Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Transkript

1 Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli fordoblet i løpet av 35 år. fra Demensplan 2015, helse og omsorgsdepartementet. Demens beskrives ofte som en ervervet omfattende svikt av flere hjernefunksjoner, men uten svekket bevissthet. Omtrent 60-70% av alle med demens har Alzheimers sykdom. Den nest hyppigste formen er vaskulær demens etter hjerneslag. Denne formen forekommer hos om lag % av alle som har en demenstilstand. Utover dette kan demens oppstå ved en rekke mer eller mindre hyppig forekommende hjernesykdommer. Det viktigste symptomet eller kjennetegnet på demens er nedsatt hukommelse. Demens medfører også svekket tanke-, og kommunikasjons- og orienteringsevne. Personer som rammes av demens, får vansker med å utløse innlærte ferdigheter eller mestre hverdagssysler. En del utvikler personlighetsforandringer med manglende innsikt og dårlig dømmekraft, hemningsløshet, aggressivitet, og mangel på empati. Andre symptomer er angst, depresjon, mistenksomhet, vrangforestillinger og tvangsmessig atferd. fra Demensplan 2015, Helse og omsorgsdepartementet. Demens er den vanligste årsak til innleggelse og langvarig opphold i sykehjem. En svært stor del av omsorgstjenestens brukere er demente. Målet med tilrettelagte tiltak er at den enkelte skal oppleve livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen til tross for sykdom og funksjonssvikt. For at den enkelte skal kunne bo lengst mulig hjemme, er det viktig å komme inn med tiltak tidlig. Det er ikke ønskelig å lage en særomsorg for demente. De skal fortsatt være brukere av ordinære omsorgstjenester. Det er viktig med en tilrettelegging og en kompetansestyrking for dette felt, men tjenestene skal inngå i det ordinære omsorgstjeneste tilbudet. I rapporten Utvikling av omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot år 2025 ble det beregnet behov for økning av sykehjemsplasser og hjemmetjenestebrukere, ut fra en forventet befolkningsøkning. Det vil komme endringer som påvirker tallene underveis, men vi kan bruke tallene som utgangspunkt til å planlegge ut fra. 1

2 Befolkningsutvikling Tabell: Befolkningstall for Vennesla kommune for 1.jan 2007 og fremskrevet for 1.jan. 2015, 2020 og Fordelt på alder og prosent. I alt 0-6år 7-15år 16-19år 20-24år 25-66år 67-79år 80-89år 90+år % 11,5 10,7-7,6-5,8-0,6 12,0 55,4 22,4 82,0 Kilde: Sammenligningstall for kommunene Sosial og helsedirektoratet. Tabellen viser at det blir stor økning i antall eldre i Vennesla i denne perioden. Økningen er noe større enn landsgjennomsnittet. Tabell: Sykehjemsbeboere fremskrevet ift befolkningsøkning år 67-79år 80-89år 90+år I alt Antall Tabellen viser antall plasser og alder på beboere på begge sykehjem. I tillegg til disse, ble det i 2007 brukt fra 3-7 ekstra korttidsplasser. Ved å legge disse til, samt fremskrive med en gjennomsnittsøkning, må vi beregne 10 plasser ekstra i Det blir derfor behov for økning på 44 plasser i Etter denne rapporten er kommet er det økt med 10 nye sykehjemsplasser på Venneslaheimen. Tabell: Hjemmetjenestebrukere fremskrevet ift befolkningsøkning År 16-19år 20-24år 25-66år 67-79år 80-89år 90+år I alt Antall Kilde: Befolkningsstatistikk for kommunene 2007 samt KOSTRA Tabellen viser antall og alder på brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand. Målsetting: Få åpenhet om demens. Tilrettelegge tjenester og bolig slik at muliggjøring for større bevegelsesfrihet blant demente er mulig, og dermed unngå bruk av låste avdelinger. 2

3 Den enkelte skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Det er derfor viktig at det settes fokus på tiltak som letter pårørendes omsorgsbyrde og som gis før det blir aktuelt med et heldøgnstilbud. Bygge ut tilstrekkelig med boliger tilrettelagt for demente i årene fremover. Brukermedvirkning: På systemnivå: Eldrerådet bør trekkes inn i saker som angår denne gruppen. Det bør arbeids for at det etter hvert opprettes egen interessegruppe for demente, dvs. pårørendeforrening. På individnivå: Det legges vekt på den enkelte brukers tidligere ønsker og historie ved tilrettelegging av tjenester. Det legges vekt på å se mennesket bak atferden. Pårørende er viktig samarbeidspartner. Dagens tjenester Spesielt tilrettelagte tjenester for demente:tre skjermede enheter med 8 sykehjemsplasser i hver på Venneslaheimen. Dagsenter på Venneslatunet har daglig tilbud til ti personer hjemmeboende. Av disse er flere demente, men dette er ikke et tilrettelagt tilbud spesielt for demente. Ellers er det hjemmetjenester og sykehjemstjenester generelt. Hovedutfordringer for Vennesla Det er lite tilrettelagte tilbud for demente. På sykehjemmet på Hægeland er det både demente og ikke demente i samme avdeling. Det samme gjelder for dagsykehjemmet i nedre Vennesla. Det brukes heller ikke avlastningsplasser til hjemmeboende i særlig grad. Geografisk er Vennesla delt i tre bygder. Tilbud som bolig/sykehjemsplass bør være i nærmiljøet til der den demente bor. Det er ofte ektefelle som blir boende igjen hjemme som bør ha mulighet for å besøke den demente jevnlig. Strategi og tiltak Kvalitetsutvikling: Langsiktig strategi: Tilrettelegging av tjenestene for demente vil gi bedre kvalitet for den enkelte bruker og pårørende. For å kunne gjøre det trenger vi å Øke kunnskapsgrunnlaget for å kunne utvikle gode tilrettelagte tiltak samt god utøvelse av tjenesten. Lage en plan som viser hvilke tilrettelagte tiltak for demente som bør gjennomføres og sette fokus på området både i plan for omsorgstjenestene og økonomiplan. Konkrete tiltak: Vi trenger opprette tilrettelagte tiltak for demente som vi mangler i omsorgskjeden i dag. Det er også viktig å fange opp nye metoder og teknikker som er på markedet og ta disse i bruk. Det satses fra statlig hold på forskning og utvikling 3

4 på dette området og en forventer at det kan bli ny tenkning og nye muligheter. Planer må derfor endres i takt med utviklingen. Tiltakskjeden i dag bør utvikles/utvides med: Boliger tilrettelagt for demente: Med det tenkes små boenheter med fellesskapsløsninger, med 6-8 beboere i hver enhet. Det er bra å ha plass til flere av denne typen enheter på et sted, da det vil være fornuftig utnyttelse av personell og kunnskap. For nedre Vennesla blir det behov for så mange at det ikke vil ha stor betydning å knytte disse direkte til sykehjemmet. For Hægeland vil det være fornuftig å legge disse i tilknytning til sykehjemmet da det der er færre plasser totalt. Ved å øke opp med boliger for demente vil det avlaste sykehjemmet sånn at nåværende sykehjemsplasser for demente blir brukt i større grad til annet formål. Dette blir en utvikling som resulterer i at bare demente med ekstra stort pleiebehov blir på sykehjem. Dagsentervirksomhet tilrettelagt for demente: Vi har behov for et tilbud som kan fungere fleksibelt ut fra den enkeltes behov. Dette skal være aktivitetstiltak for de som bor i bolig og som aktivitets- og avlastningstiltak for personer som bor hjemme. Flere typer dagvirksomhet som dagsenter på gård og lignende kan være aktuelle og kan utredes som alternativ etter hvert. Avlastning for hjemmeboende: Dette kan være på dagtid på dagsenter og døgnopphold. Tre sykehjemsplasser bør holdes av til dette formål sånn at det blir forutsigbart for den enkelte og deres pårørende. Det bør legge opp til mange opphold pr. år hvis det er behov for dette. Hukommelsesteam: Dette er fagfolk som skal ha som oppgave å gå hjem til personer/familier som ønsker informasjon og en prat i forbindles med symptomer på demens. Tilbudet skal ha en opplysende effekt og en forebyggende effekt på den måten at en tidlig får undersøkt og tilrettelagt tjenester. Pårørendeskole: Dette er en måte å gi opplæring/informasjon til pårørende. Kompetanseheving: Styrke kompetansen på dette feltet hos de ansatte og pårørende. Prioritere utdanninger/videreutdanninger i demens. Intern gruppeopplæring i Demensomsorgens ABC. Samhandling: Langsiktig strategi: Arbeide for at behandlings- og omsorgskjeden for demente oppleves som en helhet. Konkrete tiltak: Det er opprettet en nettverksgruppe for demens med en fagperson fra enhetene Hægelandsheimen, Venneslaheimen, Habilitering og hjemmetjenesten. Opprette hukommelsesteam. Samhandling mellom legetjenesten og omsorgstjenesten. Aktiv omsorg: Langsiktig strategi: Utvikle og legge til rette for at demente har tilgang på aktivitetstilbud og kulturtilbud. 4

5 Konkrete tiltak: Tiltak i boliger og på sykehjem der den enkelte skal være deltaker i dagliglivets aktiviteter. Opprette eget dagtilbud tilrettelagt for demente. Utvikle og organisere tilrettelagte tilbud i Kulturgleder for eldre gjennom Den gylne spaserstokk, frivillige organisasjoner og Frivillighetssentralen. Familie og lokalsamfunn: Langsiktig strategi: Arbeide for å få til en god samhandling mellom den private omsorgen og den kommunale omsorgen. Arbeide med opplæring og informasjon for å få åpenhet rundt problemstillingen. Konkrete tiltak: Opprette pårørendeskole og samtalegrupper. Opprette hukommelsesteam. Kapasitetsvekst: Langsiktig strategi : En gradvis utbygging av boliger og dagsenterplasser ut fra en forventet økning i behov. År 2010 Nytt dagsenter som aktivitetstilbud og avlastningstilbud: 15 nye dagplasser for hjemmeboende samt plass til de som bor i boligene på Hægeland og i nedre Vennesla. Behov for personell bør utredes videre, men et foreløpig anslag er 4 årsverk for disse 15 plassene. Nye boliger, små enheter med fellesareal i nærhet til dagsenteret: Ut fra tallene er det da behov for 10 nye sykehjemsplasser innen En må i tillegg beregne sykehjemsplasser til det økte hjemmetjenestebehov, da en vet at demente kommer tidligere inn på sykehjem og dette må tas høyde for utover tallberegningen. To nye boliggrupper med 8 boliger i hver er et minimum. Hvis en så også forventer at det kommer til å bli endring i hva sykehjemmet skal inneholde, eks. mer behandlinger av kroniske sykdommer bør en planlegge for ytterligere 8 boliger. Vårt forslag er 16 boliger i nedre Vennesla og 8 boliger på Hægeland. Dette er svært nøkternt, og behovet endrer seg hele tiden, så planene bør revideres kontinuerlig. Planlegging for disse samt anskaffelse av tomt bør starte opp nå. Behov for personell til boligene er beregnet å være 1,2 personell pr. beboer. Dvs. ca. 29 årsverk til 24 boliger. Behov for personell hjemmetjeneste, økning med 2 årsverk Behov for ergoterapeut til kartlegging av funksjon i hjemmene. Behov for 0,5 årsverk til hukommenseteam og pårørendeskole. Behov for økt legetjenester. År Behov til personell til hjemmetjenesten 2 årsv. pr. år 5

6 År Det vil bli behov for ytterligere ca. 24 boliger mot Det er for tidlig å planlegge eksakt antall nå, men 3 grupper av 8 boliger kan se ut som et minimum etter dagens tall. Gruppen som har arbeidet frem planen er: Karina Greibesland, tillitsvalgt NSF Tove Kittelsen, tillitsvalgt Fagforbundet Anne Kristine Vennesland, hjemmetjenesten Solveig Heimsæther, Venneslaheimen Siv Marit Godtfredsen, Hægelandsheimen Dagne Ropstad, tjenesteseksjonen D. Ropstad