Omsorg og behandling ved livets slutt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omsorg og behandling ved livets slutt"

Transkript

1 Søbstad helsehus Omsorg og behandling ved livets slutt Ønsket bilde fra istock Trondheim kommune 2013

2

3 Innhold OMSORG OG BEHANDLING I LIVETS SLUTTFASE...4 Bakgrunn, standard, forutsetninger og kompetanse, ivaretakelse av personale, andre føringer og implementering STANDARD Kommunikasjon med pasient og pårørende Åndelige og eksistensielle støtte Smerter Kvalme Angst, uro og delir Pustebesvær og surkling...15 Aktuell/ anbefalt medikamentell behandling: Munntørrhet ernæring og væsketilførsel Eliminasjon...17 Aktuell/ anbefalt medisinsk/ medikamentell behandling: Sengeleie Når døden inntreffer - ritualene...19 Ulike livssyn som utfordring i omsorgsarbeidet...19 Vedlegg: Kartleggingsverktøy ESAS...20 Kroppskart...21 LCP...23 Referanser...30 Annen aktuell litteratur

4 Omsorg og behandling i livets sluttfase Bakgrunn Kommunene har ansvar for at pasientene får et faglig forsvarlig og kvalitativt godt tilbud fra helse- og omsorgstjenestene. Dette gjelder også en verdig avslutning på livet (1). Pasienter dør i alle aldre og med mer komplekse sykdomsbilder enn tidligere. Flere har ønske om å være hjemme og om mulig avslutte livet i eget hjem. For å kunne imøtekomme behovene og gi pasienter og deres pårørende god omsorg og behandling trengs palliativ kompetanse og forståelse hos helsepersonell (2). En særlig utfordring er møtet med den døende pasienten med kognitiv svikt. Dette utfordrer både kompetanse og forståelse hos helsepersonell til å observere behov hos pasienten. Denne standarden er en revidert utgave av Trondheim kommunes standard Omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase 2007 (3). Denne reviderte utgaven Omsorg og behandling i livets sluttfase gjelder for pasienter både i institusjon og i hjemmebaserte tjenester. Standard En standard er et definert nivå av kvalitet. Ved å følge standarder innen et fagområde, sikres kvaliteten til et definert minimum. Kvalitetskrav til omsorg og behandling vil bidra til at flere pasienter får god symptomlindring. God lindrende behandling er basert på helhetlig omsorg og tverrfaglig tilnærming der den medisinske behandlingen av pasientens symptomer kombineres med kunnskapsbasert omsorg. Denne omsorgen må være en integrert del av den generelle omsorgen i virksomheten. 4

5 Hensikten med standarden er å sikre at pasienter får en verdig avslutning på livet og at pårørende er ivaretatt. Noen av områdene gjelder livets siste fase (timer og dager) mens andre områder gjelder siste leveuker. Standarden fokuserer på mål og hva vi skal oppnå. Standarden omhandler 4 hovedområder: Forebygging og lindring av fysiske symptomer Åndelig / eksistensiell støtte Tiltak rettet mot psykiske symptomer Informasjon og kommunikasjon Alle iverksatte tiltak må evalueres kontinuerlig og til en hver tid være tilpasset pasientens behov. Forutsetninger og kompetanse Hvordan pasienter og pårørende blir møtt og lyttet til har stor betydning for om pasientene opplever trygghet og livskvalitet ved livets slutt. Ved overflytting av pasienter må det dokumenteres hva pasienten er informert om i tilknytning til sin tilstand slik at samtalene kan følges opp på en god måte. Dette kan for eksempel være mål for behandlingen, samtaler vedrørende åndelig støtte, håp, symptomlindring osv. En annen viktig forutsetning er at hjelpeapparatet oppleves forutsigbart og tilgjengelig, både i hjemmet og i institusjon. Helsepersonale har ansvar for å kartlegge behov og legge til rette for helhetlig tverrfaglig omsorg og behandling. Pasientens pårørende er en viktig ressurs og samarbeidspart. Ansvarlig sykepleier skal i samarbeid med behandlende institusjonslege/ fastlege kartlegge pasientens situasjon. Lege og ansvarlig sykepleier skal gjennomføre en førstegangssamtale med pasient og eventuelle pårørende. Samtalene tar utgangspunkt i pasientens behov og ønsker, og skal bidra til trygghet og forutsigbarhet. Helsepersonell må gjenkjenne og håndtere endringer og vendepunkter i pasientens sykdomsutvikling. Det er viktig at det er utarbeidet klare retningslinjer, med skriftlige delegasjoner fra legen, som sikrer oppfølging 5

6 gjennom hele døgnet for å unngå unødvendig bruk av legevaktsleger og innleggelse i sykehus. Samarbeid med andre faggrupper er viktig i forhold til oppfølging av døende. Fysio- og ergoterapi bistår ved behov for kartlegging og lindring av symptomer og tilrettelegging ved behov for teknisk utstyr og hjelpemidler. Sosialtjeneste bistår med hensyn til sosiale og økonomiske forhold og problemstillinger. Det skal legges til rette for at pasienten får støtte i arbeidet med åndelige og eksistensielle tema. I enkelte situasjoner kan det være hensiktsmessig å ta kontakt med andre fagressurser for råd, veiledning og informasjon. Dette kan for eksempel være: Trondheim kommune - Lindrende avdeling, Øya Helsehus - Kreftkoordinator i kommunen - Utviklingssenter for sykehjem Sør-Trøndelag, Søbstad helsehus St Olavs Hospital, kreftklinikken - Regionalt Kompetansesenter i lindrende behandling - Seksjon for lindrende behandling (SLB) - Palliativt team Kreftlinjen Kirken/ livssynsorganisasjoner Ivaretakelse av personalet Å arbeide med alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende er både følelsesmessig og faglig utfordrende. For å videreutvikle faglig og personlig kompetanse må personalets reaksjoner i møte med døende og deres pårørende bearbeides. Arenaer for faglig etisk refleksjon der personalet kan motta støtte og bearbeide egne reaksjoner må etableres som en del av virksomheten (4). 6

7 Andre føringer I pasientrettighetsloven (5) stilles det krav til at pasienten Skal få informasjon om sin helsetilstand Skal ha anledning til å slippe å få informasjon hvis han ikke ønsker det selv Skal få medvirke til valg av behandlingsmetoder Kan reservere seg mot livsforlengende behandling Pasientens samtykke står sentralt ved alle behandlingsavgjørelser. Ved demens eller forvirring blir formodet eller presumert samtykke den sentrale utfordringen. Hva ville pasienten selv ha ønsket i den foreliggende situasjonen? Når vi ikke lenger kan spørre pasienten selv er det helsepersonellet som må ta avgjørelser om evt. avbrudd av livsforlengende behandlingstiltak i dialog med pårørende (5). Brukermedvirkning og medbestemmelse skal ivaretas på en slik måte at pasienten sikres nok informasjon om alle sider av helsehjelpen for å kunne foreta valg. Pasientens samtykke står sentralt ved alle behandlingsavgjørelser. Brukermedvirkning og medbestemmelse skal ivaretas på en slik måte at pasienten sikres nok informasjon om alle sider av helsehjelpen for å kunne foreta valg. Når pasienten selv ikke er i stand til å uttrykke hva han/ hun ville ha ønsket i den foreliggende situasjon, blir formodet eller presumert samtykke den sentrale utfordringen. Hva ville pasienten selv ha ønsket? I en slik situasjon er det helsepersonellet som må ta avgjørelser på pasientens vegne i dialog med pårørende. Helsepersonelloven 10a viser til helsepersonellets plikt til å ivareta mindreårige barn som pårørende. Dersom pasienten har mindreårige barn skal helsepersonell legge til rette for tilpasset informasjon og nødvendig oppfølging (6). 7

8 Implementering Standarden skal være tilgjengelig på den enkeltes enhet i Kvaliteket og gjelder for både sykehjem, helsehus og hjemmetjenester. For å sikre kvalitet på omsorg og behandling ved livets slutt, er det nødvendig at enhetene arbeider kontinuerlig og målrettet med kompetanseheving og implementering av standarden. Dette innebærer blant annet: Kompetanseheving for personalet. F.eks: - Undervisningsprogram innen palliasjon. - Hospitering ved palliativ enhet både i kommunen og ved St Olavs Hospital. Opplæring i praktiske ferdigheter. Faglig veiledning og etisk refleksjon. Standarden vil bidra til at ledere og helsepersonell blir bevisste på hvilke områder de i dag yter god omsorg og behandling til pasienter i livets sluttfase og på hvilke områder dette kan forbedres. Mål: Pasienten kan dø med verdighet og pårørende er godt ivaretatt. 8

9 STANDARD 1. Kommunikasjon med pasient og pårørende Selv om mange alvorlige syke er forberedt på at døden kommer, kan vi ikke ta det for gitt. Ved å våge å gå inn i en samtale om pasientens situasjon og eventuelt om døden, hjelper en ofte pasienten til å sette ord på bekymringer eller tanker om det som ligger foran. Ved å stille åpne spørsmål, som f. eks: Hvordan har du det? Hva føler du? Kan du fortelle mer om dette? kan man i den første fasen få pasienten til å fortelle. Både den som skal dø og de nære pårørende gjennomlever tapsprosesser som har store konsekvenser for den enkelte, og mange trenger støtte gjennom angsten og sorgen (7). I terminalfasen ligger utfordringen ofte i å vurdere hva som er riktig behandling og vurdere når pasienten er døende. Utfordringen er ikke bare å erkjenne at døden er nært forestående, men også å formidle dette til de som er avhengig av en slik informasjon (10). Det gjelder pasienten dersom de kognitivt er i stand til å forholde seg til informasjonen, og det gjelder de pårørende og pleiepersonalet. Helsepersonell skal også legge til rette for og tilpasse informasjon til barn og unge som pårørende (6). Pårørende kan oppleve at de har liten innflytelse på hva som skjer rundt pasienten i livets sluttfase. Dette kan skape usikkerhet, frustrasjoner og konflikter mellom pårørende og helsepersonell. Et slikt følelsesladet spenningsfelt kan reduseres vesentlig hvis helsepersonell har et åpent og reflektert forhold til døden og er trygg i møtet med den døende og de pårørende (8). Saklig informasjon om dødsprosessen og de forandringer som finner sted hos den døende, er viktig for å ivareta de pårørende (9). Trondheim er en by med et stort etnisk mangfold. I møte med pasienter med innvandrerbakgrunn og deres pårørende kan ulike verdier og forventninger by på utfordringer. 9

10 En god kartlegging av pasientens og pårørendes livssyn, holdninger og ønsker er dermed avgjørende. Før en slik kartlegging gjennomføres skal behovet for tolk vurderes. Mål: Pasient og pårørende er forberedt på at livet går mot slutten Dette innebærer: A: Ved brukersamtale og oppfølgingssamtaler Å skaffe seg innsikt i pasienten og pårørendes verdier og livssyn Å få avklart pasientens forventninger og krav til behandling og omsorg når døden nærmer seg B: Ved føre-var samtaler når livet går mot slutten Pasient og pårørende tilbys samtale med lege og ansvarlig sykepleier der man formidler - at døden er nært forestående - hvilke fysiologiske forandringer man kan forvente fram mot døden inntreffer - hva personale vil gjøre for å lindre plagsomme symptomer - og avklarer hva som er viktig for pasienten og eventuelt familien Pårørende kontaktes når pasientens tilstand forverres (etter avtale) Pårørende gis mulighet for tilstedeværelse og overnatting Pasienten skal slippe å være alene Pasienten har enerom 10

11 2. Åndelig og eksistensiell støtte Lindrende omsorg integrerer åndelig og eksistensiell støtte i møte med døden. Den enkeltes tro og livssyn har betydning for hvordan pasienten opplever og tolker sin situasjon. Det er viktig å gjøre seg kjent med pasientens verdier og kulturelle eller religiøse bakgrunn. Samtidig må en være oppmerksom på at utfordringer og behov endrer seg underveis. Sykdom og død kan aktivere en latent livssynmessig tilhørighet. Åndelige og eksistensielle tema handler gjerne om relasjoner til andre mennesker, til livet eller en høyere makt. En kan nærme seg de eksistensielle temaene ved hjelp av åpne spørsmål, som f.eks: Hva er viktig for deg nå? Hva håper du på? Hva er du bekymret for? Virksomheten/ enheten bør skape samarbeid med den lokale prest/ diakon eller andre aktuelle ressurspersoner. Mål: Pasienten opplever støtte i forhold til eksistensielle og åndelige tema Dette innebærer at: Virksomheten har rutiner for å innhente informasjon om pasientens åndelige behov. Sykehjemmet legger til rette for at pasientens uttrykte ønsker blir imøtekommet. Anbefalt verktøy: Ulike livssyn som utfordring i omsorgsarbeidet: https://intranett.trondheim.kommune.no/livssyn/ 11

12 3. Smerter Lindring av plagsomme symptomer står sentralt i behandlingen av døende. Kvaliteten på omsorgen ved livets slutt bør sikres ved kontinuerlig kartlegging og lindring av symptomer og plager som nedsetter pasientens livskvalitet. Grunnet kommunikasjonsvansker er mange ikke i stand til å formidle subjektiv smerteopplevelse. Disse pasientene er avhengige av at omsorgspersoner har evne til å tolke ikke-verbale tegn som kan tyde på smerte, og at dette følges av tiltak for utredning og behandling. Forskning viser at sykehjemspasienter med demens eller kognitiv svikt sjeldnere får smertestillende behandling enn kognitivt velfungerende (11). En grunnregel er å benytte enkle metoder for å måle smerte og andre subjektive symptomer hos pasienter. En måte å tydeliggjøre dette på er å benytte ESAS-skjema (numerisk rangeringsskala 1 ), som anbefalt i Norsk Standard for Palliasjon, også hos pasienter som har lett til moderat kognitiv svikt (12). Mål: Pasienten er sikret god smertelindring Dette innebærer at: Pasientens smerter kartlegges fortløpende Det utarbeides en plan for smertebehandlingen Pasienten får god smertelindring hele døgnet Pasienten skal kunne få medikamenter subkutant og/eller intravenøst Ikke-medikamentelle metoder for smertelindring (berøring, bevegelse, musikk med mer) er tilgjengelig 1 Registrering av pasientens symptomer på en skala fra 0-10 (0 = ingen og 10 = verst tenkelig). Kan fylles ut av pasienten selv og ved intervu-registrering eller bygge på observasjoner fra helsepersonell 12

13 Anbefalt verktøy Symptomkartleggingsverktøy: ESAS Edmonton Symptom Assessment Scale Kroppskart LCP Liverpool Care Pathway Tiltaksplan for å kvalitetssikre omsorgen til døende Aktuell medikamentell behandling: Paracet tbl 1g x 3-4 Opiater Morfin (Dolcontin) Oxycodon (Oxycontin, Oxynorm) Fentanyl (Durogesic plaster) Subcutan smertepumpe anbefales når pasienten ikke lenger kan ta tabletter pr os. Ved bruk av opiater husk: øke dosen etter behov obstipasjonsprofylase: Laktulose, 15ml x 3 Laxoberal, 5-15 dråper om kvelden NB! All medikasjon må forordnes av lege! 4. Kvalme Kvalme kan være et plagsomt symptom i den terminale fasen og kan ha flere årsaker. Kvalme og brekninger forekommer hos 40 % av døende kreftpasienter men forekomsten er lavere hos eldre døende. Kvalme kan være et symptom på obstipasjon. I de fleste tilfeller er obstipasjonen av funksjonell karakter og skyldes generelle forhold som manglende fysisk aktivitet, redusert mat- og væskeinntak og bruk av opioider. Kvalme/ oppkast og obstipasjon er plager som kan 13

14 ha avgjørende betydning både for pasientens livskvalitet og pårørendes evne til å håndtere en vanskelig livssituasjon (13). Tilstanden er svært utmattende. Livskvaliteten kan bli sterkt redusert på samme måte som ved vedvarende smerter (8). Mål: Pasienten er best mulig kvalmelindret Dette innebærer at: Pasienten får ro og hvile Medikamentell behandling vurderes Aktuell medikamentell behandling: Afipran, 10mg x3 Haldol, 1-2 mg pr døgn NB! All medikasjon må forordnes av lege! 5. Angst, uro og delir Årsakene til angst og uro kan være mange, som for eksempel eksistensiell krise, psykisk belastning, depresjon, pustebesvær, urinretensjon, manglende symptomkontroll, smerter eller bivirkninger av legemidler. Pasienter med kognitiv svikt opplever ofte skremmende og uforståelige situasjoner som medfører forskjellige grader av angst. Pasienters angst kan være vanskelig å håndtere, og helsepersonellets oppgave er å registrere symptomer, støtte og være tilgjengelig (8). Det er viktig å være klar over at pasienter kan ha psykiske bekymringer uten at dette kommer direkte til uttrykk. 14

15 Delir er en vanlig komplikasjon til akutt somatisk sykdom, særlig hos svekkede eldre pasienter. Tilstanden kjennetegnes av raskt oppstått kognitiv svikt, svingende bevissthetsnivå, forstyrret søvnrytme og enten redusert eller økt psykomotorisk tempo. Hos de aller fleste døende observeres deliriøse symptomer. Adekvat diagnostikk, behandling og informasjon er viktig for å opprettholde livskvaliteten og verdigheten i livets siste fase (14). Mål: Pasienten er mest mulig rolig og avslappet Dette innebærer at: Personell som kjenner pasienten ivaretar omsorgen. Medikamentell behandling vurderes. Pasienten sikres nærvær helt til døden har funnet sted. Aktuell medikamentell behandling: Sobril Midazolan, subkutant i smertepumpe Haldol, subcutant i smertepumpe ved delir NB! All medikasjon må forordnes av lege! 6. Pustebesvær og surkling Dyspnoe er en subjektiv opplevelse av åndenød og er en vanlig plage i det siste levedøgnet. Dette skyldes trolig terminal hjertesvikt. Pustebesvær er angstskapende, og følelsen av ikke å få luft kan gi opphav til dødsangst. Et tegn kan være at pasienten viser økt uro. Opioider har god effekt på tilstanden (8). I tillegg til terminal hjertesvikt vil opphopning av slim i luftveiene gi mer besværet 15

16 respirasjon. Dette utløser surkling (3). Surkling beskrives som støyende respirasjon og oppstår hos bevisstløse eller bevissthetsreduserte pasienter, som verken er i stand til å hoste opp slim fra de store bronkier eller i stand til å svelge det. Det kan være en god trøst for pårørende at den døende sannsynligvis ikke er plaget av dette. Sideleie med hevet overkropp har ofte effekt på surkling (16). Medisinsk behandling og omsorg kan gi disse pasientene en stille og fredelig død uten åndenød, angst, panikk eller smerter. Mål: Pasientens opplevelse av pustebesvær lindres Dette innebærer at: Pasienten slipper å være alene Årsak til pustebesvær er kjent Medikamentell behandling vurderes Skifte av leie vurderes Aktuell medikamentell behandling: Morfin scopolamin, 0,5-1mg sc. NB! All medikasjon må forordnes av lege! 7. Munntørrhet ernæring og væsketilførsel I livets sluttfase vil pasientene i økende grad puste gjennom munnen. Uttørking av slimhinner i munn og svelg, sår og soppinfeksjoner bidrar til ubehag, smerter og manglende matlyst. Intravenøs væsketilførsel eller ernæring i den siste livsfasen vil være til større belastning enn nytte. Det foreligger ikke studier som viser at den subjektive opplevelsen av tørste kan lindres av intravenøs eller 16

17 subkutan væsketilførsel (17). Kliniske erfaringer tilsier at døende pasienter som regel ikke opplever sult og tørste. Unødvendig mat- og væskeinntak kan også forstyrre en allerede nærmest innaktiv tarm og gi økt og plagsom diurese (8). Undersøkelser viser at eldre terminale pasienter, som ikke lenger er i stand til å nyttiggjøre seg væske og næring, blir somnolente og dør fredfullt tilsynelatende uten tørst, sult eller smerte (8). Legens og helsepersonalets oppgave er på riktig tidspunkt å endre fokus fra kurativ behandling til palliative tiltak og formidle dette til pasient og pårørende. (Se punkt 1. om kommunikasjon). Mål: Pasienten har en fuktig og ren munnhule Dette innebærer at: Munnhulen inspiseres regelmessig Pasienten får munnstell etter egnet prosedyre Munnhulen fuktes ofte 8. Eliminasjon Immobilisering, smertestillende behandling, nedsatt tarmperistaltikk og mindre drikke er blant årsakene til at pasienten blir forstoppet. Dersom den døende pasienten påvirkes av forstoppelse, kan dette bli et omfattende problem (8). Manglende urinavgang kan skyldes terminal nyresvikt og trenger oftest ikke spesifikk behandling. Dersom pasienten bærer preg av urinretensjon med stor blære og/ eller uforklarlig uro, skal pasienten kateteriseres. Permanent kateter som beholdes gjennom dødsfasen, vil sannsynligvis være det mest skånsomme (9). 17

18 Mål: Pasienten opplever minst mulig ubehag knyttet til eliminasjon Dette innebærer at: Pasientens eliminasjon overvåkes Medikamentell behandling vurderes Riktige hjelpemidler er tilgjengelig og benyttes Aktuell medikamentell behandling: Laktulose, 15ml x 3 Laxoberal, 5-15 dråper om kvelden NB! All medikasjon må forordnes av lege! 9. Sengeleie Hos døende pasienter er huden svak og må håndteres forsiktig (8). Godt stell er viktig for velværets skyld og bidrar til å unngå hudproblemer. Pasienten har som oftest ikke selv krefter til å endre leie i sengen og må ha hjelp til å snu seg når han eller hun ønsker det. Mål: Pasienten har et godt leie i sengen Dette innebærer at: Pasienten får et godt og skånsomt stell Personalet ser til at pasienten har et godt leie i sengen Avlastningsmadrass 18

19 10. Når døden inntreffer - ritualene Mange pårørende har problemer med å finne mening i tilværelsen etter en nærståendes død. Smerten over tapet kan bli mindre når pårørende opplever at den døende får god hjelp under dødsprosessen. God informasjon, kontakt og omsorg fra personalet kan gi lindring både i selve situasjonen og senere (8). Det er viktig at det legges til rette for ritualer som føles riktige og nødvendige. Mange vil ønske tid til høytid og ro sammen med den døde, andre vil ønske å delta i det siste stellet. Flere vil ønske en samtale og en gjennomgang av hendelsesforløpet, og kanskje også en anledning til å snakke om den døde og dele noen av minnene (15). En verdig død innbefatter også tiden etter at døden er inntrådt. Pasienter med innvandrerbakgrunn og deres pårørende kan ha andre behov enn det helsepersonell er kjent med. Kunnskaper om deres skikker og ritualer ved død, sorg og begravelse er nødvendig dersom en skal kunne ta hensyn til den enkeltes integritet. Mål: Pårørende er inkludert og ivaretatt Dette innebærer at: Pårørende får mulighet til å delta i stell og være sammen med den døde Personalet tilrettelegger for at ønskede ritualer kan gjennomføres Pårørende får skriftlig informasjon Pårørende får tilbud om ettersamtale Anbefalt verktøy: Ulike livssyn som utfordring i omsorgsarbeidet https://intranett.trondheim.kommune.no/livssyn/ 19

20 Vedlegg: Kartleggingsverktøy Edmonton Symptom Assessment Scale (ESAS) Edmonton Symptom Assessment System (revidert versjon) (ESAS-r) Vennligst sett ring rundt det tallet som best beskriver hvordan du har det NÅ: Ingen smerte Verst tenkelig smerte Ingen slapphet (slapphet=mangel på krefter) Verst tenkelig slapphet Ingen døsighet (døsighet=å føle seg søvnig) Verst tenkelig døsighet Ingen kvalme Verst tenkelig kvalme Ikke nedsatt matlyst Verst tenkelig nedsatt matlyst Ingen tung pust Verst tenkelig tung pust Ingen depresjon Verst tenkelig depresjon Depresjon=å føle seg nedstemt) Ingen angst (Angst=å føle seg urolig) Verst tenkelig angst Best tenkelig velvære Verst tenkelig velvære (Velvære=hvordan du har det alt tatt i betraktning) Ingen Verst tenkelig Annet problem (f. eks. forstoppelse) Pasientens navn: Dato: Tidspunkt: Fylt ut av (sett et kryss): Pasient Pårørende Helsepersonell Pasient med hjelp fra pårørende eller helsepersonell 20

21 Vedlegg: Kroppskart St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Kreftavdelingen Smerteskjema Navn: Dato: Fødselsdato: Skyggelegg på tegningen området eller områdene du har vondt Har du flere typer smerter? Ja Nei (sett kryss) Kan du med enkle ord beskrive hvordan smerten(e) er? (Er den for eksempel verkende, stikkende, borende, brennende, huggende, ilende osv.),... 21

22 Kartlegging av smerter Intensitet: Bruk numerisk skala (NRS) = ingen smerte 10 = verst tenkelige smerter Smerter i ro Ingen smerter 0 1 Smerter i bevegelse Ingen smerter l0 Verst tenkelige smerter l0 Verst tenkelige smerter Når startet smerten(e)? Når forekommer smerten(e) Enkelt tilfelle Kommer og går, ikke regelmessig Kommer tilbake regelmessig Konstant Når er smerten(e) verst Morgen Midt på dagen Kveld Natt Varierende Har ny smerte tilkommet i løpet av siste uke? Ja Nei Er det noe som lindrer smerten(e)? Er det noe som forverrer smerten(e)? Hvordan påvirker smertene dagliglivet ditt: -forhold til fysisk aktivitet? -forhold til andre (familie, venner, kollegaer)? Har du plager/symptomer i forhold til: matlyst Ja Nei Kommentar: kvalme Ja Nei Kommentar:.. forstoppelse Ja Nei Kommentar:.. diare Ja Nei Kommentar:.. søvn Ja Nei Komrnentar: Andre kommentarer:.... Utfylt av:

23 Vedlegg: LCP Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHJEM En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council for Palliative Care (2006) Changing Gear: Guidelines for Managing the Last Days of Life in Adults. London: The National Council for Palliative Care. Ellershaw JE, Wilkinson S (2003). Care of the dying: A pathway to excellence. Oxford: Oxford University Press. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2007) Sosial og helsedirektoratet Nettsider: care pathway og Bruksveiledning: 1. Alle mål er skrevet med uthevet skrift. Tiltak, som er en hjelp til å nå målene, er skrevet med vanlig skrift. 2. Retningslinjer for symptomlindring er trykket på de siste sidene i skjemaet. Vær snill og henvis til disse når det trengs. Helsepersonell står fritt til å gjøre sine egne faglige vurderinger, men enhver endring i forhold til de anbefalte retningslinjene i tiltaksplanen skal dokumenteres som et avvik på siste side. Kriterier for å bruke denne tiltaksplanen for omsorg til døende: Alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert. Det tverrfaglige teamet er enige om at pasienten er døende. To av følgende kriterier vil vanligvis være oppfylt: Pasienten er sengeliggende Pasienten er i lengre perioder ikke kontaktbar Pasienten klarer bare å drikke små slurker Pasienten kan ikke lenger svelge tabletter Når denne planen settes i gang, erstatter den all annen dokumentasjon og blir den eneste form for rapport som brukes. Dokumentasjon av medikamentforordning og -utlevering følger sykehjemmets vanlige retningslinjer. Dato/Klokkeslett: Avd.: Lege: Sykepleier: 23

24 Navn. Avd. Dato:. Del 1 Diagnose og personopplysninger Første vurdering (vurdering ved inklusjon) Hoveddiagnose: Bidiagnoser: Personnummer: Innlagt dato: Mann Kvinne Nasjonalitet: Symptomer og funn Delmål ved første vurdering Klarer ikke å svelge Våken Kvalme Bevisst Brekninger, oppkast Vannlatingsbesvær, UVI Obstipert Kateterisert Forvirret Surkling i luftveiene Urolig, agitert Dyspne Rastløs Smerte Anspent, engstelig Annet (f.eks. ødemer, kløe) Mål 1 Aktuell medikasjon er vurdert og ikke-essensielle medikamenter seponert Hensiktsmessig peroral medikasjon er endret til subkutan, og subkutan pumpe er satt i gang hvis hensiktsmessig. Uhensiktsmessig medikasjon er seponert. Mål 2 Behovsmedikasjon til subkutan administrasjon er skrevet opp for følgende symptomer etter avdelingens prosedyrer: Smerter - smertestillende Uro, agitasjon - beroligende Surkling i luftveiene - antikolinergikum Kvalme og brekninger - kvalmestillende Dyspne - angstdempende/muskelavslappende Mål 3 Uhensiktsmessige tiltak seponeres Blodprøver ikke aktuelt Antibiotika ikke aktuelt Iv væske ikke aktuelt Journalført at resuscitering ikke er aktuelt (R -) ikke aktuelt Deaktivering av implantert defibrillator (ICD) Kontakt pasientens kardiolog Henvis til lokale retningslinjer og prosedyrer Gi ev. informasjonsbrosjyre til pasient/pårørende Legens underskrift: Dato: Mål 3a Det er tatt en avgjørelse om å avslutte ikkehensiktsmessige pleietiltak Skal en ha et regime for å snu pasienten, eller gjøre det bare ved behov, vurdere antidecubitusmadrass, vurdere huden, skal en fortsette med å ta BT, puls og temp, osv Mål 3b Smertepumpe er satt i gang innen 4 timer etter at den ble forordnet av legen ikke aktuelt Sykepleierens underskrift: Dato: Klokkeslett: LCP Nov 2005-version 11. Godkjent norsk oversettelse versjon 1, KLB Øya helsehus 2 24

25 Navn. Avd. Dato:. Del 1 Innsikt/forståelse Åndelig omsorg Første vurdering fortsettelse Mål 4 Evne til å kommunisere på norsk er vurdert som adekvat hos pasienten komatøs hos de pårørende (familie eller andre) Mål 5 Innsikt i pasientens tilstand er vurdert: Pasienten er klar over diagnosen komatøs De pårørende er klar over diagnosen Pasienten er klar over at han/hun er døende komatøs De pårørende er klar over at pasienten er dødende Mål 6 Religiøse/åndelige behov er vurdert hos pasienten komatøs hos de pårørende Pasienten eller de pårørende kan være engstelige for seg selv eller andre. Vurder spesielle behov i forhold til familiens kulturelle bakgrunn. Vurder støtte fra prest eller annen åndelig veileder. Pas. trosretning eller livssyn er kjent ikke aktuelt Hvis ja, hvilken/hvilket: Gitt tilbud om kontakt med prest /annen kontaktperson Navn: tlf:.. dato:. Kommentarer (spesielle behov nå, i forbindelse med dødsfallet, etter dødsfallet): Kommunikasjon med de pårørende Mål 7 Det er avtalt hvordan pårørende skal informeres ved forandring i pasientens tilstand - uansett tidspunkt på døgnet - ikke om natten - pårørende overnatter på sykehjemmet Nærmeste pårørende: tlf: Relasjon til pasienten: Kommunikasjon med primærhelsetjenesten Sammendrag Evt. annen pårørende: tlf: Relasjon til pasienten: Mål 8 Pårørende er gitt informasjon om sykehjemmet Skriftlig informasjon om parkering, telefon, mat og drikke, overnatting og annen praktisk informasjon Mål 9 Pasientens fastlege er klar over pasientens tilstand Hjemmesykepleien er informert Mål 10 Plan for videre behandling og pleie er forklart for og drøftet med pasienten komatøs de pårørende Mål 11 De pårørende gir uttrykk for at de forstår hva som er planen videre De pårørende er klar over at videre behandling og pleie har fokus på at pasienten er døende. De pårørende har fått komme frem med sine ønsker og bekymringer og disse er dokumentert. Tiltaksplanen kan drøftes hvis dette vurderes som hensiktsmessig. Hvis du har svart " nei" på et av delmålene, bør du utdype svaret på siste side. Underskrift: Stilling: Dato:.. LCP Nov 2005-version 11. Godkjent norsk oversettelse versjon 1, KLB Øya helsehus 3 25

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council for

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council

Detaljer

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem Bruksveiledning: Alle mål er skrevet med uthevet skrift.

Detaljer

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10

Detaljer

Omsorg og behandling ved livets slutt

Omsorg og behandling ved livets slutt Søbstad helsehus Omsorg og behandling ved livets slutt Ønsket bilde fra istock Trondheim kommune november 2014 Innhold OMSORG OG BEHANDLING I LIVETS SLUTTFASE...4 Bakgrunn, standard, forutsetninger og

Detaljer

Standard for omsorg og behandling ved livets slutt

Standard for omsorg og behandling ved livets slutt Standard for omsorg og behandling ved livets slutt 1 Innhold Bakgrunn........................................................................... 3 Standard............................................................................

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy

Detaljer

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015 LCP Erfaringskonferanse Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder 2013-2015 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

Lindrende behandling

Lindrende behandling Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle

Detaljer

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Oppstartsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Tilpasset av aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Trinn 1-10 Grunnleggende

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015 AUDIT Sted: Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Audnedal, Åseral og Marnardal kommuner Vurderingsgrunnlag: De 4-10 siste dødsfall på 2 store

Detaljer

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Kurs på Gjøvik 19.11.2015 Karin Hammer Kreftkoordinator Livets siste dager -en gjennomgang

Detaljer

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Læringsmål: Kunnskap: den døende pasient symptomlindring Ferdigheter: å stille diagnose døende å sette i gang

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I

KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I NETTVERK, KREFTOMSORG OG LINDRANDE BEHANDLING Mål : Gi ressurssjukepleiaren grunnleggande kunnskapar, ferdigheiter og haldningar innan kreftomsorg og palliasjon.

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker

Detaljer

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Kristian Jansen Sykehjemslege, fastlege Spes. Allmennmed. Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE), Bergen Disposisjon Å diagnostisere døden Medikamentforordninger

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Når er pasienten døende?

Når er pasienten døende? Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

LCP fra legens ståsted

LCP fra legens ståsted LCP fra legens ståsted Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 28.11.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no www.isipalliasjon.no Den døende pasient Hvordan kan vi sikre kontinuitet,

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier Den døende pasienten Behandling, pleie og omsorg. Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Prosjektmidler fra Helsedirektoratet innen Lindrende behandling Gjennomført i Porsgrunn kommune i regi

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN FOR

INDIVIDUELL PLAN FOR Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 4, febr 215 Informasjon om Individuell

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016 Legemiddelgjennomgang på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016 1. Formål Pasient/beboer får nødvendig og riktig legemiddelbehandling Pasient/beboer får

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl.

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid FoU- leder Bjørg Th. Landmark Hospicefilosofiens grunntanke Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre.

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 1. Samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 1. Samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 1. Samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06. Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Hva er lindrende. Lindrende behandling eller palliasjon defineres på følgene måte: Kompetansesenter

Hva er lindrende. Lindrende behandling eller palliasjon defineres på følgene måte: Kompetansesenter Hva er lindrende behandling? Palliasjon er behandling, pleie og omsorg for pasienter med en uhelbredelig sykdom. Målet er å gi pasienten best mulig livskvalitet. Av Grethe Skorpen Iversen, prosjektsykepleier/lcp-kontakt,

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer