Forprosjekt Farsund. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister

Transkript

1 Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister

2 kommune 2

3 Innhold 1.0 Innledning: Arbeidsgruppen i kommune består av: Forankring: Status teknologi i pleie og omsorgstjenestene: Byggeplaner i kommunen fremover: Utfordringene i kommunes omsorgstjenester i årene som kommer: Demografi Utfordringer innen helse i kommune Demens Kols Diabetes Kreft Konkrete utfordringer i kommunen nå: Utfordring 1: Hverdagsmestring/hverdagsrehabilitering bruk av teknologi som del av kartlegging og tiltak Utfordring 2: Holdninger til bruk av teknologi i tjenesteytingen Utfordring 3: Erstatte nåværende trygghetsalarmer Behov- ønsket situasjon : Ønsket situasjon i forhold til bruk av teknologi i hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering : Ønsket situasjon Holdninger til bruk av teknologi : Ønsket situasjon Nye trygghetsalarmer Tiltak/ide/løsninger for å komme til ønsket situasjon? : Mulige løsninger i forhold til bruk av teknologi i hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering : Tiltak / løsninger for å endre holdninger til bruk av teknologi : Tiltak / løsninger for fornyelse av trygghetsalarmer Kartlegging av infrastruktur (Dekning, Internett, GSM) Beskriv dagens trygghetsalarmsystem: Dagens trygghetsalarm: Hvis GSM: Eventuelt egenbetaling: Routing av alarmer:

4 8.5 Utrykning:

5 1.0 Innledning: Arbeidsgruppen i kommune er sammensatt av representanter fra ulike enheter og faggrupper. 1.1 Arbeidsgruppen i kommune består av: 1.2 Forankring: Hilde Kristin Seland Hægeland enhetsleder hjemmebaserte tjenester Monica Håland fagkoordinator forvaltningsenhet Arvid Lillejord- enhetsleder institusjon Lisa Veronica Stølen Vik- enhet for funksjonshemmede Else Svendsen - ergoterapeut Bård Vedahl frivillig/frisklivssentralen Tor Christensen - kontaktperson IT kommune vedtok sin nye Helse og omsorgsplan høsten Et viktig område i denne planen omhandlet bruken av velferdsteknologi og omsorgsteknologi i tjenesteytingen og som et supplement til tradisjonelle tjenester. Arbeidet med helse og omsorgsplanen var en omfattende prosess der ansatte på ulike nivåer og på tvers av enheter og avdelinger deltok i arbeidsgrupper og prosjektgrupper, sammen med brukerrepresentanter, tillitsvalgte og politikere. Gjennom denne prosessen har svært mange fått informasjon om helse og omsorgstjenestene som ytes og om de føringer og utfordringer som har kommet gjennom stortingsmeldinger, Demensplan 2015, Omsorgsplan 2015, NOU 11:2011 Innovasjon i omsorg og nytt lovverk. Viktige prinsipper i tjenesteytingen i kommune er utarbeidet gjennom planarbeidet: Det tilrettelegges for egen mestring Tidlig intervensjon prioriteres for å gi et tilbud på laveste nivå og omfang Helse og omsorgstilbudet organiseres med utgangspunkt i brukeres eget hjem Botilbud tilrettelegges for privatliv og gir samtidig mulighet for nærhet til kommunalt helse og omsorgspersonell Aktiv omsorg gjelder for alle grupper Aktiv bruk av teknologiske løsninger supplerer og støtter opp under tjenestetilbudet Samhandling mellom alle ledd i tjenestene Kvalitet, faglig forsvarlighet og verdighet ligger til grunn for all tjenesteutøvelse Gjennom arbeidsgruppene ble følgende målsettinger utformet i forhold til teknologi i tjenestene: 5

6 Overordnet mål: Omsorgsteknologi og velferdsteknologi er tatt i bruk og er med på å øke sikkerheten og kvaliteten i tjenestene og bidra til trygghet for brukere og pårørende. Følgende resultatmål er konkretisert i den vedtatte planen: 1. Teknologiske løsninger utnyttes i effektivisering, kvalitetssikring og dokumentasjon av tjenestene 2. Økt kunnskap om hjelpemidler og teknologi hos helse personell og økt vilje til å prøve ut og ta i bruk nye produkter 3. Elektronisk meldingsutveksling mellom PLO, legekontor og helseforetak 4. Effektive tjenester der ansatte har tilgang til fagprogram også ute i brukerens hjem 5. Effektiv nøkkelhåndtering 6. Tilgjengelig velferds og omsorgsteknologi er en naturlig del av tjenestetilbudet 7. Telemedisinske løsninger er en naturlig del av helseoppfølgingen for enkelte pasientgrupper 8. Boliger er tilrettelagt for å ta i bruk teknologiske løsninger ved behov 9. Ledere som: - går foran i forhold til å ta i bruk velferds og omsorgsteknologi - utvikler medarbeidernes kompetanse innenfor velferds og omsorgsteknologi - delegerer oppgaver og oppmuntrer til ansattes og brukeres medvirkning innenfor området. - reduserer motstand mot nye løsninger og endrede arbeidsrutiner og som bidrar til at de ansatte er med på å utforme nye løsninger 1.3 Status teknologi i pleie og omsorgstjenestene: I kommune er bruk av teknologi et daglig tema og en klar forventning i styringsdialogen mellom enhetsledere, kommunalsjef og rådmann. Lederne skal aktivt bidra til en kultur i pleie og omsorgstjenestene der de ansatte er med på å utforme og ta i bruk nye teknologiske løsninger. - Fra høsten 2012 ble Acos web-basert individuell plan tatt i bruk i. Her er brukeren en aktiv deltaker i egen plan og samhandlingen er blitt enklere gjennom et meldingssystem som enkelt ivaretar kommunikasjonen med deltakere i planarbeidet. Samhandlingen mellom bruker og hjelpere skjer på tvers av kommune og spesialisthelsetjeneste, uavhengig av hvor deltakerne befinner seg geografisk og deltakelse kan skje uten at man må møtes fysisk. Innføringen av web-basert individuell plan vil etter hvert redusere behovet for fysiske møter, reiser og tid på telefon. - Gjennom turnusprogrammet Notus foregår i dag mye av samhandlingen mellom leder og ansatt. Ledige vakter legges ut i portalen eller sendes på SMS og kan «plukkes» hjemmefra av ansatte. Systemet benyttes også til elektroniske timelister, bedre oversikt og statistikk over fravær, vikarbehov og lønnsutgifter. - Interne og eksterne kurs er i ferd med å erstattes av e-læringsprogrammer. Eksempler på dette er kurs i forhold til kols, blodprøvetaking, medikamenthåndtering, tvungen helsehjelp etter Pasient og 6

7 brukerrettighetsloven og tvang og makt i arbeidet med utviklingshemmede etter Helse og omsorgstjenesteloven. I forhold til medikamenthåndtering så har vi et års god erfaring og ledere opplever god oversikt og dokumentasjon på hvem som har gjennomført og bestått opplæringen. - Kommunen er også godt i gang med å ta i bruk videokonferanser når møter med eksterne samarbeidspartnere skal gjennomføres. Her ligger det et betydelig potensiale til å spare både tid, kjøreutgifter og miljø. - Kvalitetslosen brukes som system for kvalitetsstyring og egenkontroll. Her ligger skjemaer, rutiner, beskrivelser og avvikssystem knyttet til ansattes arbeidshverdag. Her legger ledere inn ny informasjon på den ansattes «leseliste» og ansatte kvitterer når informasjonen er lest. På denne måten overføres informasjon raskere og mer kvalitetssikret og systemet gir oversikt for leder i forhold til hvorvidt informasjon faktisk blir kvittert som lest. - E-meldingsutvekslingen mellom pleie og omsorgstjenestene og sykehus/fastleger er på plass fra mai Bruk av e-meldinger til fastlegene gjør at det nå benyttes mindre tid til venting i telefonen når resepter eller legetimer skal bestilles eller det er behov for nødvendig informasjon for å kunne følge pasienten opp på en god måte. - Praktiske prosedyrer i sykepleietjenestene fra Akribe er tatt i bruk og vi er i ferd med integrasjon opp mot fagprogrammet CosDoc. - Kommunen har gjennom Helsenettverk Lister vært med i et samarbeid med sykehuset i Flekkefjord i forhold til sårbehandling via MMS der hjemmesykepleien kommuniserte via bilder og tekst med spesialist i sykehuset i forhold til oppfølging av sårbehandling. Dessverre ble prosjektet lagt på is som følge av at sykehusets lege ikke kunne følge opp videre. - Kommunen er gang med prosjekt Hverdagsrehabilitering med tilskudd fra Helsedirektoratet. I dette prosjektet skal bruk av velferdsteknologi inn som en del av habilitering/rehabiliteringen. - Ansatte fra ulike deltjenester har søkt og skal starte videreutdanning innenfor Velferdteknologi i januar kommune er i gang med å innføre fagprogrammet CosDoc fra Acos på Samsung Ativ mobil kombinert med digitale nøkler til mobiltelefonen fra Ascom. Skal være i bruk fra 1. februar kommune er gjennom Helsenett Lister blitt bedt om å være pilotkommune i United4Health i forhold til oppfølging av kols- pasienter via nettbrett etter utskriving fra sykehus. Dette har kommunen sagt ja til. - En del av hverdagsrehabiliteringsprosjektet er opplæring av aktuelle brukere med utviklingshemming til å benytte teknologiske løsninger (nettbrett) til kontakt med personell, familie og venner og til planlegging og styring av sine daglige aktiviteter. 1.3 Byggeplaner i kommunen fremover: Små boenheter for demente. Demensavdelingen ved Listaheimen legges ned som tilbud om langtidsplass for demente gjennom gradvis oppbygging av 34 tilrettelagte boenheter for demente. Omsorgsboliger med tilgjengelig bemanning ut fra omsorgsbehov til mennesker med behov for et varig botilbud 7

8 2.0 Utfordringene i kommunes omsorgstjenester i årene som kommer: 2.1 Demografi kommune har allerede en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Framskrivingen av befolkningsutviklingen viser en markert økning i andelen innbyggere over 70 år. Størst utslag ser dette ut til å gi fra ca til For innbyggere over 80 år skjer det ingen endring fram mot 2015, mens det ser ut til å bli nesten en dobling fra 2015 til I aldergruppen år skjer det en økning framover mot 2015 og en videre økning fram mot Personer i yrkesaktiv alder, år, holdes stabil i hele perioden frem mot 2030, slik at det vil bli større forskjell mellom andel innbyggere som kan yte hjelp og de som har behov for tjenester. Det vil derfor være viktig å starte planlegging av det tilbudet som må bygges opp for å kunne møte disse utfordringene. Figur 1: beskriver befolkningsframskriving i Figur 2: Alderssammensetning utvikling

9 Figur 3: Aldersgrupper i del av befolkningen utvikling Figur 4: Prioriteringer 1% 3% 1% 3% 3% 4% 1% -1% 0% 7% 12% Adm, styring og felles F Barnehager Grunnskole Helse og omsorg 38% 26% Sosial Barnevern Plan, natur, miljø med mer Kommunen bruker 38 % av sine totale ressurser til helse og omsorgstjenester. Dette er omtrent på landsgjennomsnittet. For omsorgstjenestene isolert bruker kommunen noe over landsgjennomsnittet, noe som kan forklares med at kommunen har en relativt sett høyere andel i aldersgruppen år og 80+ i sin befolkning jfr figur 3. 9

10 Figur 5: Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutg. Figur 5 viser at omsorgstjenestens andel av ressursbruken i kommunen er redusert de siste årene ( ). I samme periode har kommunens samlede brutto driftsinntekter økt fra 600 mill. kroner til vel 680 mill. kroner. Vi antar dermed at endringen i omsorgstjenestene kan tilskrives målrettet innsats med ny innretning av tjenestene med mer bruk av hjemmebaserte tjenester og tiltak på lavere nivå i "omsorgstrappen" slik at driftsutgiftene i omsorgstjenestene har hatt en lavere økning enn kommunens totale utgifter i perioden. Denne utviklingen gir seg også utslag i produksjonsindeksen 1 for kommunen der vi ser at omsorgtjenesten har høyere produksjon enn de øvrige tjenesteområdene i kommunen. Figur 6: Mottakere av institusjons og hjemmetjenester 1 Produksjonsindeksen hentes fra Kommunal- og regionaldepartementet og er basert på tall fra

11 Figuren viser at andelen mottakere i gruppen 0-66 år er ganske stabil mens det er en økning både innen aldersgruppen år og 80 + fram mot Figur 3: framskrevet behov for årsverk 11

12 2.2 Utfordringer innen helse i kommune. Demens Med demografisk endringer med økende alder på innbyggerne vil også andelen med demens øke. Andelen med demens øker gradvis med alder og i gruppen mennesker over 90 år har på landsbasis cirka prosent demens. Demens er en fellesbetegnelse på en rekke forandringer i hjernen som skyldes ulike tilstander. Den vanligste tilstanden er Alzheimers sykdom som rammer prosent av alle med demens. En kunnskapsoppsummering foretatt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Landmark m fl 2009) konkluderer med at små, tilrettelagte enheter med lavere beboertetthet har gunstig effekt på personer med demens. Beboere med demens hadde roligere adferd i mindre, oversiktlige enheter med hjemlige miljø. Skjermet enhet Listaheimen vurderes, slik den i dag er utformet, ikke å være fysisk tilpasset brukergruppens behov. Avdelingen har plass til 28 brukere, - mange av disse er fysisk aktive vandrere med behov for mulighet til å bevege seg utendørs og innendørs samtidig som dette kan skje i trygge omgivelser og med minst mulig sjenanse for andre brukere. Avdelingen oppleves som trang, uoversiktlig og med fellesområder og korridorer som på grunn av sin utforming kan skape forvirring, uro og utaggering. Fremskrivingen av befolkningsutviklingen viser en sterk økning av innbyggere over 80 år fra Dette vil gi behov for flere døgnplasser for demente. Kols Kols hos voksne ser ut til å være mer utbredt i enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler i aldersgruppen år (Folkehelseinstituttet). Diabetes I forhold til diabetes ligger vi høyest sammenlignet andre kommuner i Listerregionen og mer enn dobbelt så høyt som snittet for landet. Andelen DRG i forhold til diabetes ser ut til å være økende fra 2011 til 2012 for kommune. Dette er derfor en utfordring vi må sette fokus på i. Kreft Kreftsykdommer ser ut til å være økende i og her ligger vi høyt sammenlignet med landet ift DRG. Kun Kvinesdal har høyere tall enn med de kommunene vi sammenligner oss med i vår region. 12

13 3.0 Konkrete utfordringer i kommunen nå: gir mange ulike pleie og omsorgstjenester med god kvalitet til sine innbyggere og mange får hjelp. Spørsmålet er om den måten vi gir tjenester på er bærekraftig i et lengre perspektiv. kommune får en stor økning i antall de eldste eldre allerede fra ca Denne gruppen etterspør i mindre grad institusjonsplass, men det er grunn til å anta at flere i denne gruppen vil ha behov for mer avanserte tjenester, noe som vil påvirke behovet for kompetanse og fordre større grad av samarbeid og fleksibilitet i tjenestene. Kommunen står overfor store utfordringer som må møtes med en dreining mot en mer hensiktsmessig og framtidsrettet utvikling innen kommunens pleie- og omsorgstjenestene, noe som kan gi bærekraft og bidra til større fleksibilitet og handlefrihet. Kommunen bruker i dag 38 % av sine totale ressurser til helse og omsorgstjenester. Dette er ca på gjennomsnittet i landet. For omsorgstjenestene isolert bruker kommunen noe over landsgjennomsnittet, noe som kan forklares med at kommunen har en relativt sett høyere andel eldre i sin befolkning. Omsorgstjenesten andel av ressursbruken i kommunen er redusert de siste årene ( ). I samme periode har kommunens samlede brutto driftsinntekter økt fra 600 mill. kroner til vel 680 mill. kroner. Vi antar dermed at endringen i omsorgstjenestene kan tilskrives den målrettete innsatsen med ny innretning av tjenestene, mer tilrettelegging i heimen og mer bruk av tiltak på lavere nivå i "omsorgstrappen" slik at driftsutgiftene i omsorgstjenestene har hatt en lavere økning enn kommunens totale utgifter i perioden. Denne utviklingen gir seg også utslag i produksjonsindeksen 2 for kommunen der vi ser at omsorgtjenesten har høyere produksjon enn de øvrige tjenesteområdene i kommunen. I forhold til bruk av spesialisthelsetjenester så kan det se ut som at kommune har utfordringer knyttet til forekomst av kols, diabetes og kreft i befolkningen. Kravet til habilitering og rehabilitering er økende og kommunen får flere og mer sammensatte oppgaver etter hvert som oppgaver i forhold til oppfølging av ulike pasientgrupper overføres fra spesialisthelsetjenestene til kommunen. Kommunen vil sannsynligvis også kunne merke et økende antall personer med livsstilsykdommer som følge av røyking, overvekt og for lite fysisk aktivitet. 3.1 Utfordring 1: Hverdagsmestring/hverdagsrehabilitering bruk av teknologi som del av kartlegging og tiltak. Skal kommunen opprettholde en god helsetjeneste i årene framover, må vi utvide perspektivet og unngå et ensidig fokus på passiv pleie, bistand, hjelp og sykehjemsplasser. Vi må legge større vekt på tiltak for å unngå at folk blir skadet eller syke og samtidig, på en rask og effektiv måte, sikre nødvendig opptrening og rehabilitering når de likevel har fått en skade eller sykdom. vedtok høsten 2012 sin nye helse og omsorgsplan. Et viktig tiltak i den vedtatte helse og omsorgsplanen er: 2 Produksjonsindeksen hentes fra Kommunal- og regionaldepartementet og er basert på tall fra

14 Fokus på rehabilitering i hjemmet, såkalt hverdagsrehabilitering, med mål som settes opp i samarbeid med bruker / pårørende gjennom innføring av Trenende hjemmehjelpere etter Fredricia-modellen. kommune er nå i ferd med å innføre hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering som en del av tjenestetilbud til kommunens innbyggere. Hverdagsmestring kan beskrives som et tankesett for faggruppene i de ulike tjenestene med fokus på den enkeltes mestring av hverdagen uansett funksjonsnivå der bruk av teknologi kan inngå som en del av tiltaket. Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering i brukerens hjem. Utgangspunktet er brukernes viktighetsområder hvor bruker sammen med et tverrfaglig team utarbeider en faglig plan for pleiere og hjemmehjelpere I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig og kan foregå gjennom hele døgnet og hele uka. Dette innebærer at hverdagsrehabiliteringen er mer omfattende enn den rehabilitering som kommunen har i dag og som primært ofte er knyttet til avgrensede økter med trening innenfor rehabiliteringsavdelingens døgn eller dagtilbud. Hverdagsrehabilitering skiller seg fra ordinære pleie- og omsorgstjenester, ved at pleie, praktisk hjelp og bistand ikke skal gis før det er foretatt en konkret vurdering av brukerens rehabiliteringspotensiale. Hverdagsrehabilitering er basert på en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis avvikling av opptreningen etter hvert som funksjoner bedres. Det skal være brukerens mål som styrer treningen. Rehabiliteringen skal være målstyrt, tidsavgrenset og tverrfaglig og skal sikre at brukeren gis reell mulighet til økt funksjon og deltakelse. Dette skal sikre at brukeren kan bo hjemme med verdighet og det gir mulighet før økt intensitet i rehabilitering ved at brukeren selv kan ivareta de hverdagslige, vante oppgavene på en helt annen måte enn i institusjon. Hverdagsrehabilitering kan også bidra til å forebygge fall i funksjoner. Utfordring: Vurdering av bruk av velferdsteknologi som erstatning eller supplement til annen tjenesteyting er viktig og skal alltid inngå som en naturlig del av all kartlegging når hverdagsmestring eller hverdagsrehabilitering vurderes. Hvordan kan vi få dette til å bli en naturlig og selvsagt del av kartleggingen? Hvordan benytte teknologi i habilitering av mennesker med utviklingshemming? 3.2 Utfordring 2: Holdninger til bruk av teknologi i tjenesteytingen Skal tjenestene lykkes med å ta i bruk velfredsteknologi som erstatning og/eller supplement til sine tjenester så må kommunens innbyggere være kjent med dette og være positive til å ta dette i bruk. Skal tjenestene lykkes med å benytte teknologi som supplement eller som erstatning for deler av tjenester så må også våre medarbeidere ha holdninger som fremmer dette. Medarbeiderne våre må se at teknologi er en naturlig del av de verktøyene de har tilgjengelig og aktivt benytte seg av disse. Medarbeiderne må spre informasjon og kunnskap om bruk av teknologi slik at dette blir et reelt alternativ for tjenestemottakere. 14

15 Medarbeiderne må ha kunnskaper nok til å kunne se teknologiens muligheter og vurdere disse når bistand gis, slik at teknologisk bistand ytes før manuell bistand settes inn Utfordring 3: Erstatte nåværende trygghetsalarmer er en langstrakt kommune med spredt befolkning. De aller fleste av kommunens innbyggere ønsker å fortsette å bo i sitt eget hjem og sitt kjente miljø også når behovet for bistand for helse og omsorgstjenester melder seg. For svært mange er trygghetsalarmen et nødvendig og viktig hjelpemiddel for å kunne tilkalle rask hjelp når uhellet er ute eller behovet for bistand er akutt. Nærmere 160 brukere har i dag trygghetsalarm mens 279 personer mottar jevnlig helsehjelp i hjemmet i form av hjemmesykepleie. Det er hjemmetjenestene i de to sonene i kommunen som mottar alarmene og som rykker ut for å bistå brukeren. Utfasing av de analoge trygghetsalarmene og innfasing av neste generasjons trygghetsalarm vil være en viktig utfordring for kommunen. Det vil være nødvendig og viktig å vurdere om nye alarmer skal ha andre tilleggsfunksjoner enn i dag og også fungere utendørs og dermed gi brukeren større frihet til å gå turer og bevege seg i nærmiljøet ved at den angir posisjonen til personen som har utløst alarmen. En slik alarm må være vanntett, støtsikker, enkel å ha med seg/på seg og enkel å betjene. I dag brukes mye tid til montering, demontering og vedlikehold av trygghetsalarmer og oppfølging for eksempel etter tordenvær og strømbrudd. Det vil derfor også være vesentlig at nye alarmer ikke stiller store krav til montering, demontering, vedlikehold og reparasjoner. Her er kommunen i en fase der ulike løsninger skal vurderes. Også vurderingen av et nærmere og mer forpliktende samarbeid med familie og pårørende i forhold til mottak av alarmer vil være en del av dette arbeidet. 15

16 4.0 Behov- ønsket situasjon 4.1: Ønsket situasjon i forhold til bruk av teknologi i hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering God kunnskap om hjelpemidler og teknologi hos helse personell og økt vilje til å prøve ut og ta i bruk nye produkter Tilgjengelig velferds og omsorgsteknologi er en naturlig del av tjenestetilbudet Telemedisinske løsninger er en naturlig del av helseoppfølgingen for enkelte pasientgrupper (eks. sår, kols og diabetes) Boliger er tilrettelagt for å ta i bruk teknologiske løsninger ved behov Ledere som: går foran i forhold til å ta i bruk velferds og omsorgsteknologi utvikler medarbeidernes kompetanse innenfor velferds og omsorgsteknologi delegerer oppgaver og oppmuntrer til ansattes og brukeres medvirkning innenfor området reduserer motstand mot nye løsninger og endrede arbeidsrutiner og som bidrar til at de ansatte er med på å utforme nye løsninger 4.2: Ønsket situasjon Holdninger til bruk av teknologi Kommunens innbyggere: Innbyggerne som vet hvordan fremtiden til omsorgtjenesten ser ut og forbereder seg i henhold til dette Ser nytten av bruk av velferdsteknologi Er kjent med mulige løsninger om velferdsteknologi Er kjent med hva kommunen tilbyr av tjenester og som vet hva som forventes at de selv må bidra med Vet hvor de kan finne informasjon om/henvende seg for tilleggstjenester (frivilligsentralen / livsglede for eldre etc.) Ansatte innen helse og omsorg: Medarbeidere som ser nytten av bruk av velferdsteknologi Medarbeidere som bruker teknologi i det daglige Medarbeidere som informerer om / anbefaler bruken av teknologi til brukere, pårørende og kommunens innbyggere Medarbeidere som endrer arbeidsutførelsen i takt med innføring av ny teknologi Medarbeidere som benytter frigjort tid på andre prioriterte oppgaver Medarbeidere som har fokus på selvstendighet, mestring og ressurser hos brukere Medarbeidere som yter bistand basert på vedtak Medarbeidere som aktivt registrerer pasientens endrede behov og som sikrer at bistanden innrettes etter dette. 16

17 4.3: Ønsket situasjon Nye trygghetsalarmer Som ikke krever analog linje Rimelig i anskaffelse Forpliktende samarbeid med familie og pårørende i forhold til mottak av alarmer/varsler for enkelte brukere Tilleggsfunksjoner tilpasset den enkelte brukers behov Kunne fungere utendørs/utenfor bolig for brukere med behov for dette Enkel å ha med seg Enkel å betjene Enkel å montere Enkel å vedlikeholde 17

18 5.0 Tiltak/ide/løsninger for å komme til ønsket situasjon? 5.1: Mulige løsninger i forhold til bruk av teknologi i hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Det vil være behov for å skolere og veilede personalet i forhold til å ha fokus på forebygging, tidlig intervensjon og rask opptrening av funksjoner. Det er også behov for kompetanseheving for tidlig identifisering av endringer som vil kunne medføre økt behov for tjenester. Forslag til tiltak: 1. Gjennomføre kursing og kompetanseheving av ansatte i hjemmetjenestene i forhold til: Rehabilitering i hjemmet etter Fredericia-modellen Økt kunnskap og ferdighet i.f.t. motivasjon/livsstilsendring for å motivere brukere (motiverende intervju) Økt kunnskap om og bruk av velferds/omsorgsteknologi i hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering 2. Veiledning og refleksjon knyttet til egen daglig praksis 3. Kartlegging av gevinster av hverdagsmestring/hverdagsrehabilitering 5.2: Tiltak / løsninger for å endre holdninger til bruk av teknologi Kommunens innbyggere: Innbyggerne får informasjon på et tidlig stadium om praktiske endringer som kan gjøres i hjemmet og som på en enkel måte gir økt trygghet, økt sikkerhet for både tjenestemottaker og deres pårørende. Dette kan gjøres ved hjemmebesøk, utdeling av brosjyrer, og/eller årlige kurs om dette temaet. Teknologi blir fast tema på de planlagte livskafeene i i samarbeid med pensjonistforening og eldreråd/rådet for funksjonshemmede. Teknologi blir et fast tema i kommunens ulike dagtilbud Ved søknader om trygghetsalarm vurderer forvaltningen i samarbeid med bruker/pårørende behov for andre tiltak som f.eks. innstallering av automatisk lys kan bidra til at det blir enklere for tjenestemottaker å orientere seg på natt og dermed forebygge fall. Innstallering av rekkverk i nøkkelområder hvor tjenestemottakere er redd for å falle, hvor sannsynligheten for fall er størst, eller der hvor et fall kan gi større skade. Informasjonsbrosjyre og tilgjengelig informasjon på kommunens nettside om muligheter innen teknologi. Viktig at denne informasjonen er konkret og kan bygge oppunder praktiske løsninger på konkrete problemer som «treffer» de fleste av innbyggeren. Demonstrasjonsbolig i 18

19 Ledere/Ansatte: Fortsatt fokus på teknologi i styringssamtalene med den enkelte enhetsleder. Opplæring av ledere i forhold til de organisasjonsendringer som kreves for å kunne nyttiggjøre seg tilgjengelig og relevant teknologi i tjenesteytingen. Opplæring av ledere i forhold til gevinstrealisering knyttet til bruk av teknologi i tjenesteytingen. Involvere ansatte tidligst mulig i prosessene God informasjon til ansatte, via personalmøter, ansattes e-post, leseliste i Kvalitetslosen. Presentere erfaringer fra enheter som er i gang med å ta i bruk teknologi i informasjonen. Flere av våre ansatte tar videreutdanning innen velferdsteknologi og innen IKT i helse og omsorg og blir «super- brukere»/ressurspersoner innenfor tjenestene. 5.3: Tiltak / løsninger for fornyelse av trygghetsalarmer Vi ønsker å aktivt benytte vår deltakelse i samarbeidsprosjektet i forhold til velferdsteknologi i Lister Helsenett til å utrede og finne egnede og framtidsrettede løsninger i forhold til fornyelse og endring av trygghetsalarmene, jfr beskrivelsen av ønsker situasjon i pkt Kartlegging av infrastruktur (Dekning, Internett, GSM) Største deler av kommunen har dekning 3 G (1-10 Mbits/s). Enkelte områder har 4 G (1-40 Mbits/s). Store deler av områder rundt Elle har dekning 0,1-0,2 Mbits/s og deler av området på Åpta mangler dekning. 19

20 7.0 Annet: Færre og færre har fast telefon. I tillegg er en del av våre innbyggere uten GSM. 20

21 8.0 Beskriv dagens trygghetsalarmsystem: 8.1 Dagens trygghetsalarm: - Analog: Privat:? 8.2 Hvis GSM: - SIM kort eies av: - Sim kort betales av: 8.3 Eventuelt egenbetaling: - EB analog: 1.458,- pr år eller kr 364,50 pr kvartal - EB GSM: - EB privat: 8.4 Routing av alarmer: - Hjemmetjenesten (soner) 8.5 Utrykning: - Hjemmetjenesten (soner) 21