DEMENS GRUNNLEGGENDE KUNNSKAP
|
|
- Olav Pettersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DEMENS GRUNNLEGGENDE KUNNSKAP N E T T V E R K S K O N F E R A N S E F O R K O M M U N E H E L S E T J E N E S T E N M A R S K A R I - M E R E T E A A M O D E M E N S K O O R D I N AT O R G J Ø V I K K O M M U N E
2 Hva er demens?
3 Alzheimers sykdom Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Sykdommen utvikler seg vanligvis langsomt, og som regel over mange år. Sykdommen fører til skader og tap av hjerneceller. Problemer med hukommelse, språk og evne til å orientere seg. Både yngre og eldre kan få Alzheimers sykdom, men det er mest vanlig hos eldre. Om lag 60 prosent av alle med demens har Alzheimers sykdom.
4 Alzheimers sykdom er en følge av skadelige forandringer i hjernen. Dette er biokjemiske forandringer, proteinavleiringer og celleforandringer som fører til nervecelledød. Forskning har gitt en del svar på hvorfor dette skjer, men disse mekanismene er ikke fullstendig kartlagt, og fortsatt forskningsinnsats på dette feltet er påkrevet. Alzheimers sykdom utvikler seg langsomt, og det kan ta tid før symptomene skaper problemer i hverdagslivet. Etter hvert vil de ulike symptomene på hukommelsessvikt, språkproblemer, orienteringsevne og det å lære seg nye ting, gjøre at det blir vanskelig å klare seg i hverdagen og en vil trenge hjelp. Hos de aller fleste vil endringene i mental funksjon komme før endringene merkes fysisk eller motorisk. Sykdomsforløpet ved Alzheimers sykdom og ved andre demenssykdommer kan variere fra person til person, fra noen få år og opp til 20 år. Det er vanlig å dele demensforløpet inn i tre stadier.
5 Tidlig stadium av Alzheimer Et tidlig tegn på Alzheimers sykdom er tendensen til å glemme det som nettopp er sagt, og man gjentar seg selv. Avtaler kan glemmes og omgivelsene kan oppfatte personen som distré eller stresset. Det er ikke uvanlig å bruke mye tid og energi på å lete etter gjenstander som er blitt borte. Mange får problemer med å finne ordene i en samtale, noe som kan føre til at de snakker mindre med andre. Dette kan medvirke til å gjøre det vanskeligere å oppdage at noe er galt. Initiativløshet og interesseløshet kan være noen av de første tegnene på sykdommen, og fører ofte til isolasjon. Noen blir innesluttede og mer spake enn før, mens andre får kortere lunte. Det kan være vanskelig å forholde seg til flere hendelser eller flere temaer på samme tid, det kan lett skape stress og forvirring.
6 Noen er klar over hukommelsesproblemene og gir uttrykk for at de er redd for å miste kontrollen, mens andre ikke registrerer eller gir uttrykk for det som skjer med dem. Mange blir deprimert og bør oppsøke lege som kan vurdere om det er behov for behandling for dette. Typiske symptomer i denne tidlige fasen er vanskelig å spesifisere. Vi er alle ulike. Men det er endringene i forhold til hvordan man har fungert tidligere som er av betydning. Både egne og familiens opplevelser av slike endringer bør vurderes når man snakker med fastlegen om det kan være tegn på demens.
7 Moderat Alzheimer Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan en som har Alzheimer ikke klare seg uten hjelp. Hukommelsesproblemene øker i omfang, og endringer i væremåte kan være vanskelig å forholde seg til. Det kan ta tid før symptomene utvikler seg, kanskje fra tre til fem år, noen ganger kortere, noen ganger lenger. I mellomstadiet av demens er det spesielt vanskelig å: huske nylige hendelser holde seg orientert i nyhetsbildet holde rede på tid og sted tidfeste hendelser i eget liv
8 forstå det som blir sagt, og uttrykke seg presist huske å ta medisiner reise til ukjente steder kjøre bil, være oppmerksom i trafikken, huske trafikkreglene og hvor man skal holde oversikt over egen økonomi og pengenes verdi handle inn forskjellige matvarer, lage middag og spise regelmessig velge riktige klær, med hensyn til vær og anledning utføre personlig hygiene regelmessig og tilstrekkelig vise tålmodighet vite forskjell på fantasi, hallusinasjoner og virkelighet huske på sikkerheten i hjemmet, med hensyn til å låse dører og passe på varmekilder som åpen ild, panelovner og komfyr.
9 Alvorlig grad av Alzheimer På dette stadiet av sykdommen er de fleste så svekket at de har behov for tilsyn hele døgnet. Det betyr at det er best å være i en institusjon, på dagtid eller hele døgnet. Skadene på hjernen fører i dette stadiet til at evnen til å tenke fornuftig og ta hensiktsmessige avgjørelser vanligvis er borte. Forståelsen av det som sies, og evnen til å uttrykke seg, kan være svært redusert. Dette kan føre til at det kan være vanskelig å føre en samtale, eller få til et samarbeid om for eksempel dusjing og klesskift. Hallusinasjoner og vrangforestillinger kan også øke, sammen med bebreidelser, frustrasjon og aggresjon mot de nærmeste.
10 De fleste praktiske evner er svært svekket, og de fleste blir helt avhengig av hjelp til av- og påkledning, toalettbesøk og spising. Noen kan bli rastløse og vandrende. Andre får problemer med å gå uten støtte. Noen snur døgnet og er mye oppe om natten, og sover store deler av formiddagen. Påkjenninger som annen sykdom, medisiner og miljøforandringer kan føre til forvirring. Det er best med stabilitet og kontakt med andre. Aktivitet er viktig i alle faser av Alzheimers sykdom, men i den siste fasen vil trygg og varm kontakt være viktigere enn aktiviteten i seg selv. Omsorg og aktivitet må tilpasses den enkelte.
11
12 Medisinsk behandling Det finnes ennå ingen kur for Alzheimers sykdom, men noen kan ha nytte av medisiner som er utviklet for å bremse eller utsette symptomene. For å prøve disse medisinene må man ha vært igjennom en del undersøkelser og fått en diagnose. Medisinene som i dag kan tilbys er kolinesterasehemmere: donepezil (blant annet Aricept), rivastigmin (blant annet Exelon) og galantamin (blant annet Reminyl). Hovedvirkningen av disse er at de bedrer signaloverføringen mellom celler i hjernen, for eksempel mellom hukommelsesnettverket og andre steder i hjernen. Disse medisinene har en sikker, men beskjeden effekt hos personer med mild til moderat Alzheimers sykdom. Det finnes også en medisin som har en annen virkningsmekanisme, memantin (Ebixa). Denne medisinen har vist seg å ha effekt ved moderat til alvorlig grad av Alzheimers sykdom.
13 Endringer i atferd og psykiatriske symptomer Alzheimers sykdom vil etterhvert medføre endret atferd og psykiatriske symptomer. Dette kan dreie seg om: vrangforestillinger hallusinasjoner paranoide forestillinger depresjon angst feiltolkninger
14 Noe av årsaken til dette kan være forandringene i hjernen på grunn av sykdomsutviklingen. Det kan også være fordi personen ikke forstår hva som skjer ved samhandlingen eller opplever stor frustrasjon fordi han opplever mangel på kontroll eller mestring. Dette kan avhjelpes med god tilrettelegging, tilpasset og ivaretagende omsorg. Målsetting i samværet bør være at personen med demens opplever mest mulig kontroll og mestring. Personen blir mer avhengig av omgivelsene og personene rundt seg for å fungere best mulig.
15 Organisk Hjerneskade type demens Personlighet, oppdragelse, egen mestringsevne, kulturelle særegenheter Reaksjon på egen svikt, manglende innsikt og forståelse, svekket egenkontroll Omsorgsgivers mestringsevne ATFERD Delirium Somatiske forhold Smerte Obstipasjon Urinretensjon Miljøfaktor Omgivelser Stimulering Endringer Legemidler
16 Vaskulær demens Vaskulær demens skyldes hjerneslag eller hjerneblødning. Noen ganger kan det skyldes manglende blodtilførsel og dermed surstoffmangel i hjernen. Typiske symptomer ved vaskulær demens kan være: Senket motorisk tempo Hukommelsesproblemer Sviktende forståelse og handlingssvikt Initiativløshet Tristhet og depresjon
17 Behandling av vaskulær demens dreier seg om å forebygge årsakene til at ytterligere skader i hjernen oppstår. Det kan dreie seg om å forebygge nye blodpropper og slag med blodfortynnende medisin, eller behandle atrieflimmer slik at det ikke dannes blodpropper. Det finnes ingen behandling som kan reversere vaskulær demens. Mange har en blandingsform av Alzheimers sykdom og vaskulær demens. Det ser ut til at de kan ha nytte av medisiner beregnet for Alzheimers sykdom.
18 Frontallappdemens Typiske symptomer Redusert oppmerksomhet Initiativløshet og tilbaketrekning, likegyldig til sosiale sammenkomster Bortfall av hemninger, kan oppleves upassende og taktløs i tale og handling Svikt i evne til å løse problemer, redusert evne til å organisere og systematisere tenkningen Språkutfall, ved at talen mangler flyt Endringer i atferd, økt irritabilitet Likegyldig med egen hygiene og påkledning Endrede spise- eller drikkevaner
19 Hukommelsen kan være normal eller noe redusert og personen virker godt orientert om tid og sted. Først senere i forløpet vil dette påvirkes av sykdom. I starten blir personen lett distrahert av mindre forstyrrelser. Det gjør at oppgaver kan bli igangsatt, men ofte ikke avsluttet.
20 Behandling Det finnes ikke legemidler som kan kurere eller dempe de typiske symptomene man ser ved frontallappdemens. Det viktigste i behandlingen er god, individuell miljøbehandling. Det må gis tydelige beskjeder og instruksjoner, tilrettelegging slik at personen slipper å planlegge kan være viktig. De forskjellige frontallappssykdommene ser ut til å ha klare arvelige trekk. Sykdomsforløpet varer i gjennomsnitt rundt 10 år, fra diagnose er satt.
21 Tips til samvær med personer med frontallappdemens Bruk korte, enkle og tydelige setninger i samtalen Unngå abstrakte ord og begreper Unngå valgsituasjoner Unngå unødvendig informasjon Bruk kroppsspråk til å forsterke informasjonen Styr og sett i gang det som skal bli gjort Gi hjelp til å strukturere og planlegge aktiviteten på forhånd
22 Demens med Lewy-legemer Symptomer og diagnose Hukommelsessvikt, men oftest på en annen måte enn ved Alzheimers sykdom. Sviktende evne til å planlegge, koordinere, regulere, iverksette og gjennomføre sammensatte mentale operasjoner, samt at orienteringsevnen påvirkes. Falltendens og svingende bevissthet kan forekomme. Symptomene kan ligne både på Alzheimers sykdom og på Parkinsons sykdom, og varierer ofte fra dag til dag, og i løpet av dagen. Uttalte hukommelsesproblemer, mestringssvikt og språkproblemer er ikke alltid til stede tidlig i forløpet, men det kan bli mer framtredende etter hvert.
23 Noe av det mest typiske ved demens med Levy-legemer er at symptomene varierer mye. Dette kan vise seg som akutte endringer i bevissthetsnivå og oppmerksomhet. En person med demens med Levy-legemer kan plutselig bli fjern, desorientert og døsig, slik at evnen til kommunikasjon påvirkes i betydelig grad. Det kan relativt plutselig gå over og vedkommende kan framstå som våken og kontaktbar igjen. De motoriske symptomene ligner på Parkinsons sykdom, med langsomme bevegelser, skjelvinger og stivhet i kroppen. Ofte oppleves urolig søvn. Illusjoner og synshallusinasjonene kan være et plagsomt symptom.
24 Behandling Det finnes ikke medisiner som kan behandle eller kurere demens med lewylegeme. Medisiner mot Parkinson kan hjelpe på de typiske parkinson- symptomer. Noen har også nytte av medisiner som gis ved Alzheimers sykdom. Det er viktig å vite om at antipsykotiske medisiner kan øke parkinson-symptomene og også være direkte farlig for personer som har demens med Lewy-legemer.
25 Kommunikasjon Ærlighet: Man skal ikke snakke usant. Unnlat heller å si noe enn å snakke usant. En sjelden gang kan en hvit løgn være det beste alternativet, men da skal man være meget bevisst på hvorfor; og at det fremstår som det beste ut fra en totalvurdering av situasjonen. Hvis pasienten er sterkt bekymret, uten at dette er knyttet til en virkelig situasjon her og nå, men til fortiden, f.eks. for at kuene ikke er blitt melket, kan en måtte berolige med å si at kuene er melket.
26 Respekt: Personalet må gi pasienten individualitet som voksen. Pasienten skal føle seg sett, hørt og akseptert uansett hva som kommer frem under en samtale. Det er viktig å bruke god tid og å vente på respons fra pasienten. Det er også viktig å si pasientens navn og vise at de er betydningsfulle.
27 Empati: Det er viktig med aktiv, tålmodig og kreativ lytting. Det bør være rom for stillhet og pauser. Personalet bør gjenta, oppsummere eller omskrive det pasienten sier og hjelpe dem å holde tråden i samtalen. Det er viktig å søke betydning i et budskap, og opprettholde en balanse mellom nærhet og budskap. Personalet bør nikke bekreftende og eventuelt stille enkle spørsmål Vær varsom med å stille spørsmål som kan bringe pasienten i forlegenhet hvis hun/han ikke klarer å svare. Husk å unngå hvorfor-spørsmål, det krever mer av pasienten.
28 Godt kroppsspråk: Kroppsspråket skal være i samsvar med ord og handlinger. Man kan forsterke den verbale kommunikasjonen med kroppsspråk. Det er viktig å snakke langsomt, konkret og tydelig, med enkle ord og setninger som er kjent for pasienten. Snakk med et behagelig stemmevolum og stemmeleie. Man bør bruke øyekontakt for å opprettholde kommunikasjonen. Man bør vise kroppsbevegelser/kroppsholdning som signaliserer åpenhet og anerkjennelse av pasienten. Vise med ansiktsuttrykk at en bryr seg, gi ros og oppmuntring.
29 Validering Validering innebærer at vi tar den andres følelser på alvor, at vi aksepterer og verdsetter personen slik vedkommende er og slik personen opplever virkeligheten. (Naomi Feil 1993) Generelle validerings-teknikker Møte pasienten på hennes/hans nivå i tid og sted. Være 100 % tilstede for pasienten når du kommuniserer. Respektere pasientens følelser. Ta tak i budskapet pasienten formidler. Unngå dobbelkommunikasjon. Vær ærlig.
30 Spesielle validerings-teknikker Bruk ord som ikke er truende. Still ikke hvorfor-spørsmål. Gjenta nøkkelord. Gjenspeiling. Søk nærhet. Bruk tonefall og stemme bevisst. Observer pasientens følelser. Bruk musikk Samtal med pasienten om den situasjonen hun/han opplever. Feiloppfatning skal ikke motsies. Vær med på tilbakeblikk i tid med pasienten
31 Gode råd ved stell Informer om hva som skal gjøres på en rolig og vennlig måte. Gi bare en beskjed om gangen. Hjelp til så lite som mulig. Gi muntlig instruksjon ved behov, og demonstrer hvordan handlingen skal utføres med kropp og mimikk. Håndledelse kan hjelpe pasienten å kjenne igjen rutinebevegelser. Ha det godt og varmt i rommet, påkledning og vask kan ta lang tid. Prøv å unngå å forlate pasienten under stell, planlegg arbeidet nøye.
32 Forlat ikke beboer naken, det oppleves ikke godt! For at pasienten skal få opprettholdt sin selvfølelse og egenverd, må han/hun føle seg sett, hørt og akseptert. Prøv å sett deg i pasientens sted, og forsøk hele tiden å forstå hva han/hun formidler gjennom sin atferd. Bruk av sang og musikk (ikke frontallappdemens)
33 Gode råd ved måltidene Forbered måltidet, slik at alle kan sette seg og bli sittende mens de spiser. Begrens inntrykkene, dekk bordet enkelt. Er det for mye på bordet kan det føre til at pasientene blir ukonsentrerte og roter med maten. Middag: Vent med å gi pasientene dessert til alle har spist ferdig middagen. Unngå all unødig støy. Slå av radio og tv. Skap en god stemning, sørg for ro og tid til å spise. Det er personalet som må ta initiativ til å skape stemning ved bordet.
34 Hvis to av personalet sitter sammen med pasientene, må de spre seg. Sitt slik at dere kan hjelpe flest mulige mens dere sitter. Dette gir ro under måltidet. Samtidig vil personalet fungere som modeller, ved at pasientene kan få mulighet til å imitere personalet. Avtal på forhånd hvem av personalet som skal reise seg.(ta telefon, servere kaffe etc.) Det kan være lurt å ha faste bordplasser, da dette gir opplevelse av tilhørighet og identitet. Dette gir trygghet. Vurder hvilke pasienter som bør sitte ved samme bord. Grip inn i situasjoner som ikke mestres før katastrofen er et faktum. Unngå å kommentere dette. Klarer vi å lage lite oppmerksomhet rundt slike episoder, vil følelsen av utilstrekkelighet og nederlag bli mindre for den det gjelder. Stimuler positiv atferd, overse negativ.
35 Bruk måltidene til å realitetsorientering for tid og sted. Personale må prate sammen på en slik måte at pasientene føler seg inkludert i gruppa. Samtaler personalet i mellom kan ofte bli av privat karakter, men det går fint å fortelle hva en har opplevd. Litt sladder og historier kan engasjere og krydre hverdagen til de fleste. Forlat bordet som en avslutning på måltidet. La pasientene sette seg ved et annet bord og i en god stol.
36 Kilder Nasjonalforeningen for folkehelsen Fagforbundet: Demens- en bedre hverdag
DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerKommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?
Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerÅrsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens?
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerNår mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:
Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn
DetaljerFargekoder for døgnregistreringsskjema
Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerDemens -kommunikasjon. Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg
Demens -kommunikasjon Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg 22.02.18 Vanskelig? Når man skal kommunisere med personer med moderat til alvorlig demens vanskeliggjøres dette av deres demenssymptomer og
DetaljerNAV Arbeidslivssenter Rogaland
NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er
DetaljerUTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM
UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerSTØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet
STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand
DetaljerDemens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes
Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerFoto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden
Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer
DetaljerKommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.
Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier
DetaljerFaseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd
Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerSamarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune
Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
Detaljer- Miljøavdeling - Kontakt oss VELKOMMEN TIL SNILLFJORD OMSORGSENTER. Adresse: Snillfjord Omsorgsenter. Aunlia 7257 SNILLFJORD.
Kontakt oss Adresse: Snillfjord Omsorgsenter VELKOMMEN TIL SNILLFJORD OMSORGSENTER Aunlia 7257 SNILLFJORD Telefon: Snillfjord Omsorgsenter: 724 57 174 Fagleder: 724 57 236 Miljøavdelinga: 742 57 217 -
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerVelkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet
Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen
DetaljerDel 3. 3.6 Hjerneslag
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerNervesystemet og hjernen
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
DetaljerTil deg som ikke får sove
Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerKommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
DetaljerFakta om psykisk helse
Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.
DetaljerSigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA!
Tonstad skole FRA NEI! TIL JA! Autismetilbudet ved Tonstad skole ble presentert en elev som skulle begynne på ungdomsskolen. Sigurd Han har følgende diagnoser ADHD Tourettes syndrom Autismespekterforstyrrelser
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerSmåsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
DetaljerPårørendeskole vår 2015
Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,
DetaljerTerapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem
Terapeutisk tilnærming til demens v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark Blidensol sykehjem (Funksjonsstøttende dialog/kommunikasjon) Marte Meo - metoden, en filmveiledningsmetode
DetaljerNeuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0)
Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0) (Cummings JL et al, Neurology 1994; 44: 2308-14) (Norsk versjon ved Dag Årsland og Elisabeth Dramsdahl, RPS) The NPI is copyrighted by J
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerDemens En bedre hverdag
Demens En bedre hverdag Yrkesfaglig studiehefte for medlemmer i Seksjon helse og sosial Nina Simonsen 1. utgave 2008 Forsidefoto: Johannes Haugan/Samfoto. Forord Kjære leser! En bedre hverdag for personer
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerSORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerFørstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører
Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører t kummel s r e t e d arn syns s Mange b å sykehu p e r æ v å du sier a v h r e r kke hø re Hvis de i a skumle d n e t e d er statped.no/helsetegn Til
DetaljerOmsorgstretthet egenomsorg
Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst
DetaljerPass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!
Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerTRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon
FAG: TRINN: 10. TRINN Kompetansemål Språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket Kommunikasjon Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg
DetaljerThis man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.
This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
Detaljer18.02.15. Foreldremøte
18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
Detaljerbipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett
Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016
Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerMiljøbehandling ved demens hva er viktig?
Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser
DetaljerKan det være psykose?
Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerPlan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.
Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
DetaljerSandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene
Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet
DetaljerDemensdiagnose: kognitive symptomer
Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet
DetaljerOppfølgingsseminar for Mentor 3. Oslo bispegård 14.11.2011
Oppfølgingsseminar for Mentor 3 Oslo bispegård 14.11.2011 Silje Bull-Njaa Larsen silje@inovati.no Hva er coaching? Coaching er en samtalemetode som tar utgangspunkt i at folk er kreative og ressurssterke.
DetaljerDemens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre
Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon NKS Kløveråsen as - et utrednings og kompetansesenter i Nordland 2 avdelinger: -Utredningsavdeling (4 sengeplasser) -Hukommelseklinikk
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerTIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2015/2016
Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere
DetaljerDet profesjonelle møtet med elever og foresatte
Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerTraumebevisst omsorg
Traumebevisst omsorg De siste årene har vi hatt kurs og workshops med RVTS (ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Gjennom dette har vi lært mye om hvordan vi kan gjøre hverdagen
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.
Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerUfrivillig barnløs? om sorg og omsorg
Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON
PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet
DetaljerKommunikasjon med personer med demens
Kommunikasjon med personer med demens Herborg Vatnelid Psykologspesialist Olaviken 12.november 2018 Hva er kommunikasjon? Fra Latin Communicare: «gjøre felles» Kommunikasjon består av både språk/ord, men
DetaljerTo forslag til Kreativ meditasjon
Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
Detaljer