Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Transkript

1 Demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

2 Hva er dagens tema? Hva er kognisjon? Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning av demens 2

3 Hva er kognisjon? Fra det latinske verbet cognosco con med + gnōscō vet Beslektet med det antikke greske verbet gnόsko jeg vet Så: å vite eller å gjenkjenne Kognitive funksjoner Forskjellige typer hukommelse Språk Oppmerksomhet Konsentrasjon Planlegging og gjennomføring (eksekutive funksjoner) Selv en mild svikt i disse funksjonene kan få alvorlige konsekvenser

4 Hva er da kognitiv svikt? Fall i en eller flere kognitive funksjoner Endring fra tidligere, gjerne sammenlignet med 5-10 år tilbake i tid. Må ta hensyn til Alder Kjønn Utdanning Kulturell bakgrunn

5 Kognitiv svikt tre varianter Mild Cognitive Impairment (MCI) a) Progressive, utvikler seg til demens b) Ikke-progressive, f. eks depresjon Delirium (akutt og forbigående) Demens (kronisk)

6 Sykdom er et kontinuum

7 Lira (latin) Plogfure, spor

8 Demens er en hjernesykdom 8

9 Vanlige symptomer ved demens Spør om igjen, husker ikke beskjeder Mestrer ikke nye husholdningsmaskiner uansett hvor mange ganger de demonstreres Går seg bort på kjente steder, finner ikke igjen bilen Ringer midt på natta Kjøleskapet er fullt av gammel mat Legger ting på merkelige steder og påstår at noen stjeler tingene 9

10 Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data. Svikt av minst en annen kognitiv funksjon. Den kognitive svikten må influere på evnen til å fungerer i dagliglivet. Sviktende kontroll av atferd, emosjoner eller motivasjon. Klar bevissthet. Symptomene må ha vart i minst 6 måneder.

11 Nevropsykiatriske symptomer (NPS) Psykologiske reaksjoner Krise- og tapsreaksjoner Psykiatriske symptomer Angst, depresjon, feil-identifikasjon (illusjoner), hallusinasjoner og vrangforestillinger Atferdssymptomer Fysisk aggresjon, irritabilitet, roping, rastløshet, agitasjon, vandring, apati, upassende atferd, avvikende seksuell atferd, hamstring, banning 11

12 Forekomst av demens Ca personer med demens i Norge Forekomsten øker med økende alder år: 4 5 % 90 år og eldre: % Forekomst i sykehjem: ca 80 % Forekomst hos hjemmeboende med hjemmesykepleie: ca 40 % 12

13 Antall pasienter med demens Fra Glemsk men ikke glemt

14 Noen årsaker til demens kan behandles! 14

15 Demenssykdommer De fem store Alzheimer Sykdom Vaskulær demens Fronto-temporal lapps Demens (FTD) Lewy Body Demens Alkoholisk demens

16 Demens ved Alzheimers sykdom Beskrevet av Alois Alzheimer i Alzheimer døde bare 51 år gammel. 16

17 Demens ved Alzheimers sykdom % av tilfellene Gradvis demensutvikling over 5 til 15 år Svekket hukommelse Ordleting Nedsatt orienteringsevne Tilbaketrekking, initiativløshet og apati Angst, depresjon Svikt i evnen til tenkning og planlegging Svikt i daglig fungering (jobb, husarbeid, matlaging, personlig hygiene, økonomi) 17

18 Herr FTD Herr FTD er en 54 år gammel mann, gift og har 2 barn i videregående skole. Han har aldri vært syk og regnes som en sprek, sporty og vital mann. Direktør for et større industrifirma. De siste 2 årene har han fungert dårlig i jobben, manglet initiativ, virket deprimert og beslutningsudyktig. Etter mye om og men, og flere sykmeldingsperioder har man plassert ham på et sidespor i bedriften (spesialrådgiver, med få eller ingen oppgaver). Kona synes det er vanskelig å leve med ham fordi han er så passiv og unnvikende. Det siste året har han gått til samtalebehandling hos psykolog og brukt antidepressiva.

19 Frontalt syndrom Endring av personlighet og sosial atferd: Apatisk eller hyperaktiv atferd. Tap av innsikt og hemninger. Stereotypisk atferd og tale (repeterende, perseverende). Tap av motorisk språkproduksjon (men iblant talepress). Kognitiv svikt (oppmerksomhet, problemløsning og planlegging og derved nedsatt hukommelse). Forståelse, stedsorientering og viseospatiale funksjoner er intakt - ikke global kognitiv svikt. Neglisjerer egen hygiene. Alkoholmisbruk, røyking. Irritabilitet.

20 Alzheimer Sykdom Lite gjennomstrømning i begge isse- og tinnings lappene Parietal lapp Temporal lapp

21 Fronto temporal lapps demens

22 Herr LBD Herr LBD 68 år, gift og med to barn. Han jobbet tidligere som buss sjåfør, nå pensjonert. Frisk somatisk foruten HT, familiehistorie om Parkinson sykdom. Siste 2-3 år har han fallert. Han har enkelte dager hvor kona synes hukommelsen hans svikter. Disse dagene ser han to personer som sitter i sofaen i stua. Han har noe stivhet i kroppen, og har veltet noen ganger når han sykler. Han blir undersøkt med tanke på Parkinsonisme, men får ikke en sikker diagnose. Fastlege prøver, i samråd med nevrolog, levodopa. Etter det økende syns-hallusinasjoner.

23 Lewy-body-demens Rask utvikling Svingende forløp Hyppige episoder med forvirring Synshallusinasjoner veldig vanlig Vrangforestillinger kan forekomme Ofte uforklarlige fall dårlig balanse Behandling med legemidler mot psykose kan føre til alvorlige, ofte irreversible Parkinson lignende symptomer som stivhet og dårlig motorikk 23

24 DAT-scan

25 Vaskulær demens generelle trekk Pasienten har hatt hjernedrypp (TIA) eller hjerneslag Tidsmessig sammenheng Først hjernedrypp/-slag, så kognitiv svikt Den kognitive svikten utvikler seg ujevnt Brå debut og trinnvis utvikling Ofte lammelser eller nevrologiske symptomer CT/MR til å bekrefte diagnosen.

26 VaD - Hjerneinfarktdemens MRI subcortical demens CT av multi-infarktdemens

27 Hvordan virker alkohol på hjernen? Etanol er fettløselig, og hjernen består av en stor andel fett Etanol påvirker neurotrophic factor, og fører til celledød (nervedegenerasjon) Etanol øker dannelsen av nitrogenoxid (No x ), som kan føre til DNA skade Etanol gir leverskade, som fører til opphoping av avfallsstoffer som påvirker hjernen

28 MRI a) Kontroll b) Alkoholisme c) Wernicke- Korsakoff syndrom Kilde: Zahr et al. Nature Review neur 2011

29 Hvordan stilles diagnosen demens (i spesialisthelsetjenesten)? Sykehistorien basert på opplysninger fra pasienten selv og nære pårørende Nevropsykologiske tester Mini Mental Status, Klokketest, Trial Making Test A og B Vurdering av dagliglivets aktiviteter (ADL) Risikokartlegging i hjemmet Bildediagnostikk CT/MR av hjernen, Hjerne-SPECT, PET-scan, DAT-scan? Blodprøver Spinalvæske undersøkelse? Undersøkelse av lege 29

30

31 Klokketest

32 Trial making test

33

34

35

36

37

38

39

40

41 Lykke til!