Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Transkript

1 Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

2 Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser Hva er alderspsykiaterens strategi?

3 Strategi Åpenhet om diagnose til pasient og pårørende Kunnskap om ressurser, personlighet, selvforståelse/innsikt, nettverk Informasjon. Håp. Handling Behandling; medikamentelle og psykososiale tiltak

4 Innsikt/selvforståelse Forstyrret innsikt anosognosi Manglende erkjennelse av egne symptomer/sykdom Ved AD ofte noe innsikt i symptomer, men ikke konsekvenser. Manglende følelsesmessig reaksjon. Avhengig av demensgrad og hvilke områder som er skadet. Nesten alltid til stede ved FTD. Lite innsikt er korrelert med høyt pårørendestress. Asmus Vogel

5 Forts innsikt/selvforståelse Kjersti Wogn Henriksen: Selvforståelse et bedre begrep. Innsikt er intraindividuell. Selvforståelse inkluderer relasjon til andre, endring over tid, tilpasning. «Symptombilde og funksjonsnivå kan variere betydelig fra person til person, fra dag til dag, fra situasjon til situasjon».

6 Hvilken fase av sykdommen er pasienten i? Hvilken fase av livet? Viktige aspekter Hvilke symptomer er de mest plagsomme for pasient og pårørende? Selve den kognitive svikten? Nevropsykiatriske symptomer? Manglende innsikt og samarbeidsevne?

7 Tidlig fase Tap av fremtidshåp, selvstendighet, jobb, førerkort.. Aksept eller katastrofe? «Gjøre det beste ut av det eller depressive symptomer, selvmordstanker, aggresjon?»

8 forts tidlig fase hva kan gjøres? Vanligvis ikke cholinesterasehemmer med mindre demensdiagnose er stilt Oppfordre til fysisk og intellektuell aktivitet Samtalegrupper/kurs for pasienter og pårørende Oppfordre til åpenhet utad Ordne testament mm. Info om hjelpetiltak som kan bli aktuelle

9 Sein fase Hvilken spesiaikk diagnose har pas? Hvilke hovedsymptomer (clinically signiaicant symptoms) har pas? Lidelsestrykk? «Bare» hukommelsesproblemer? Psykotiske symptomer? Aggresjon? Hvilke ressurser har pasient og pårørende og hva har kommunen av egnede tilbud?

10 forts sein fase hva kan gjøres? Individualisert psykososial intervensjon (reminisens, indiv. musikk, individ. hyggelige aktiviteter, validering, personsentrert omsorg mm) Balanse hvile aktivitet. Unngå under- og overstimulering.

11 Medikamentell behandling Cholinesterasehemmer. Aktuelt f.o.f ved Alzheimerdemens (inkl blandet vaskulær), Lewybodydemens og Parkinsondemens av mild- moderat grad. Og/eller memantin? Ved Alzheimerdemens av moderat- alvorlig grad.

12 Forts medikamentell behandling Seponere medikasjon som kan forverre kognisjon (medik med anticholinerge bivirkninger, benzodiazepiner mm) Være oppmerksom på lav terskel for delir (somatisk sykdom, medikasjon) Behandle alvorlige nevropsykiatriske symptomer

13 Nevropsykiatriske symptomer (APSD- atferds- og psykiatriske symptomer ved demens) Symptomgrupper: Affektive (depresjon, angst) Apati Psykotiske (vrangf, hallus, illusjoner, misidentiaik.) Agitasjon (verbal eller fysisk aggresjon, irritabilitet, rastløshet/motorisk uro)

14 Mulige medikamenter ved nevropsykiatriske symptomer Psykofarmaka Antipsykotika (stor forsiktighet ved DLB) Antidepressiva Anxiolytika Stemningsstabiliserende? Cholinesterasehemmere? Memantin? Smertestillende

15 Når skal man behandle? UpToDate: symptombased, based on target symptoms, choose most relevant drug class Kartlegg symptomer; type, varighet, hyppighet, intensitet Alvorlige symptomer, stort lidelsestrykk; svært plagsomme vrangforestillinger og hallusinasjoner og alvorlig aggresjon

16 Forts når skal man behandle? Kun psykofarmaka ved alvorlige symptomer hvor psykososiale tiltak ikke er tilstrekkelig Nøye vurdere grad av problematikk og nytte opp mot risiko. Høy alvorlighetsgrad akseptere høyere risiko Generelt ved antipsykotika: tidsbegrenset, max 3 mndr?, prøveseponer.

17 Konklusjon Viktig med så presis diagnose som mulig Store individuelle forskjeller Stort lidelsestrykk hos enkelte, både pasient og pårørende Behandle aktivt så langt det er mulig Helhetlig tilnærming. Være en drøftingspartner for pasient, pårørende og førstelinjen.