljer2 mg depottablett: Rosa, bikonveks, oval tablett (lengde 15,1 mm, bredde: ca. 8,1 mm, tykkelse: ca. 6,0 mm)
1. LEGEMIDLETS NAVN Ropinirol Krka 2 mg depottabletter Ropinirol Krka 4 mg depottabletter Ropinirol Krka 8 mg depottabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Ropinirol Krka 2 mg depottabletter:
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerBakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring
Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere
DetaljerBehandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015
Behandling av Hodepine hos barn Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 NB Problematisk tilbakevendende hodepine (HP) hos barn er OFTEST MIGRENE 7-10% ca Barn tåler innigranskauen mye! Slutter relativt
DetaljerVEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG
VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,
DetaljerForfattere: Arnulf Hestnes, overlege PhD, spesialist i nevrologi Antonie Beiske, nevrolog PhD, spesialist i nevrologi
ved Parkinsons sykdom Å kunne føle smerte er viktig for oss mennesker. Det gjør at vi kan oppdage skadelige påvirkninger på kroppen, fjerne oss fra dem, eller gjøre noe med dem. Men av og til vedvarer
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerNyhetsbulletin. Interessegruppen for Parkinsons sykdom i Norge Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser. www.sus.
Nyhetsbulletin nr. 1 / 2009 årgang 14 Interessegruppen for Parkinsons sykdom i Norge Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Leder denne utgaven av Nyhetsbulletinen omhandler
DetaljerFarmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom
Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom Norlandssykehuset 28-29 sept.2006 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Hva er psykose Behandling Dokumentasjon
DetaljerNormal aldring og myter om aldring - med et fokus på risiko for fall
Normal aldring og myter om aldring - med et fokus på risiko for fall Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II Oslo Delirium Research Group, Geriatrisk avdeling, OUS Alderspsykiatrisk Forskningsnettverk,
DetaljerBlodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017
Blodtrykksfall hos eldre Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 ORTOSTATISK HYPOTENSJON Definert som systolisk trykkfall >20 mm Hg ved overgang fra liggende til
DetaljerUTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM
UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner
DetaljerParkinsons sykdom. Marton Skog Steinberger König kst overlege, stipendiat
Parkinsons sykdom Marton Skog Steinberger König kst overlege, stipendiat Hva er PD? aldersavhengig, nevrodegenerativ bevegelsesforstyrrelse 1-2% over 60år som regel sporadisk, 5-10% arvelig PD bradykinesi
DetaljerTema Bevegelsesforstyrrelser
Bevegelsesforstyrrelser er en samlebetegnelse på en spesiell gruppe nevrologiske sykdommer som kjennetegnes ved at pasientene har for lite eller for mye bevegelser. Denne type lidelser forekommer hyppig,
DetaljerAPATI, DEPRESJON OG FATIGUE
APATI, DEPRESJON OG FATIGUE Parkinsons sykdom medfører flere typer symptomer med ulik alvorlighetsgrad. Disse symptomene varierer fra person til person, men noen er vanligere enn andre. Denne brosjyren
DetaljerRefusjonsrapport Neupro (rotigotin) til behandling av Parkinson i senere stadier
Refusjonsrapport Neupro (rotigotin) til behandling av Parkinson i senere stadier 1 OPPSUMMERING Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for rotigotin (Neupro) etter forskrift av 28. juni 2007 nr. 814
DetaljerTverrfaglig legemiddelgjennomgang
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerDoseberegningsveileder. Veiledning ved overgang fra peroral antiparkinson behandling til levodopa/karbidopa intestinal gel (LCIG)/Duodopa.
Doseberegningsveileder Veiledning ved overgang fra peroral antiparkinson behandling til /karbidopa intestinal gel (LCIG)/Duodopa. Innhold Introduksjon Terapeutisk indikasjon og virkningsmekanisme 4 Klinisk
DetaljerVeiledende retningslinjer for diagnostisering og behandling ved Parkinsons sykdom
Veiledende retningslinjer for diagnostisering og behandling ved Parkinsons sykdom Revidert 04/2010 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Innhold 1.0 Innledning
DetaljerModul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre
Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30
DetaljerSpesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?
Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som
DetaljerPsykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerTA KONTROLL OPTIMAL UTNYTTELSE AV BEHANDLING HOS SPESIALIST GJENNOM AKTIV PASIENTMEDVIRKNING. Prosjektnummer: 2008/3/0310
TA KONTROLL OPTIMAL UTNYTTELSE AV BEHANDLING HOS SPESIALIST GJENNOM AKTIV PASIENTMEDVIRKNING. Prosjektnummer: 2008/3/0310 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund FORORD
DetaljerSluttrapport 2016/RB83296 Smertelig klar over det
Sluttrapport 2016/RB83296 Smertelig klar over det Forord «Smertelig klar over det» er et rehabiliteringsprosjekt som startet i 2016 med støtte fra ExtraStiftelsen. I prosjektet er det utarbeidet en brosjyre
DetaljerNevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016
Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse Målsetting for NU Henvisning/bestilling Hva undersøkes Hvem
DetaljerAshkan Kourdalipour, Jørgensen Kristian Samdal
Zambon Zambon S.p.A., Italia Repr. Nigaard Pharma Storg. 8 B Postboks 373 2001 Lillestrøm Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksutredere LØ/LR/ Christina Kuljis/ Eivind 09/06/2016 15/16242
DetaljerDelirium hos kreftpasienter
Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
DetaljerPERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:
PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha
DetaljerNO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell,
11.08.2017 NO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell, Janssen Cilag AS ønsker å informere om at Det europeiske legemiddelkontoret
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerObstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling
Obstipasjoni palliasjon Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling Obstipasjon Definisjon: Forstoppelse eren langsom og/eller inkomplett evakuasjon av avføringmed en patologisk økning
DetaljerDemensutredning. leger. i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut:
Utredningsverktøy til bruk for Demensutredning i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut: Utarbeidet av Knut Engedal og Anne Brækhus
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerDemens med Lewylegemer
Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse
DetaljerDin veileder til Lemilvo (Aripiprazol)
Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerDemens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva er dagens tema? Hva er kognisjon? Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning av demens 2 Hva er kognisjon?
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerPrevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012
DetaljerInjeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning Oppløsningen er klar og fargeløs eller nesten fargeløs til svakt gul, uten synlige partikler ph 3,0 4,0.
1. LEGEMIDLETS NAVN Dacepton 10 mg/ml injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder 10 mg apomorfinhydrokloridhemihydrat. 5 ml inneholder 50 mg apomorfinhydrokloridhemihydrat.
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
Detaljer