Forprosjekt Hægebostad. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister

Transkript

1 Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister

2 kommune 2

3 Innhold 1. Innledning 4 2. Byggeprosjekter og bygningsmasse i kommunen 4 3. Utfordringer i kommunes omsorgstjenester i årene fremover 5 4. Demografi 5 5. Demens 8 6. Konkrete utfordringer i kommunen nå 9 7. Hva er ønsket situasjon? Tiltak/ide/løsninger for å komme til ønsket situasjon Kartlegging av infrastruktur(dekning, Internett, GSM) 13 3

4 1.0 Innledning: For å nå målsettingene i prosjektplanen til Lenger i eget liv, må det gjøres en kartlegging i hver kommune (GAP analyse). Dette skal arbeidsgruppene arbeide med via et forprosjekt som skal gå frem til senest Prosjektet er et samarbeid mellom ansatte, tillitsvalgte, ledere og politikere. Arbeidsgruppen i de ulike kommunene i prosjektet bør derfor bestå av representanter fra alle disse. I tillegg må det være ansatte fra alle aktuelle enheter med i arbeidsgruppen. Det kan være fra forvaltningsenhet, boligbaserte tjenester, hjemmetjenesten, institusjon, psykiatri, teknisk, IT og andre som eventuelt arbeider med velferdsteknologi. Arbeidsgruppen i kommune består av: Jerry Brastad, enhetsleder/prosjektansvarlig Audhild Flottorp, avdelingsleder Arnfinn Hobbesland, avdelingsleder Renate Nesland, HTV, NSF Gro Iversen, HTV, Fagforbundet Ånen Werdal, ordfører Alf Vatne, sekretær/prosjektleder 2.0 Byggeprosjekter og bygningsmasse i kommunen Sykehjem fra 2005 med tre avdelinger, dementavdeling med 8 plasser, pleieavdeling med 8 plasser og rehabilitering og korttidsavdeling med 8 plasser. Ni nye omsorgsboliger ferdigstilles 2013, som inneholder velferdsteknologi. Aktivitetssenter for funksjonshemmede, utviklingshemmede, eller andre som trenger aktivitet i hverdagen. Dagsenter for hjemmeboende demente planlagt oppstart januar

5 3.0 Utfordringer i kommunes omsorgstjenester i årene fremover: Den kommunale omsorgstjenesten består av store døgnkontinuerlige virksomheter som drives med få ledere, mange tjenesteytere, mange deltidsarbeidende, en svært høy andel kvinner og ofte enkle hjelpemidler. De fleste undersøkelser peker ellers på dagligliv, måltider, aktivitet og sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud. Behovet og potensialet for å ta nye innovative grep og finne nye løsninger for å møte framtidens omsorgsutfordringer er stort. De siste årene har pleie- og omsorgstjenestene i kommune sett en utvikling mot mer komplekse grupper tjenestemottakere, med større behov for omsorgstjenester. På grunn av leve- og helsevaner har det også blitt en økning av kroniske sykdommer, og antallet psykisk syke øker. har en forholdsvis stor andel unge tjenestemottakere med stort omsorgsbehov, samtidig vil eldre etter en periode fram mot 2020 øke kraftig. Denne gruppen vil kreve store ressurser av kommunen i årene etter har en stor andel av tjenestemottakere innlagt på institusjon. Dette vil si at hovedutfordringen til kommunen er å legge til rette for at innbyggerne kan og vil bo lenger hjemme. Vi ser for oss en todelt løsning: En konkret del som innbefatter omsorgsboliger, visningsbolig for velferdsteknologi. En del som innbefatter holdningsendring/holdningsskaping blant ansatte, brukere og innbyggere generelt 4.0 Demografi Demografisk utvikling og endringer i sykdomsbilde vil utfordre samfunnets bæreevne. Fram mot 2050 vil vi få en betydelig økning i antall eldre. I en rapport fra FN (2002) har man belyst utviklingen fra et verdenssamfunn som består av en overvekt av unge mennesker, til et verdenssamfunn bestående av flest eldre personer. Denne utviklingen er et globalt fenomen, men ulike samfunn vil møte endringen på forskjellige tidspunkt. Utviklingen er et naturlig resultat av at både antall fødsler og dødelighet har sunket. I Norge vil veksten av antall eldre melde seg om ti til femten år, og man vil få en fordobling av antall eldre over 80 år i I følge SSBs befolkningsframskrivinger vil folketallet fortsette å stige jevnt til 5,4 millioner i 2030 og 5

6 5,8 millioner i Antall personer over 80 år og eldre kan komme til å øke fra i 2000 til nesten i 2030 og over i Hvis hver tjenesteyter ikke skal ha ansvar for flere tjenestemottakere per i dag må cirka 70 prosent av alle nordmenn utdanne seg til pleiere i Aldersbæreevnen viser forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkingen, og er av vesentlig interesse for finansiering av pensjoner, velferdstilbud og helse- og omsorgstjenester. I 2000 var det 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre, mens koeffisienten for aldersbæreevne reduseres til 3,5 i 2030 og 2,9 i Omsorgsplan 2015 ( ), understreker et fokus på et helhetlig omsorgsbilde. Omsorgstjenesten har i dag en svært sammensatt brukergruppe å forholde seg til, god og langsiktig planlegging er derfor en forutsetning for å kunne møte en økt brukergruppe, både blant yngre og eldre brukere. Befolkningsutvikling i : Befolkningsframskriving for år år år år Kilde ssb.no Aldersammensetning 6

7 Mottakere av tjenester Andel innbyggere som er beboer i institusjon i % 7

8 5.0 Demens Med demografisk endringer med økende alder på innbyggerne vil også andelen med demens øke. I Norge i dag finnes det rundt mennesker med demens. Rundt 3 prosent er under 65 år. Andelen med demens øker gradvis med alder og i gruppen mennesker over 90 år har cirka prosent demens. Demens er en fellesbetegnelse på en rekke forandringer i hjernen som skyldes ulike tilstander. Den vanligste tilstanden er Alzheimers sykdom som rammer prosent av alle med demens. Stimulering og aktivitet er en forutsetning for at mennesker kan fungere i dagliglivet. Dette gjelder også demente personer. Erfaringer viser at stimulering og aktiviteter har positiv effekt på sosial fungering, uro og generell trivsel. Det er viktig å ha en base for som har forståelse, skaper trygghet og bekreftelse på hvem man er, samtidig som man får mulighet til til samhandling og samvær med andre. Opprettholdelse av egne funksjoner og en betydningsfull hverdag kan føre til at personer med demens kan fungere lenger i eget liv. 8

9 6.0 Konkrete utfordringer i kommunen nå: De fleste undersøkelser viser at dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold er de største svakhetene ved dagens omsorgstilbud, og er områder som blir savnet av omsorgstjenestens brukere. Dette gjelder spesielt beboere på sykehjem og omsorgsboliger, men også i stor grad hjemmeboende. Det er viktig å ha et fokus på helhetlig omsorg. Aktiv og forebyggende omsorg står sentralt for å kunne skape gode tilbud. Et tilbud som kan gjøre at brukere kan bo lengst mulig hjemme, å ha en god hverdag å leve i, med sin sykdom. I dag er tilbudene også preget av et for stort fokus på kurativt arbeid, heller enn forebyggende. I har vi i dag aktivitetssenter for funksjons- og utviklinghemmede som fungerer bra for denne gruppen som stort sett er yngre brukere. Kommunen har ikke godt nok dag og aktivitetstilbud til eldre hjemmeboende, beboere i omsorgsboliger og sykehjemsbeboere. Vi opplever flere søker tjenester av kun den enkle grunn at de trenger sosialisering og aktivitet som skaper mening i hverdagen. har en stor andel av tjenestemottakerne innlagt på institusjon. En av årsakene til dette er at kommunen ikke har hatt tilgang til omsorgsboliger. Dette har igjen ført til at brukere som i utgangspunktet ville klart seg utmerket i en omsorgsbolig blir innlagt på institusjon. Mange brukere oppgir mangel på trygghetsfølelse når de bor hjemme er den største årsaken til at de ønsker institusjonsplass eller omsorgsbolig. Det finnes holdninger blant brukere av tjenesten, pårørende og innbyggere generelt at man vil raskest mulig inn på institusjon. De samme gruppene ser i liten grad nytten av velferdsteknologi som et hjelpemiddel til å løse framtidens omsorgsutfordringer. Vi har i dette forprosjektet lagt vekt på utfordringer som er på et overordnet nivå. Utfordringer Innbyggere og tjenestemottakere føler seg utrygge når de bor hjemme i egen bolig. De søker omsorgstjenester fordi de er utrygge Vi får mange innlagt på institusjon Det søkes om omsorgsboliger for å bli sosialisert med andre Brukere blir lite aktivisert, er ensomme og har lite sosial kontakt med andre. Lite stimulering og aktivitet gir dårlige forutsetninger for å trives og klare seg i dagliglivet 9

10 Kommunen bruker dyre tjenester for å tilfredsstille disse behovene i form av institusjonsplasser og omsorgsboliger Mangel på alternative løsninger som kan dekke hele eller deler av dette behovet Holdninger til bruk av teknologi hos medarbeidere Skal omsorgstjenestene lykkes med å yte deler av tjeneste med bruk av teknologi, samt kunne håndtere fremtidige behov er det viktig at våre medarbeidere har holdninger som fremmer dette. Medarbeiderne må se at teknologi er en del av de verktøyene de har tilgjengelig å benytte seg av disse. Medarbeiderne må spre informasjon og kunnskap om bruk av teknologi slik at dette blir et reelt alternativ for tjenestemottakere. Medarbeiderne trenger kunnskap til å kunne se teknologiens muligheter og vurdere disse når bistand gis, slik at teknologisk bistand ytes før manuell bistand settes inn. Holdninger til å yte bistand etter vedtak ikke gi bistand som tjenestemottaker kan gjøre selv. En utfordring for alle i omsorgstjenestene er å ikke yte mer bistand hva som er nødvendig. For større grupper innen omsorgstjenestene trenger bistand som ikke dekker hele behovet, men som muliggjør en utvikling (habilitering) eller en tilbakeføring (rehabilitering) av ferdigheter. Forvaltningsmessig og rettssikkerhetsmessig er det viktig at tjenestene ytes etter vedtak. Ved vesentlige endringer er det viktig at medarbeidere melder inn at det er behov for endringer i vedtak, endringer i IPLOS og endringer i pleieplan. Uten slike meldinger vil omsorgstjenesten produsere feil mengde tjenester uavhengig av behov over tid. Dette svekker tjenestemottakers rettsikkerhet, rettigheter, faglig forsvarlighet og kommunens plikter i forhold til rapportering og dokumentasjon. Holdninger hos innbyggere En del av innbyggerne har holdninger som gjør at de vil inn på institusjon eller omsorgsbolig tidlig, i stedet for å ville klare seg så lenge som mulig hjemme. Innbyggerne har forventninger til hjemmesykepleien/omsorgsbolig med heldøgns bemanning som ikke er reelle i forhold til de tjenester som ytes, etter rettigheter i lovverk og forskrifter og hva som er praktisk mulig. Det oppleves som vanlig at innbyggere blander helsehjelp med praktisk bistand og har forventninger om at tjenesten skal dekke / yte tjenester som dekker alle behov. 10

11 Det oppleves også at innbyggerne mangler informasjon om hva som finnes av f.eks. teknologi / hva som bør/kan gjøres av enkle forebyggende tiltak som kan redusere behovene for bistand. 7.0 Hva er ønsket situasjon? Ønsket situasjon ift utrygghet At innbyggerne føler seg trygge At flere ønsker å bo lenger hjemme Ønsket situasjon ift aktivisering og sosial kontakt At ikke lite aktivisering og sosialisering resulterer i tidligere innleggelser i institusjon eller bruk av omsorgsbolig At ikke kommunen bruker dyre tjenester som ovenfor i stedet for å forebygge Ønsket situasjon ift holdninger hos medarbeidere Medarbeidere ser nytten av bruk av velferdsteknologi Bruker det Informerer / anbefaler bruken av det Utfører ikke jobben til teknologien Bruker mer tid på andre oppgaver Medarbeidere «syr ikke puter under armene» på pasientene Medarbeidere jobber ut i fra den enkeltes behov (vedtak). Tar ansvar for oppfølging av pasientens endrede behov trapper ned bistand. Jobber for at pasienten skal bli selvstendig tenke mer rehabilitering i forhold til behandling. Ønsket situasjon ift holdninger hos innbyggerne Innbyggerne vil bo hjemme så lenge som mulig Innbyggerne vet hvordan fremtiden til omsorgtjenesten ser ut og forbereder seg i henhold til det. Ser nytten av bruk av velferdsteknologi Er kjent med mulige løsninger om velferdsteknologi Erkjenner / bevisst på hva kommunen tilbyr av tjenester bevisst på hva de selv må bidra med. 11

12 8.0 Tiltak/ide/løsninger for å komme til ønsket situasjon Innbyggere og tjenestemottakere føler seg utrygge når de bor hjemme i egen bolig. Tilrettelegging av hjemmet på et tidlig tidspunkt Installere velferdsteknologi på et tidlig tidspunkt slik at brukeren blir trygg på bruken av dette Automatisk styring av lys Fallsensorer Passive sensorer Automatiske døråpnere Porttelefon Utvikle og installere trygghetspakker med tilpasset utstyr Bruke visningsboligen til å informere om mulige løsninger for den enkelte Aktivisering og sosial kontakt Oppretting av dagsenter for hjemmeboende Installering av teknologi i hjemmet som gjør det enklere for brukeren å ha kontakt med pårørende Bruk av spillteknologi på arenaer hvor brukere kan samles Bruke frivilligsentral til å tilrettelegge for besøkstjeneste og opplæring i bruk av teknologi Tiltak ift holdninger hos medarbeidere Involvere de i prosessene, tidligst mulig. Informasjon om hva som rører seg på feltet er viktig, og den må nå ut til alle. Bruke visningsboligen som en arena for læring og inspirasjon. Arrangere Petter Smart konkurranser blant ansatte for å finne løsninger på definerte behov. Styrke ansattes kompetanse på området gjennom kursing i forbindelse med personalmøter. Det bør opprettes fora for diskusjon rundt tema. Dette for å sikre medarbeidernes forståelse av temaet over tid, samt nyansatte, vikarer og etc. Involvering av alle i prosessen for å endre holdninger er over tid et tema for lokal og overordnet ledelse. For å bygge opp under de endrede holdningene kan også 12

13 organiseringen av de ulike deltjeneste måtte endres for å kunne gi effekt av teknologi og medarbeideres bruk av den. Tiltak ift holdninger hos innbyggerne Informasjon om mulighetene er avgjørende for å endre innbyggernes holdninger. Arbeidsgruppen ser for seg flere måter å gi slik informasjon på: Via allmannamøte / media. Informasjonen må være begrenset i omfang men dyp på praktisk kunnskap. Bruk av «levd liv» prinsippet bør komme til anvendelse: noen med erfaring, som bruker teknologi for å gi sitt liv kvalitet og som har gjort de mer uavhengig av omsorgstjenestene. Informasjonsbrosjyre om muligheter innen teknologi. Viktig at den er konkret og kan bygge oppunder praktiske løsninger på konkrete problemer som «treffer» de fleste av innbyggeren. 9.0 Kartlegging av infrastruktur(dekning, Internett, GSM) - Deler av kommunen har dårlig mobildekning: Rossevatn, Lauen, Verdal - Dagens trygghetsalarmer: GSM TMA 5, Analog (utrangeres) - GSM: SIM kort eies av kommunen - Egenbetaling: månedsleie på kr Routing av alarmer: Hjemmetlenesten - Utrykning: Hjemmetjenesten 13