Et felles gløtt inn i skumringstimen...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et felles gløtt inn i skumringstimen..."

Transkript

1 Et felles gløtt inn i skumringstimen... Depresjon og demens. En sammenlignende studie av kartleggingsverktøyene og i hjemmesykepleien og på korttidsavdeling på sykehjem Alois Alzheimers pasient Auguste D (191) Hva heter De Auguste Når er De født Attenhundreog I hvilket år er De født? I år, nei i fjor Hva heter Deres ektefelle? Min ektefelle er ikke hjemme Deres ektefelle? Jaså, min ektefelle.. Er De gift? Ja, selvfølgelig. Jeg har en datter som bor i Berlin. Hun er 2 år Hvor gammel er De? 6 Og da skal Deres datter være 2? 3, nei 4 Anne-Pernille Rudi Moss kommune, oktober 12

2 Innledning Depresjon er hyppig forekommende hos personer med demens, både på sykehjem (Barca, Engedal, Laks, Selbæk, 8) og hos hjemmeboende som mottar helsehjelp (Wergeland, Kirkevold, Selbæk, Høgset, Engedal, 11). En overlappende symptomatologi mellom tilstandene kompliserer bildet (Ehrt, Årsland, ), og er muligens årsak til at mange pasienter forblir udiagnostisert (Barca, ). Dette har store konsekvenser, siden man vet at depressive symptomer (Mjørud, Engedal, Barca, Ytrehus, 11) og depresjon (Barca, Engedal, Laks, Selbæk, 11) er sentrale faktorer som virker inn på pasientens livskvalitet. Det mest vanlige instrumentet for å avdekke depresjon hos personer med demens er depresjonsskala. Funn indikerer at også, som måler livskvalitet hos pasienter med langkommen demens, i stor grad måler depresjonssymptomer (Mjørud m.fl., 11). Det antydes sågar at dette verktøyet i større grad enn er bedre egnet til å måle depresjon hos personer med langtkommen demens, fordi skalaens gyldighet kun er middels god (ibid, s. 182). Selv om det finnes forskning som sammenligner med andre depresjonsskalaer, slik som Geriatrisk depresjonsskala (Kørner, Lauritzen, Abelskov, Gulmann, Brodersen, Wedervang-Jensen, Kjeldgaard, 6) og MADRS (Leontjevas, van Hooren, Mulders (9), har det vært vanskelig å finne studier som sammenligner og. På denne bakgrunn ønsker jeg å finne ut hvordan samvarierer med, med mål om få et tydeligere bilde av hva de ulike verdiene faktisk gir uttrykk på depresjonsparameteret. I denne studien ønsker jeg også å kartlegge depresjon og livskvalitet hos de samme personer med demens i henholdsvis hjemmesituasjonen og på korttidsavdeling på sykehjem. Det har vært gjennomført studier som sammenligner depresjon og livskvalitet i hjemmet og på sykehjem (Nikmat, Hawthorne, Al-Mashoor, 11), men jeg har ikke funnet studier som følger de samme pasientene gjennom hele forløpet. Metodeavsnitt Framgangsmåte Hovedinstrumentene i kartleggingen er depresjonsskala og livskvalitet hos personer med langtkommen demens. Både og er valide og reliable kartleggingsverktøy. (vedlegg nr. 4) består av 19 intervjuspørsmål, der pårørende eller ansatte som har hatt mye kontakt med pasienten intervjues. Svaralternativene på hvert enkelt punkt er a). uaktuelt, b). ikke tilstede c). moderat eller periodevis tilstede d). mye eller hyppig tilstede. De tre siste punktene gir en svarskåre på henholdsvis, 1 og 2. Dette betyr at totalskåren varierer fra til 38 poeng, der er best. Cutoffverdien på varierer internasjonalt og med ulike publikasjoner, men det er vanlig å regne med at en cutoff på 7-8 angir depresjon, en skåre over moderat til alvorlig depresjon (Barca, 9), og at en skåre over 18 indikerer en alvorlig depresjon (Alexopoulos, Abrams, Young, Shamoian, 1988). (vedlegg nr. ) er også et intervjuskjema, der pårørende eller andre som har hatt mye med pasienten å gjøre intervjues. Her vurderes pasienten ut fra 11 områder, og man kan skåre fra 1- på disse. Det betyr at totalskåren varierer mellom 11 og, der 11 poeng angir best livskvalitet. Områdene som pasienten vurderes ut fra, er lett observerbare i dagliglivet. Det er for eksempel om pasienten smiler, gråter, viser ubehag eller nyter maten. Det er ingen kjent cutoffverdi på. Arena for denne studien var pasientenes hjem, samt en korttidsavdeling på sykehjem - forbeholdt personer med demens eller mistanke om dette. Avdelingen har både utrednings og avlastningsplasser. Alle pasienter som ble lagt inn direkte fra hjemmet, og som hadde et opphold av minst tre ukers varighet, ble innlemmet i studien. Pasienter som var på rullerende korttidsopphold ble registrert bare én gang. Ansatte på sykehjemmet og pårørende ble intervjuet, slik at pasientene ble kartlagt både før, under og etter sykehjemsoppholdet. Prosjektleder gjennomførte intervjuer med ansatte på korttidsavdelingen. I hjemmesykepleien intervjuet én ansatt fra hver av de tre sonene pårørende før korttidsoppholdet og én måned 2

3 etter hjemkomst. De fikk på forhånd opplæring i bruk av skjemaene. Opplæringen la særlig vekt på de overlappende symptomene mellom depresjon og demens. For å få et bilde av grad av kognitiv svikt, ble MMSE og KDV tatt av alle pasientene mens de var på sykehjemmet. Gjennom bruk av strukturerte intervjueskjemaer, er studiemetoden av kvantitativ art. Men det er også gjennomført et lite kvalitativ intervju med prosjektmedarbeiderne etter at alle dataene var samlet inn. Analysene tilfredsstiller ikke krav til vitenskapelighet, men resultatene gir likevel et beskrivende bilde. Etiske forhold Alle data i denne studien er anonymisert, og det er ikke mulig å føre resultatene tilbake til den enkelte pasient. Det er sendt meldeskjema om studien til Datatilsynet. De nevnte kartleggingsskjemaene er alle anerkjente og valide verktøy som anbefales brukt i demensomsorgen. De brukes til daglig i utredning av pasienter på den aktuelle korttidsavdelingen. I hjemmesykepleien er det ikke vanlig å bruke verken eller. Pårørende ble spurt om de ville delta på intervju som hadde med livskvalitet og depresjon hos deres nærstående å gjøre, og de fikk utdelt et utarbeidet skriv om studien (vedlegg nr. 3). Alle pårørende samtykket, men én ønsket ikke et nytt intervju etter at pasienten kom hjem igjen. Ved å velge ut én prosjektmedarbeider fra hver sone i de hjemmebaserte tjenester, sikret man at taushetsbelagte opplysninger ble værende innenfor pasientens sone. I min rolle som spesialsykepleier på sykehjemmet og koordinator i kommunens demensteam har jeg tilgang til opplysninger om alle pasienter, uavhengig av dette prosjektet. Jeg hadde derfor kontinuerlig oversikt over de pasientene som skulle på korttidsopphold. Metodiske implikasjoner At ulike personer intervjuet pårørende i hjemmesituasjonen, utgjør en metodisk svakhet i studien. Selv om opplæringen i forkant både skulle bidra til å sikre mest mulig like, riktige og intervjunøytrale data, er dette i seg selv en umulighet. I hvilken grad, som er beregnet på personer med langtkommen demens, kan brukes på pasienter med mild til moderat grad av demens, er også usikkert. I denne studien hadde ingen pasienter langtkommen demens, vurdert ut fra MMSE og KDV. Det er også en svakhet at livskvalitet hos pasientene er målt gjennom intervju med andre personer, siden livskvalitet i utgangspunktet er en subjektiv opplevelse. Med det utvalget man til slutt satt igjen med, er det i ettertid lett å se at pasientene selv kunne satt ord på sine opplevelser. Studien har heller ikke vurdert eller tatt høyde for ulike innvirkende faktorer som antidepressiv medikasjon, hjemmesituasjonen mv.. Det er heller ikke skilt mellom depressive symptomer og depresjon. Endelig er det en hake ved studien at antall deltakere er svært begrenset. Dette innebærer at enkeltskårer kan gi større utslag enn det ville gjort i et prosjekt av større omfang. For å kvalitetssikre svarene på, ble de ansatte på sykehjemmet spurt om de opplevde pasienten som deprimert. Ingen ble opplevd deprimerte, og dette samsvarer med skåren der alle var under cutoffverdien for depresjon. Resultater Totalt 18 pasienter oppfylte inklusjonskriteriene. To av disse ble kartlagt mens de var på dagsenter før korttidsoppholdet, og begge var uaktuelle etter. Disse to utgår dermed fra hovedstudien som derfor omfatter 3

4 16 pasienter. Samtlige av disse 16 hadde enten en demensdiagnose fra tidligere, eller fikk en demensdiagnose under oppholdet på sykehjemmet. Hos pasient nr. 7 foreligger det en åpenbar feilregistrering fra hjemmesituasjonen før innleggelse. Jeg har derfor valgt å fjerne denne registreringen fra studien. Seks av de 16 pasientene var uaktuelle for kartlegging etter oppholdet på korttidsavdelingen. Fire fikk langtidsplass, én ønsket ikke videre deltakelse, og én pårørende var det vanskelig å få tak i. Det er derfor bare registreringer fra hjemmesituasjonen etter korttidsoppholdet. Samvariasjon og viser positiv korrelasjon. Med enkelte unntak, er tendensen at høy skåre på også gir høy skåre på. Dette gjelder både i hjemmesykepleien og på sykehjem, slik de to nedenstående figurene viser Fig. 1: og i hjemmesykepleien før korttidsopphold Fig. 2: og på sykehjemmet Som man ser av figurene, er avstanden mellom - og kurven større på sykehjemmet enn i hjemmesituasjonen. Når det gjelder samvariasjonen mellom de verktøyene, blir forøvrig bildet mer tydelig når man ser på enkeltpasienter (vedlegg nr. 2). Depresjon før, under og etter korttidsoppholdet Det er et gjennomgående funn at pasientene hadde en høyere skåre både på og i hjemmesituasjonen enn under oppholdet på sykehjem. Den gjennomsnittlige verdien både på og ble lavere etter at pasienten hadde vært på korttidsopphold enn før han ble lagt inn, men dette utgjør ikke signifikante forskjeller. 4

5 Når respondent nr. 7 er utelatt (før korttid), er gjennomsnittet før korttid 13, på og 27, på. De tilsvarende tallene under korttid er 2,4 og 16,8, og for de ti etter korttid 12,7 og 2,. Grafisk ser dette slik ut: Fig. 3: Gjennomsnittsverdier for og før, under og etter korttidsoppholdet Utover at dette bildet tydeliggjør korrelasjonen mellom den gjennomsnittlige og, viser tallene at pasientene i hjemmesituasjonen før og etter korttidsoppholdet både hadde en depresjon og en forringet livskvalitet. Mens de var på sykehjemmet, var imidlertid pasientenes gjennomsnittsverdi under cutoffverdien for depresjon, og ingen enkeltpasienter hadde høyere registrert skåre enn fem.. Diskusjon Sammenligning av og Både Barca m.fl. (11) og Mjørud m.fl. (11) viser at depresjon har en stor innvirkning på livskvalitet hos personer med demens. Det er derfor ikke overraskende at studien bekrefter en tydelig positiv korrelasjon mellom og både før, under og etter innleggelse på korttidsopphold. Når man plukker ut de totale registreringene av i stigende rekkefølge, samt tilsvarende verdier av, ser man et bilde som nedenfor. Hver prikk representerer flere pasienter med samme skåre. Verdier som har treff fra mindre enn tre pasienter er utelatt. Dette er gjort i et forsøk på å unngå tilfeldige utslag som enkeltskårer kan gi Fig. 4: Stigende (og samsvarende ) ved minst 3 innplottinger pr. skåre

6 Som nevnt tidligere, er det angitt at er et bedre instrument å bruke til å vurdere depresjon hos personer med langtkommen demens (Mjørud m.fl., 11 ). Dette skyldes at mange av symptomene ved depresjon og demens er overlappende, slik som tap av energi, tap av interesser, mangel på appetitt og trøtthet (Ehrt m.fl., ). En annen årsak er at særlig personer med langtkommen demens kan ha vansker med å uttrykke følelser knyttet til for eksempel dødsønsker og framtidstanker. Dette er faktorer som er av betydning for totalskåren på. I den aktuelle studien hadde ingen av respondentene alvorlig grad av demens, vurdert ut fra MMSE og KDV. Det betyr at de nevnte problemer med å uttrykke seg i abstrakte vendinger, sannsynligvis var mindre tilstede, og at dette derfor i større grad gir åpning for å sammenligne og. Det vil være av stor praktisk verdi å bli kjent med hvilke verdier av som svarer til ulike verdier på. Dette kan tydeliggjøre hva den enkelte skåre betyr i depresjonssammenheng. Sammenstillingen nedenfor er i stigende rekkefølge i tiden da pasientene var på sykehjemmet, og de samsvarende verdiene. Hver prikk utgjør flere pasienter. 2 1 Fig. : Stigende (og samsvarende ) på sykehjemmet Fordi skåren er fra -4 i denne framstillingen, gir det begrenset verdi å sammenligne og. Antakelsen om at verdiene fra hjemmesykepleien er for høye, gjør at man skal være varsom med å sammenligne verdiene herfra. For illustrasjonens del er det likevel interessant å gjøre en sammenligning av det totale materiale i studien. Den tidligere figur 4 gjør nytte her: Figuren viser for eksempel at cutoffverdien for (7-8) tilsvarer rundt 21 på. Som nevnt må dette vurderes med varsomhet, både fordi det kan antas at er for høy i det øvre sjiktet, og fordi prosjektet ikke er vitenskapelig fundert. 6

7 Depresjon hjemme og på korttidsopphold Ingen av pasientene i dette prosjektet viste tegn på depresjon mens de var på sykehjemmet. Hjemme viste imidlertid studien tildels alvorlig grad av depresjon, både før og etter innleggelse på sykehjem. Funnet i studien kan tolkes på flere måter. En nærliggende forklaring er at pasientene opplevde hjemmesituasjonen som stimulusfattig, utrygg og ensom, og at et korttidsopphold imøtekom den enkeltes behov på disse områdene. Men dette stemmer dårlig med studier som viser at nær 2 prosent av personer med demens på sykehjem har depresjon (Barca m.fl., 8), og at pasienter som har vært kort tid i sykehjem, er særlig utsatt for depressive symptomer (Barca, Engedal, Laks, Selbæk (). En mulig tolking av denne diskrepansen, er at pasientene visste at oppholdet var tidsbegrenset, og de forventet å komme tilbake til hjemmet sitt igjen. Med en gjennomsnittlig MMSE-skåre på 16,3 og KDV på 1,4, kan man anta at de hadde innsikt i dette. Andre forklaringer på at pasientene hadde mindre depresjon på sykehjem enn hjemme, kan være at pasientene framstilte seg i et bedre lys når de var sammen med andre enn sine pårørende. Men spørsmålet blir da om dette i så fall handlet om depresjon. Pårørendes mer eller mindre ubevisste ønske og behov for å få langtidsplass til sine, kan muligens også ha spilt inn på de svarene som ble gitt. To av pasientene i studien ble registrert mens de var på dagsenter før korttidsopphold (vedlegg nr. 1). Disse fikk en mye bedre skåre både på og på enn de som ikke var på dagsenter. Et lite antall respondenter kan gi store utslag på resultatene, men likevel kan dette gi en viktig pekepinn. Det bekrefter de ovennevnte antakelsene om at faktorer som utrygghet, ensomhet, og manglende sosial stimulans har betydning for utvikling av depresjon, og at det å være sammen med andre på dagtid gir mindre depresjon og større grad av livskvalitet. Figur 1 og 2 viser at spriket mellom og er høyere på sykehjemmet enn i hjemmesykepleien. Dette kan bety at enten ble registrert for høyt i hjemmesykepleien eller for lavt på sykehjemmet. på sykehjemmet ble kvalitetssikret ved at informantene ble spurt om de opplevde pasientene som deprimerte. Intervjueren var i tillegg trenet med bruk av. Dette gjør det rimelig å anta at pasientene i hjemmesykepleien jevnt over har fått for høy skåre. Sett i forhold til verdiene på sykehjemmet kort tid etter, virker noen av skårene fra hjemmesykepleien unormalt høye. Dette bidrar til å bekrefte denne antakelsen. En nærliggende konklusjon er at bare bør benyttes av ansatte som har utdanning innen demens, og som har trening i bruk av instrumentet. Dette er også anbefalt fra faglig hold. Det krever særlig kunnskap å avdekke de overlappende symptomer mellom demens og depresjon. er i så måte et enklere skjema å anvende. Det er fristende å kaste fram idéen om at bør tas i bruk som et slags screeinginstrument i kommunehelsetjenesten. Det lar seg lett administrere, det tar relativt kort tid, og skåren kan gi et signal på om pasienten trenger videre diagnostiske undersøkelser. Intervju med prosjektmedarbeiderne i hjemmesykepleien Erfaringene til prosjektmedarbeiderne kan summeres opp i følgende tre punkter: 1. Kontakt med pårørende 2. Kunnskap om å nærme seg pårørende 3. Faglig utbytte Det viktigste var den kontakten de opplevde å få med pårørende. Til vanlig har de ikke anledning til å samtale med pårørende over så lang tid. De opplevde pårørende som åpne, og at det var lett å stille spørsmålene fra de to kartleggingsskjemaene. Pårørende ga også uttrykk for at det var godt å bli lyttet til. Noen uttrykte behov for videre samtaler. Prosjektmedarbeiderne syntes bruk av skjemaene var en fin inngangsport til samtale med pårørende. Før prosjektstart, var det noe skepsis til hvordan pårørende ville reagere på så personlige spørsmål, men dette viste seg å ikke utgjøre problem for noen. 7

8 Det faglige utbyttet knyttet seg til innholdet i kartleggingsskjemaene. viser depresjonens ulike ansikter hos eldre mennesker, og prosjektmedarbeiderne fikk økt bevissthet om dette. Men til tross for at de så nytten av skjemaene, mente de likevel det var vanskelig å bruke dem i det videre arbeidet. De oppga tiden som det største hinderet. Alle prosjektmedarbeiderne sa at det hadde vært spennende å være med i prosjektet. Konklusjon Studien viser samvariasjon mellom. Dette er ikke overraskende i og med at depresjon er en viktig indikator på dårlig livskvalitet. Når den enkelte pasienten sammenlignes med seg selv, finner man at pasienten hadde en depresjon mens han var i hjemmesituasjonen, mens dette var fraværende mens han var på korttidsopphold. Dette kan muligens forklares gjennom faktorer som utrygghet, ensomhet og liten stimulans i hjemmemiljøet. Det hadde vært ønskelig om en tilsvarende studie kunne gjennomføres på en mer vitenskapelig måte, der det blant annet ble korrigert for faktorer som pasientens hjemmesituasjon, antidepressiv behandling, dagsentertilbud mv.. Det hadde også vært ønskelig å differensiere mellom ulike typer demens, siden man vet at pasienter med vaskulær demens for eksempel er mer utsatt for depresjon. Studien viser noen forsøk på å definere verdier ut fra. Det hadde vært nyttig for praksis å få gjort dette på en mer vitenskapelig måte. Kanskje er det etter hvert mulig å definere en cutoffverdi for depresjon ut fra, på samme måte som man har for? Dersom innføres som screeingverktøy i omsorgstjenestene for personer med demens, er sjansene større for å avdekke depressive symptomer hos denne gruppen. Dette kan føre til videre undersøkelser, slik at pasienter med behandlingstrengende depresjon kan få nødvendig helsehjelp. Dette innebærer ikke å avskrive, men er enklere å administrere, og stiller ikke samme krav til faglighet. Dermed kan det være lettere å implementere. Denne studien gir bare en liten smaksprøve. Men den peker på noen viktige tendenser som har betydning for planlegging av demensomsorgen i kommunene. De tydelige forskjellene i depresjon og livskvalitet hjemme og på korttidsopphold, gjør det nødvendig å tilrettelegge tilbud til hjemmeboende personer med demens. Her kan nevnes ulike typer dagsentra, alle typer avlastingsordninger, støttekontakter, besøksvenner og frivilligarbeid. Pårørendearbeid er også viktig i denne sammenheng. 8

9 Litteraturliste Alexopoulos GS, Abrams RC, Young RC, Shamoian CA (1988). Scale for Depression in Dementia. Biol Psychiatry 23(3): Barca ML, Engedal K, Laks J, Selbæk G (8). The pattern of depressive symptoms and factor analysis of the Scale among patients in Norwegian nursing homes. Int. J Geriat Psychiatry, 23 (). 8-6 Barca ML (9). Depresjon ved demens en faglig utfordring. Demens & Alderspsykiatri, 13 (3). Barca ML, Engedal K, Laks J, Selbæk G (). A 12 months follow-up study of depression among nursinghome patients in Norway. Journal of Affective Disorders. 1 (1) Barca ML, Engedal K, Laks J, Selbæk G (11). Quality of life among elderly patients with dementia in institutions. Dement Geriatr Cogn Disord. 31(6): Ehrt U, Årsland D (). Depresjon og demens: en differensialdiagnostisk utfordring. Suicidologi (1). Kørner A, Lauritzen L, Abelskov K, Gulmann N, Brodersen MA, Wedervang-Jensen T, Kjeldgaard MK (6). The Geriatric Depression Scale and the Scale for Depression in Dementia. A validity study. Nord J Psychiatry 6 () Leontjevas R, van Hooren S, Mulders, A (9). The Montgomery-Asberg Depression Rating Scale and the Scale for Depression in Dementia: a validation study with patients exhibiting early-onset dementia. Am J Geriatr Psychiatry. 17(1):6-64. Mjørud M, Engedal K, Barca ML, Ytrehus S (11). Livskvalitet, depressive symptomer og funksjonssvikt hos personer med demens. Sykepleien forskning 2 (6) Nikmat AM, Hawthorne G, Al-Mashoor SH (11). Quality of life in dementia patients: nursing home versus home care. Int. Psychogeriatr Wergeland JN, Kirkevold Ø, Selbæk G, Høgset LD, Engedal K (11). Distribution of depression and dementia among elderly people who receive in-home nursing care. Fourteenth International Congress of the International Psychogeriatric Association;

10 Vedlegg 1 og i hjemmesykepleien etter korttidsopphold ( pasienter) og på dagsenter før korttidsopphold, og på korttidsopphold (2 pasienter) før 2 før 1 ko 2 ko

11 Vedlegg 2 Den enkelte pasients skåre i hjemmesykepleien og på sykehjem NPI NPI NPI NPI NPI NPI NPI - 7 NPI - 8 NPI NPI - NPI - 11 NPI NPI NPI NPI NPI d1 - d1 NPI - d d2 - d2 NPI - d2 11

12 Vedlegg 3 Moss kommune Virksomheten Orkerød Sykehjem Moss,.2.12 Informasjon om prosjekt Etter tildeling av midler utlyst av Fylkesmannen/undervisningssentrene i Østfold har jeg startet opp et prosjekt vedrørende depresjon og livskvalitet hos personer med kognitiv svikt. Prosjektet har blant annet som mål å sammenligne to skjemaer som brukes i den daglige omsorgen for denne pasientgruppen, henholdsvis depresjonsskala og som måler livskvalitet. Det er likeledes ønskelig å se på hvordan livkvalitet og evt. depresjon kan variere etter som pasienten er hjemme eller på korttidsavdeling på sykehjem. Skjemaene baseres på intervju med pårørende, og pasientene blir derfor ikke belastet med spørsmål. Demenskontaktene i kommunens tre soner er prosjektmedarbeidere, og hjelper til med intervjuene. Prosjektet er anbefalt av både den administrative og den medisinskfaglige ledelsen ved Orkerød sykehjem. Det er også innmeldt til datatilsynet. Det er ønskelig at prosjektet kan gi resultater som på sikt kan bedre kvaliteten på pasienter med kognitiv svikt/demens i omsorgstjenesten. Prosjektets kartleggingsdel avsluttes 1. juni, mens de endelige resultatene skal foreligge innen 1. oktober 12. Jeg er takknemlig for at du stiller opp i denne undersøkelsen. Dersom du har ytterligere spørsmål vedrørende prosjektet, kan undertegnede kontaktes. Mvh. fra Anne-Pernille Rudi Prosjektleder Spesialsykepleier Anne-Pernille Rudi Virksomheten Orkerød Sykehjem Skogbrynet Moss Tlf: 69911/ Fax: E-post: 12

13 Vedlegg 4 skala for depresjon Alexopoulos et al., Til norsk Årsland D. Skåringen baseres på symptomer og tegn som har vært til stede siste uke før evalueringen. Skåringen skal ikke baseres på kroppslig funksjonshemning eller sykdom. Pasientens pårørende skal intervjues. Svaralternativ a. Lar seg ikke evaluere. Ikke tilstede 1. Moderat eller bare periodevis tilstede 2. Mye tilstede a 1 2 A: Stemningssymptomer 1. Angst, engstelig uttrykk, grubling, bekymring 2. Tristhet, trist uttrykk, trist stemme, tar til tårene 3. Manglende evne til å glede seg over hyggelige hendelser 4. Irritabilitet, lett irritert B: Forstyrret atferd. Agitert, rastløs, vrir hendene, river seg i håret 6. Retardasjon, langsomme bevegelser, langsom tale, reagerer sent 7. Uttalte kroppslige plager (skår hvis bare mage/tarm symptomer.) 8. Tap av interesse, mindre opptatt av vanlige aktiviteter (skåre 1 eller 2 bare hvis endringen har skjedd raskt, dvs. i løpet av en måned, ellers ) C: Kroppslige uttrykk 9. Redusert appetitt, spiser mindre enn ellers. Vekttap (Skår 2 hvis større enn 2 kg i løpet av en måned) 11. Tap av energi, blir fort trett, klarer ikke holde ut aktiviteter (skår 1 eller 2 bare hvis forandringen har oppstått raskt, dvs. i løpet av en måned, ellers ) D: Døgnvariasjoner 12. Døgnvariasjoner i humør, humør verst om morgenen 13. Innsovningsvansker, sovner senere enn det som er vanlig for pasienten 14. Hyppige oppvåkninger i løpet av natten 1. Tidlig morgenoppvåkning, tidligere enn vanlig for denne pasienten E: Tankeforstyrrelser 16. Selvmord, føler livet ikke er verd å leve, har selvmordstanker, gjør selvmordsforsøk 17. Dårlig selvbilde, selvbebreidelse, selvnedvurdering, skyldfølelse 18. Pessimisme, ser svart på framtiden 19. Vrangforestillinger som samsvarer med å være deprimert (for eksempel forestillinger om fattigdom, sykdom eller tap) sum skåre 13

14 Vedlegg Livskvalitet ved langtkommen demens (QUALID) skala Weiner, M.F., Martin-Cook, K., Svetlik, D.A., Saine, K., Foster, B., & Fontaine, C. The quality of life in late-stage dementia (QUALID) scale. J Am Med Dir Assoc, ;1: Norsk oversettelse: Knut Engedal, Irene Røen, Eivind Aakhus, Sverre Bergh, Susan Juell, Geir Selbæk. A. Personen smiler 1. spontant en eller flere ganger daglig 2. spontant, men sjeldnere enn en gang daglig 3. bare som respons på ytre stimuli, minst en gang daglig 4. bare som respons på ytre stimuli, sjeldnere enn en gang daglig. sjelden eller aldri B. Personen virker trist 1. sjelden eller aldri 2. bare som respons på ytre stimuli, sjeldnere enn en gang daglig 3. bare som respons på ytre stimuli, minst en gang daglig 4. uten åpenbar grunn, sjeldnere enn en gang daglig. uten åpenbar grunn, en eller flere ganger daglig C. Personen gråter 1. sjelden eller aldri 2. bare som respons på ytre stimuli, sjeldnere enn en gang daglig 3. bare som respons på ytre stimuli, minst en gang daglig 4. uten åpenbar grunn, sjeldnere enn en gang daglig. uten åpenbar grunn, en eller flere ganger daglig D. Personen har et ansiktsuttrykk som uttrykker ubehag virker ulykkelig eller smertepåvirke(ser bekymret ut, skjærer grimaser, rynker pannen eller slår ned blikket) 1. sjelden eller aldri 2. sjeldnere enn en gang daglig 3. minst en gang daglig 4. nesten halvparten av dagen. mesteparten av dagen E. Personen viser kroppslig ubehag hun/han vrir på seg, virker utilpass, skifter stadig stilling 1. sjelden eller aldri 2. sjeldnere enn en gang daglig 3. minst en gang daglig 4. nesten halvparten av dagen. mesteparten av dagen F. Personen kommer med ytringer eller lager lyder som tyder på misnøye, tristhet eller ubehag (klager, stønner, roper/skriker) 1. sjelden eller aldri 2. bare som respons på ytre stimuli, sjeldnere enn en gang daglig 3. bare som respons på ytre stimuli, minst en gang daglig 4. uten åpenbar grunn, sjeldnere enn en gang daglig. uten åpenbar grunn, en eller flere ganger daglig G. Personen er irritabel og aggressiv (blir sint, banner, dytter eller forsøker å skade andre) 1. sjelden eller aldri 2. bare som respons på ytre stimuli, sjeldnere enn en gang daglig 3. bare som respons på ytre stimuli, minst en gang daglig 4. uten åpenbar grunn, sjeldnere enn en gang daglig. uten åpenbar grunn, en eller flere ganger daglig H. Personen nyter å spise 1. ved de fleste måltidene, og mellom måltider 2. ved minst to måltider daglig 3. ved minst ett måltid daglig 4. sjeldnere enn daglig. sjelden eller aldri I. Personen liker berøring / kroppskontakt 1. nesten alltid, tar nesten alltid initiativ til berøring 2. mer enn halvparten av tiden, tar av og til initiativ til berøring 3. halvparten av tiden, tar aldri initiativ til berøring, men motsetter seg ikke å bli berørt 4. mindre enn halvparten av tiden, motsetter seg ofte å bli berørt/bli tatt på. sjelden eller aldri, motsetter seg nesten alltid berøring/bli tatt på J. Personen liker samvær med andre 1. nesten alltid, tar nesten alltid initiativ til samvær med andre 2. mer enn halvparten av tiden, tar av og til initiativ til samvær med andre 3. halvparten av tiden, tar aldri initiativ til samvær med andre, men motsetter seg ikke samvær med andre 4. mindre enn halvparten av tiden, motsetter seg ofte samvær med andre. sjelden eller aldri, motsetter seg nesten alltid samvær med andre K. Personen virker følelsesmessig rolig og avslappet 1. mesteparten av dagen 2. mer enn halvparten av dagen 3. halvparten av dagen 4. mindre enn halvparten av dagen. sjelden eller aldri 14

Et felles gløtt inn i skumringstimen...

Et felles gløtt inn i skumringstimen... Et felles gløtt inn i skumringstimen... Auguste D (1901) Alois Alzheimers første pasient Du er så vakker der du går i skumringstimen! Skumringstimen - Når dag går mot natt Er også vakker Kalles innimellom

Detaljer

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Vedlegg I, Klinisk studie

Vedlegg I, Klinisk studie Vedlegg I, Klinisk studie I REGISTRERINGSSKJEMA- FORSKER PASIENTENS NR.: INN DATO TYPE AVDELING DEMOGRAFISKE DATA ALDER KJØNN SIVILSTATUS INNLAGT FRA HJEMMET SYKEHUS KORTTIDSAVD REHABILITERING Medisin

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

CORNELL skala for depresjon

CORNELL skala for depresjon CORNELL skala for depresjon Administrering og retningslinjer for skåring Georg S. Alexopoulos, M.D. 2002 (Cornell Institute of Geriatric Psychiatry, Weill Medical College of Cornell University, 21 Bloomingdale

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demens innebærer en kombinasjon av:

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0)

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0) Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0) (Cummings JL et al, Neurology 1994; 44: 2308-14) (Norsk versjon ved Dag Årsland og Elisabeth Dramsdahl, RPS) The NPI is copyrighted by J

Detaljer

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Demensteam => Utredning/Kartlegging Demensteam => Utredning/Kartlegging Hva har vi, hva trenger vi, hvor står vi og hva gjør vi? Erfaringer? Eva Lundemo 25.04.14 Hvorfor utredning? En forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH DemiNor Prosjekt for å øke kunnskapen om og i demensteam, 2 mål: 1. Samler data fra alle kommuner

Detaljer

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Delirium. Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II

Delirium. Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II Delirium Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II Oslo Delirium Research Group, Geriatrisk avdeling, OUS Alderspsykiatrisk Forskningsnettverk, Sykehuset i Telemark og Sykehuset i Vestfold Høgskolen

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte

Detaljer

Demensteamets rolle i kommunene Kan de utvikles?

Demensteamets rolle i kommunene Kan de utvikles? Demensteamets rolle i kommunene Kan de utvikles? Birger Lillesveen Daglig leder, AFS/SIHF Fagsjef Alderspsykiatri, NKAH DemiNor Prosjekt for å øke kunnskapen om og i demensteam, 2 mål: 1. Samler data fra

Detaljer

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte WWW.HARALDSPLASS.NO Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte Frøydis Bruvik Haraldsplass Diakonale Sykehus Kavli senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Detaljer

Neuropsykiatrisk evalueringsguide (NPI)

Neuropsykiatrisk evalueringsguide (NPI) 2559253809 1 Neuropsykiatrisk evalueringsguide (NPI) Emne Til stede Uakt. 1 2 3 4 1 2 3 H x I Belastning 1 2 3 4 5 Vrangforestillinger Hallusinasjoner Agitasjon/aggresjon Depresjon/dysfori 5. Angst 6.

Detaljer

Smerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet

Smerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Smerte hos personer med demens Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Selv rapportering av smerte Personens muligheter for å selv rapportere smerte avtar med økende demenssykdom Reduksjon i smerte

Detaljer

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca

Detaljer

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD) Intervensjon i sykehjem i stedet for innleggelse i sykehus av personer med atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Pilotprosjekt om utadrettet virksomhet ved V. Norske kongress i aldersforskning

Detaljer

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) Dette spørreskjemaet har til hensikt å finne ut hvordan du har hatt det de siste 2 ukene. Du får spørsmål om symptomer du har eller har hatt

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 8 9 R RT R RT R RT Antall brukere - 8-37 - 5 Median oppholdsdøgn - - - 3 R RT R RT R RT Antall brukere 3 5 5 7 67 93 Median oppholdsdøgn Fordeling kjønn og

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Depresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.

Depresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem. Depresjon hos sykehjemspasienter Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem. Fjeldberg Sykehjem Et prosjekt for å bedre diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite

Detaljer

sammendrag English Summary

sammendrag English Summary forskning nr 2, 2011; 6: 178-186 doi:104220/sykepleienf.2011.0101 Foto: Colourbox sammendrag Bakgrunn: Det er usikkert om sammenhengen mellom livskvalitet, depressive symptomer og funksjonssvikt er like

Detaljer

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Forekomst av demens Hva visste vi for 4-5 år siden? Ca. 70-75 000 personer med demens i Norge

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Utarbeidet av Krista M. Straarup og Rasmus W. Licht Klinik for Mani og Depression, Psykiatrisk Hospital, Århus, Danmark, 2006. Oversatt til norsk av overlege

Detaljer

Terskel-undersøkelsen 2010

Terskel-undersøkelsen 2010 Terskel-undersøkelsen 2010 Tildeling av sykehjemsplass i Oslo og Akershus - kjennetegn ved dagens rutiner sett fra tildelingstjenestens ståsted Rapport fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus Helsetilsynets

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Skjema er utfylt av:

Skjema er utfylt av: Neuropsykiatrisk evalueringsguide (NPI) The NPI is copyrighted by J Cummings and permission for its use in commercial studies is required NPI er basert på intervju med en omsorgsgiver som helst skal bo

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016 MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne

Detaljer

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon

Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon Anne-Brita Knapskog Overlege Hukommelsesklinikken OUS PhD student UIO Klinisk emnekurs i geriatri, 17. okt. 2013 Atferdsforstyrrelser og psykiske

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer

depresjon A-senteret

depresjon A-senteret Kurs i mestring og forebygging av depresjon Andreas Rutlin, psykolog A-senteret Bakgrunn for kurset Kurspresentasjon Nettsidene Bakgrunn Utviklet av psykologene Cecilie Skule og Martin Ekelund i samarbeid

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Hvordan sikre god kvalitet i sykehjem?

Hvordan sikre god kvalitet i sykehjem? Hvordan sikre god kvalitet i sykehjem? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, godkjent i kompetanseområdet. alders og sykehjemsmedisin Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter,

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

Depresjon hos eldre. Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud

Depresjon hos eldre. Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud Depresjon hos eldre Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud Utbredelse Forekomst av depresjon blant personer over 65 år og eldre i befolkningen

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Fargekoder for døgnregistreringsskjema Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS

Detaljer

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014.

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. 1 Innhold Forord 3 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn for planen 1.2. Planprosessen. 1.3. Sammensetning. 2. Sammendrag...4 3. Føringer for demensplan...

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Hvordan finne og samtale med deprimerte unge

Hvordan finne og samtale med deprimerte unge Hvordan finne og samtale med deprimerte unge Hurtigrutekurset 2013 Ole Rikard Haavet Fastlege Lillestrøm Legesenter Førsteamanuensis dr med, UiO Disposisjon Animasjon del I Dine erfaringer: Hvor ofte?

Detaljer

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Depresjon ved demens en eller to komorbide sykdommer. Knut Engedal Prof.em.

Depresjon ved demens en eller to komorbide sykdommer. Knut Engedal Prof.em. Depresjon ved demens en eller to komorbide sykdommer Knut Engedal Prof.em. Prevalence - % Forekomst av depresjon hos eldre 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Generelt Somatisk sykdom Demens Slag/Parkinson Nevropsykiatriske

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Else-Marie Augusti EKUP-konferansen 2014 www.sv.uio.no/psi/forskning/grupper/ekup Omsorgssvikt Aktiv omsorgssvikt: Seksuelt misbruk Fysisk misbruk Emosjonelt

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09 Helse- og velferdstjenesten Sykehjem Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger Moholt sykehjem Ajour pr 01.01.09 Hva er et sykehjem Sykehjem ulike funksjoner Sykehjem kan bestå av langtidsplasser

Detaljer

Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs

Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs Hamar kommune Ca 29 000 innbyggere Pleie- og omsorgsavdeling Hjemmetjenesten: - 3 distrikter

Detaljer