Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd FRA NEI! TIL JA!

Transkript

1 Tonstad skole FRA NEI! TIL JA! Autismetilbudet ved Tonstad skole ble presentert en elev som skulle begynne på ungdomsskolen. Sigurd Han har følgende diagnoser ADHD Tourettes syndrom Autismespekterforstyrrelser Moderat psykisk utviklingshemming Han er i tillegg medisinert for psykose Betydelig kognitiv umodenhet Store vansker med læring Svak arbeidshukommelse Store motivasjonsvansker Aggressiv atferd Blander fantasi og virkelighet Motivasjon for skumle ting/ødelagte ting. Han ønsker å ødelegge ting. Andre mennesker og seg selv Utfordrende atferd Selvskading Ødelegging av klær Rasering Utagering «Tull og fjas» Viljestyrte «uhell» 1

2 Struktur: 1:1 bemanning, 2:1 ved behov Fysisk miljø Faste nærpersoner på team Samarbeidsmøter med foreldre bolig (flytstilling) Helhetlig jobbing miljøterapeutisk på skole og SFO- dager Tydelige rammer og avtaler Mål: Redusere utfordrende atferd Metoder vi har brukt: Dagsplan Jobberemser Tokenbrett Pådekningsremser Miljøregler Situasjonsbeskrivelser Avtaleplaner Sosiale regler Huskelister Interessekartlegging Samtaletimer Realitetsorientering Egenaktivitetsperm 2

3 MILJØREGEL Nr. 1 Uro/latter og utagering Elev: Sigurd Dato oppstart: høst 2013 Dato avsluttet: Bakgrunn for Sigurd kan begynne å tulle med ord, flire høyt, snakke usammenhengende, «skremme», kaste gjenstander, og miljøregel: liknende. Dette kommer oftest i jobbeøkter og i Mål for overgangssituasjoner, men kan komme spontant også. Dersom Sigurd kjenner ting blir vanskelig/ han kjenner miljøregel: han blir urolig skal han på en grei måte be om timeout. Han skal snakke med vanlige ord og rolig stemme i jobbeøkter. Han skal gå fint sammen med nærpersonen når han går fra klasserom til andre rom. Evaluering: Jan- Mai Okt- Mar Nov Mar Forebygging: Unngå å snakke for mye om: - ødelagte ting (gamle biler, ting han har ødelagt etc) - skumle ting (monstre, spøkelser etc) - skummel musikk (heavy metal etc) - alt han ønsker seg av negativ karakter (blikkbokser, korker, rustne ting o.l som skal ødelegges) - Klær han har/skal ødelegge, ting han skal gjøre stygge. ELEVENS ATFERD PERSONALETS ATFERD ATFERD Sigurd bruker vanlige ord Ros og innfri ønske om vi ønsker å og stemme i jobbeøkter. timeout. styrke: Han går fint med nærpersonen fra rom til rom. Dersom noe oppleves som vanskelig/han kjenner han er urolig, skal han be om en timeout. ATFERD Sigurd øser seg opp, puster urolig, vi ikke ønsker å himler med øynene og sikler. Han styrke begynner å snakke med tulleord og ler. Han kan deretter forsøke å «skremme» nærpersonen. Hvis dette eskalerer kan han banke i bordet/veggen, sparke rundt seg, forsøke å velte bord, kaste inventar o.l. Sigurd gir nærpersonen lappen Forsøk å avlede Sigurd. Snakk om noe annet, gi enkle instrukser o.l. Timeout: Be Sigurd sette seg på den røde puffen, hjelp han om han ikke går selv. Han skal få instruksen «hendene i fanget» Gjentas ved behov. (tilkall 2èr ) Ignorer/avvent til han er rolig. Hjelp han tilbake på puffen om han forlater den. Dersom han tuller/ kaster puffen tas den unna en stund, før han får tilbud om den igjen. Når Sigurd er rolig skal han gi nærpersonen lappen som henger på bordbeinet. (Ikke gi S påminning om lappen) Timeouten avsluttes, og kravet fortsettes. Dersom han fortsetter å være urolig- gjenta timeoutprosedyren. 3

4 SITUASJONSBESKRIVELSE Nr. 1 Dagsplan Tilrettelegging: Borrelåsremse på veggen med ordbilder/boardmakerbilder av dagens aktiviteter. Samt personalbilder og ukedag Hva setter i gang atferden (S D )/: Beskjeden «gå til dagsplanen» Rekkefølge i handlingskjeden: Sigurd får beskjed om å gå til dagsplanen. Han peker på bildet han skal utføre. Utfører aktiviteten. - Bilde av S som skriver: avtalemøte. Setter seg ved arbeidsbordet. - Jobbe/bordaktiviteter: setter seg ved arbeidsbordet. - Mat: Går til kjøkkenet. Velger mat fra egen beholdning. Hjelper til å lage. Følger pådekningsremsa som ligger ved hans faste plass. - Ut: går til garderoben og kler på seg. - Pause: Velger aktivitet fra pausehylla si. Behøver ikke rydde opp etter hver aktivitet, men må rydde alt ved endt dag. - Trimrom: egen perm han følger - Jobbe alene. Henter perm og tilhørende aktivitet og setter seg ved arbeidsbordet. - Drosje: går til garderoben, kler på seg og går ut til drosjen NB!: Alle aktivitetene har egne sit.beskr. Når han er ferdig med aktiviteten tar han av bildet, peker på neste aktivitet og fortsetter på dagsplanen. For å gi S best mulig oversikt over dagen benytter vi bilder av personalet som skal være sammen med han. Sigurd tester hele tiden grenser. Derfor er det utarbeidet en «regelbok» for han. Les gjennom denne så du er oppdatert, og les regelen høyt for han om noe er uklart. Dette kan være lurt i forkant av en aktivitet, men også etterpå om du er i tvil. Prosedyre ved feil: muntlig påminnelse om å gå til dagsplanen Forsterker (S): Ros 4

5 SOSIAL HISTORIE: HVA SKAL JEG GJØRE NÅR JEG BLIR IRRITERT? Noen ganger kan det være vanskelig å være på skolen. Man kan få beskjed om å gjøre ting man ikke vil. Man kan være uenig i reglene som gjelder på skolen. Andre elever eller ting man ser, kan forstyrre når man spiser, lager mat eller jobber. Når det blir vanskelig å være på skolen, kan man noen ganger bli irritert. Når man blir irritert er det lurt å si fra til en voksen om at man ønsker en pause. Hvis du kjenner at du blir varm inni deg, at det bobler i magen og får rare tanker, må du be om en timeout. Du kan også peke på bildet av den røde puffen. Da skal du sette deg på den røde puffen og sitte der til du blir rolig. Når du har blitt rolig må du huske å levere den gule lappen til den voksne før du fortsetter med det du holdt på med. De voksne på skolen synes det er bra at du ber om en timeout og går til puffen når du blir irritert. De andre ungdommene synes også det er bra. Alle blir glad når du ber om en timeout og setter deg på puffen, når du blir varm inni deg, du kjenner det bobler i magen og får rare tanker. Regelbok/huskelister 1. Avtaleplan/avtalemøte Avtaleplaner hjelper til så man husker hva man skal gjøre på skolen Man må møte på avtalemøtet når bildet står på dagsplanen Man skal sitte fint på stolen sin når man er på avtalemøte Der går man igjennom avtalen sammen med en voksen, og man skriver under med navnet sitt på at man er enig og har forstått avtalen. Navnet må skrives fint på avtalen, hvis ikke er ikke avtalen gyldig. På avtalemøte velger man seg en premie. Den får man hvis man har klart alle avtalene. Denne kalles dagsforsterker. En dagsforsterker kan for eksempel være : demontere elektriske saker, ødelagtboksen, besøke ødelagtverden og liknende. Når man er på skolen må man huske å følge avtalene. Når man har vært flink og klart avtalene i mange dager får man en stor premie Det kan være å dra på fretex, kjøpe seg noe fra ønskelista eller en annen fin aktivitet. DET ER KJEMPELURT Å FØLGE AVTALENE HVER DAG; FOR DA FÅR MAN NOE MAN ØNSKER SEG. ELLER MAN FÅR GJØRE NOE MAN VIL Det er viktig at du ber om en timeout og setter deg på puffen når du blir irritert. Regelbok/huskelister 9. Musikkgruppe Sitte fint og rolig på sin faste plass Være med å synge Rekke opp hånda og vente til den voksne sier du kan prate Hvem som får musikkønsket sitt er det den voksne som bestemmer. Man får ikke ønsket sitt hver gang Den voksne må få lov til å se på deg, knipse, kakke i bordet uten at du blir irritert. Den voksne kan også be deg slutte å tulle, da må du høre etter på det. Hvis du synes det blir vanskelig å være på musikkgruppa skal du gi beskjed til den voksne, så kan dere gå på klasserommet. Hvis den voksne synes det blir for vanskelig å være på musikkgruppa skal dere gå tilbake til klasserommet uten å tulle INTERESSEKARTLEGGING (barnet fyller ut skjemaet selvstendig eller i samtale med lærer/nærperson) Mat/aktiviteter barnet liker/liker veldig godt kan brukes: til å tilrettelegge en skolehverdag med opplæring barnet har interesse for, er motivert for å gjennomføre og sannsynligvis mestrer (Vær kreativ). som pauseaktiviteter i barnets skolehverdag mer systematisk til å motivere barnet til å gjennomføre oppgaver det i utgangspunktet ikke er motivert for (men har forutsetninger for å mestre). Mat/aktiviteter barnet aldri har smakt/prøvd, kan være nye potensielle interesser. Liker veldig godt Svømming Fotball Ski Skøyter Sykling Friidrett Slalom Snowboard Rulleskøyter Skateboard Håndball Klatring Dart Golf Biljard Ridning Badminton Andre aktiviteter som ikke står her? Liker Liker ikke Har aldri prøvd Kommentar 5

6 Takk for oss 6