PLAN FOR UTVIKLING AV OMSORGSTJENESTENE VENNESLA KOMMUNE MOT 2025
|
|
- Ranveig Aas
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PLAN FOR UTVIKLING AV OMSORGSTJENESTENE I VENNESLA KOMMUNE MOT 2025 Vennesla kommune, juni
2 Innhold Innledning...3 Verdigrunnlag...4 Befolkningsprognoser mot Befolkningsutvikling Flere eldre / færre yngre... 5 Levekårsstatistikker...6 Brukergruppene...6 Brukermedvirkning...7 Ansatte...7 Omsorgstjenestene...7 Aktivitet og fritid...8 Folkehelsearbeid...8 Planlegging av boliger / tomter...9 Målsetting for omsorgstjenesten...9 Handlingsplan / tiltak....9 Fagplaner som denne planen bygger på Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune Plan for utvikling av tjenester til personer med utviklingshemming mot 2025 i Vennesla kommune Plan for rehabilitering mot 2025 i Vennesla kommune Plan for utvikling av psykisk helsearbeid mot 2025 i Vennesla kommune Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune Ruspolitisk handlingsplan for Vennesla kommune 2
3 Innledning I denne planen blir det satt fokus på omsorgstjenesten i Vennesla kommune fremover mot I hovedsak er det en plan som peker på hvilken utvikling av dette tjenesteområdet kommunen ønsker å ha, og hvilke tiltak som bør gjennomføres. Planen er et grunnlag for videre arbeid med kommuneplanens langsiktige del og de årlige rulleringer av 4 årige økonomiplaner og årsbudsjett. Det vil komme samfunnsendringer i denne perioden som vi ikke har kunnet ta høyde for i planen. Planen bør derfor sees og justeres i takt med endringene. Arbeidet er en oppfølging av Kommunestyresak 08/55 9.okt Utvikling av omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot 2025 Planen er utarbeidet med bakgrunn i: St.meld.nr. 25 og ellers tilsvarende statlige meldinger/rundskriv Rapporten Utvikling av omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot 2025 Planer for fagområdene demens, rus, rehabilitering, psykisk helsearbeid, utviklingshemmede og boligutvikling. Det er lagt vekt på at planen skal være kortfattet, lettlest og enkel i sin form. Derfor er det lite beskrivelser og forklaringer fra de skriv som ligger til grunn. Det anbefales derfor at grunnlagsmaterialet leses av spesielt interesserte. Regjeringen har 19.juni lagt fram forslag til en ny Helsereform som innebærer store endringer i samhandlingen mellom stat og kommune. Hvis disse tiltakene skal gjennomføres må mye i denne planen denne endres i forhold til det. En forutsetter at en kommer tilbake til dette i løpet av det nærmeste året. Planen viser at kommunen står overfor store utfordringer i omsorgstjenestene de neste årene. Demografiske endringer samt økte brukerkrav gir oss store prioriteringsutfordringer i forhold til å realisere de tiltak som er foreslått innenfor de økonomiske rammer kommunen kan regne med å ha. Styringsgruppen for planarbeidet har bestått av tre politikere, to representanter for brukerorganisasjonene, to tillitsvalgte og sekretær fra administrasjonen: Liv Lauvsland, Leder, politiker valgt av Levekårsutvalget Gerd Vigdis Slettedal, politiker valgt av Levekårsutvalget Bernt Slettedal, politiker valgt av Plan og økonomiutvalget Siri Topstad, Vennesla kommunale råd for funksjonshemmede Alf Viksnes, Vennesla Eldreråd Solveig Nordvold, Fagforbundet Anna Kristine Bayram, Norsk sykepleierforbund Dagne Ropstad, sekretær Arbeidsgruppene for fagplanene har bestått av to-tre representanter fra administrasjonen samt to tillitsvalgte. Dagne Ropstad har vært sekretær for alle fagplanene med unntak av plan for rus. 3
4 Verdigrunnlag Plan for utvikling av omsorgstjenesten i Vennesla kommune mot 2025 tar utgangspunkt i at brukerne er innbyggere i kommunen så lenge de lever. Som medlem av et samfunn har vi både ansvar og rettigheter. Det enkelte menneske har sosiale og kulturelle ressurser som det er behov for. Det er helsefremmende å bli sett med de ressurser en til enhver tid har - og oppleve seg som aktiv deltaker i et fellesskap. Utfordringen er på hvilken måte og i hvilken form brukerne kan bidra med sine ressurser. Det er ved å gi at en får! Omsorgstjenesten i Vennesla skal ha respekt, likeverd/anerkjennelse, romslighet/overbærenhet og rettferdighet som grunnleggende verdier. Dette skal prege relasjonene mellom oss og formidles i det arbeidet som utføres. Tillit til hverandre er grunnleggende. Basis for omsorgsarbeidet er forholdet mellom personell, arbeidsgiver, brukere og pårørende. Det gode møtet har stor verdi og det må inneholde respekt og vennlighet. Det gode møte krever tid. Arbeidet må utføres med integritet og redelighet og være godt planlagt og i samsvar med lover og regler. Bevisstgjøring av etiske spørsmål er avhengig av at arbeidsgiver må sette av tid til refleksjon og diskusjon, og ta dette alvorlig. Følgende prinsipper skal ha fokus hos oss: Vise respekt for den enkeltes egenverdi uavhengig av hvem eller hvor man er. Ha respekt for og etterkomme den enkelte brukers selvbestemmelsesrett. Alle er likeverdige og vi må akseptere forskjelligheter og ha god dialog. Unngå relasjoner som kan føre til utnyttelse av den andre. Alle må aktivt ønskes med i fellesskapet. Hjelpe og bry seg om hverandre. Ærlighet, vi holder det vi lover. Helhetlig omsorg for den enkelte. Respektere og verne om den enkeltes privatliv. Bruker opplever trygghet i en hjelpesituasjon. 4
5 Befolkningsprognoser mot 2025 Befolkningsutvikling Tabell: Befolkningstall for Vennesla kommune for 1. jan 2007 og fremskrevet for 1. jan. 2015, 2020 og Fordelt på alder og prosent. I alt 0-6år 7-15år 16-19år 20-24år 25-66år 67-79år 80-89år 90+år % 11,5 10,7-7,6-5,8-0,6 12,0 55,4 22,4 82,0 Kilde: Sammenligningstall for kommunene Sosial og helsedirektoratet. Flere eldre / færre yngre Tabellen viser at det blir stor økning i antall eldre i Vennesla i denne perioden. Samtidig viser tabellen at det er reduksjon i antall yngre. Økningen av eldre er noe større enn landsgjennomsnittet. Fremtidens eldre vil ha høyere utdanning, bedre økonomi og bedre helse enn dagens eldre har. De vil også være vant til å kunne bestemme mer over egen tilværelse. Det er viktig at eldre ser seg selv som en ressurs. Det bør være en selvfølge at eldre planlegger sin egen alderdom samtidig som de også bidrar aktivt i lokalmiljøet med oppgaver som de kan mestre og som er viktige for andre. Vi vet også at helse og sykelighet henger nøye sammen med alder. For de fleste er det sånn at jo lenger en lever, desto flere sykdommer må en leve med - og en vil trenge mye helse- og omsorgstjenester. Å se den økende eldreandelen i kommunen som en ressurs, samtidig som det blir en økning i tjenestebehov for samme gruppe, er en stor utfordring. Tabell: Brukere av sykehjem eller hjemmesykepleie/praktisk bistand i prosent av antall innbyggere i Vennesla i 2007, fra 67 år og oppover: Alder 67-79år 80-89år 90år+ % 9,9% 37,5 % 77 % Det er den yngre befolkningen som står for arbeidskraften, er potensielle frivillige omsorgsytere og utgjør en stor del av familieomsorgen. Hovedutfordringen er at mange vil trenge tjenester, og det vil være forholdsvis få til å utføre disse tjenestene. Det gir en ekstra utfordring at omsorgsyrket ikke er høyt prioritert som yrkesvalg blant de unge i dag. Vi vet også at det er en stor andel arbeidsuføre av den yngre befolkningen. I Vennesla er denne gruppen større enn landsgjennomsnitt. 5
6 Det er også for disse viktig at disse på tross av arbeidsuførhet, ser seg selv som ressurs. Denne resursen bør kunne benyttes i forhold til konkrete behov i omsorgssektoren. Levekårsstatistikker Kommunen, i samarbeid med NAV, har foretatt en kartlegging av levekår og tiltak i Vennesla med hovedfokus på unge mennesker mellom år SSBs levekårsstatistikker viser at det i Vennesla kommune er en høyere andel uføretrygdede enn landsgjennomsnittet. Det er mange som går på attføringsstønad, det er høyt antall unge mødre på overgangsstønad og lav kvinnesysselsetting. Rapporten viser at mange av disse har en sammensatt problematikk, de har ofte psykiske problemer, rusproblemer og dårlige skoleresultater. Det er viktig å finne tiltak som snur denne utviklingen. Rapporten omtaler dette. Brukergruppene Brukere i denne planen er personer som mottar omsorgstjenester i Vennesla kommune. Et økende antall eldre vil gi behov for vekst i tjenestene til denne gruppen. Et fokus på demens og sammensatte lidelser er nødvendig, og tilrettelagte tjenester bør utbygges i Vennesla. Det gjelder både i kapasitet og kompetanse. Utfordringene for eldre generelt må likevel sees i lys av at eldre fremover vil ha andre behov og problemer enn dagens eldre har. Det er derfor rimelig å forvente at de eldre i stor grad planlegger sin egen alderdom. Det har vært en sterk vekst av yngre brukere av omsorgstjenester de senere år. I Vennesla er det i hovedsak nye problemstillinger i forhold til psykiske lidelser og rus som har vært årsaken til dette. Det er grunn til å tro at et stigende antall rusavhengige vil medføre behov for ytterligere økning av omsorgtjenester. Yngre med forskjellig adferdsproblematikk har vært økende. Personer med utviklingshemming har vært en gruppe med et forholdsvis stabilt antall. Høyere levealder medfører likevel behov for en økning av omsorgstjenester også for denne gruppen. Yngre med andre funksjonshemminger vil en anta er en gruppe som holder et forholdsvis stabilt antall. Når det gjelder barn og ungdom generelt, vil en gjennomføring av tidligere kartlegging/oppfølging av barn i risikosonen føre til at det blir oppdaget nye problemstillinger som trenger nye omsorgstiltak. Dette vil i hovedsak være forebyggende og veiledende tiltak. Foreldrene har omsorgsplikt for sine barn. Omsorgstjenester fra kommunen gis i de tilfeller der omsorgsbehovet er betydelig større enn omsorgsarbeid foreldre generelt har. 6
7 Det er viktig å få holdninger som ikke sykeliggjør hele grupper. Videre er det viktig for alle brukere å være aktive deltakere og ikke bare være passive mottakere. Vi må få frem ressursene også hos dem som er i faresonen for å bli mottakere av tjenester og de som allerede er mottakere av tjenester/pensjon/trygd. Dette bør og kan utgjøre et betydelig bidrag til den private/frivillige omsorgen. Brukermedvirkning Det skal være brukermedvirkning på beslutningsprosessene som gjøres innen omsorgstjenesten. Beslutningene skal bygge på en helhetsvurdering ut fra personalets vurdering og brukers kunnskap og erfaring om egen livssituasjon. Bruker har plikt til å gjøre sitt til at tjenesten blir gjennomført. Vi skiller her mellom brukermedvirkning på systemnivå og på individnivå: Individnivå: Planlegging, gjennomføring og evaluering av tjenester til den enkelte skal foregå i et samspill mellom bruker og tjenesteyter. For brukere som ikke har ressurser til brukermedvirkning på eget tjenestetilbud, må dette sikres gjennom nært samarbeid med pårørende. Personalet må benytte metoder/måter å utføre tjenesten på som ivaretar den enkeltes ønske så langt det er mulig. Individuell plan skal tilbys der bruker trenger flere og sammensatte tjenester. Systemnivå: Brukerorganisasjonene er representert på ulike nivåer for å ivareta brukernes erfaringer, og med basis i brukerkompetansen, bidra til å utvikle gode tjenester. Brukerstyrte tjenester og selvhjelpsgrupper er aktuelt i enkelte sammenhenger. Ansatte Som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen, ser det ut til å bli knapphet på arbeidstakere. En bør søke både nye og erfaringsbaserte løsninger. Kompetanse, heltid/deltid, bemanning, likelønn og arbeidsmiljø er stikkord. Samarbeidet med NAV er her viktig. Omsorgstjenestene Omsorgstjenestene kan ikke utføres av kommunen alene. De må løses med grunnlag i et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer, og ved å støtte og utvikle det frivillige engasjement fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner, private omsorgstjenester og virksomheter. Nye modeller bør utvikles/utredes. Holdninger i befolkningen generelt vil ha stor betydning. Det er viktig å bygge opp en kultur der vi bryr oss om hverandre som mennesker på tvers av ideologiske eller 7
8 økonomiske forskjelligheter. Det bør være en selvfølge at alle har et ansvar for hverandre. Det er også en utfordring å få mannen på banen ift. familieomsorgen. Ny teknologi kan hjelpe folk å bo lenger hjemme. På dette felt er det stor utvikling og det er viktig at vi videreutvikler oss med tanke på å kunne utnytte ny teknologi i omsorgstjenesten. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte hjelpetrengende er mest mulig selvhjulpen og kan bo i eget hjem. Kommunen skal sikre at det er god kvalitet på tjenestene ved å ha tilstrekkelig med tjenester, fokus på individuell tilrettelegging av tjenestene, brukermedvirkning og god kompetanse hos tjenesteyterne. Det skal være en objektiv vurdering som skal utløse den enkeltes rett til tjenester fra kommunen. Vi er i et samfunn i endring. Det krever at vi oppretter nye tjenester etter nye behov, mens tjenester som er blitt overflødige går ut. Fleksibilitet er nødvendig. På sykehjemmene må det være tilstrekkelig med korttidsplasser/rehabilitering og avlastningsplasser. Bare de som av helt ekstraordinære helsemessige grunner ikke kan bo hjemme eller i tilrettelagt bolig, skal være på sykehjem over lengre tid. Foreløpig foreslås det at en ikke utvider antall sykehjemsplasser, men legger om til flere korttidsplasser. Legetjenesten ved sykehjem, samt for hjemmeboende bør styrkes for å kunne diagnostisere, behandle og følge opp mennesker med sammensatte lidelser, demens, psykiske problemer og lignende. Den kommunale omsorgstjenesten består av en tjenesterekke der det er viktig at alle ledd er på plass. For å gjennomføre en målsetting om at den enkelte skal kunne bo hjemme med sterk funksjonshemming, må det satses på tilstrekkelig tverrfaglige hjemmetjenester. Det må være muligheter for tilrettelagt bolig, oppfølging av helsetjenester eller miljøtjenester. I tillegg må det gis mulighet for avlastning både på dagtid og på døgnbasis. Det vil være umulig for den enkelte samt pårørende å mestre lange omsorgsperioder i hjemmet uten avlastning eller korttidsopphold i perioder. Aktivitet og fritid Et sosialt liv, en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, er viktig for alle. Dette forebygger ensomhet og også andre plager. På sykehjem, i omsorgsboliger og ellers er det kommunen som ivaretar dette. Et samarbeid med familie, private og frivillige organisasjoner vil være viktig. Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er kanskje det aller viktigste i forhold til å utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil. For eksempel er endringer til mer usunt kosthold og mindre fysisk aktivitet en stor helse-utfordring. 8
9 Planlegging av boliger / tomter Kommunen må allerede på planstadiet sikre at det blir tomter i nye byggefelt for personer som trenger tilrettelagt bolig. Kommunen må styre denne utviklingen. Det bør være tomter som kan benyttes av private, kommune eller boligstiftelse, og det må være store tomter som det for eksempel kan bygges bokollektiv på. Dette må inn i kommuneplanens arealdel nå. Det bør være en instans i kommunen som har ansvar for at arbeidet blir samordnet og oversiktlig, samt blir tatt med ved utvikling av nye tomteområder. Samme instans bør følge opp vedtak som blir gjort. Dette er uavhengig av om det bygges i kommunal eller i privat regi. Målsetting for omsorgstjenesten Kommunen skal gi helhetlige og effektive omsorgstjenester til innbyggerne på et faglig forsvarlig nivå, tilpasset den enkelte og med god kvalitet, uansett bosted i kommunen. Det skal tilrettelegges for den enkelte sånn at han/hun er mest mulig selvhjulpen og skal kunne bo i eget hjem. Bruker skal ha medvirkning i alle faser av tjenesteytingen. Handlingsplan / tiltak. Det bør settes fokus på følgende felt: Brukernes egne ressurser. Ansvarlig: Rådmannen. Oppstart høst 09. Økonomi: Innen eksisterende rammer. Folkehelse. Fortsette, samt videreutvikle arbeidet som er påbegynt. Ansvarlig: Rådmannen. Økonomi: Innen eksisterende rammer. Aktivitet og deltakelse. Ansvarlig Rådmannen. Oppstart vår Økonomi: Innen eksisterende rammer. Rekruttering av arbeidskraft til omsorgstjenesten. Ansvarlig Rådmannen. Oppstart høsten 09. Økonomi: Innen eksisterende rammer. Bli kjent med ny omsorgsteknologi. Ansvarlig Rådmannen. Høst Økonomi: Innen eksisterende rammer. Vurdere innhold av sykehjemstjenesten. Omgjøre langtidsplasser til korttidsplasser. Oppstart høst 09. Økonomi: Innen eksisterende rammer. Vurdere legetjenesten. Ansvarlig: Rådmannen. Oppstart Økonomi: Kostnad vurderes i henhold til økonomiplanen. 9
10 Følge opp Ruspolitisk handlingsplan for Vennesla kommune. Ansvarlig: Rådmannen. Økonomi: Innen eksisterende rammer Utarbeide konkret arealbehov for tomter. Dette må tas inn i kommuneplanarbeidets arealplanlegging nå. Oppstart høst 09. Ansvarlig Rådmannen. Økonomi: Innen eksisterende rammer. Utrede annen bruk evt. salg av boliger på Skarpengland og Ringveien. Oppstart høst 09. Ansvarlig Rådmannen. Økonomi: Innen eksisterende rammer. Vurdere utarbeidelse av lokal kvalitetsstandard. Oppstart vår Ansvarlig Rådmannen. Økonomi: Innen eksisterende rammer. Prioriterte tiltak - utbygging/ansatte: Kostnadene til personell er anslått til kr pr. årsverk. En har ikke sett på om det er turnus- eller dagstillinger. År Forprosjekt /utredning for utbygging av dagsenter og boliger for demente. Oppstart høsten Ansvarlig Rådmannen. Økonomi: Kr Behov for personell hjemmetjeneste, økning med 3 årsverk pr. år. Kostnad: Kr pr. år. Tandemprosjektet, 1-2 plasser. Kostnad: Kr pr. plass. Nye boliger for personer med kombinasjon rus- / psykiske lidelser. 5 boliger 2,5 årsverk. Investeringskostnad boliger: Kr Kostnad personell: Kr År Nytt dagsenter for demente med 15 nye dagplasser. Dette skal fungere som aktivitetstilbud og avlastningstilbud for både hjemmeboende og de som bor i boligene. Dagsenteret bør derfor knyttes til de nye boligene på Hægeland og i nedre Vennesla. Behov for personell bør utredes videre, men et foreløpig anslag er 4 årsverk for disse 15 plassene. Kostnad personell: Kr Nye boliger for demente. Små enheter med fellesareal i nærhet til nytt dagsenter: 16 boliger i nedre Vennesla og 8 boliger i tilknytning til Hægelandsheimen. 10
11 Personellbehov til boligene/hjemmetjeneste er beregnet å være 1,2 årsverk pr. beboer. Dette er både helse- og annet personell. Dvs. ca. 29 årsverk til 24 boliger. Kostnad: Kr Behov for 0,5 årsverk til hukommelseteam og pårørendeskole. Kostnad: Kr Behov for økte legetjenester på sykehjem. Behov for personell hjemmetjeneste, økning med 3 årsverk pr. år. Kostnad: Kr pr. år. Fysioterapi for hjemmebehandling. 2 årsverk Kostnad: Det er to alternativer. Et alternativ er to fast ansatte fysioterapeuter kr Et annet er to privatpraktiserende fysioterapeuter med driftstilskudd kr Personellbehov i forhold etablerte boliger for personer med psykiske lidelser i Døblebakken. Det er behov for en økning i bemanning på 8 årsverk. Kostnad personell: Kr Nye boliger for personer med kombinasjon rus- / psykiske lidelser: 5 boliger. 2,5 årsverk. Kostnad personell: Kr Nye omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser: 4 6 boliger. 5 årsverk. Samt 4-6 boliger med ambulerende team tjenester, 1 2 årsverk. Kostnad personell: Kr Ombygging av avlastningshjem for personer med utviklingshemming. Kostnad: Kr Nye omsorgsboliger for personer med utviklingshemming: 4-6 boliger ca. 4-6 årsverk. Kostnad personell: Kr Det vil bli behov for ytterligere ca. 24 boliger til demente mot Disse kan bygges i siste del av perioden. Det er for tidlig å planlegge eksakt antall nå, men 3 grupper av 8 boliger kan se ut som et minimum. Totalt for hele perioden er det ut fra dagens fremskrivning av befolkningsvekst behov for ca. 48 boliger for demente. En planlegger derfor å bygge 24 i første del av perioden og 24 i siste del av perioden. DR
Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.
Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,
DetaljerPlan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune
Plan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. 2015. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for innbyggerne
DetaljerPlan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.
Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:
Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og
DetaljerInformasjonshefte om støttekontakttjenesten
Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning
Detaljer67/13 13/02621-1 Boligplan for mennesker med utviklingshemming. 11/13 13/00819-5 Protokoll - Vennesla Eldreråd 21.08.2013
VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Kommunestyret Dato: 26.09.2013 kl. 18:00 Sted: kommunestyresalen Arkivsak: 13/00046 Arkivkode: 033 SAKSKART 66/13 13/01224-3 Bosetting av flyktninger i Vennesla kommune -
DetaljerVENNESLA KOMMUNE. VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget. Dato: 12.09.2013 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033
VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget Dato: 12.09.2013 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern
DetaljerOMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE
Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene
DetaljerSamlet saksfremstilling
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010
DetaljerRapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt
Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet
DetaljerKultur og miljø STRATEGIER
Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet
DetaljerOmsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth
Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye
DetaljerPlan for utvikling av tjenester til personer med demens mot 2030 i Vennesla kommune.
Plan for utvikling av tjenester til personer med demens mot 2030 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning
DetaljerDato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200
Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen
DetaljerSamhandlingsreformen ny helsereform i Norge
Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerFagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv
Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er
DetaljerFøringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune
Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver
DetaljerHøringsutkast til planprogram
Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...
DetaljerInformasjonshefte om Aktiv fritid
Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...
DetaljerForprosjekt Hægebostad. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015
Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 kommune 2 Innhold 1. Innledning 4 2. Byggeprosjekter og bygningsmasse i kommunen 4 3. Utfordringer i kommunes omsorgstjenester i årene fremover 5
DetaljerLEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING
HØRINGSNOTAT FRA STIFTELSEN RADARVEIEN, STIFTELSEN HOLMENKOLLEN DAGSENTER OG BOLIGER OG STIFTELSEN RAGNA RINGDALS DAGSENTER LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING INNLEDNING OM HØRINGSNOTATET
DetaljerPLAN FOR UTVIKLING AV HELSE OG OMSORGSTJENESTENE VENNESLA KOMMUNE MOT 2030
PLAN FOR UTVIKLING AV HELSE OG OMSORGSTJENESTENE I VENNESLA KOMMUNE MOT 2030 Revidert september 2014 1 Innhold Innledning... 3 Verdigrunnlag... 4 Befolkningsprognoser mot 2030... 5 Samhandlingsreformen...
DetaljerHelse- og sosialetaten
Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,
DetaljerSaksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:
Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv
DetaljerBehov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen
Presentasjon 16. mars 2016 Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Foto: Carl-Erik Eriksson Vedtak fattet i Bystyrets møte den 17. desember 2015 Rådmannen bes framlegge en sak
DetaljerMestring, muligheter og mening
Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800
DetaljerVår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes
Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er
DetaljerØkonomiplanseminar 22. mai 2008
OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av
DetaljerSaksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite
DetaljerSamhandlingsreformen -
Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten
DetaljerELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015
SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011
DetaljerGlemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens
Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter
DetaljerVirksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet
Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal
DetaljerInformasjonshefte om støttekontakttjenesten
Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4
DetaljerPLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN
Langsiktig samordnet planlegging og tilstrekkelig kunnskap om utviklingstrekk som påvirker tjenestebehovet, er viktig for å opprettholde og utvikle en trygg og god helse-omsorgstjeneste. Helse og omsorgsplan
DetaljerSTRATEGIPLAN 2014-2017
STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9
DetaljerAlle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.
Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige
DetaljerSEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG
SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne
DetaljerDimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet
Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer
DetaljerEg ser at du e trøtt. Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg
Eg ser at du e trøtt Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg Å leve med assistanse Assistanse VEIEN TIL ET SELVSTENDIG
DetaljerHandlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE
Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerSt. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.
St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan
DetaljerSamlet saksframstilling
Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016
DetaljerSaksprotokoll. Arkivsak: 11/311-2 Tittel: PLAN FOR HELSE- REHABILITERING OG OMSORG 2011-2015
Saksprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtedato: 17.02.2011 Sak: 2/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/311-2 Tittel: PLAN FOR HELSE- REHABILITERING OG OMSORG 2011-2015 Behandling: Forslag til vedtak:
DetaljerMØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET
LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET MØTEDATO: 12.02.2008 MØTESTED: Lunner rådhus MØTELEDER: Eldrerådsleder Karen Hagen BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 4 6/08 DOKUMENT UTDELT I MØTET: Møteinnkalling
DetaljerHELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G
HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G Måltabell MÅLTABELL - HELSE OG OMSORG FOKUSOMRÅDER: Status Mål MÅL 2016 / 2016-2019: 2014 2015 2016 2016 2019 ØKONOMI: Budsjettavvik
DetaljerMøteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste
Trøgstad kommune Møtedato: 27.10.2014 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 99 59 09 02. Varamedlemmer møter bare etter nærmere
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerKommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet
Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt
DetaljerNy kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune
Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,
DetaljerHøringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.
Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens
DetaljerHelsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1
Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede
DetaljerRådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.
Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik
DetaljerKriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger
Arkivsaksnr.: 17/1992 Lnr.: 17856/17 Ark.: 0 Saksbehandler: kommunalsjef helse og omsorg Solveig Olerud Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:
DetaljerSaksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG
Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan
DetaljerFra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):
Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Omsorgsutfordringene de neste tiårene, kan ikke overlates til helse- og omsorgstjenesten alene. De må løses ved å involvere
DetaljerJeg vil helst bo hjemme
Jeg vil helst bo hjemme Turid Lohne Velund sleder 25. September 2008 Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring Resultatledelse for ca. 200 tjenesteledere Brukerundersøkelser
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for
DetaljerVekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013
Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Hensikten med reformen Ø Pasienter skal oppleve et mer helhetlig 7lbud Ø Styrke samhandlingen
DetaljerHANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir
DetaljerFem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken
Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken
DetaljerSaksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg
DetaljerSt meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem
St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling
DetaljerSt meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem
St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerHelse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp
Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2014/7608-1 Saksbehandler: Eva Fiskum Saksframlegg Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos
DetaljerFem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad
St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54
DetaljerHelse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)
Helse- og omsorgstjenester (begrenset til kommunens ansvar) Pasient- og brukerrettighetsloven Pbrl. kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester og transport Bl.a.: 2-1 a.rett til nødvendig hjelp fra
DetaljerKommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram
Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og
DetaljerPasient- og brukerombudet i Finnmark.
Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens
DetaljerSTRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014
STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset
DetaljerDagtilbud mål og innhold
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, stormøte 19. oktober 2010 Dagtilbud mål og innhold Foto: Helén Eliassen Kirsti Buseth, rådgiver rådmannens fagstab Brukere - involvering KFU Kommunalt
DetaljerORIENTERING. HOKU 26.februar 2019
ORIENTERING HOKU 26.februar 2019 SAMFUNNSUTVIKLINGEN OG ELDREOMSORG 2 ELDREOMSORG I ET HISTORISK PERSPEKTIV Familien og lokalmiljøet måtte sørge for eldre som ikke klarte seg selv (kår og legd). På 1800-tallet
DetaljerI saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres:
Planprogram for Helse, omsorg og folkehelse for Sortland kommune. Innledning... 2 Formålet med planarbeidet... 3 Organisering... 4 Lovverk og føringer... 4 Lovverk... 4 Stortingsmeldinger... 4 Statlige
DetaljerFORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7
Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...
DetaljerMestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer
Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer 2 UTFORDRINGENE Utfordringer Nye brukergrupper Aldring Knapphet på omsorgsytere Medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerForslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020
Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden
DetaljerInnspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.
Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,
DetaljerHelse, velferd og omsorg
Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk
DetaljerÅpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014
Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerStrategi for nedtak av sykehjemsplasser. Informasjon til kommunestyret v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder
Strategi for nedtak av sykehjemsplasser Informasjon til kommunestyret 20.06.2013 v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder Bakgrunnen for orienteringen Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake
DetaljerÅrsplan Habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2019 Habilitering Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i kommende år. Årsplanen
DetaljerTjeneste erklæring institusjonstjenesten
Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2009 61621/2009 2009/7100 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/20 Eldrerådet 17.11.2009 09/23 Komite
DetaljerSAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING
Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen
DetaljerLørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019
Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009
KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR NESODDEN KOMMUNE 2011-2023 SAMMEN SKAPER VI DET GODE LIVET HØRINGGSVAR FRA RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE
Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nesodden kommune v/leder Cato Lie Solvangveien 6 1454 FAGERSTRAND Nesodden kommune Pb 123 1451 NESODDTANGEN Fagerstrand 17. mars 2011 KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN
DetaljerPårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.
Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk
DetaljerD E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn
D E M E N S P L A N 2 0 2 0 KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn Forord I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre! Det sier en av dem som har kommet med innspill til den nye demensplanen.
DetaljerKoordinerende tjeneste. - helse og omsorg
Koordinerende tjeneste - helse og omsorg Koordinerende tjeneste - helse og omsorgs oppgaver Koordinerende tjeneste mottar og behandler søknader om helseog omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av
DetaljerFamiliesenteret. Fremtidens tjenester Kommunestyret
Familiesenteret Fremtidens tjenester Kommunestyret 15.03.18 Familiesenterets enheter Skolehelse og helsesøstertjeneste Frivillighetsentral Barnevern Fysio/ergotjenester Psykisk helsearbeid og rustjeneste
DetaljerKongsberg kommune / Grafisk profil
Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg
DetaljerDEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument
DEMENSPLAN 2020 KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn Høringsdokument Innhold Hva handler dette dokumentet om?... 2 Hva er målet med Demensplan 2020?... 5 Hvem er Demensplan 2020 for?... 6 Utfordringer...
DetaljerPlan for helse- og omsorgstjenestene 2009-2020. Aktiv omsorg 2020. Aktiv omsorg 2020. Randaberg kommune
Randaberg kommune Plan for helse- og omsorgstjenestene 2009-2020 Aktiv omsorg 2020 Aktiv omsorg 2020 Randaberg kommune SIDE 3 Innholdet i planen 1) Om Aktiv omsorg 2) Befolkningsutvikling 3) Satsingsområdene
DetaljerFremtidens primærhelsetjeneste del 2
Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud Helse- og omsorgskonferansen på Geilo, 16. november 2017 Fylkesmannens roller Iverksetting av nasjonal politikk «Styrt»
DetaljerHelse og omsorgstjenester og praktisk bistand. Seniorrådgiver Inger Huseby
Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand Seniorrådgiver Inger Huseby Reformens intensjoner Avvikle institusjonsomsorgen Utviklingshemmede skulle få mulighet til å leve et så normalt liv som mulig
Detaljer