Funksjoner som kan tenkes inn i Hovli omsorgssenter

Transkript

1 Funksjoner som kan tenkes inn i Hovli omsorgssenter Bakgrunn: Fra 1965 og fram til 1990 økte tallet på mottakere av pleie og omsorgstjenester jevnlig. Dette gjaldt både institusjonstjenester og hjemmebaserte tjenester. Antall beboere i ulike institusjoner har siden 1990 gått ned, da ansvaret for sykehjemmene ble overført fra fylkeskommunene til kommunene, og institusjonene i Helsevernet for psykisk utviklingshemmede ble avviklet. Antall mottakere av hjemmebaserte tjenester og omsorgsboliger har hatt en betydelig vekst. Til tross for sterk vekst i de eldste aldersgruppene de siste tiårene, er det ikke blitt flere eldre brukere av alders- og sykehjem og hjemmetjenester. Dette viser at ikke alle forhold kan forklares av demografi, men at utviklingen også preges av andre endringer i samfunnet. Meld. St 29.( ), s Den største brukergruppen i et nytt omsorgssenter vil være personer med demens, og det nye bygget må utformes og tilrettelegges med bakgrunn i kunnskap om hva som fungerer best for denne brukergruppen. (Jfr kunnskapsoppsummering SINTEF notat) Omfang og avgrensninger: Denne funksjonsbeskrivelsen skal gjelde for det nye Hovli omsorgssenter. Eldresenteret er en så viktig brikke i kommunen sitt totale tilbudet, at det vil bli nevnt. En oppussing/ombygging av Eldresenteret må bli behandlet som en egen sak. Holmetunet er også regnet inn som en aktuell bolig med 15 boenheter. Hovli omsorgssenter skal inneholde både behandlende enhet med korttidsplasser, og boliger med heldøgnsomsorg. Langtidsplass i sykehjem er en tjeneste som blir erstattet med bolig med heldøgns omsorg. Hver person får tildelt det omfang av tjenester vedkommende har behov for, og tjenestene blir gitt i egen bolig i senteret. Tilbudet skal være fleksibelt overfor den enkelte bruker, men det skal også være fleksibelt med tanke på organisering. Hovli omsorgssenter skal inneholde gode møteplasser for beboere på senteret, eldresenteret, Hovlihagen, pårørende og innbyggerne i kommunen. Senteret må fylles med aktivitet, og gi rom for egenaktivitet. Hovli omsorgssenter skal i første omgang være dimensjonert for framskrevne behov i 2030, men bør inneholde en plan for mulig utvidelse, og være dynamisk og fleksibelt bygd slikt at det kan tilpasses ulike behov. Søndre land kommune sin visjon for arbeidet med utvikling og profilering er Levende og landlig. Visjonen handler om å skape et enda mer attraktivt sted å bo og bygger videre på kvaliteter og verdier som allerede finnes i Søndre Land samfunnet. Hovedmål i Kommuneplanens samfunnsdel er at «Søndre Land skal være en attraktiv bo- og aktivitetskommune for folk i alle livets faser.» I et folkehelseperspektiv vil vi legge til rette for de gode valg og livsmestring. Innen de kommunale tjenestene vil vi at alle mottakerne av kommunens tjenester skal være godt fornøyde med de tjenestene de mottar. Et nytt omsorgssenter må ses i sammenheng med målene i kommunens samfunnsplan.

2 Effektmål: Vi ønsker derfor at Minst 90 % av beboerne i det nye senteret skal være godt fornøyde og trives i det nye tilbudet. Medarbeidere skal score over 5 i medarbeiderundersøkelsen vedr lokaler og arbeidsforhold. Det skal være tilstrekkelig kapasitet for boliger med heldøgnsomsorg og korttidsplasser. Det skal være tilstrekkelig kapasitet for dagplasser Med bakgrunn i demografi, antatt forekomst av demens og egne vurderinger gjort for behovet i 2030, blir det anbefalt å bygge en ny behandlende enhet med plass til 24 pasienter/brukere. Det vil fortsatt være behov for de 8 korttidsplassene som er på Eldresenteret i dag. Dette gir 32 korttidsplasser med tilbud til alle brukergrupper og aldersgrupper. Videre blir det anbefalt å bygge 80 omsorgsboliger for heldøgnsomsorg. Disse kommer i tillegg til de 19 leilighetene som er på eldresenteret i dag, og 15 boenheter på Holmetunet. Dette gir 114 boliger for heldøgnsomsorg rettet mot eldre. Tallene vurderes som et forsiktig anslag sammenlignet med framskrivninger som er gjort på nasjonalt nivå. Behovsanslaget forutsetter at familieomsorgen øker i takt med veksten i tallet på eldre. Det er sannsynligvis ambisiøst nok å regne med at familieomsorgen opprettholdes på dagens nivå, og at hele behovsveksten må dekkes av kommunale tjenester. Utgangspunktet for beregningene er også at dagens nivå er tilstrekkelig og forsvarlig behovsdekning. På den annen side vil framtidas eldre ha lengre levealder, og bortsett fra for de som får demens, kan det se ut som dette innebærer flere friske år. Samlet framstår på denne bakgrunn behovsanslaget overfor som nøkternt, og vil sannsynligvis måtte oppjusteres etter hvert i møte med de faktiske behov. Følgende andre funksjoner er ønsket inn i senteret: - Produksjonskjøkken, med tilhørende postkjøkken og mottakskjøkken - Kafe - Dagaktivitetstilbud, for ulike grupper - Hjelpemiddellager - Legekontor til bruk ved tilsyn på omsorgssenteret - Fysio/ergolokaler som kan avlaste lokalene i helsehuset og nyttes til rehabilitering - Kontorareal for hjemmebaserte tjenester og base for ansatte, samt tildelingskontor - Lokaler for frivillighet/pårørende - Grupperom for interesse- og kulturaktiviteter for beboerne - Fellesareal til bruk for alle innbyggere med scene og sal (til trim for eldre, seniordansen, korøvinger, små konserter, barneaktiviteter mm) - Svømmebasseng - Treningsrom - Frisør - Fotpleie - Aromaterapi - Resepsjon

3 En må også tenke på tilstrekkelig uteareal for aktivitet, hage, etc, og kulvert eller lignende inn til hovedanlegget fra de nye byggene. Utregning av behov Tabell 1: Framskrevet befolkningstall, forekomst av demens og antatt behov for bolig og dagtilbud (uten vkb) Personer Personer år Personer o 90 år Forekomst demens år (5 %) Forekomst demens o år (%) Forekomst demens o 90 år (40%) Total forekomst demens Behov for bolig m tj % Behov for dagtilbud hjemmeboende ca 50% Behov for dagtilbud fra bolig m tj, ca 50% Kilde SSB: Demografiske tall er korrigert for vertskommunebrukere av saksbehandler Forekomst demens er gjort med bakgrunn i informasjon fra tabell 2. I Sintef notat 16: «Er smått alltid godt i demensomsorgen», vises det til at om lag personer lever med en form for demens i Norge i dag. Det er sykehjemspasienter i Norge, og nesten 80% av de som bor i sykehjem har en demenslidelse. 80% av personer er , som igjen vil si at av de personene med demenslidelse i dag, har 45% en plass i sykehjem. Vi anslår derfor at av den totale forekomsten av demenslidelser vi har regnet oss fram til, vil 45 % ha behov for bolig med heldøgnsomsorgstjenester. Av disse igjen er det ca halvparten som vil nyttiggjøre seg et dagtilbud til enhver tid. Dagtilbudene bør være fleksible, og man kan ha tilbud fra en til flere dager pr uke. Av de som bor hjemme, og ikke i omsorgssenteret regner man med om lag samme omfang, ca 50%. Tabell 2: Forekomst demens etter alder (hentet fra The Rotterdam study 1995) Alder Forekomst av demens år 0,9% år 2,1% år 6,1% år 17,6% år 31,7%

4 Over 90 år 40,7% Tabell 3: Oversikt behov for behandlende enhet og boliger med heldøgns omsorg Tjeneste Plasser i 2015 Behandlende enhet: Korttidsplasser, rehabilitering, palliasjon, avlastning, KAD Bolig med heldøgns omsorg demens Geriatriplasser Samlet kapasitet behandlende enhet og 93* bolig med heldøgns omsorg Dekningsgrad, antall plasser delt på antall 9 % 9,7% 10,4% 10,5% 10,8% eldre over 67 år Omsorgsbolig andre formål Dagtilbud Demente Eldre Nedsatt funksjonsevne Psykisk helse *Reelle tall for 2015 Kommentar: Antall korttidsplasser er regnet ut fra tilgjengelighet på plasser i 2015, dvs antall korttidsplasser delt på antall personer over 80 år. Dette gir en dekningsgrad på 6,9% som er brukt i utregningen. Vi har 34 plasser i dag i Eldresenter og Holmetunet. Det vil da være behov for å bygge = 80 nye boliger for å dekke behovet innenfor eldreomsorgen i 2030, i tillegg til 32 korttidsplasser. Ut over dette vil det være behov for minst 40 omsorgsboliger til andre brukergrupper med nedsatt funksjonsevne, rusproblemer, psykiske problemer, mv. I noen grad kan dette dekkes gjennom fornyelse av eksisterende boliger finansiert gjennom vertskommunetilskuddet. Litteratur: SSB: Befolkningsframskrivning. Tall hentet ut februar 2016 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Meld St nr 29 ( ) Morgendagens omsorg, Demensplan 2020, Omsorg 2020, G. Haugan, R.Woods, K.Høyland, Ø.Kirkevold: SINTEF notat 16»Er smått alltid godt i demensomsorgen?», «Å se ting i sammenheng» mai 2012, RO notat: «Pleie og omsorgstjenesten dimensjonering», oktober 2013

5 A. Ott, M. M. Breteler, F. van Harskamp, J. J. Claus, T. J. van der Cammen, D. E. Grobbee, and A. Hofman : Prevalence of Alzheimer's disease and vascular dementia: association with education. The Rotterdam study 1995 s 971