Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Transkript

1 Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

2 Hva må vi kunne?

3 Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du ikke helt kan følge med lenger og faller utenfor At noe skremmende og uforståelig er på gang

4 Hva er demens? Demens er ingen bestemt sykdom Demens er et syndrom Demens: er en fellesbetegnelse på en rekke sykdommer i hjernen og er definert internasjonalt i et klassifikasjonssystem for sykdommer.

5 Kriterier for Demens i følge ICD 10 I (1) Svekket hukommelse, især for nyere data. (2) Svekkelse av andre kognitive funksjoner : dømmekraft, tenkning, planlegging, abstraksjon Den kognitive svikten må influere på dagliglivets funksjoner: Mild: Virker inn på evnen til å klare seg i dagliglivet Moderat: Kan ikke klare seg uten hjelp fra andre Alvorlig: Nødvendig med kontinuerlig tilsyn og pleie II Klar bevissthet III Svekket emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd med en eller flere av følgende: (1) Emosjonell labilitet (2) Irritabilitet (3) Apati (4) Unyansert sosial atferd IV Varighet: 6 måneder eller mer

6 1) Vurdere om det foreligger en demenstilstand eller ikke 2)Hvis en demenstilstand foreligger må man forsøke å diagnostisere den sykdommen som ligger til grunn Tidlig diagnostisering er viktig for å utelukke annen sykdom, gi personer med demens og deres pårørende informasjon, planlegge livet og få hjelp i tide. Få svar på: Hva feiler det meg, hva kan gjøres?

7 Kognitive funksjoner: Tenkning Oppmerksomhet Hukommelse Språk Resonnering Problemløsing Læring Sanseoppfatning Kognitiv svikt: Er ingen diagnose, men en fellesbetegnelse på symptomer knyttet til de kognitive funksjoner Litt forenklet: Man kan dele mentale hjernefunksjoner inn i emosjoner og kognisjon Alt som ikke er emosjoner ( følelser) er kognisjon

8 Ca personer med demens i Norge De aller fleste er over 65 år Forekomsten øker med stigende alder Noe høyere forekomst blant kvinner år: 4 5 % over 90 år: 40 % (men 60 % har ikke demens!)

9 Vanlige symptomer ved demens 1. Kognitive symptomer Nedsatt korttidsminne Spør om igjen, husker ikke beskjeder, glemmer åslåav komfyren Svekket læringsevne Språkproblemer Rom og retningsvansker Klarer ikke bruke den nye vannkokeren Ordleting, omskriving av ord, problemer med ågjøre seg forstått eller forstå hva andre sier Går seg vill, problemer med å kle på seg, setter seg feil på stolen

10 Forts.kognitive symptomer Svikt i orientering for tid og sted Problemer med å holde hendelser fra hverandre og angi dem riktig tidsmessig, hendelser fra eget liv plasseres inn i nåtiden (tidsforskyving) Vet ikke egen adresse Klokken blir vanskelig å forstå Vet ikke ukedag, dato, måned

11 Nedsatt evne til å ressonnere og tenke abstrakt Apraxi og handlingsvikt(overordnet planlegging) Agnosi. Manglende evne til å gjenkjenne objekter selv om syn og hørsel er normal Personen på TV kan oppfattes som tilstedeværende Vansker med åsmøre pålegg på brødskiven, dekke frokostbord, lage middag Grer håret med tannbørsten, gjenkjenner ikke lyder, kan bli skremt

12 2. Psykiske symptomer og adferdsendringer Depresjon, apati og tilbaketrekning Isolerer seg hjemme, deltar ikke i sosialt samvær for å unngå stadige nederlag Angst, katastrofereaksjoner Hyppig forekommende, små ting kan utløse angst Vrangforestillinger, hallusinasjoner Tror man blir bestjålet, forgiftet, ser mennesker som ikke er virkelige Irritabilitet, sinne

13 3. Motoriske symptomer Muskelstyringsproblemer Sviktende koordinering av bevegelser Balansesvikt, risiko for fall Sviktende evne til å beregne avstander Muskel stivhet Inkontinens

14 Alle disse forandringene er et resultat av skade i hjernen Han er jo blitt helt tullete Nei! Hans væremåte og handlinger skyldes alvorlig hjerneorganisk sykdom. Personer med demens bruker mye krefter på å bevare identitet og selvfølelse. Åleve med demenssykdom innebærer daglige erfaringer med tap, manglende mestring og et truet selvbilde.

15 Alzheimers sykdom: 60 % Vaskulær demens: % Demens med Lewylegemer: % Frontotemporallappsdemens: 10%

16 Alzheimers sykdom Den vanligste årsaken til demens Tidlig debut: før 65 års alder Sen debut: etter 65 års alder, vanligst Snikende svikt i kognitive funksjoner Skrumpning (atrofi) av hjernen pga. celledød Forandringer både inni og utenfor hjernecellene Hukommelsen rammes som regel først, men ikke alltid Lokalisering av skadene i hjernen forklarer mange av symptomene

17 Vaskulær demens Den nest hyppigste årsaken til demens, ca % Årsaken er betinget av ett eller flere hjerneinfarkt, en skade eller sykdom i hjernens blodkar eller manglende blodtilførsel og derav surstoffmangel til hjernen Ofte trinnvis progresjon av sykdommen pga.nye små hjerneinfarkt Redusert hukommelse og desorientering Motorisk treghet, trenger god tid Initiativløshet, kan virke passive og trege Mange kan ha en blandingsform av Vaskulær demens og Alzheimers sykdom

18 Demens med Lewylegemer Hjerneceller ødelegges og inneholder Lewy legemer Vekslende forløp med endringer i bevissthetsnivå Parkinsonliknende symptomer Synshallusinasjoner Søvnforstyrrelser med skremmende drømmer Falltendens Overfølsomhet for antipsykotisk medisin

19 Frontotemporallappsdemens Ca. 10 % av tilfellene Debuterer ofte tidligere enn Alzheimers sykdom Initiativløshet Endret avvikende adferd, bortfall av hemninger Språket påvirkes, mangler kontroll over talen, vansker med å finne riktig ord Sviktende problemløsningsevne, sviktende handlingsevne

20 Intervju av personer med demens v/spesialpsykolog Kjersti Wogn Henriksen, noen sitater: Det er ikke noe liv sånn som det er nå. og siden så blir det vel verre? Jeg er så ensom. De kommer ikke lenger, vennene mine. Det er kanskje like bra for jeg er så redd for å si gale ting. Jeg er glemsk. Tom i hodet, det forbaskede hodet! Da jeg fikk sykdommen sa jeg til meg selv: Dette skal jeg greie for jeg har ikke noe valg! Det er om å gjøre å ta en dag av gangen.

21 Så sent som for 10 år siden.var jeg menneske. Så ble det ødelagt alt sammen. Det er litt rart at en ikke skal få kle på seg. Det har jeg nå alltid gjort. Plutselig så tar de (hjelperne) fra skapet og så. putter de blusen innpå meg. Det er noen som er så raske.

22 Samarbeid med en person med demens Hvem har denne personen vært? Bruk pasientinformasjonsskjemaet på Helios Hvilken ballast har vedkommende med seg inn i alderdommen Personlighet og mestringsevne påvirker sykdomsbildet Let etter motivasjonsfaktorer til å komme i hjelpeposisjon Hvilket nettverk har vedkommende. Pårørende er viktige samarbeidspartnere, sitter inne med viktige opplysninger. Pårørende opplever store følelsesmessige og praktiske forandringer, alvorlig slitasje.

23 HVA VILLE DU ØNSKET HVIS DET VAR DEG?

24 Respekt Tid og tålmodighet Innlevelsesevne/empati Anerkjennende støtte Kommunikasjon Trygghet God timing, øyeblikkets kunst

25 Gi støtte der det er nødvendig, unngå å ta over der ting fungerer Kroppslig og mentalt selvbilde blir avhengig av andres respons Forenkle Senke krav til mestring til det som er personens mestringsnivå

26 Tenk når vi kan si: Nå fikk vi det til! Vi har ingen enkel oppskrift (eks. bakeren følger oppskrift og får en fin kake) Vi kan ikke bruke samme oppskrift på ulike brukere Vi har et vedtak Vi må ha kompetanse på demens og bruke alt vi har lært Vi må ha individuell kunnskap (regel nr. 1) Vær bevisst på hvilke kollegaer som er gode på den enkelte bruker, hva gjør de for å lykkes? Finn nøkler, finn tilnærminger

27 JEG ER SÅ GLAD NÅR JEG FINNER DEG VI FÅR DET TIL SÅ GODT VI TO