Parkinson s sykdom. Om sykdommen og behandlingen av den. Arnulf Hestnes, nevr.avd. SiV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Parkinson s sykdom. Om sykdommen og behandlingen av den. Arnulf Hestnes, nevr.avd. SiV"

Transkript

1 Parkinson s sykdom Om sykdommen og behandlingen av den. Arnulf Hestnes, nevr.avd. SiV

2 Hva er Parkinsons sykdom?

3 Det som James Parkinson beskrev i 1817? (overraskende seint beskrevet tatt i betraktning hvor karakteristisk sykdommen er)

4 James Parkinsons definisjon av sykdommen (paralysis agitans) Involuntary tremulous motion, with lessened muscular power, in parts not in action and even when supported; with a propensity to bend the trunk forward, and to pass from walking to a running pace : the senses and intellects being uninjured.

5 Mange andre definisjoner 3 Hovedsymptomer: Skjelving (tremor) Langsomhet (bradykinesi) Stivhet (rigiditet) I tillegg angivelse av tilleggssymptomer som taler for og som taler mot Parkinsons sykdom.

6 Parkinson s sykdom? Parkinsonisme Parkinson s sykdom Parkinsonisme? Postencephalitisk parkinsonisme Atherosklerotisk parkinsonisme Medikamentell parkinsonisme Parkinsonisme etter forgiftninger og skader Parkinsonlignende sykdommer - (Parkinson plus)

7 Årsak til Parkinson s sykdom Årsaker kan bekrives på mange måter Lokalisasjon skade i substantia nigra Biokjemisk defekt bortfall av dopaminerge baner Bakenforliggende sykdomsprosess ukjent!

8 Parkinsons sykdom -årsak Arv? Miljø? Flere sykdommer

9

10 Snitt gjennom hjernestammen i høyde med substantia nigra til venstre ved Parkinsons sykdom til høyre normal hjerne

11 Mikroskopisk bilde fra substantia nigra tap av nevroner og Lewy-legemer

12

13

14

15 Sykdomsbilde Kronisk progredierende nevrologisk sykdom Starter snikende Utvikler seg gradvis Gir over en del år en betydelig bevegelseshemming Lengre ut i forløpet også mange ikkemotoriske symptomer

16 Fra An Essay on the Shaking Palsy av James Parkinson: So slight and nearly imperceptible are the first inroads of this malady, and so extremely slow is its progress, that it rarely happens, that the patient can form any recollection of the precise period of its commencement. The first symptoms perceived are, a slight sense of weakness, with a proneness to trembling in some particular part; sometimes the head, but most commonly in one of the hands and arms.

17 Hovedsymptomer Skjelving (tremor) typisk for parkinson er skjelving i hvile. Stivhet (rigiditet) økt motstand mot passive bevegelser. Langsomhet (bradykinesi)

18 Andre symptomer Endret kroppsholdning Lut holdning Tendens til å bøye i albuer, hofter og knær Endret gange Redusert armsving (ofte tidlig) Redusert skrittlengde Sviktende posturale reflekser Mimikkfattig ansikt

19 Andre symptomer II Liten skrift (mikrografi) Svak stemme Treg avføring Tap av luktesans Blodtrykksfall i stående stilling (ortostatisk hypotensjon) Demens? (Ikke i følge James Parkinson)

20 Differensialdiagnoser: Parkinsonisme av andre typer Skjelving (tremor) essensiell alkoholisk skjelving ved høyt stoffskifte

21 Hvordan stille diagnosen? Typiske symptomer (skjelving, stivhet, langsomhet) (ikke alle skjelver) Mangel av symptomer og tegn som tyder på annen parkinsonlignende sykdom. Blodprøvescreening CT eller MR av hodet Isotopundersøkelser av hjernen? Behandlingsforsøk

22 Behandling Forebygging Selegilin (Eldepryl) Behandling Alvorlige nok symptomer? Tidligere tendens til å utsette behandlingsstart. Dette er antakelig ingen god ide.

23 Behandling Dopamin-mangel-sykdom! Dopamin : ikke fra blod til hjerne L-dopa : mye omdannes til dopamin før det når hjernen L-dopa + dekarboksylasehemmer (Senere i sykdomsforløpet blir det rimelig å se på Parkinson som en mer omfattende hjernesykdom som rammer mer enn dopaminsystemet.)

24 Sinemet (l-dopa + carbidopa) Madopar (l-dopa + benserazid) Initielt god effekt (hvis ikke; mistenk ikke egentlig PD) Doseringsintervallene ikke svært viktige - lagringskapasitet i hjernen

25 Dopaminagonister Lengre virketid enn dopamin Jevnere effekt (mindre fluktuasjoner / mindre ufrivillige bevegelser) bromocriptin pergolid kabergolin (Cabaser) pramipexol (Sifrol) ropinirol (Requip)

26 Dopaminantagonister forts. Bromocriptin, pergolid og karbergolin har vist seg å kunne gi arrdannelse, fibrose i indre organer, hjerte(klaffer), lunger og i bukhulen. De agonister som er aktuelle i dag er således ropinirol (Requip) og pramipexol (Sifrol) - (i tillegg dopaminagonisten rotigotin som gis som plaster).

27 Rasagilin I prinsippet samme virkningsmåte som for selegilin (Eldepryl). MAO-B hemmer Enkelt å bruke : 1 tablett a 1mg 1x daglig

28 Medisiner - bivirkninger Ufrivillige bevegelser Kvalme Tretthet BT-nedsettelse og derav svimmelhet Psykiske bivirkninger hallucinasjoner, vrangsforestillinger, gambling, endret adferd på annen måte. Hevelse i beina / bitter smak / munntørrhet

29 Behandling forts. Ved Parkinsons sykdom oftest god effekt av medisin i flere år. Medisinen slutter ikke å virke, men når sykdommen utvikler seg blir det vanskeligere for medisinen å opprettholde like god effekt som i starten.

30 medikamentell parkinsonime De stedene i hjernen hvor dopamin virker kan blokkeres av enkelte medikamenter. Det gjelder helst medisiner som brukes i psykiatrien mot psykoser (Haldol, Cisordinol, Largactil med flere). Også midler mot svimmelhet (Stemetil, Torecan) og kvalmemiddelet Afipran kan virke slik. Her vil l-dopa og dopaminagonister ikke virke.

31 Medisineffekten ved Parkinsons sykdom endres over tid De første årene jevn og god effekt på symptomene. Når hjernen får færre dopaminceller blir medisineffekten mer kortvarig (wearing off). I tillegg kommer av og til ufrivillige bevegelser. Tilsammen gir dette svingninger i

32 Fluktuasjoner 1. Forutsigbare fluktuasjoner Effekten av medisinen forsvinner tidlig; end-of-dose deterioration wearing off 2. Mindre forutsigbare fluktuasjoner, tilstanden kan svinge raskt fra stivhet skjelving (off) til god bevegelighet, men gjerne samtidig ufrivillige bevegelser (on). Random on-off, freezing.

33 Ufrivillige bevegelser Uregelmessige ufrivillige bevegelser, ofte med store bevegelsesutslag (dyskinesier). Tilstivninger (dystonier)

34 Dyskinesier Oftest et overdoseringsfenomen. Når medisinmengden i blodet og i hjernen blir for stor kommer store ufrivillige uregelmessige bevegelser, ofte uten smerter. Initialt : Ved max. medikamenteffekt Senere : Square wave dyskinesia (når

35 Dystonier Smertefull krampetilstand, gjerne i en eller begge føtter. Kommer gjerne på slutten av en l-dopa dose, eller om morgenen når pasienten står opp. Underdoseringsfenomen! Tidlig dose i sengen / depot / agonist om natten kan hjelpe.

36 Bifasiske dyskinesier Forekommer ved begynnelsen av eller ved slutten av hver dose. Ofte store og smertefulle bevegelser

37 Parkinsons sykdom etter mange år Etter hvert blir det tiltagende vanskelig å greie forskjellige oppgaver som før gikk greitt. Forskjellige av dagliglivets gjøremål, påkledning, spising med mere går senere. Gangfunksjonen blir dårligere. Balansen blir dårligere. Det kan bli vanskelig å være uten tilsyn over lang tid.

38 Parkinsons sykdom etter mange år forts. Etter mange år med sykdommen kan det bli et problem å tåle den medisindosen som har fungert greitt tidligere. Parkinsonmedisin (både l-dopa og dopaminagonister) kan uløse hallusinasjoner og mareritt. Dosen må da gjerne reduseres, noe som i sin tur kan gi mer parkinsonsymptomer.

39 Parkinsons sykdom etter mange år forts. Noen pasienter med Parkinsons sykdom vil over tid kunne få noe mental svikt i form av hukommelsesvansker på grunn av selve sykdommen kombinert med at medisinen mot Parkinson kan gi hallucinasjoner og vrangforestillinger.

40 Behandlingsoverveielser ved avansert PD Wearing off - hyppigere dosering - forlenge effekt med entacapone (Comtess, Stalevo). - legge til dopaminagonist

41 Behandlingskomplikasjoner Hyperkinesier forts. Analysere situasjonen! Early morning dystonia Dyskinesier Flytte doser - endre doser - bytte medisiner

42 Mulige tiltak ved avansert parkinsons sykdom og svingninger: 1. l-dopa + dekarboksylase-hemmer + COMT-hemmer (entacapone) i en tablett (Stalevo) 2. dopaminagonist i plaster (rotigotin, Neupro)

43 3. Apomorfin-injeksjoner evt. apomorfin subcutant (under huden) via pumpe. 4.Duo-Dopa (via hull i bukveggen og videre inn i magesekken føres kateter ned i tynntarmen. Via dette kateteret som tilknyttes en pumpe kan l-dopa tilføres mye jevnere enn det en kan få til ved hjelp av tabletter via magesekken).

44 5. - Kirurgisk behandling - Tidligere laget en skader på bestemte steder i hjernen. Skader som skulle balansere Parkinson-skaden. Nå brukes i stedet DBS - Deep brain stimulation Det legges inn elektroder i nucleus subthalamicus eller i thalamus hvis problemet vesentlig er skjelving.

45 Kirurgisk behandling forts. Operasjon hjelper godt mot de klassiske Parkinson-symptomer: skjelving (tremor) stivhet (rigiditet) langsomhet (bradykinesi) fluktuasjoner Operasjon virker ikke bra mot talevansker ustøhet mentale symptomer

46 Andre problemer ved Parkinson Psykiske problemer Angst og depresjon (betyr gjerne mer de motoriske symptomer) Vrangforestilinger Hallucinasjoner Mental svikt? James P : nei! Ja (for noen). Ved mental svikt må en også overveie muligheten for depresjon og medisin-

47 Behandling av depresjoner Ikke medikamentelle tiltak viktig. Bryte isolasjon. Depresjoner kan behandles med mange forskjellige typer medisiner, ofte med godt resultat, men det er viktig å være oppmerksom på muligheter for bivirkninger. Ved umotivert gråting (emosjonell inkontinens) : Cipramil.

48 Behandling av psykotiske symptomer Redusere dose av l-dopa/dopaminagonist Atypiske nevroleptika quetiapin (Seroquel), clozapin (Leponex) Acetylcholinesterasehemmere (Arisept, Exelon med flere).

49 Smerter Hyppig symptom P.g.a. PD? Optimalisering av dosering Kramper : amantadin (Symmetrel) Andre smerteårsaker?

50 Blodtrykksfall i stående stilling ortostatisk hypotensjon Viktig å være oppmerksom på tilstanden Tidlig ortostatisme ; ikke egentlig PD? Ved avansert sykdom ; ortostatisme også vanlig ved PD Kan sette grenser for behandling - medikamenter for PD kan forverre ortostatisme.

51 Ortostatisk hypotensjon-forts. Det finnes medisiner som kan heve blodtrykket, men disse er lite brukt. Vær forsiktig med å reise seg raskt opp, i sær fra varm seng og varmt bad. Drikke nok. Hvis Parkinson og lavt blodtrykk: Inntak av en halvliter vann gir sikker blodtrykksøkning.

52 Svelgvansker Spise i on-fase Mange får økt skjelving raskt etter medisin-inntak: varer ca. en halv time Deretter god fase Tilpass spisetidspunktet etter dette. Medisin og mat samtidig blir ofte feil.

53 Treg avføring - obstipasjon Ved PD får en også nervecelletap i tarmen. I tillegg lite mosjonering. Tiltak: mosjon, drivende kost, rikelig drikke Sphincter-dyssynergi (betyr at lukkemuskelen for endetarmen trekker seg sammen i stedet for å slappe av når en skal ha avføring. (mer medisin kan hjelpe).

54 Vannlatningsforstyrrelser Ofte er problemet en overraktiv, uhemmet blære (en må forte seg til toilettet). Hvis tidlig lekkasjeproblem: tenk på atypisk parkinson. Utelukke infeksjon og annen urinveislidelse Ved hyppig nattlig vannlatning: Forsiktig med væske inntak like før leggetid. Detrusitol, Vesicare, Emselex

55 Søvnforstyrrelser Vanskelig å sovne inn Depresjon? Selegilin (Eldepryl) for seint på dagen? Egnet sovemiddel vil ofte være nødvendig.

56 Søvnforstyrrelser forts. Problemer med å snu seg i sengen = underdosering Mulige tiltak: Siste dose senere Depot preparat om kvelden Dopaminagonist Glatt laken Hyppig vannlatning

57 Søvnforstyrrelser forts. Mareritt for kraftig dominerg stimulering om natta Nattlig uro, voldsomme drømmer RBD (REM-sleep behaviour disorder) clonazepam 0.25 mg om kvelden Dyskinesier for kraftig dopaminerg stimulering Restless legs øke dopaminstimuleringen

58 God parkinson-oppfølging blir ofte meget tverrfaglig Lege (nevrolog, geriater, psykiater) Sykepleier Fysioterapeut Ergoterapeut Logoped

59 God parkinson-behandling betyr Regelmessig oppfølging over mange år. Ofte sammensatte og omfattende problemer. Pårørende gjør ofte en meget solid innsats. Pårørende er viktig for pasienten, men gir også ofte nyttige innspill i behandlingen. Verdsett pårørendes innsats!

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)

Detaljer

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile

Detaljer

PARKINSONS SYKDOM BEHANDLING OG SAMARBEID

PARKINSONS SYKDOM BEHANDLING OG SAMARBEID PARKINSONS SYKDOM BEHANDLING OG SAMARBEID INNHOLD Parkinsons sykdom............................................................................................... 5 Hva skjer i hjernen..............................................................................................

Detaljer

illustrasjonsfoto RIKTIG DOSE TIL RIKTIG TID

illustrasjonsfoto RIKTIG DOSE TIL RIKTIG TID illustrasjonsfoto FORORD Medisinsk behandling står sentralt og er en viktig faktor for alle som lever med Parkinsons sykdom. For å kunne fungere best mulig og leve godt med sykdommen er det viktig å ta

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Den lille parkinsonboken

Den lille parkinsonboken Den lille parkinsonboken Bind 2 Hvilke problemer kan oppstå etter lang tid med parkinsonisme? Og hva kan vi gjøre med disse problemene? Den lille parkinsonboken prøver å gi en lettfattelig oversikt over

Detaljer

Den lille parkinsonboken

Den lille parkinsonboken Den lille parkinsonboken Bind 1 Hva er Parkinsonisme? Og hva er Parkinsons sykdom? Mange spørsmål melder seg når man får en diagnose: Hva skyldes sykdommen, hvordan utvikler den seg, hvilken behandling

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR Bivirkninger av Trilafon rimelig at skadelidte selv bærer følgene PAL 3-3 (2) (d). Skadelidte (f. 1959) ble

Detaljer

Operasjon for Parkinsons sykdom

Operasjon for Parkinsons sykdom Norges Parkinsonforbund Operasjon for Parkinsons sykdom Tiden etter operasjonen Utgitt av Norges Parkinsonforbund med prosjektmidler fra Helse og Rehabilitering. Oktober 2009 Forfattere: Doktor Mathias

Detaljer

IMPULSKONTROLLFORSTYRRELSER VED PARKINSONS SYKDOM

IMPULSKONTROLLFORSTYRRELSER VED PARKINSONS SYKDOM VED PARKINSONS SYKDOM Forord De siste årene har fått stadig flere henvendelser om impulskontrollforstyrrelser. Mange har etterlyst mer informasjon, og med denne brosjyren ønsker vi å imøtekomme dette behovet.

Detaljer

Nyhetsbulletin. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom

Nyhetsbulletin. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom Nyhetsbulletin Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom nr. 2 / 2009 Interessegruppen for Parkinsons sykdom i Norge Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb 1 Terapianbefaling

Detaljer

KJENNER DU PARKINSON?

KJENNER DU PARKINSON? KJENNER DU PARKINSON? Norges er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med parkinsonisme, deres pårørende og andre interesserte. Norges arbeider for at alle som er berørt av parkinsonisme

Detaljer

Nyhetsbulletin. Referansegruppen for Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom

Nyhetsbulletin. Referansegruppen for Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom Nyhetsbulletin nr. 2/ 2014 årgang 19 Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom Referansegruppen for Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder.

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder. CASE 1 "LISE" FÅR PARKINSON I UNG ALDER - ER BOSATT I KOMMUNE X Lise 38 år oppdager tiltagende smerte i den ene skulderen. Småbarnsmoren tror smertene kommer av amming i feil stilling, eller kanskje at

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Farmakologisk behandling ved demens

Farmakologisk behandling ved demens Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Parkinsons sykdom og psykiatri

Parkinsons sykdom og psykiatri Parkinsons sykdom og psykiatri Svein Ivar Bekkelund Dopamin er en viktig kjemisk forbindelse i hjernen som gjør at vi kan bevege oss normalt, men er også viktig for psykiske funksjoner. Dopaminproduksjonen

Detaljer

Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom

Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom Norlandssykehuset 28-29 sept.2006 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Hva er psykose Behandling Dokumentasjon

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

MEDIKAMENTERS NEVROPROTEKTIVE VIRKNING PÅ PARKINSON SYKDOM

MEDIKAMENTERS NEVROPROTEKTIVE VIRKNING PÅ PARKINSON SYKDOM Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet MEDIKAMENTERS NEVROPROTEKTIVE VIRKNING PÅ PARKINSON SYKDOM Prosjektoppgave i medisinstudiet Stud.med. Nirosha Srikumar, kull H-05 Stud.med Huy Xuan Do Vu, kull

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Behandling av ulike vannlatingsplager

Behandling av ulike vannlatingsplager Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange

Detaljer

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner

Detaljer

FALL VED PARKINSONS SYKDOM

FALL VED PARKINSONS SYKDOM FALL VED PARKINSONS SYKDOM Dersom du lettere bli ustø i ukjente omgivelser eller når flere ting skjer samtidig, prøv å gjøre bare én ting om gangen. Ta medisinene dine til rett tid. 2 FALL VED PARKINSONS

Detaljer

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Parkinsons sykdom. Marton Skog Steinberger König kst overlege, stipendiat

Parkinsons sykdom. Marton Skog Steinberger König kst overlege, stipendiat Parkinsons sykdom Marton Skog Steinberger König kst overlege, stipendiat Hva er PD? aldersavhengig, nevrodegenerativ bevegelsesforstyrrelse 1-2% over 60år som regel sporadisk, 5-10% arvelig PD bradykinesi

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen

Detaljer

Refusjonsrapport rasagilin (Azilect) til behandling av Parkinsons sykdom

Refusjonsrapport rasagilin (Azilect) til behandling av Parkinsons sykdom Refusjonsrapport rasagilin (Azilect) til behandling av Parkinsons sykdom 1 Oppsummering Formål: Å vurdere Azilect for pliktmessig refusjon etter forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om stønad til dekning

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Dystoni. og dyp hjernestimulering

Dystoni. og dyp hjernestimulering Dystoni og dyp hjernestimulering Hva er Dystoni? Dystoni skyldes forstyrrelser i hjernens styring av muskler, og pasienter med dystoni har gjentatte ufrivillige bevegelser, som skjelvinger eller mer vridende

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Parkinsondagen 2010. Lever for løsningene. Holmenkollstafetten; gir stafettpinnen videre. side 6. side 16. side 28

Parkinsondagen 2010. Lever for løsningene. Holmenkollstafetten; gir stafettpinnen videre. side 6. side 16. side 28 Norges Parkinsonforbund parkinson posten nr 2/2010 - årgang 26 Parkinsondagen 2010 side 6 Lever for løsningene side 16 Holmenkollstafetten; gir stafettpinnen videre side 28 innhold Parkinsondagen 2010

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Fibromyalgi og mikrotrening

Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Dagfinn Skjelvik, Fysioterapeut RNNK Lars-Ole Fjellheim, Lege i spesialisering RNNK Litt historie om vårt tilbud Pasienter med bløtdelsrevmatisme

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Dag Mnd År Time Min Dato for utfylling Tidspunkt: Utfyllings nr.

Dag Mnd År Time Min Dato for utfylling Tidspunkt: Utfyllings nr. UKU Bivirkningsskala, Selvutfyllingsversjon UKU-SERS-Pat Oppsummeringsskjema (Nord J Psychiatry 2001;XX:yy-yy) SKRIV TYDELIG BRUK SORT KULEPENN BESVAR ALLE SPØRSMÅL M K Pasientens initialer: Kjønn Pasient

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske ketobemidonhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom PS ble først beskrevet av James Parkinson i 1817 Jean-Martin Charcot 29.november 1825-16.august 1893 Parkinsonpasienten Kjendiser med PS Patologi

Detaljer

Farmakologisk behandling av unge. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri

Farmakologisk behandling av unge. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Farmakologisk behandling av unge med første gangs psykose. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Disposisjon Om psykoser Farmakologisk

Detaljer

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Urininkontinens Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose

DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose Ålesund - Demenskonferansen 11. Mars 2015 Bjørn Erik Neerland Lege/klinisk stipendiat Universitetet i Oslo/Oslo Delirium Research Group Viktig Vanlig Opplevelsen

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling Obstipasjoni palliasjon Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling Obstipasjon Definisjon: Forstoppelse eren langsom og/eller inkomplett evakuasjon av avføringmed en patologisk økning

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016 Legemiddelgjennomgang på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016 1. Formål Pasient/beboer får nødvendig og riktig legemiddelbehandling Pasient/beboer får

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Hodepine hos barn og ungdom

Hodepine hos barn og ungdom Hodepine hos barn og ungdom Norsk Barnesmerteforening Mai 2016 Kristian Sommerfelt Barneklinikken, Haukeland Sykehus Universitetet i Bergen Diagnose? Sorteringsverktøy i en forvirrende, kompleks virkelighet.

Detaljer

Behandling av nyrekreft

Behandling av nyrekreft Behandling av nyrekreft 46188_Pasientbrosjyre.indd 1 22.02.12 13.14 2 46188_Pasientbrosjyre.indd 2 22.02.12 13.14 Behandling av nyrekreft Du har fått utdelt denne brosjyren siden du skal få behandling

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Comtess 200 mg tabletter, filmdrasjerte Entakapon

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Comtess 200 mg tabletter, filmdrasjerte Entakapon Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Comtess 200 mg tabletter, filmdrasjerte Entakapon Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delirium De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delir kjennetegn Svingende bevissthetsnivå Rask kognitiv svikt Endret psykomotorisk tempo Svingende bevissthetsnivå Forstyrret søvnmønster Endret psykomotorisk

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Bevegelsesvansker hos personer med demens. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Bevegelsesvansker hos personer med demens. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Bevegelsesvansker hos personer med demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 Helga en geriatrisk pasient Helga (84) er enke og bor alene. Hjemmesykepleie x 3.

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria Malaria Malaria er en febersykdom som skyldes parasitter i blodet. Sykdommen overføres av mygg som er stikker i skumringstiden, fra solnedgang til soloppgang. De fire malariaparasittene som kan gi sykdom

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer