Forprosjekt. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister Flekkefjord Kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjekt. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister Flekkefjord Kommune"

Transkript

1 Forprosjekt Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister Flekkefjord Kommune

2 Innhold 1.0 Innledning Arbeidsgruppen Mål og tiltak i perioden Status velferdsteknologi i Flekkefjord Byggeplaner i kommunen fremover Utfordringer Befolkningsutvikling Forekomst av kroniske lidelser Konkrete utfordringer i kommunen nå: Utfordring 1: Kommunen bruker betydelige ressurser på unge med stort hjelpebehov Utfordring 2:Kommunen har lange avstander Utfordring 3: ansatte har liten kjennskap og erfaring med bruk av velferdsteknologiske løsninger Behov- ønsket situasjon Innledning Flekkefjord kommune har gjennom deltakelse i Helsenettverk Lister deltatt i fyrtårn satsningen innen velferdsteknologi og telemedisin, hvorigjennom kommunene sammen har søkt om tilskuddsmidler til prosjektet innovasjon i omsorg Velferdsteknologi i Lister. 1.1 Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen i Flekkefjord kommuner tverrfaglig sammensatt og består av følgende medlemmer: Elin Loga nestleder hjemmebasert omsorgstjenester Anne Grøtteland forvaltningsenheten Anne Thu TV NSF Frank Tommy Strømland Bygg og eiendom John Hansen utvalgsleder utvalg for oppvekst og velferd Inger Marethe Egeland kommunalsjef helse og velferd 1.2 Mål og tiltak i perioden Flekkefjord kommune har i Helse og omsorgsplan 2020 «Deltakelse og mestring» fremhevet økt bruk av velferdsteknologi og telemedisin som ett av følgende 3 hovedmål. o Forebygge fremfor å reparere

3 o o Styrke den enkeltes selvstendighet og trygghet gjennom bruk av velferdsteknologi og telemedisin. Se og underbygge den enkeltes muligheter for økt deltakelse og mestring Følgende mål er lagt til grunn for at Flekkefjord kommune skal øke bruk av velfersteknologi og telemedisin: o o o Flekkefjord skal legge til rette for å bistå innbyggere som ønsker å installere velferdsteknologi i egne hjem. Flekkefjord kommune skal være en innovativ kommune som tar i bruk velferdsteknologiske løsninger i sykehjem og omsorgsboliger Flekkefjord skal satse på kompetanseheving blant ansatte innen bruk av velferdsteknologi For å nå disse målene har kommunen valgt en rekke tiltak, som skal gjennomføres i planperioden. Tiltakene revideres årlig. Investere i videokonferanseutstyr i Fjellgata 8 innen Ta i bruk telemedisin, herunder sårjournal, innen Oppfordre innbyggere, som vil få et stort hjelpebehov på sikt, til å ta i bruk velferdsteknologi så tidlig som mulig. Alle kommunale bygg innen helse og velferd skal ha tilgang på trådløst internett innen Det skal legges til rette for at velferdsteknologi i form av smarthusløsninger installeres og kan tas i bruk i alle nye omsorgsboliger Tjørsvågheimen, Sundeheimen, boliger for funksjonshemmede og Hidra omsorgssenter skal i løpet av planperioden oppgradere telefon-, syke- og alarmanlegg slik at det er mulig å ta bruk av velferdsteknologi. Tjørsvågheimen prioriteres i Prøve ut trygghetspakke hos minst 3 mottakere av hjemmebaserte tjenester innen Prøve ut trygghetspakker hos minst 8 mottakere av hjemmebaserte tjenester innen Personalet må settes teknologisk og organisatorisk i stand til å ta i bruk og nyttiggjøre seg av velferdsteknologi Kommunen skal etablere tilskuddsordninger og rutiner for veiledning og informasjon til innbyggere som ønsker å investere i velfersteknologi i eget hjem innen Status velferdsteknologi i Flekkefjord Flekkefjord kommune benytter i dag trygghetsalarmer blant hjemmeboende. Brannvakten i Flekkefjord kommune administrerer både ordningen og mottak av alarmer. Alarmene som nå innføres er GSM alarmer og disse vil gradvis byttes ut mot de analoge. Det er fremdeles mye usikkerhet knyttet til implementering av velferdsteknologi i tjenesten. Det er uavklarte spørsmål knyttet til etikk, personvern, standarder, valg av leverandører og løsninger, samt kost-nyttevurderinger. I Flekkefjord er det fremdeles noen områder uten internett tilgang, her vil det ikke være mulig å benytte seg av velferdsteknologi. Flekkefjord kommune har prøvd ut natt tilsyns kamera Nattfrid og erfaringene har blitt dokumentert gjennom en studie utarbeidet av IRIS. I 2014 implementeres tilbud om nattlige kameratilsyn som et alternativ for de brukerne som ønsker dette.

4 I tjenester for funksjonshemmede benyttes det ulike velferdsteknologiske løsninger i flere boliger, men dette er alarmer og sensorer som ikke kommuniserer sammen over ett og samme system/plattform. Gjennom det regionale samarbeidsutvalget Helsenettverk Lister og prosjektet Lenger i eget liv er det etablert utstillingsboliger i Lyngdal og Kvinesdal hvor man prøver ut ulike trygghetspakker (fallalarm, lys/varmestyring, døralarmer, komfyrvakt, brann og lekkasje-alarmer, toveiskommunikasjon mv.) samt kognitive hjelpemidler og renholdsroboter mv. prisen per trygghetspakke varierer mellom kroner ferdig installert. Kommunene i Lister har fått 3,1 millioner fra Helsedirektoratet, til prosjektet «trygghetspakken», hvor vi skal anskaffe og prøve ut bruk av velferdsteknologi blant hjemmeboende. 1.4 Byggeplaner i kommunen fremover Renovasjon av 31 omsorgsboliger Sundeheimen (eldre) (2014/2015) 6 omsorgsboliger psykiske helsetjenester (2014) Nytt alarm og sykesignalanlegg Tjørsvågheimen sykehjem (2014) Nytt alarm og sykesignalanlegg Hidra omsorgssenter (2014) Nye alarmanlegg i boliger for funksjonshemmede (2014/2015) Nye omsorgsboliger for demente ( ) I alle nye bygninger, samt i ombygging av Sundeheimen, er det tatt høyde for at det skal installeres velferdsteknologi. På Tjørsvågheimen skal det allerede i 2014 installeres nytt syke- og alarmanlegg. 2.0 Utfordringer Nasjonale myndigheter peker på følgende hovedutfordringer 1 : 1. At det blir flere yngre brukere med nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne 2. At det blir flere eldre kombinert med en knapphet på tjenesteytere (personale) 3. At det trengs bedre medisinsk tverrfaglig samarbeid for å sikre koordinerte tjenester 4. At det er behov for å forebygge og begrense mer - og behandle mindre 5. At det må legges mer vekt på aktivitet i omsorg og på å møte psykososiale behov De siste årene har det vært en vekst i nye brukergrupper og en vekst i antall yngre brukere med nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne. Synet på hvilke behov det offentlige skal møte, når i livsløpet de skal møtes og i hvilket omfang tjenestene skal gis, er i endring. Hovedtendensen er forventninger om mer hjelp til flere på et tidligere tidspunkt enn før. Flekkefjord har allerede i 2012 høyere antall eldre og antall med nedsatt psykisk funksjonsevne enn landsgjennomsnittet, noe som gir en årlig økt rammeoverføring på ca. 40 millioner fra staten. (i 2012 fikk Flekkefjord utjevnet 9 millioner for innbyggere over 80 år og 11,4 millioner fordi vi hadde mange innbyggere over 90 år (totalt ca 20,4 millioner). Videre fikk Flekkefjord 18,2 millioner fordi vi har 1 Stortingsmelding nr.25 ( ) Mestring, muligheter og mening, Fremtidens omsorgsutfordringer peker og Stortingsmelding nr. 47 ( )

5 flere psykisk utviklingshemmede over 16 år enn landsgjennomsnittet). Siden sommeren 2012 har antall eldre gått gradvis ned i Flekkefjord og forventes å gå ytterligere ned i årene frem mot 2020/2025. Dette førte til at kommunen fikk 9,2 millioner for eldre over 90 år, samtidig som vi fikk økte overføringer for andel eldre mellom 80 og 89 år (totalt 19,4 millioner) i Allerede fra skal Flekkefjord redusere antall sykehjemsplasser på Tjørsvågheimen med 6 og fra med ytterligere 5 plasser. I tillegg vil de 11 aldershjemsplassene på sykehjemmet avvikles fra Flekkefjord har tidligere hatt store utfordringer knyttet til rekruttering av sykepleiere. De strukturendringene som nå gjennomføres innenfor sykehjem vil bidra til å dempe rekrutteringsutfordringene. Men vi vil få behov for flere fagpersoner igjen rundt 2020 og må derfor bruke årene fremover til å oppfordre ansatte til å ta etter- og videreutdanning og bygge strategisk kompetanse. Tverrfaglig samarbeid er krevende også i en såpass liten by som Flekkefjord. Det har tradisjonelt vært særlig utfordrende å sikre personer med psykiske lidelser og rusavhengige et helhetlig tilbud på tvers av NAV, spesialisthelsetjeneste og kommunale helsetjenester. Videre opplever vi det som utfordrende å gi helhetlige og koordinerte tjenester til barn og unge, da antall instanser som er involvert kan være opp mot 20 særlig krevende er overgangen mellom barn og voksen. I Flekkefjord skal et tettere samarbeid mellom forvaltningsenheten og skolefagligansvarlig (som sammen med ett par andre nøkkelaktører utgjør Koordinerende enhet) sikre økt fokus og kompetanse om koordinatorrollen og bruk av individuell plan. Forebyggende tiltak vil i de fleste tilfeller bli nedprioritert til fordel for lovpålagte oppgaver, det er også tilfellet i Flekkefjord. Men gjennom helse og omsorgsplan 2020 ønsker kommunen å jobbe målrettet med forebygging. Klarer vi ikke snu fokus fra behandling til forebygging vil vi i fremtiden ikke ha ressurser nok til å opprettholde verken nivå eller kvaliteten på velferdstilbudet i kommunen. Aktiv omsorg og fokus på psykososiale behov er to av hovedtemaene i helse og omsorgsplan 2020 «Deltakelse og mestring». Flekkefjord arbeider aktivt for å motivere så mange som mulig til å hjelpe andre og dermed også seg selv, enten som lesevenn, lyttevenn, ruslevenn, spisevenn eller gjennom andre aktiviteter gjennom frivilligsentralen. Deltakelse i frivillig arbeid forebygger også ensomhet. 2.1 Befolkningsutvikling Flekkefjord kommune er en middelsstor kommune i Norsk målestokk, med i overkant av 9000 innbyggere. Beregninger viser at antall personer over 67 år, nasjonalt, vil øke fra i 2008 til 1,6 millioner i I dag er det omlag fem yrkesaktive per pensjonist. I 2040 år er dette tallet redusert til om lag 2,5. I følge Statistisk bentralbyrås befolkningsframskriving basert på dagens l vekst for Flekkefjord vil befolkningsutviklingen frem til 2040 bli som det fremgår av tabell nedenfor.

6 Årstall Totalt 0-5 år 6-15 år år år år år 90 år Behovet for omsorgstjenester blant kommunens innbyggere øker i takt med alderen. Antall eldre og utviklingen her er derfor veldig viktig for å si noe om kommunens behov for omsorgstjenester: Flekkefjord sin totalbefolkning har stått omtrent stille siden Antall eldre over 80 år har vokst mye, og nådde sin topp i Det kan f.eks. nevnes at kommunen hadde 35 over 90 år i 1980, mens det i 2012 var120. Siden 2008 har antall eldre over 80 år gått ned og vil fortsette med det frem til Nedgangen vil bli betydelig og det er derfor grunn til å anta redusert behov for omsorgstjenester fremover. Først i 2026 vil antall eldre være tilbake på nivå med Deretter vil antall over 67 år øke kraftig frem til Hvis ikke Flekkefjord klarer å få befolkningsvekst vil alle andre aldersgruppe bli redusert etter Flekkefjord har ca. 88 % flere eldre over 90 år enn landsgjennomsnittet og ca. 80 % høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet når det gjelder utviklingshemmede over 16 år. Dette forklarer hvorfor en så stor andel av kommunenes ressurser er knyttet til helse- og omsorg. Aldersgrupper Flekkefjord Landet Flekkefjord Landet Flekkefjord Landet 0-5 år 7,4 % 7,5 % 6,4 % 7,8 % 6 % 6,8 % 6-19 år 18,0 % 17,6 % 17% 16,8 % 15,8 % 16,9 % år 58,4 % 61,7 % 58,2 % 60,7 % 53,5 % 56,7 % år 10,3 % 8,7 % 13,1 % 10,7 % 16 % 12,5 % ,0 % 4,4 % 5,3 % 4,1 % 8,7 % 7,1 % Befolkningsframskrivingen viser at Flekkefjord, sammenlignet med landet for øvrig har og vil få betydelig færre innbyggere mellom 20 og 66 år (personer som er i arbeid) i perioden. Dette betyr at antall innbyggere over 67 er betydelig høyere enn for landet. Andelen barn og unge i Flekkefjord er på/like under landssnittet.

7 I følge Kommunebarometeret for Flekkefjord kommune, utarbeidet av Kommunalrapport 2, vil behovet for hjemmetjenester og heldøgnsplass for de over 80 år bli redusert med ca. 16 mottakere av hjemmetjenester og 7 heldøgnsplasser i 2020, sammenlignet med Dette er viktig informasjon i planleggingen av drift og investeringer i tjenestene, samt for arbeidet med boligsosial handlingsplan omsorgsboliger fremover. På bakgrunn av redusert etterspørsel/trykk på både sykehjem, omsorgsboliger og hjemmebaserte tjenester og befolkningsframskrivingene har Flekkefjord kommune valgt å utsette byggingen av 24 nye omsorgsboliger for demente fra 2014 til Forekomst av kroniske lidelser Når både befolkningstall og antall eldre øker vil det mest sannsynlig også bli stadig flere som lever med kroniske lidelser, både somatiske og psykiske. Forekomsten av kroniske sykdommer som KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom) diabetes og demens er stigende. Overvekt øker risikoen for en rekke sykdommer, herunder kreft, hjertekarsykdommer og diabetes type 2. I dag har en av fem nordmenn KMI på over 30 (kroppsmasseindeks). Rundt 15 prosent av 8-9-åringer og 15-åringer har overvekt eller fedme, hvorav fedme utgjør under fem prosent. Det har vært en tredobling av forekomst av diabetes type 2 de siste 30 årene. 3 Diagram 3 Stipulert utvikling i forekomst av vanlige lidelser (%-andel av befolkningen i Flekkefjord). 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Slag Kreft KOLS Demens Diabetes Antall innbyggere som får hjerneslag er anslått å øke fra 98 i 2010 til 208 i 2030 Antall innbyggere med KOLS antas å bli doblet fra 350 i 2010 til 710 i 2030 Antall innbyggere med diabetes er stipulert til nærmest å dobles fra 562 i 2010 til 1003 personer i 2030 Tallene er basert på befolkningsframskrivinger for Flekkefjord og tall om prevalens for ulike sykdommer i aldersgrupper i befolkningen hentet fra FOU rapport 2/2011 Monitor levekår Agder, utarbeidet av Agderforskning. 2 Ole Petter Pedersen (Kommunal rapport, 2013) 3 Agderforskning, FOU rapport 2/2011 Monitor levekår Agder

8 Det er dokumentert betydelige sosiale ulikheter i helse i Norge og utdanning, yrke og inntekt er viktige faktorer. Agderfylkene har i følge levekårsundersøkelsen særlige utfordringer knyttet til at andelen med lav utdanning er stor. I følge Folkehelsebarometeret for Flekkefjord som er utarbeidet av Folkehelseinstituttet er det 8,6 % av barna som kommer fra lavinntektsfamilier, mens tilsvarende tall for fylket og landet er 9,4. Inntektsulikheten i Flekkefjord er 2,4 mot 2,5 og 2,6 i henholdsvis fylket og landet. 3.0 Konkrete utfordringer i kommunen nå: 3.1 Utfordring 1: Kommunen bruker betydelige ressurser på unge med stort hjelpebehov Flekkefjord kommune har som nevnt et betydelig antall unge med stort hjelpebehov som følge av både fysiske og/eller psykiske lidelser. Personer med progredierende sykdommer som vi vet vil få et stort hjelpebehov fremover er en prioritert målgruppe for kommunens innføring av velferdsteknologi. Personer med psykisk utviklingshemming har ofte store hjelpebehov og behov for mye personell rundt seg til enhver tid. Dersom velferdsteknologi kan bidra til at disse kan leve er mer selvstendig liv og oppleve større grad av deltakelse og/eller mestring ønsker vi også å prioritere denne gruppen. Videre vil vi få stadig flere unge personer med demens, som er fysisk friske og har behov for å leve aktive liv. Bruk av sporings- og velferdsteknologi vil gi avlastning til pårørende og et mer aktivt og verdig liv for de som rammes. Vurdering av bruk av velferdsteknologi som erstatning eller supplement til annen tjenesteyting er viktig og skal alltid inngå som en naturlig del av all kartlegging når hverdagsmestring eller hverdagsrehabilitering vurderes. Vi har behov for å øke kompetanse og innføre gode rutiner for kartlegging av enkeltpersoner mulighet for å nyttiggjøre seg av ulike velferdsteknologiske løsninger. Forvaltningsenheten ar hovedansvaret for tildeling av tjenester og vi ønsker et systematisk samarbeid rundt kompetanseheving og innovative prosesser som omfatter forvaltningsenheten i tillegg til nøkkelpersoner i tjenesten. Forvaltningsenheten har ansvar for å gjennomføre hjemmebesøk hos personer over 80 år og vil derfor kunne bidra til å spre kompetanse og kunnskap om velferdsteknologiske løsninger til eldre personer og deres pårørende. 3.2 Utfordring 2:Kommunen har lange avstander Flekkefjord kommune er en langstrakt kommune med tre distriktssentra; Gyland, Hidra og Sira. Gyland har ca 650 innbyggere og ligger over 3 mil (ca 40 minutter i kjøretid) fra Flekkefjord sentrum. Hidra er en øy med ca 550 innbyggere som ligger ca. 2 mil utenfor Flekkefjord med ferjeforbindelse (ca 40 min kjøretid). Sira er det nærmeste distriktssentret med i underkant av 600 innbyggere, ca 2

9 mil (ca 15 min kjøretid) fra Flekkefjord sentrum. Kommunen strekker seg også langt utenfor distriktssentrene og det er andre små samfunn som Åna Sira og Anabeløy hvor vi gir tjenester. Personer som er utrygge og som bor langt fra sentrum, vil av hensyn til mulighet for å få hjelp/tilsyn også på natten, ofte komme tidligere på sykehjem/institusjon enn personer som bor i sentrum. De som bor i sentrum vil derfor ha mulighet til å bo lenger i egen bolig enn de som bor langt fra sentrum. Ved å ta i bruk velferdsteknologi vil det trolig bli mulig for flere å bo lenger hjemme i egen bolig. Mange er utrygge fordi de er redde for å falle å bli liggende flere timer/dager uten at noen oppdager og kan hjelpe dem. 3.3 Utfordring 3: Ansatte og innbyggere har liten kjennskap og erfaring med bruk av velferdsteknologiske løsninger. Skal tjenestene lykkes med å ta i bruk velfredsteknologi som erstatning og/eller supplement til sine tjenester så må kommunens innbyggere være kjent med dette og være positive til å ta dette i bruk. Dette innebærer ikke minst at de ansatte må være kjent med de muligheter og løsninger som fins og bidra til å spre kunnskap om dette. Dette vil kreve en holdningsendring hos ansatte. De ansatte må se muligheter og bidra aktivt i utprøving av velferdsteknologiske løsninger. Ansatte må spre informasjon og kunnskap om bruk av teknologi slik at dette blir et reelt alternativ for tjenestemottakere. Medarbeiderne må ha kunnskaper nok til å kunne se teknologiens muligheter og vurdere disse når bistand gis, slik at teknologisk bistand ytes før tradisjonell hjelp gis. 4.0 Behov- ønsket situasjon 4.1: Ønsket situasjon i forhold til bruk av teknologi for unge med stort hjelpebehov Personer med en progredierende sykdom får så tidlig som mulig informasjon om mulige velferdsteknologiske løsninger og tar dette i bruk i eget hjem betaling er avklart og gjelder likt for alle kommunene. Gitt at regler for samtykkekompetanse ivaretas tarpersoner med psykisk utviklingshemming i bruk tilpassede «trygghetspakker» utifra individuelle behov som gjør det mulig for dem å være mest mulig selvstendige. Gitt at regler for samtykkekompetanse ivaretas tar personer med demens i bruk tilpassede «trygghetspakker» utifra individuelle behov som gjør det mulig for dem å være mest mulig selvstendige i eget hjem Det er installert velferdsteknologi i alle bofellesskap/omsorgsboliger og på sykehjem. Forvaltningsenheten har veldig høy kompetanse på velferdsteknologi og har en tidlig dialog med personer som man antar vi få et stort behov. Oppsøkende helsearbeider funksjonen ivaretas av forvaltningsenheten som bruker sin kompetanse til å gi råd til innbyggere slik at flere anskaffer seg velferdsteknologiske løsninger.

10 4.2 Ønsket situasjon i forhold til lange avstander Nattfred eller tilsvarende løsninger har erstattet nattlige tilsyn på bakgrunn av utrygghet hos bruker. Økt bruk av telemedisin bidrar også til at flere kan bo lenger hjemme. (eks. sår, kols og diabetes) Boliger er tilrettelagt for å ta i bruk teknologiske løsninger ved behov, herunder er tilgangen til internett høy i hele kommunen. 4.2: Ønsket situasjon kjennskap og erfaring med bruk av velferdsteknologiske løsninger blant ansatte og innbyggere Innbyggerne har kjennskap til ulike løsninger og tar selv ansvar for å anskaffe seg de løsninger som kommuniserer med kommunale løsninger Ansatte ser nytten av velferdsteknologi og går foran i forhold til å ta i bruk velferdsteknologi 5.0 Tiltak/ide/løsninger for å komme til ønsket situasjon? Gjennomføre prosjektet Saman om i tråd med de mål og tiltak som er skissert i prosjektbeskrivelsen; Målsettingen : å utvikle kompetanse og etablere et robust fagmiljø som kan understøtte implementering av velferdsteknologiske løsninger i kommunene i Listerregionen. Aktuelle tiltak: - Etablere et regionalt tverrfaglig utvalg for implementering av velferdsteknologi i Listerregionen bestående av en leder og representanter fra alle seks kommunene i Lister, samt bruker- og ansattesrepresentant innen Videreutvikle kontakten med leverandører av velferdsteknologi og sikre at man etablerer systemer for å ha løpende oversikt over de mange løsningene innen velferdsteknologi som finnes på markedet - Samarbeide med Husbanken, og utarbeide en kommunal strategi for informasjon og veiledning knyttet til teknisk tilrettelegging av private boliger innen Gjennomføre 2 regionale samlinger for rådgivere/ansatte i hjemmebaserte tjenester/forvaltningsenheter hvor man hever vurderingskompetanse knyttet til bruk av velferdsteknologi til ulike brukere. - Tverrfaglig utvalg bistår de kommunene som skal bygge nye omsorgsboliger/sykehjem i prosessen knyttet til å utarbeide funksjons/behovsspesifikasjoner i forbindelse med innkjøpsprosessen. - Gjennomføre minst ett åpent informasjonsmøte i samarbeid med pårørende og brukerorganisasjoner, eldreråd og råd for funksjonshemmede i hver av de seks kommunene, hvor deltakerne får informasjon og veiledning, råd og tips til hvordan gjøre de riktige investeringer mht. velferdsteknologiske løsninger, innen Tverrfaglig utvalg v/ leder skal sikre samarbeid med FoU miljøer med tanke på følgeforskning for å dokumentasjon av gevinstrealisering knyttet til implementering av velferdsteknologi i kommunene. Gjennomføre prosjektet «trygghetspakken i Lister i tråd med de mål og tiltak som er skissert i prosjektbeskrivelsen Mål og tiltak i prosjektet: 1. Anskaffe trygghetspakker:

11 - Utarbeide felles anbudspapirer for innkjøp av Trygghetspakker til kommunene i Lister innen Innhente og vurdere anbud innen Innkjøp innen Utprøving av trygghetspakker - Utarbeide felles tildelingskriterier innen Utarbeide rutiner for bestilling av trygghetspakker og installasjon innen Fortløpende vurdere og tildele trygghetspakker til personer som har tjenester eller søker om tjenester i kommunene gjennom hele Minst 3 erfaringsmøter med leverandører for å bidra til leverandørutvikling 3. Dokumentasjon/evaluering - Innen , ha på plass avtale om følgeforskning på Master eller Phd nivå med Universitetet i Agder - Innen ferdigstille kartleggingsskjema for innhenting av data - Innen ha klart en foreløpig prosjektrapport, som skisserer gevinster. 6.0 Kartlegging av infrastruktur(dekning, Internett, GSM) en del steder uten bredbånd og med dårlig internettdekning mobildekning er også dårlig enkelte steder, særlig enkelte omåråder i distriktene (Sira; Gyland og Hidra) 7.0 Dagens trygghetsalarmsystem: Dagens trygghetsalarm: (antall) GSM: 23 (hvorav Hidra omsorgssenter hvor det er 13 beboere på senteret, i tillegg er det noen leiligheter i tilknytning til senteret) Analog:146 IP:0 153 er privat betalt og 16 er kommunalt betalt Privat: kjenner til en kvinne som har privat vaktselskap Falch Hvis GSM: SIM kort eies av: privat 7 / kommune 16 (Hidra omsorgssenter?)

12 Sim kort betales av? privat 7 / kommune 16 (Hidra omsorgssenter) Evt egenbetaling: EB analog: 150 kr pr mnd + evt røykvarsler 110 pr mnd (priser pr ) EB GSM: 150 kr pr mnd + evt røykvarsler 110 pr mnd (priser pr ) EB privat:150 kr pr mnd + evt røykvarsler 110 pr mnd (priser pr ) Routing av alarmer: PC vakt: ca 90 % av alle alarmer går til Flekkefjord brannvesen Hjemmetjenesten (soner): ca 10% Egen «trygghetsalarm patrulje» 0 Vaktselskap: 0 Pårørende/andre? ved mange alarmer står privatpersoner som kontaktperson uten hjemmehjelp Utrykning: Hjemmetjenesten (soner) Sone øst og sone vest eget natteam ca 50% av utrykningene Egen «trygghetsalarm patrulje» NEI, men eget natt team og brannvakta som tar i mot alle alarmer Privatpersoner/pårørende: ca 50 % av utrykningene Vaktselskap Pårørende/andre? 0 Eventuelle drift/service avtaler? Flekkefjord brannvesen har full service, vedlikehold Type trygghetsalarm/leverandør? Caretech via analog og gsm

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Forprosjekt Hægebostad. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015

Forprosjekt Hægebostad. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 kommune 2 Innhold 1. Innledning 4 2. Byggeprosjekter og bygningsmasse i kommunen 4 3. Utfordringer i kommunes omsorgstjenester i årene fremover 5

Detaljer

Prosjekt: «Trygghetspakken i hjemmet» Helsenettverks møte

Prosjekt: «Trygghetspakken i hjemmet» Helsenettverks møte Prosjekt: «Trygghetspakken i hjemmet» Helsenettverks møte 28.11.13 Nasjonalt program for implementering og utvikling av velferdsteknologi 10 søknader ble med i denne omgang (32 kommuner) Velferdsteknologifamilie

Detaljer

Fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin. Flekkefjord

Fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin. Flekkefjord Fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin Flekkefjord 08.11.16 FLEKKEFJORD KOMMUNE Pr 01.01.16 :9096 innbyggere. Av disse er 1810 over 65 år. Mål: Helse-og omsorgsplan 2014 2020 vedtatt 13.02.14, revidert

Detaljer

Fyrtårn Lister. Velferdsteknologi. Hilde Kristin Hægeland Anne Sanden Kvinen

Fyrtårn Lister. Velferdsteknologi. Hilde Kristin Hægeland Anne Sanden Kvinen Fyrtårn Lister Velferdsteknologi Hilde Kristin Hægeland Anne Sanden Kvinen Lister 6 kommuner 36.000 innbyggere Store forskjeller mellom kommunene Kommunale planer prosjektene er lagt inn i kommunale planer

Detaljer

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Hva slags virkemidler trengs for å realisere behovene i fremtiden? Hvordan bør investeringsordninger

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/1806-4 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

Parallellsesjoner. Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester. @ronnybjornevag

Parallellsesjoner. Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester. @ronnybjornevag Parallellsesjoner Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester @ronnybjornevag www.lister.no Innhold Organisering og forankring Visjon og strategi Beslutningsprosessen Kartlegging

Detaljer

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat

Detaljer

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015 Velferdsteknologi med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN 2015 26. NOVEMBER 2015 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet Avstandsoppfølging

Detaljer

Forprosjekt - Kvinesdal. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015

Forprosjekt - Kvinesdal. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 Forprosjekt - Kvinesdal Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 1.1 Arbeidsgruppen i Kvinesdal kommune består av:... 3 1.2 Beskriv planer i kommunen fremover:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017 «Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017 Morgendagen.. Demografien forandres - flere eldre/hjelpetrengende og færre yngre til å bistå Stor gruppe Ressurssterk seniorgenerasjon

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister Lenger i eget liv 8.juni 2011 Formål Å legge til rette for behovsdrevet innovasjon innen helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet tar sikte på å kartlegge hvilke behov de som mottar tjenester i kommunene,

Detaljer

«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut. Farsund: 23.03.15

«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut. Farsund: 23.03.15 «Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut Farsund: 23.03.15 Frokostprogram 08.00 Frokost 08.45 Innledning 09.00 Trygghetspakken Om prosjektet

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand til å

Detaljer

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Om prosjektet 50 trygghetpakker skal implementeres innen 31.12.14 Implementeres med bruk av veikartet som er laget av KS Som del av drift i 6 kommuner Behovsprøvd

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Lokaliseringsteknologi som en del av en helhetlig tjeneste

Lokaliseringsteknologi som en del av en helhetlig tjeneste HELSE OG SOSIAL Helsefremming og innovasjon SAMSPILL Lokaliseringsteknologi som en del av en helhetlig tjeneste Oslo 21.03.2017 Prosjektleder Gro Anita Fosse Lokaliseringsteknologi Testet på 37 personer

Detaljer

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi 3.mars 2016 Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi Erfaringer fra Fredrikstad Kommunalsjef Nina Tangnæs Grønvold og rådgiver Ulf Harry Evensen Teknologi og nye arbeidsmåter skal bidra til

Detaljer

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv

Detaljer

Innføring av Velferdsteknologi

Innføring av Velferdsteknologi Innføring av Velferdsteknologi Erfaringer fra Lister @ronnybjornevag Hvorfor Hvorfor www.lister.no Hvorfor Hva er velferdsteknologi? For prosjekt Hva er Trygghetspakke? Ehelse tilbehør: Monitorering Målinger

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering HUHS 30.august 2016 Bakgrunn Økende andel eldre innbyggere For lite antall døgnbemannete omsorgsboliger Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Hjemmebasert omsorg Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet?

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Oslo, 28. april 2015 seniorrådgiverne Trine Grøslie Stavn og Helga Katharina Haug, Helsedirektoratet Helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Svar påp. henvendelse fra Lister brukerutvalg Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Helsenettverk Lister. Helsenettverk Lister

Svar påp. henvendelse fra Lister brukerutvalg Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Helsenettverk Lister. Helsenettverk Lister Svar påp henvendelse fra Lister brukerutvalg 4.4.2011 Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal I hvilken grad har kommunen vurdert etablering av

Detaljer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer Status Fire oppdrag Trygghet og mestring i hjemmet Spredningsfase fra medio 2017 31 utviklingskommuner Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer 400 500 personer Min 4 fylker M-helseprosjekt

Detaljer

Velferdsteknologi og telemedisin i Kvinesdal. Utsikten

Velferdsteknologi og telemedisin i Kvinesdal. Utsikten Velferdsteknologi og telemedisin i Kvinesdal Utsikten 08.11.2016 Kvinesdal kommune Arbeidsgruppen: Torhild Kvinlaug Line Daastøl Carina Alemi Vigdis Hunsbedt Anne Berit Å Hansen Miriam Næset Britt Olimstad

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI LINDESNESREGIONEN

VELFERDSTEKNOLOGI LINDESNESREGIONEN INNFØRING AV VELFERDSTEKNOLOGI LINDESNESREGIONEN 1.6.2015 1.6.2017 Sist endret 13.11.2015 1 MÅL Effektmål o Innbyggerne i Lindesnesregionen lever selvstendig og trygt i egne hjem med individuelt tilpasset

Detaljer

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon

Detaljer

22/09-12/10-2015. Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås

22/09-12/10-2015. Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås 22/09-12/10-2015 Velferdsteknologi Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås Velferdsteknologi i Fredrikstad Fra analog til digital trygghetsalarm Fra analog til digital trygghetsalarm Vi

Detaljer

«Trygghetspakker erfaringer med implementering»

«Trygghetspakker erfaringer med implementering» Velferdsteknologi 1 «Trygghetspakker erfaringer med implementering» 1. Om behov og erfaringer v/åshild Moen 2. Om hovedprosjektet - Nasjonalt Velferdsteknologi Program (NVP) v/ingebjørg Riise Ingebjørg

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016

VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016 VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016 v/inger Larsen KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Velferdsteknologiprosjekter i Bergen kommune Bergen

Detaljer

Velferdsteknologi - mål og startegier

Velferdsteknologi - mål og startegier Saksframlegg Arkivnr. F12 Saksnr. 2014/903-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 11/14 07.04.2014 Kommunestyret Formannskapet Saksbehandler: frid Bogen Velferdsteknologi - mål og startegier

Detaljer

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Overordna Samhandlingsutvalg 07.11.15 Økonomiske rammer og forutsetninger: Kommunen brukte i 2014 ca. 436 mill. kr netto til Pleie- og omsorgstjenesten (1.150) Merforbruk over flere år i Pleie- og omsorgstjenesten

Detaljer

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE Hovedmålet med prosjektet: - enklere hverdag for innbyggerne - tilrettelegge for for innbyggerne - at innbyggerne skal kunne bo lengst

Detaljer

Tall & fakta kommune. Helse- og velferdsteknologi i pleie- og omsorgssektoren

Tall & fakta kommune. Helse- og velferdsteknologi i pleie- og omsorgssektoren Tall & fakta kommune Helse- og velferdsteknologi i pleie- og omsorgssektoren Innledning Hensikt med rapporten: Kilder: Synliggjøre fremtidige utfordringer og muligheter i pleie- og omsorgssektoren Offentlig

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015

PROSJEKTPLAN. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 PROSJEKTPLAN Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 Et samarbeidsprosjekt mellom Sirdal, Farsund, Hægebostad, Flekkefjord, Lyngdal og Kvinesdal kommune om implementering av velferdsteknologi

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

«Følgjer vi med i tida?»

«Følgjer vi med i tida?» «Følgjer vi med i tida?» Bruk av velferdsteknologi i målretta miljøarbeid. Gevinstrealisering som metode og bruk av tjenestedesign. Loen: 22.04.15 Regionen: www.lister.no/velferdstekno Bakgrunn Utfordringen

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI LINDESNESREGIONEN

VELFERDSTEKNOLOGI LINDESNESREGIONEN INNFØRING AV VELFERDSTEKNOLOGI LINDESNESREGIONEN 1.6.2015 1.6.2017 1 MÅL Effektmål o Innbyggerne i Lindesnesregionen lever selvstendig og trygt i egne hjem med individuelt tilpasset bruk av o Velferdsteknologi

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling.

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi

Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi Helsehus og responssenter Steinkjer 07.12. 2016 Prosjektleder Gro Anita Fosse Kommunal responssentertjeneste og

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Regionalt samarbeidsutvalg og strategisk plan

Regionalt samarbeidsutvalg og strategisk plan Regionalt samarbeidsutvalg og strategisk plan Inger Marethe Egeland 30.1.2012 Disposisjon Om Regionalt samarbeidsutvalg Strategisk plan Erfaringer Samhandlingsreformen Listerregionen Farsund 9 410 Flekkefjord

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930

Detaljer

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende Oslo kommune Helseetaten Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende Morten Thorgersen Helseetaten 19.11.14 Hva jeg vil si litt om? Helseetaten - hjemmetjenestene - trygghetsalarmer Modne og umodne produkter

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer og varamedlemmer. Deres ref: Vår ref: INST 2011/9491 Dato: 03.10.2013 Referat fra opplæring/møte 3. oktober 2013 Til stede: Kåre Gaasvik, Ragnhild Sundby

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Omsorgsutfordringene de neste tiårene, kan ikke overlates til helse- og omsorgstjenesten alene. De må løses ved å involvere

Detaljer

Politisk sak Agderkommuner Overgang til digitale trygghetsalarmer

Politisk sak Agderkommuner Overgang til digitale trygghetsalarmer Politisk sak Agderkommuner Overgang til digitale trygghetsalarmer Forslag til politisk sak som kommunene på Agder kan benytte i sin politiske behandling av overgangen fra analoge til digitale trygghetsalarmer.

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

HELSE OG OMSORGSPLAN 2020

HELSE OG OMSORGSPLAN 2020 HELSE OG OMSORGSPLAN 2020 Deltakelse og mestring Flekkefjord kommune Vedtatt xx.xx.2013 1 Innhold Forord... 3 Del 1... 4 a. Hensikten med planen... 4 b. Hvem gjelder planen for?... 5 c. Nasjonale føringer

Detaljer

Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand. Seniorrådgiver Inger Huseby

Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand. Seniorrådgiver Inger Huseby Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand Seniorrådgiver Inger Huseby Reformens intensjoner Avvikle institusjonsomsorgen Utviklingshemmede skulle få mulighet til å leve et så normalt liv som mulig

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Si litt om : Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Trygghetspakker og alarmsentraler

Detaljer

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE Hovedmålet med prosjektet: - enklere hverdag for innbyggerne - tilrettelegge for egenmestring for innbyggerne - at innbyggerne skal

Detaljer

Status velferdsteknologi PER-CHRISTIAN WANDÅS OMSORGSKONFERANSEN 2015

Status velferdsteknologi PER-CHRISTIAN WANDÅS OMSORGSKONFERANSEN 2015 Status velferdsteknologi PER-CHRISTIAN WANDÅS OMSORGSKONFERANSEN 2015 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet 31 utviklingskommuner Spredningsfase fra medio 2017 Avstandsoppfølging

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/280-15 Saken skal sluttbehandles av: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG OMSORG Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan og bygningsloven

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Hvorfor planlegge for alderdom? FAKTA: - Andelen over 80 år vil fordobles mot 2030 - Andelen yrkes aktive reduseres i samme periode - Dagens omsorgstjenester

Detaljer

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Nasjonalt program for Velferdsteknologi Nasjonalt program for Velferdsteknologi NSH 20. mai 2016 Rehabilitering/habilitering og velferdsteknologi Jon Helge Andersen Programleder Hva er velferdsteknologi? teknologisk assistanse som bidrar til

Detaljer

Legeplan. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Meera Grepp kommuneoverlege

Legeplan. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Meera Grepp kommuneoverlege Legeplan Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Meera Grepp kommuneoverlege Overordnet mål Kommunen skal sikre at innbyggere har tilgjengelige legetjenester av god kvalitet og som samhandler godt

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015 TRYGGHETSALARMER Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015 Innbyggertall per 01.01.15: 6.569 (50.000 i høysesong) Areal: 3.015 km2 (dvs. 1,5 ganger så stort

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den

Detaljer