Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11"

Mats Erlandsen
8 år siden
Visninger:

1 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

2 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål sammen med pas og pårørende og personalet: hva er realistisk å forvente? - hva gjør vi hvis?

3 Samhandling med pasient og pårørende Takk til Ingrid Lotsberg Norås, Kreftsjukepleiar Klepp kommune, og Dagfinn Carlsen, tidligere fastlege i Klepp Føre var samtale: Kva tenkjer du om tida vidare? Kva er viktig for deg? Ofte når det er en endring i situasjonen

tidligere fastlege i Klepp Føre var samtale: Kva tenkjer du om

4 Er pasienten døende? Hva taler for? Hva taler imot? Har det noen konsekvenser? Hvordan skal jeg formidle dette?

5 Er pasienten døende? Vurder et kompleks av faktorer/kjennetegn Sykdomsrelaterte faktorer Mulige reversible tilstander Pasienten Funksjonsstatus, hva sier pas?, symptomer,.. Personalet Teamarbeid, kompetanse, ressurser Hva sier personalet? Relasjon til pårørende Familierelasjoner Utviklingen over tid Hva er annerledes nå enn før

reversible tilstander Pasienten Funksjonsstatus, hva sier pas?, symptomer,.

6 Tiltak Tiltak som behandler sykdommens årsak Tiltak som er symptomlindrende, og av og til symptomforebyggende Tiltak som støtter pasienten og pårørende i å takle /mestre hverdagen og den (nære) framtiden ( både den forventede og den ønskede )

som støtter pasienten og pårørende i å takle /mestre

7 Hvorfor blir diagnose: pasienten er døende ikke stilt?

8 håp at pasienten kan bli bedre usikker diagnose uenighet om pasientens tilstand Hvorfor blir diagnosen: pasienten er døende ikke stilt? en har ikke gjenkjent viktige symptomer og tegn mangel på kunnskap om medikament forskrivning ikke flink nok til å kommunisere med pasienten og pårørende bekymringer/usikkerhet om å fortsette/avslutte tiltak/behandling angst for å forkorte livet bekymringer rundt resuscitering kulturelle og åndelig/religiøse barrierer juridiske aspekter

en har ikke gjenkjent viktige symptomer og tegn mangel på kunnskap om medikament forskrivning ikke flink nok til å

9 Hva skjer med pasienten og pårørende når diagnosen: pasienten er døende ikke er stilt?

10 Hva skjer med pasienten og pårørende når diagnosen: pasienten er døende ikke er stilt? Pasienten og pårørende er ikke klar over at døden er forestående pasienten ( og pårørende) mister tilliten til legen fordi pasienten blir verre uten at en vet hvorfor pasienten og pårørende får motstridende beskjeder fra personalet pasienten dør med ikke adekvat behandlede symptomer, som gir en smertefull og uverdig død pasienten og pårørende er misfornøyde når pasienten dør, startes det kanskje med resuscitering kulturelle og åndelige behov er ikke blitt ivaretatt alt dette kan føre til vanskelige sorgprosesser eller det kan føre til formelle klager

hvorfor pasienten og pårørende får motstridende beskjeder fra personalet pasienten dør med ikke adekvat behandlede symptomer, som gir en smertefull og uverdig

11 Tiltaksplan for døende pasienter Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen IK -1529, desember ltimedia/archive/00021/nasjonalt_handl ingsp_21509a.pdf

kreftomsorgen IK -1529, desember-2007 http://www.

12 Tiltaksplan for døende pasienter bør inneholde følgende elementer: Pasient og pårørende er forberedt på at pasienten er døende og forstår innholdet i tiltaksplanen Seponering av uhensiktsmessig behandling Optimal lindring av plagsomme symptomer Pasientens eksistensielle og åndelige behov er ivaretatt Pårørende er inkludert og ivaretatt Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Optimal lindring av plagsomme symptomer Pasientens eksistensielle og åndelige behov er ivaretatt

13 Tiltaksplan for døende pasienter bør inneholde følgende elementer: Planene bør også inneholde klare retningslinjer i forhold til forventet utvikling og mulige komplikasjoner Prosedyrer med medikamentforslag for vanlige symptomer som smerter, dyspnoe, forvirring, uro, angst, surkling og kvalme bør foreligge, og aktuelle medikamenter må være tilgjengelige. Medikamentene bør kunne gis subkutant. Bruk av subkutan pumpe anbefales. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

forvirring, uro, angst, surkling og kvalme bør foreligge, og aktuelle medikamenter må være tilgjengelige.

15 Målet med standarden Pasienten får dø med verdighet Pårørende er ivaretatt Det legges spesielt vekt på: -Kommunikasjon med pasient og pårørende -Åndelige eksistensielle behov -Symptomlindring -Oppfølging av pårørende i forbindelse med dødsfall

-Kommunikasjon med pasient og pårørende -Åndelige

16 symptomlindring Pas er optimalt smertelindret Pasienten er rolig og avslappet Pas opplevelse av tungpusthet lindres Pas er ikke plaget med uttalt surkling Pas har en fuktig og ren munn Pas opplever minst mulig ubehag knyttet til eliminasjon Pas har et godt leie Pas er ikke kvalm og kaster ikke opp

uttalt surkling Pas har en fuktig og ren munn Pas opplever minst mulig

17 Mål : eventuell medikasjon Eventuell subkutan medikasjon for følgende symptomer er skrevet opp etter avd. prosedyrer: 2.1 smerter 2.2 forvirring/uro 2.3 surkling i luftveiene 2.4 kvalme og oppkast 2.5 dyspnoe

18 Lindrende medikamenter som kan gis subkutant til døende Medikament Indikasjon Enkeltdose Morfin Skopolamin Smerte Dyspné Surklete luftveier Ileus, kolikk 2,5-5 mg eller 1/3 av peroral dose Maksimal døgndose Ubegrenset > 400 mg sjelden nødvendig Alternativ Ketobemidon Oksykodon 0,2-0,4 mg 2 mg Glykopyrron, Butylskopolamin Midazolam (Dormicum) Angst, uro, panikk, muskelrykninger 1-2,5-5 mg > 20 mg sjelden nødvendig Diazepam rektalt Levomepromazin Haloperidol (Haldol) Kvalme, brekninger, uro, agitasjon 0,5-5 mg 10 mg Den døende pasient Jan Henrik Rosland Sebastian von Hofacker Ørnulf Paulsen Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126:

Butylskopolamin Midazolam (Dormicum) Angst, uro, panikk, muskelrykninger 1-2,5-5 mg > 20 mg sjelden nødvendig Diazepam rektalt Levomepromazin Haloperidol

21 Ved/etter dødsfall Pårørende er inkludert og ivaretatt Pårørende har mulighet til å delta i stell og være sammen med den døde Pårørende får utlevert skriftig informasjon Tilbud om ettersamtale Det tas kontakt etter 4-6 uker Førstkommende jul sendes julekort til avdødes nærmeste familie

22 Omsorg til den døende pasient er lagarbeid Dette arbeidet bør alltid vurderes i etterkant: Fikk vi det til slik vi ville? To samtaler er viktige dagen etter at pasienten er død. Den ene er med de pårørende, som nesten alltid har spørsmål og viktige kommentarer. Den andre er med personalet, som har sine refleksjoner. På denne måten kan sykehjemmet gradvis bygge opp kompetanse og engasjement. Takk til Peter Hjort, 2004

23 Refleksiv læring Analyse av viktige hendelser trafikklysene Hva gikk bra? Hva kunne blitt gjort bedre? Hva gikk ikke (så ) bra?

24 Er personalet ivaretatt?

25 Børge Demens diagnose i 3 år Hadde 2 barn, som var bekymret for ham Godt humør og positiv. Var redd for undersøkelser Redd for at noe skulle være galt Gradvis nedsatt funksjonsevne det siste året Det siste halvåret smerter i ve hofte og etter hvert utviklet APSD med utagerende atferd

26 Børge Fikk en lungebetennelse Fikk behandling, hadde lite dyspnoe, men ble generelt gradvis svakere. Plutselig forverring. Pårørende ble tilkalt og informert. Oppfattet pasienten til å være døende

27 Øyeblikk av godt liv Vi startet med tiltaksplan for døende. Pårørende var tilstede. Han sov mye, men var våken i noen timer. Hadde da stor glede av samværet med familien. Har du det bra?. Fint Han døde fredelig etter 3 uker.

28 Takk for oppmerksomheten

Like dokumenter

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling