Standard for omsorg og behandling ved livets slutt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Standard for omsorg og behandling ved livets slutt"

Transkript

1 Standard for omsorg og behandling ved livets slutt 1

2 Innhold Bakgrunn Standard Forutsetninger og kompetanse Andre føringer Arbeidsgruppen har bestått av Implementering Kommunikasjon med pasient og pårørende Åndelig og eksistensiell støtte Smerter Kvalme Angst, uro og delir Pustebesvær og surkling Munntørrhet ernæring og væsketilførsel Eliminasjon Sengeleie Når døden inntreffer ritualene Vedlegg Referanser Annen aktuell litteratur Bakgrunn Kommunen har ansvar for at pasienter får et faglig forsvarlig og kvalitativt godt tilbud fra helse- og omsorgstjenestene. Dette gjelder også i forhold til en verdig avslutning på livet (Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene) (1). Pasienter dør i alle aldre og med mer komplekse sykdomsbilder enn tidligere. Flere har ønske om å være hjemme og om mulig avslutte livet i eget hjem. For å kunne møte behovene og gi pasienter og deres pårørende god omsorg og behandling trengs palliativ kompetanse hos helsepersonell (2). En særlig utfordring er møtet med den døende pasient med kognitiv svikt. Dette utfordrer både kompetanse og forståelse hos helsepersonell til å observere behov hos pasienten. Stavanger kommunes standard, Omsorg og behandling ved livets slutt, bygger på standard utarbeidet ved undervisningssykehjemmene i Trondheim og Bergen (3) og Liverpool Care Pathway (4). Standard En standard er et definert nivå av kvalitet. Ved å følge standarder innen et fagområde, sikres kvaliteten til et definert minimum. Kvalitetskrav til omsorg og behandling vil bidra til at flere pasienter får god symptomlindring. God lindrende behandling er basert på helhetlig omsorg og tverrfaglig tilnærming der den medisinske behandlingen av pasientens symptomer kombineres med kunnskapsbasert omsorg. Denne omsorgen må være en integrert del av den generelle omsorgen i virksomhetene. Hensikt med standarden er å sikre at pasienter får en verdig avslutning på livet og at pårørende er ivaretatt. Noen av områdene gjelder siste fase av livet (timer og dager), mens andre områder gjelder siste leveuker. Standarden fokuserer på mål og hva vi skal oppnå. Forutsetninger og kompetanse Hvordan pasienter og pårørende blir møtt og lyttet til har stor betydning for om pasientene opplever trygghet og livskvalitet ved livets slutt. Samt at hjelpeapparatet oppleves forutsigbart og tilgjengelig, både i hjemmet og i institusjon. Helsepersonell har ansvar for å kartlegge situasjon og forventninger (for eksempel 3

3 gjennom brukersamtalen), og legge til rette for helhetlig tverrfaglig omsorg og behandling. Pasientens pårørende er en viktig ressurs og samarbeidspart. Ansvarlig sykepleier (primærsykepleier/ressurssykepleier) skal i samarbeid med institusjonslege /fastlege kartlegge pasientens situasjon. Lege og ansvarlig sykepleier skal gjennomføre føre-var samtale med pasient og evtuelle pårørende. Samtalene tar utgangspunkt i pasientens behov og ønsker, og skal bidra til trygghet og forutsigbarhet. Helsepersonell må forberede seg på å gjenkjenne og håndtere endringer og vendepunkter i pasientens sykdomsutvikling. Involverte samarbeidsparter, ansvarlig sykepleier og lege må i forkant planlegge tilgjengelighet og ha tilgang til relevant informasjon. Fysio- og ergoterapi bistår ved behov for kartlegging og lindring av symptomer og tilrettelegging ved behov for teknisk utstyr og hjelpemidler. Sosialtjeneste bistår med hensyn til sosiale og økonomiske forhold og problemstillinger. Det skal legges til rette for at pasienten får støtte i arbeidet med åndelige og eksistensielle tema. Tilgjengelig kompetanse for helsepersonell Kreft-/ressurssykepleier i Nettverk for kreftomsorg og lindrende behandling (5) ved institusjon, hjemmebaserte tjenester og helseog sosialkontor. Stavanger kommunes kompetansesenter i palliasjon, Lindrende enhet, Boganes sykehjem (6). Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF, for eksempel Mobilt palliativt team (7). Håndbok i Lindrende behandling ( Lindring i Nord ) (8) og medikamenter ved livets slutt (Kompetansesenter i lindrende behandling) (5). Prestetjenesten ved Tasta sykehjems diakonisenter, undervisning og veiledning i åndelig/eksistensiell støtte og etisk refleksjon (9). Ivaretakelse av personalet Å arbeide med alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende, er både følelsesmessig og faglig utfordrende. For å videreutvikle faglig og personlig kompetanse, må personalets reaksjoner i møte med den døende og deres pårørende bearbeides. Møteplass for faglig etisk refleksjon der personalet kan motta støtte og bearbeide egne reaksjoner må etableres som en del av virksomheten (10). Andre føringer FN har utarbeidet en erklæring om den døendes rettigheter. Disse rettighetene omhandler mange av de sentrale verdier i livets sluttfase (11) (vedlegg 1). Pasientrettighetsloven (12) stiller også krav om pasientens rettigheter. Der heter det at pasienten: Skal få informasjon om sin helsetilstand. Skal ha anledning til å slippe å få informasjon hvis han ikke ønsker det selv. Skal få medvirke til valg av behandlingsmetoder. Kan reservere seg mot livsforlengende behandling. Helsepersonell har ansvar for å legge til rette for og tilpasse informasjon til barn og unge som pårørende (Helsepersonelloven 10a) (13). En forutsetning for at den døende pasienten skal motta god omsorg og behandling, er at ansatte har respekt for pasient og deres pårørende med fokus på pasientens beste. Fra FNs erklæring om den døendes rettigheter, forskrifter og regelverk, forskning og litteratur på området er følgende områder vektlagt i standarden: Kommunikasjon med pasient og pårørende. Åndelig og eksistensiell omsorg. Symptomlindring. Oppfølging av pårørende etter dødsfall. Arbeidsgruppen har bestått av Kreft- og ressurssykepleiere i Nettverk for kreftomsorg og lindrende behandling fra hjemmebaserte tjenester, sykehjem, helse- og sosialkontor, fastlege/kommuneoverlege, overlege i lindrende enhet / kommuneoverlege, avdelingsleder hjemmebaserte tjenester, prest samt rådgivere i Oppvekst og levekår. Mandat for arbeidsgruppen var å tilpasse og implementere standard for omsorg og behandling ved livets slutt i Stavanger kommune. 4 5

4 Implementering For å sikre kvalitet på omsorg og behandling ved livets slutt, er det nødvendig at virksomhetene arbeider målrettet med implementering av standarden: Standard for omsorg og behandling ved livets slutt forankres i virksomhetens kvalitetsutvalg. Kvalitetsutvalget utarbeider lokal plan for implementering og oppfølging. Kompetanseheving for personalet i samarbeid med ressurssykepleier(e) i Nettverk for kreftomsorg og lindrende behandling: Undervisning i palliasjon. Hospitering ved Stavanger kommunes kompetansesenter i palliasjon. Opplæring i praktiske ferdigheter. Faglig veiledning og etisk refleksjon. Tverrfaglig samarbeid mellom ansvarlig sykepleier, fastlege / institusjonslege, fysio- og ergoterapi, prest (andre), sosionom og evt. andre. Standarden vil bidra til at ledere og helsepersonell blir bevisste på hvilke områder de i dag yter god omsorg og behandling til pasienter i livets sluttfase og på hvilke områder dette må forbedres. Mål: Pasienten kan dø med verdighet og pårørende er godt ivaretatt. 6 7

5 Standard 1. Kommunikasjon med pasient og pårørende Familien opplever ofte at de har liten innflytelse på hva som skjer rundt den døende i livets sluttfase. Dette kan skape usikkerhet, frustrasjoner og konflikter mellom pårørende og helsepersonell som møtes i et følelsesladet spenningsfelt. Denne spenningen og usikkerheten kan reduseres vesentlig dersom helsepersonell har et åpent og reflektert forhold til døden og er trygg i møtet med den døende og de pårørende (14). Saklig informasjon om dødsprosessen og de forandringer som finner sted hos den døende, er nødvendig for å ivareta de pårørende (11). Helsepersonell skal dessuten legge til rette for og tilpasse infor masjon til barn og unge som er pårørende (13). I terminalfasen ligger utfordringen ofte i å vurdere hva som er riktig behandling og vurdere når pasienten er døende. Utfordringen er ikke bare å erkjenne at døden er nært forestående, men også å formidle erkjennelsen til dem som er avhengig av en slik informasjon (15). Det gjelder pasienten dersom de kognitivt er i stand til å forholde seg til informasjonen, og det gjelder de pårørende og pleiepersonalet. Stavanger er en by med et stort etnisk mangfold. Blant storbyene har Stavanger den nest høyeste andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter Oslo. 16,4 % av Stavangers befolkning er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre ( ) (16). I møte med pasienter med innvandrerbakgrunn og deres pårørende kan ulike verdier og forventninger by på utfordringer. En god kartlegging av pasientens og pårørendes livssyn, holdninger og ønsker er dermed avgjørende. Før en slik kartlegging gjennomføres, skal behovet for tolk vurderes. Mål: Pasient og pårørende er forberedt på at livet går mot slutten. Dette innebærer: A: Ved brukersamtale og oppfølgingssamtaler Å skaffe seg innsikt i pasient og pårørendes grunnholdninger og livssyn. Å avklare pasientens forventninger til behandling av sykdommer under oppholdet. Å avklare pasientens forventninger og krav til behandling og omsorg når døden nærmer seg. B: Ved føre-var samtaler når livet går mot slutten Pasient og pårørende tilbys samtale med lege og ansvarlig sykepleier der man formidler at døden er nært forestående. hvilke fysiologiske forandringer man kan forvente fram mot døden inntreffer. hva personalet vil gjøre for å lindre plagsomme symptomer. og avklarer hva som er viktig for pasienten og eventuelt familien. Pårørende kontaktes når pasientens tilstand forverres (etter avtale). Pårørende gis mulighet for tilstedeværelse og overnatting. Pasienten skal slippe å være alene. Pasienten har enerom. Pasientens samtykke står sentralt ved alle behandlings avgjørelser. Ved demens eller forvirring blir formodet eller presumert samtykke den sentrale utfordringen: Hva ville pasient ha ønsket i den foreliggende situasjonen? Når vi ikke lenger kan spørre pasienten selv, er det helsepersonellet som må ta avgjørelser om evt. avbrudd av livsforlengende behandlingstiltak, i dialog med pårørende (12). 8 9

6 2. Åndelig og eksistensiell støtte Palliativ omsorg integrerer åndelig og eksistensiell støtte i møte med døden. Den enkeltes tro og livssyn har betydning for hvordan pasienten opplever og tolker sin situasjon. Det er viktig å gjøre seg kjent med pasientens verdier og kulturelle eller religiøse bakgrunn. Samtidig må en være oppmerksom på at utfordringer og behov endrer seg underveis. Sykdom og død kan aktivere en latent livssynsmessig tilhørighet. Åndelige og eksistensielle tema handler gjerne om relasjon til andre mennesker, til livet eller til en høyere makt. En kan nærme seg de eksistensielle temaene ved hjelp av åpne spørsmål, som for eksempel: Hva er viktig for deg nå? Hva håper du på? Hva er du bekymret for? Virksomheten bør skape samarbeid med den lokale prest/diakon eller andre aktuelle ressurspersoner. Mål: Pasienten opplever støtte i forhold til eksistensielle og åndelige tema. Virksomheten har rutiner for å gjøre seg kjent med pasientens tilhørighet og tradisjon når det gjelder tro og livssyn. Virksomheten legger til rette for at pasientens uttrykte ønsker blir imøtekommet. 3. Smerter Lindring av plagsomme symptomer står sentralt i behandlingen av døende. Kvaliteten på omsorgen ved livets slutt bør sikres ved kontinuerlig kartlegging og lindring av symptomer og plager som nedsetter pasientens livskvalitet. Grunnet kommunikasjonsvansker er mange ikke i stand til å formidle subjektiv smerteopplevelse. Disse er avhengige av at omsorgspersoner har evne til å tolke ikke-verbale tegn som kan tyde på smerte, og at dette følges av tiltak for utredning og behandling. Forskning viser at pasienter med demens eller kognitiv svikt sjeldnere får smertestillende behandling enn kognitivt velfungerende (17). En grunnregel er å benytte enkle metoder for å måle smerte og andre subjektive symptomer hos pasienter. En måte å tydeliggjøre dette på er å benytte ESAS (numerisk rangeringsskala)1 som anbefalt i Standard for Palliasjon, også hos pasienter som har lett til moderat kognitiv svikt (18). Mål: Pasienten er sikret god smertelindring. Pasientens smerter kartlegges fortløpende. Det utarbeides en plan for smertebehandlingen. Pasienten får god smertelindring hele døgnet. Pasienten skal kunne få medikamenter subcutant og/eller intravenøst. Ikke-medikamentelle metoder for smertelindring (berøring, bevegelse, musikk med mer) er tilgjengelig. 1 Registrering av pasientens symptomer på en skala fra 0 til 10 (0 = ingen og 10 = verst tenkelig). Kan fylles ut av pasienten selv og ved intervju-registrering eller bygge på observasjoner fra helsepersonell 10 11

7 4. Kvalme Kvalme kan være et plagsomt symptom i den terminale fasen og kan ha flere årsaker. Kvalme og brekninger forekommer hos 40 % av døende kreftpasienter mens forekomsten er lavere hos eldre døende. Kvalme kan være et symptom på obstipasjon. I de fleste tilfeller er obstipasjonen av funksjonell karakter og skyldes generelle forhold som manglende fysisk aktivitet, redusert mat- og væskeinntak og bruk av opioider. Kvalme/ oppkast og obstipasjon er plager som kan ha avgjørende betydning både for pasientens livskvalitet og pårørendes evne til å håndtere en vanskelig livssituasjon (19). Tilstanden er svært utmattende. Livskvaliteten kan bli sterkt redusert på samme måte som ved vedvarende smerter (14). Mål: Pasienten er best mulig kvalmelindret. Pasienten får ro og hvile. Medikamentell behandling vurderes. 5. Angst, uro og delir Årsakene til angst og uro kan være mange; for eksempel eksistensiell krise, psykisk belastning, depresjon, pustebesvær, urinretensjon, manglende symptomkontroll, smerter eller bivirkninger av legemidler. Pasienter med kognitiv svikt opplever ofte skremmende og uforståelige situasjoner som medfører forskjellige grader av angst. Pasienters angst kan være vanskelig å håndtere, og helsepersonellets oppgave er å registrere symptomer, støtte og være tilgjengelige (14). Det er viktig å være klar over at pasienter kan ha psykiske bekymringer uten at dette kommer direkte til uttrykk. Delir er en vanlig komplikasjon til akutt somatisk sykdom, særlig hos svekkede eldre pasienter. Tilstanden kjennetegnes av raskt oppstått kognitiv svikt, svingende bevissthetsnivå, forstyrret søvnrytme og enten redusert eller økt psykomotorisk tempo. Hos de aller fleste døende observeres deliriøse symptomer. Adekvat diagnostikk, behandling og informasjon er viktig for å opprettholde livskvaliteten og verdigheten i livets siste fase (20). Mål: Pasienten er mest mulig rolig og avslappet. Personell som kjenner pasienten ivaretar omsorgen. Medikamentell behandling vurderes. Pasienten sikres nærvær helt til døden har funnet sted

8 6. Pustebesvær og surkling Dyspnoe er en subjektiv opplevelse av åndenød og en vanlig plage i det siste levedøgnet. Dette skyldes trolig terminal hjertesvikt. Pustebesvær er angstskapende og følelsen av ikke å få luft kan gi opphav til dødsangst. Et tegn kan være at pasienten viser økt uro. Opioider har god effekt på tilstanden (14). I tillegg til terminal hjertesvikt vil opphopning av slim i luftveiene gi mer besværet respirasjon. Dette utløser surkling (14). Surkling beskrives som støyende respirasjon og oppstår hos bevisstløse eller bevissthetsreduserte pasienter, som verken er i stand til å hoste opp slim fra de store bronkier eller i stand til å svelge det. Det kan være en god trøst for pårørende at den døende sannsynligvis ikke er plaget av dette. Sideleie med hevet overkropp har ofte effekt på surkling (21). Medisinsk behandling og omsorg kan gi disse pasientene en stille og fredelig død uten åndenød, angst, panikk eller smerter. Mål: Pasientens opplevelse av pustebesvær lindres. Pasienten slipper å være alene. Årsak til pustebesvær er kjent. Medikamentell behandling vurderes. Skifte av leie vurderes. 7. Munntørrhet ernæring og væsketilførsel I livets sluttfase vil pasienter i økende grad puste gjennom munnen. Uttørking av slimhinner i munn og svelg, sår og sopp infeksjoner bidrar til ubehag, smerter og manglende matlyst. Intravenøs væsketilførsel eller ernæring i den siste livsfasen vil være til større belastning enn nytte. Det foreligger ikke studier som viser at den subjektive opplevelsen av tørste kan lindres av intravenøs eller subcutan væsketilførsel (22). Kliniske erfaringer tilsier at døende pasienter som regel ikke opplever sult og tørst. Unødvendig mat- og væskeinntak kan også forstyrre en allerede nærmest inaktiv tarm og gi økt og plagsom diurese (14). Undersøkelse viser at eldre, terminale pasienter, som ikke lenger er i stand til å nyttiggjøre seg væske og næring, blir somnolente og dør fredfullt tilsynelatende uten tørst, sult eller smerte (14). Legens og personalets oppgave er på riktig tidspunkt å endre fokus fra kurativ behandling til palliative tiltak og formidle dette til pasient og pårørende. (Se punkt 1 om kommunikasjon). Mål: Pasienten har en fuktig og ren munnhule. Munnhulen inspiseres regelmessig. Pasienten får munnstell etter egnet prosedyre. Munnhulen fuktes ofte. Medikamentell behandling vurderes

9 8. Eliminasjon Immobilisering, smertestillende behandling, nedsatt tarmperistaltikk og mindre drikke er blant årsakene til at pasienten blir forstoppet. Dersom den døende pasienten påvirkes av forstoppelse, kan dette bli et omfattende problem (14). Manglende urinavgang kan skyldes terminal nyresvikt og trenger oftest ikke spesifikk behandling. Dersom pasienten bærer preg av urinretensjon med stor blære og/eller uforklarlig uro, skal pasienten kateteriseres. Permanent kateter som beholdes gjennom dødsfasen, vil sannsynligvis av og til være det mest skånsomme (14). Mål: Pasienten opplever minst mulig ubehag knyttet til eliminasjon. Pasientens eliminasjon overvåkes. Medikamentell behandling vurderes. Riktige hjelpemidler er tilgjengelig og benyttes. 16

10 9. Sengeleie Hos døende pasienter er huden er svak og må håndteres forsiktig (14). Godt stell er viktig for velværets skyld og bidrar til å unngå hudproblemer. Pasienten har ikke selv krefter til å endre leie i sengen og må ofte ha hjelp til å snu seg når han eller hun ønsker det. Mål: Pasienten har et godt leie i sengen. Pasienten får et godt og skånsomt stell. Personalet ser til at pasienten har et godt leie i sengen. 10. Når døden inntreffer ritualene Mange pårørende har problemer med å finne mening i tilværelsen etter en nærståendes død. Smerten over tapet kan bli mindre når pårørende opplever at den døende får god hjelp under dødsprosessen. God informasjon, kontakt og omsorg fra personalet kan gi lindring både i selve situasjonen og senere (14). Det er viktig at det legges til rette for ritualer som føles riktige og nødvendige. Mange vil ønske tid til høytid og ro sammen med den døde, andre vil ønske å delta i det siste stellet. Flere vil ønske en samtale og en gjennomgang av hendelsesforløpet, kanskje også en anledning til å snakke om den døde og dele noen av minnene (14). En verdig død innbefatter også tiden etter at døden er inntrådt. Pasienter med innvandrerbakgrunn og deres pårørende kan ha andre behov enn det helsepersonell er kjent med. Kunnskaper om deres skikker og ritualer ved død, sorg og begravelse er nødvendig dersom en skal kunne ta hensyn til den enkeltes integritet. Mål: Pårørende er inkludert og ivaretatt. Pårørende får mulighet til å delta i stell og være sammen med den døde. Personalet tilrettelegger for at ønskede ritualer kan gjennomføres. Pårørende får skriftlig informasjon. Pårørende får tilbud om ettersamtale

11 Vedlegg 1 FNs erklæring om den døendes rettigheter FN har utarbeidet en erklæring om den døendes rettigheter («The Bill of Rights»). Disse rettighetene omhandler mange av de sentrale verdier i livets sluttfase. Vurderingene og anbefalingene i denne utredningen er i stor grad basert på disse. Erklæringen gjengis i det følgende: Jeg har rett til å bli behandlet som et levende menneske til jeg dør. Jeg har rett til å beholde et håp selv om målet for det endrer seg. Jeg har rett til å bli behandlet av slike som kan opprettholde et håp selv om målet for det endrer seg. Jeg har rett til å gi uttrykk for mine tanker og følelser omkring min forestående død på min egen måte. Jeg har rett til å delta i avgjørelser som gjelder be handling av meg. Jeg har rett til å forvente kontinuerlig medisinsk be handling og omsorg selv om målet endrer seg fra helbredelse til lindring. Jeg har rett til å slippe å dø alene. Jeg har rett til smertelindring. Jeg har rett til å få ærlige svar på mine spørsmål. Jeg har rett til å få hjelp av og for min familie til å akseptere min død. Jeg har rett til å få dø i fred og med verdighet. Jeg har rett til å bevare min individualitet og ikke dømmes for mine valg selv om de går imot andres oppfatninger. Jeg har rett til å drøfte og gi uttrykk for mine religiøse og/eller åndelige (eksistensielle) opplevelser uansett hva de måtte bety for andre. Jeg har rett til å forvente at menneskekroppen blir behandlet med verdighet etter døden. Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død. Kilde: NOU, 1999:2 kap. 5, verdier og holdninger 21

12 Referanser 1. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene: helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00001/is a. 2. Davies E, Higginson I. Better palliative care for older people. WHO Omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase: uploads/2007/12/delrapport-v-sandard-for-omsorg-og-behandling-ilivets-sluttfase.pdf 4. Ellershaw J, Wilkinson S. Care for the dying. Oxford University, 2003(Ny utgave 2011) 5. Kompetansesenter i lindrende behandling, Helseregion Vest: 6. Stavanger kommunes kompetansesenter i palliasjon, Lindrende enhet, Boganes sykehjem: Tilbud-tjenester-og-skjema/Omsorg-trygd-og-sosiale-tjenester/ Botilbud/Sykehjem/Stavanger-kommunes-kompetansesenter-ipalliasjon/ 7. Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF, Mobilt palliativt team: 8. Håndbok i Lindrende behandling: UNN-Intranett/Enhet/K3K/Dokumenter/handbok_lin.pdf 9. Tasta sykehjem prestetjeneste og diakonisenter: 10. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, Helsedirektoratet NOU 1999:2 Livshjelp. Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende. 12. Lov om pasientrettigheter: 13. Lov om helsepersonell: 14. Kaasa S. (red) Palliativ behandling og pleie. Nordisk lærebok. Oslo: Ad Notam Gyldendal, Gold Standards Frameworkhttp://www.goldstandardsframework. nhs.uk/ 16. Statistisk sentralbyrå: 17. Nygaard H, Naik M, Ruths S et al. Nursing home residents and their drug use: a comparison between mentally intact and mentally impaired residents. The Bergen District Nursing Home (BEDNURS) study. Eur J Clin Pharmacoln 2003; 59: Møller S.S, Saltvedt I, Hølen JC, Loge J.H, Kaasa S, Smertemålinger hos eldre med kognitiv svikt. Tidsskrift for Norsk Lægeforening 2005; 125: Jordhøy M.S, Aass N, Svensen R, Ervik B, Mohr W. Kvalme, oppkast og obstipasjon Tidsskrift for Norsk lægeforening nr 5, : Loge J.H, Hjemstad M.J, Kaasa S. Delirium hos pasienter i palliativ fase, Tidskrift for Norsk Lægeforening 2006; 126: Husebø B.S, Husebø S. De siste dager og timer behandling, pleie og omsorg ved livets slutt. Oslo: MEDLEX, Rosland J.H, Hofacker von S, Paulsen Ø. Den døende pasient, Tidsskrift for Norsk Lægeforening 2006; 126: Annen aktuell litteratur Standard for palliasjon, Norsk forening for palliativ medisin, NFPM St.melding nr 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. OMSORG. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin. Aakre M. Video og arbeidshefte: Omsorg ved livets slutt, Truemedia Ritualer ved dødsfall fra OMSORG. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin Nr. 1/2007 Davies E., Higginson I, Palliative care: the solid facts, WHO Europe, data/assets/pdf_file/0003/98418/ E82931.pdf Søderstrøm U. Når livet går mot slutten, Kirkens Bymisjon

13 Layout/trykk: impressmedia.no Forsidefoto: Elisabeth Tønnessen Øvrige foto: istockphoto.com

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10

Detaljer

Omsorg og behandling ved livets slutt

Omsorg og behandling ved livets slutt Søbstad helsehus Omsorg og behandling ved livets slutt Ønsket bilde fra istock Trondheim kommune november 2014 Innhold OMSORG OG BEHANDLING I LIVETS SLUTTFASE...4 Bakgrunn, standard, forutsetninger og

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I

KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I NETTVERK, KREFTOMSORG OG LINDRANDE BEHANDLING Mål : Gi ressurssjukepleiaren grunnleggande kunnskapar, ferdigheiter og haldningar innan kreftomsorg og palliasjon.

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

Omsorg og behandling ved livets slutt

Omsorg og behandling ved livets slutt Søbstad helsehus Omsorg og behandling ved livets slutt Ønsket bilde fra istock Trondheim kommune 2013 Innhold OMSORG OG BEHANDLING I LIVETS SLUTTFASE...4 Bakgrunn, standard, forutsetninger og kompetanse,

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 1. Samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 1. Samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 1. Samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Når er pasienten døende?

Når er pasienten døende? Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som

Detaljer

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015 LCP Erfaringskonferanse Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde

KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde KOMPETANSEPLAN for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Vestre Viken helseområde Overordnet målsetting: Å bidra til at ressurssykepleier har en plattform av kunnskaper, ferdigheter

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Oppstartsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Tilpasset av aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Trinn 1-10 Grunnleggende

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Arbeidshefte tilknyttet undervisningsvideoer Omsorg ved livets slutt ved Marie Aakre Undervisningsvideoene Omsorg ved livets slutt del 1, 2 3 og 4 er i hovedsak basert på opptak fra en temadag med Marie

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Lindrende behandling

Lindrende behandling Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle

Detaljer

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem Bruksveiledning: Alle mål er skrevet med uthevet skrift.

Detaljer

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Læringsmål: Kunnskap: den døende pasient symptomlindring Ferdigheter: å stille diagnose døende å sette i gang

Detaljer

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker

Detaljer

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council for

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 4.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 4.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 4.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Den vanskelige samtalen. Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke. (Piet Hein)

Den vanskelige samtalen. Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke. (Piet Hein) Den vanskelige samtalen Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke (Piet Hein) Pasientrettighetsloven (2001) 3-2 Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder 2013-2015 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser 23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres

Detaljer

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2 Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon ( kommunene i Stavanger HF) 5.0 FRAMDRIFTSPLAN Delmål 1 Alle pasienter med behov for palliasjon har tilbud om IP for å sikre et koordinert og

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva

Detaljer