Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Transkript

1 Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning Bakgrunn Planprogram Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer Nasjonale og kommunale føringer Formål Hovedutfordringer Befolkningsutvikling Utvikling av helsetilstanden i befolkningen Helhet og samhandling Administrative utfordringer... 4 Økonomi... 4 Personell og kompetanse... 4 Innovasjon og bruk av velferdsteknologi Innholdet i planen Temaområder... 4 Samfunnsperspektivet... 4 Tjenesteperspektivet... 5 Medarbeiderperspektivet... 5 Økonomiperspektivet Perspektiv utover planperioden Organisering Medvirkning og informasjon Offentlig høring Medvirkning fra innbyggerne Informasjon Tidsplan... 7

2 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Kommunestyret vedtok en Kommunal planstrategi , der det står at det skal utarbeides en kommunedelplan for helse- og omsorg i valgperioden. Dette ble presisert i K-sak 95/ Planprogram Planarbeidet skal gjennomføres i henhold til plan- og bygningsloven 11 1 tredje ledd, og 11 2 tredje ledd. Loven fastsetter at det først skal utarbeides et planprogram, deretter begynner arbeidet med selve planen. Plan- og bygningslovens 4-1 andre ledd beskriver hva selve planprogrammet skal inneholde, deriblant at det skal gjøres rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning (spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt), hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planprogram skal sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet legges ut til høring etter vedtak i Kommuneplanutvalget. 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer Kommunedelplan helse og omsorg utarbeides for perioden Mål og strategier blir hentet fra kommuneplanens samfunnsdel. I tillegg vil det utarbeides egne mål og strategier for helse og sosialetaten. Kritiske suksessfaktorer vil bli innarbeidet. Kommunedelplan er nivået mellom kommuneplanens samfunnsdel og kommunens handlingsprogram. Kommunedelplanen skal utdype verdier og mål i kommuneplanen og gi langsiktige målformuleringer for etaten. I tillegg skal delplanen gi konkrete strategiformuleringer. Handlingsprogrammet beskriver konkrete tiltak og skal ta utgangspunkt i etatens kommunedelplan og evt. temaplaner. Sistnevnte er planer på fagområder der det gis spesifikke statlige føringer, eller hvor det, av andre årsaker, er behov for en spesiell innsats. Helse- og sosialetaten har i dag flere tema- og fagplaner. Det vil bli avklart hvilke planer som skal inngå som en del av kommunedelplanen og hvilke som skal leve videre selvstendig. Følgende planer vil bli innarbeidet i Kommunedelplan for Helse og omsorg: Overordnet plan for pleie- og omsorgstjenesten Plan for psykisk helse Plan for legetjenesten Plan for rehabilitering. Forventes ferdigstilt i løpet av. 1.4 Nasjonale og kommunale føringer Regjeringen har under utarbeiding Omsorg regjeringens plan for omsorgsfeltet -2020, som skal gi de overordnede føringene for helse- og omsorgstjenestene. Denne vil være førende i perioden der denne kommunedelplanen skal settes i live, og vil også ligge til grunn når planen utarbeides. Vi kjenner ikke innholdet nå, men Omsorg 2020 vil, når den er utarbeidet, være et viktig bakgrunnsdokument. Aktuelle lover og Stortingsmeldinger vil bli tatt med som bakgrunnsmateriale, der de er relevante. Kommuneplan for Hol, Samfunnsdelen, gjelder for perioden Kommuneplanen gir strategier og rammer for etatens drift, bl.a. arealbruk. 2 Formål Formålet med en kommunedelplan for helse- og omsorg er å sikre at alle som bor og oppholder seg i Hol kommune får dekket sine behov for helse og omsorgstjenester og at Kommunestyrets strategiske føringer for å oppnå dette blir ivaretatt. Planen skal også sikre at kommunen møter framtidens Side 1

3 utfordringer og behov på en god måte og at utviklingen på området er bærekraftig i forhold til økonomi og personell. Kommuneplan , Samfunnsdelen, kap. 4.9 Helse og omsorg, angir strategier innen følgende områder: Forebygging, brukermedvirkning og beredskap Behandling og rehabilitering Omsorg Fagpersonell, rekruttering og samarbeid Kommunedelplanen for helse og omsorg skal angi målsettinger for det tjenestetilbudet som gis av Helse- og sosialetaten og av Hol kommune som helhet. Dette vil grense opp mot andre sektorer og samfunnsområder, som folkehelse, oppvekst, kultur og fritid, bolig, bygg og eiendom, frivillig sektor og næringsliv. Felles innsatsområder og ansvar skal synliggjøres. Det kan bli avdekket behov for nye temaplaner i planprosessen. 3 Hovedutfordringer Kommunedelplanen skal beskrive status og de utfordringene som vil være relevante i forhold til å utvikle helse og omsorgstjenestene i årene framover. Vi ser to hovedutfordringer: 1. Det blir flere eldre, dermed kan det forventes at det en økning i antall personer med hjelpebehov. 2. Det forventes færre personer i yrkesaktiv alder, dermed færre til å dekke det økte hjelpebehovet. 3.1 Befolkningsutvikling I Statistisk Sentralbyrå sin framskriving av befolkningsutviklingen (alle tall som brukes her, er hentet ut «ved middels nasjonal vekst»), forventes det minimal endring i det totale folketallet fram til 2040, fra 4438 i til anslått 4441 i Det forventes derimot en betydelig vekst i antall personer i aldersgruppen 67 år og over. Det betyr at samtidig som kommunen får flere eldre innbyggere, vil antallet yngre reduseres år år 80 år og over Figur 1 Framskrivningstall på befolkningsutviklingen i ulike aldersgrupper i Hol kommune (Middel nasjonal vekst) for tidsperioden SSB forventer at folketallet i Hol, med middels nasjonal vekst, vil være omtrent uendret i perioden fram til Aldersgruppene under 67 år vil avta, mens de over 67 år vil øke. Figur 1 ser ikke så dramatisk ut, men om man viser forholdet mellom antallet innbyggere i «aldersgruppa der man finner de fleste hjelpetrengende» og «aldersgruppa der de fleste er i arbeid» får vi et tydeligere bilde. Se Figur 2. Side 2

4 15 Antall innbyggere år pr innbygger 80 år og over Figur 2 viser forholdet mellom antall innbyggere som er år og antall over 80 år I er det ca. 11 innbyggere i aldersgruppa år pr innbygger i alder over 80 år. I 2040 vil dette tallet være ca. 5. Enkelt fortalt, med den utvikling SSB nøkternt sett ser for seg, vil man i 2040 ha halvparten så mange til å yte tjenester for hver «eldre» innbygger. Disse endringene vil påvirke behovet for helse- og omsorgstjenester og hvordan kommunen kan ha mulighet til å løse utfordringene. Befolkningsutvikling i den eldste del av befolkningen (>80år) Forventet økning på personer over 80 år mot Det betyr at kommunen får flere personer med behov for omsorgstjenester. Økt behov for boliger, omsorgsplasser og sykehjemsplasser, som følge av at flere personer vil ha behov for omsorgstjenester. Behov for flere ansatte og mer spesialisert kompetanse, for å dekke det økte behovet. Økning i antall personer med demens. Demenssykdom finnes hos prosent av alle over 75 år 1 og rundt ⅓ av alle over 90 år. Når det blir flere eldre innbyggere, vil kommunen dermed få flere innbyggere med demens. Befolkningsutvikling i den yngre del av befolkningen (<80år) Omkring 1/3 av de som mottar kommunale helse og omsorgstjenester er under 67 år, mens de forbruker 2/3 av de samlede omsorgsressursene. I denne gruppen finner vi både psykisk utviklingshemmede, pasienter med psykiatriske lidelser og mennesker med sterkt nedsatt funksjonsevne på grunn av sykdom eller skade. Det er viktig å styrke hjemmetjenestene for å løse omsorgsoppgavene for disse grupper i tillegg til at den totale befolkningsutviklingen tvinger oss til å videreutvikle satsingen på rehabilitering, aktivisering, ulike modeller for tidlig innsats og hverdagsrehabilitering. Det blir viktig å finne ut hvordan endringene i alderssammensetningen i befolkningen påvirker behovet for tjenester. 3.2 Utvikling av helsetilstanden i befolkningen Helsetilstanden til befolkningen vil være avgjørende for hvor mye helse- og omsorgstjenester det er behov for i framtida. Enkelte lidelser vil det trolig bli en proporsjonal økning av, ved økning av antall eldre, slik som demens (nevnt over) og kreftsykdommer. 3.3 Helhet og samhandling I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov må finne sin løsning i kommunene. Dette medfører en forskyvning av oppgaver og ansvar fra spesialisthelsetjenesten til 1 Tall fra Nasjonalforeningen (2014) Side 3

5 kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenking med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (St.meld. nr. 47 Samhandlingsreformen). Kommunen skal utvikle sine tjenester til å gi et tilbud før og til dels i stedet for sykehusbehandling, heller enn etter sykehusbehandling. I løpet av har vi til nå sett en utvikling som tyder på at «Samhandlingsreformen slår til», i og med at stadig flere og «dårligere» pasienter skrives ut fra spesialisthelsetjenesten til kommunen og at det gir økt belastning på de kommunale tjenestene. Det vil også være mye å hente på samhandling og samarbeid internt i kommunen, slik at pasientene i større grad blir våre framfor mine. 3.4 Administrative utfordringer Økonomi Helse- og omsorgstjenesten ser det som utfordrende å møte befolkningens forventninger og behov for tjenester innenfor stramme økonomiske rammer. Dette vil kreve tydelige prioriteringer og kanskje strukturelle endringer. Samtidig skal tjenestene som tilbys ha god kvalitet. For å møte framtiden vil det være behov for tydeligere beskrivelser av de tjenester vi tilbyr og en tydeligere avklaring av forventninger i befolkningen, inkludert med en tydeliggjøring av hvilke av disse som kan og som ikke kan innfris. Det er også behov for å utvikle gode styrings- og rapporteringsverktøy. Personell og kompetanse Tilgang på tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse er en utfordring i framtidens helse- og omsorgstjeneste. En løsning er å heve samlet kompetansenivå, skape større faglig bredde i faggruppene og øke det tverrfaglige samarbeidet. Det vil være nødvendig å få optimal nytte av de som har en viktig kompetanse. Det vil være viktig å ha oppmerksomhet på rekrutteringsutfordringer knyttet til det å være en kommune som geografisk ligger i periferien, og profilere fortrinn som kommunen har som følge av dette. Innovasjon og bruk av velferdsteknologi Teknologiske løsninger kan brukes som arbeidsverktøy for ansatte og hjelpemiddel for innbyggerne. Bruk av teknologi innenfor tjenesteområdet er i utvikling og vil kunne bidra til å løse framtidige utfordringer i forhold kommunikasjon og ressursbehov. Dette vil kreve nye arbeidsmetoder samt informasjon og opplæring til brukere og ansatte. I en geografisk spredt kommune, vil bruk av de riktige teknologiske løsninger kunne gi en betydelig effektiviseringsgevinst, samtidig som kvaliteten på tjenestene opprettholdes. 4 Innholdet i planen 4.1 Temaområder Kommunedelplanen tar utgangspunkt i strategiene i Samfunnsdelen, og utdyper disse innenfor følgende fire perspektiver. Hvert enkelt tjenesteområde/brukergruppe skal vurderes i forhold til det enkelte tema. Disse er perspektiver: Samfunnsperspektivet:... Omhandler seg planlagt utvikling i kommunen de neste årene. Tjenesteperspektivet:... Omhandler de tjenestene vi skal yte til befolkningen. Medarbeiderperspektivet:... Ansatte som ressurs og kompetanse. Økonomiperspektivet:... Tar for seg de økonomiske rammebetingelsene. Samfunnsperspektivet Forebygging, folkehelse, brukermedvirkning og beredskap Utjevning av sosiale ulikheter hvordan møte levekårsutfordringene? Helhet og samordning hvordan sikre et helhetlig tjenestetilbud? Hvordan sikre sårbare overganger og tverrfaglig samhandling? Side 4

6 Tjenesteperspektivet Medisinsk og psykososial behandling hvordan møte nye medisinske oppgaver og behandlingsmetoder? Innovasjon hvordan jobbe smartere? Hva finnes av teknologi som kan være til nytte? Hvordan gjøre hverdagen enklere? Hvordan trygge brukere og pårørende ved bruk av nye hjelpemidler og nye arbeidsmetoder? Medarbeiderperspektivet Personell og kompetanse Hva trengs av kompetanse og personellressurser? Hva er hensiktsmessig arbeidsorganisering? Hvordan beholde dyktige ansatte og rekruttere nye? Hvordan tilrettelegge for faglig utvikling og bidra til forskning? Økonomiperspektivet Prioritering, kvalitet og økonomi Hva skal vektlegges og til hvilken standard innenfor gjeldende lovverk og etatens økonomiske rammer? Konkretisere føringer hva vil vi prioritere? Viktige spørsmål, som bl.a. lokalisering, må drøftes og føres fram til konklusjoner der man tar et valg. Arealbehov ut fra hvordan vi har skissert at utfordringene skal løses hvilke arealbehov, bygningsbehov, bygningstyper, plassering osv. har kommunen, og hvordan skal disse løses? 4.2 Perspektiv utover planperioden I PLO-planen (s.32) ble følgende formulert dette er spørsmål som fortsatt vil være gyldig, og som man må få svar på, i forhold til de langsiktige behovene: Hvordan vil et økende antall eldre virke inn på helse og omsorgstjenestene, herunder Hvordan bør tjenestene organiseres? Hvor mange omsorgsboliger er det behov for i 2050? Hvor mange sykehjemsplasser/sykehjem er det behov for i 2050? Hvor mange tilrettelagte boliger for yngre brukere og psykisk helse? Er det behov for areal til administrasjon eller annet? Hvor stort blir behovet for dagsentra, spesielt innen psykiatri og demens? 5 Organisering Planarbeidet organiseres som prosjekt. Prosjekteier er helse- og sosialsjefen. Styringsgruppa har som oppgave å styre prosessen, og er ansvarlig overfor prosjekteier. Gruppa består av helse- og sosialsjefen, leder for prosjektgruppa, representant fra Samfunnsplanleggingsavdelinga og en hovedtillitsvalgt. Prosjektgruppa skal «sy sammen» arbeidsgruppene sitt arbeid til en samlet plan, som godkjennes av styringsgruppa. Den er sammensatt av alle avdelingslederne i helse- og sosialetaten og rådgiver i etatssjefens stab. Arbeidsgrupper, settes sammen etter behov. Arbeidsgruppene arbeider fram innspill eller enkeltdeler av planen, til videre bearbeiding i Prosjektgruppa. Arbeidsgruppene blir organisert etter brukergrupper/tjenesteområder. De andre etatene, kultur og oppvekst, teknisk, samfunnsutvikling og sentraladministrasjonen skal i henhold til vedtatt planstrategi være samarbeidende seksjoner. Brukerrepresentanter og tillitsvalgte skal involveres i arbeidsgruppene. Side 5

7 6 Medvirkning og informasjon Foruten føringer i plan- og bygningsloven er prinsippet om brukermedvirkning nedfelt i Nasjonal helseplan, i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen, i Folkehelseloven og i Helse- og omsorgsloven. 6.1 Offentlig høring Forslag til planprogram og forslag til endelig delplan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn på kommunens nettside. Høringsperioden er på seks uker. Forslagene vil også bli sendt til samarbeidspartnere som Fylkesmannen i Buskerud, Vestre Viken HF og frivillige organisasjoner, for å nevne noen. 6.2 Medvirkning fra innbyggerne Plan- og bygningsloven sier at i opplegget for medvirkning skal det tas hensyn til grupper som antas å bli særlig berørt. En kommunedelplan for helse og velferd vil ha betydning for, og berøre mange av kommunens innbyggere i ulik grad i ulike livsfaser. Noen er formelle parter, mens andre er nyttige å ta med i arbeidet, enten fordi de har mye å bidra med eller fordi de skal være informert om hva som skjer. Brukermedvirkning vil foregå på flere nivå, i arbeidsgrupper og i møte med referansegrupper. Det blir viktig å få med personer som kan representere brukere innen ulike tjenesteområder. Det vil bli arbeidet bevisst med hvilke grupper som blir involvert på hvilke måter. 6.3 Informasjon Det skal utarbeides en informasjonsplan. Et sentralt spørsmål vil være er «hvordan engasjere innbyggerne og skape interesse for planarbeidet?». Kommunens nettside og media vil bli tatt i bruk. Side 6

8 7 Tidsplan Det planlegges med at kommunedelplan for helse og omsorg kan oversendes til endelig politisk behandling mot slutten av. Arbeidet med planen inndeles i seks faser: Periode Oppgaver Fase Utarbeide planprogram Høring Politisk beslutning om planprogram Fase Innspill arbeidsgrupper og referansegruppe Avklaringer i styringsgruppe Utarbeiding av planen Fase Politisk 1. gangs behandling av forslag til kommunedelplan Fase Kunngjøring og offentlig høring Fase Høringsuttalelser innarbeides Forslag til endelig plan utarbeides Fase Politisk sluttbehandling av plan Planen gjøres kjent Side 7