Forprosjekt Lyngdal. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister

Transkript

1 Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister

2 kommune 2

3 Innhold 1.0 Innledning: Arbeidsgruppen i kommune består av: Byggeplaner i kommunen fremover: Utfordringene i kommunes omsorgstjenester i årene fremover: Demografi Demens Konkrete utfordringer i kommunen nå: Utfordring 1: Fall Utfordring 2: Holdninger hos medarbeidere Utfordring 3: Holdninger hos innbyggere Beskriv BEHOV: Hva er ønsket situasjon? : Ønsket situasjon i forhold til fall : Ønsket situasjon Holdninger hos medarbeidere : Ønsket situasjon - Holdninger hos innbyggere Tiltak/ide/løsninger for å komme til ønsket situasjon? : Mulige løsninger i forhold til forebygging av fall : Tiltak / løsninger for å endre holdninger til medarbeidere : Tiltak / løsninger for å endre holdninger hos innbyggere Kartlegging av infrastruktur(dekning, Internett, GSM) Annet: Beskriv dagens trygghetsalarmsystem: Dagens trygghetsalarm: (114) Hvis GSM: Eventuelt egenbetaling: Routing av alarmer: Utrykning:

4 1.0 Innledning: For å nå målsettingene i prosjektplanen til Lenger i eget liv 1 må det gjøres en kartlegging i hver kommune (GAP analyse). Dette skal arbeidsgruppene arbeide med via et forprosjekt som skal gå frem til seneste Prosjektet er et samarbeid mellom ansatte, tillitsvalgte, ledere og politikere 2. Arbeidsgruppen i de ulike kommunene i prosjektet bør derfor bestå av representanter fra alle disse. I tillegg må det være ansatte fra alle aktuelle enheter med i arbeidsgruppen. Det kan være fra forvaltningsenhet, boligbaserte tjenester, hjemmetjenesten, institusjon, psykiatri, teknisk, IT og andre som eventuelt arbeider med velferdsteknologi. 1.1 Arbeidsgruppen i kommune består av: Mailin Idland avdeling A på bo- og servicesenter 3 og NSF 4 Trine Hompland saksbehandler Kåre Dalhøi hjemmesykepleien og hjemmebasert omsorg 5 Kari M Høyland habilitering og psykisk helse 6. Torfinn Klungland vaktmester Hilde Greibesland ergoterapitjenesten Ingunn Skretting fagutvikler Ronny Bjørnevåg sekretær 1.2 Byggeplaner i kommunen fremover: InnoBuild 7 Ett EU-prosjekt som vil resultere i tre nye avdelinger med totalt 24 nye omsorgsboliger som inneholder velferdsteknologi I henhold til organisering KRD sitt «Saman om ein betre kommune» Norsk sykepleier forbud

5 Ombygging av sykehjem i første omgang oppgradering av pasientvarslingssystemet i andre omgang opprusting av korttidsavdeling med tilhørende fasiliteter. 5

6 2.0 Utfordringene i kommunes omsorgstjenester i årene fremover: Den kommunale omsorgstjenesten består av store døgnkontinuerlige virksomheter som drives med få ledere, mange tjenesteytere, en høy andel tjenesteytere uten fagutdanning, mange deltidsarbeidende, en svært høy andel kvinner og ofte enkle hjelpemidler. De fleste undersøkelser peker ellers på dagligliv, måltider, aktivitet og sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud. Behovet og potensialet for å ta nye innovative grep og finne nye løsninger for å møte framtidens omsorgsutfordringer er stort. De siste årene har pleie- og omsorgstjenestene i kommune sett en utvikling mot mer komplekse grupper tjenestemottakere, med større behov for omsorgstjenester. På grunn av leve- og helsevaner har det også blitt en økning av kroniske sykdommer, og antallet psykisk syke øker. I kan man også se en økning av yngre tjenestemottakere (under 67 år) som har behov for omsorgstjenester frem til nå. Denne gruppen vil antagelig fortsette å øke, samtidig som antall eldre tjenestemottakere øker i slutten av perioden (mot 2025). Kommunes slagord er vi vil, vi våger 8. Dette viser at kommune ønsker å være en fremtidsrettet kommune. Vi ønsker å utnytte potensialet i nye løsninger til beste for våre tjenestemottakere. Med det som utgangspunkt opprettet kommunen ett prosjekt som resulterte i en plan for å komme dagens og fremtidens utfordringer innen omsorgstjeneste i møte 9. Denne planen peker på flere aktuelle og sammenfallende. 2.1 Demografi Demografisk utvikling og endringer i sykdomsbilde vil utfordre samfunnets bæreevne. Fram mot 2050 vil vi få en betydelig økning i antall eldre. I en rapport fra FN (2002) 10 har man belyst utviklingen fra et verdenssamfunn som består av en overvekt av unge mennesker, til et verdenssamfunn bestående av flest eldre personer. Denne utviklingen er et globalt fenomen, men ulike samfunn vil møte endringen på forskjellige tidspunkt. Utviklingen er et naturlig resultat av at både antall fødsler og dødelighet har sunket. I Norge vil veksten av antall eldre melde seg om ti til femten Planen: Fremtidens Omsorgstjeneste

7 år, og man vil få en fordobling av antall eldre over 80 år i I følge SSBs befolkningsframskrivinger vil folketallet fortsette å stige jevnt til 5,4 millioner i 2030 og 5,8 millioner i Antall personer over 80 år og eldre kan komme til å øke fra i 2000 til nesten i 2030 og over i Hvis hver tjenesteyter ikke skal ha ansvar for flere tjenestemottakere per i dag må cirka 70 prosent av alle nordmenn utdanne seg til pleiere i Aldersbæreevnen viser forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkingen, og er av vesentlig interesse for finansiering av pensjoner, velferdstilbud og helse- og omsorgstjenester. I 2000 var det 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre, mens koeffisienten for aldersbæreevne reduseres til 3,5 i 2030 og 2,9 i følger den samme utviklingen som på landsbasis, der de største utfordringene innenfor omsorgstjenesten melder seg om cirka ti til femten år. Antall eldre mellom 70 og 79 år øker med 97 prosent frem til 2025, mens antall eldre over 80 år får en nedgang frem til 2019, for deretter å øke med 68 prosent frem til 2030, som er så langt statistikken på SSB viser på kommunenivå 12. I tillegg til en fremtidig fordobling av antall eldre, har det på landsbasis til nå vært en nærmest fordobling av brukere under 67 år de siste ti år. Dette er en utvikling som også gjelder kommune. Dette vil si at kommunene vil gå fra å ha en høy brukergruppe blant de under 67 år, til å få to høye brukergrupper, de under 67 og de over 67 år. Dette vil føre til en økt etterspørsel av omsorgstjenester, og er en god grunn til at den norske regjeringen gjennom Omsorgsplan 2015 ( ) 13 understreker et fokus på et helhetlig omsorgsbilde. Omsorgstjenesten har i dag en svært sammensatt brukergruppe å forholde seg til, god og langsiktig planlegging er derfor en forutsetning for å kunne møte en økt brukergruppe, både blant yngre og eldre bruker Stortingsmelding 47: samhandlingsreformen: 12 SSB, sin «Plan for fremtidens omsorgstjeneste » 7

8 Figur 1: beskriver befolkningsframskriving i Figur 2: Alderssammensetning Figur 3: Aldersgrupper Figur 4: mottakere av tjenester 8

9 Figur 5: behov for årsverk 9

10 2.2 Demens Med demografisk endringer med økende alder på innbyggerne vil også andelen med demens øke. I Norge i dag finnes det rundt mennesker med demens. Rundt 3 prosent er under 65 år. Andelen med demens øker gradvis med alder og i gruppen mennesker over 90 år har cirka prosent demens. Demens er en fellesbetegnelse på en rekke forandringer i hjernen som skyldes ulike tilstander. Den vanligste tilstanden er Alzheimers sykdom som rammer prosent av alle med demens kommune sin demensplan

11 3.0 Konkrete utfordringer i kommunen nå: De fleste undersøkelser viser at dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold er de største svakhetene ved dagens omsorgstilbud, og er områder som blir savnet av omsorgstjenestens brukere. Dette gjelder spesielt beboere på sykehjem, omsorgsboliger og andre som har stort behov for bistand. 16 I kommune gjelder mange av de samme momentene, som «Omsorgsplan 2015» ( ) 17 belyser. Da utviklingen går mot at antall unge brukere av omsorgstjenesten i kommunen øker, i tillegg til at antall eldre vil fordobles, er det viktig å ha et fokus på helhetlig omsorg. Aktiv og forebyggende omsorg står sentralt for å kunne skape gode tilbud. Et tilbud som kan gjøre at brukere kan bo lengst mulig hjemme, å ha en god hverdag å leve i, med sin sykdom. I dag er tilbudene også preget av et for stort fokus på kurativt arbeid, heller enn forebyggende. I kommune har man ulike dagtilbud som tilbys brukere av omsorgstjenesten. Alle tilbudene som blir gitt i dag er preget av økte utfordringer med at flere har behov for tilbud, og at brukergruppen de gir tilbud til har endret seg. kommune har dagtilbud som i utgangspunktet dekker brukergruppene, gjennom forskjellige livsstadier og sykdomssituasjoner. Det er likevel brukere som ikke har et fullgodt tilbud grunnet kapasitet, og utvikling mot at brukerne er dårligere. kommune har også en utfordring i forhold til god rehabilitering og habilitering. Det er for eksempel et ønske om å få på plass et godt tilbud for utredning og rehabilitering på bo- og servicesenteret, for at eldre brukere har mulighet og motivasjon til å bo lengre hjemme. Arbeidsgruppen har diskutert og kommet frem til og prioritert tre hovedutfordringer som de tenker bør møtes på en løsningsfokusert og handlekraftig måte: 3.1 Utfordring 1: Fall Det forekommer mange fall i omsorgstjenesten. På sykehjemmet/omsorgsboliger er det flest fall på natt. Det kan være mange årsaker til at de eldre faller. Arbeidsgruppen registrerer at Hjelpemiddelsentralen ikke lengre dekker håndtak og rekkverk og at kostnader ved oppføring av dette nå tilfaller kommunen. Det er usikkert om dette har noen direkte sammenheng med økning på andelen eldre som faller. Arbeidsgruppene definerer ulike typer fall: Fall der hvor den eldre faller og blir liggende, Fall der hvor den eldre faller og kommer seg opp igjen på egenhånd. 16 St.mld. 25,

12 Arbeidsgruppene mener at fall kan ha ulike typer skade, omfang og skader. Detter understøttes av litteratur: De hyppigste uheldige hendelsene blant eldre og i eldreomsorgen er legemiddelfeil og fallulykker 18. Så mange som 35 prosent av alle over 65 år faller minst en gang per år. Mens de over 80 år faller minst 50 prosent en gang per år. Noen tjenestemottakere faller oftere enn andre, utsatte grupper kan være: slagpasienter parkinson pasienter mennesker med demens mennesker med delirium mennesker med en psykisk lidelse 19 Generelt kan man si at de med høyest og lavest aktivitetsnivå har størst risiko for å falle. Konsekvensene oftest mest alvorligst hos de med lavt aktivitetsnivå: de har for eksempel størst sannsynlighet for hoftebrudd. Tjenestemottakere med osteoporose har høyere risiko for brudd ved fall også flere brudd. Den viktigste oppgaven for å forebygge fall er å finne ut hvilke tjenestemottakere som er utsatte for å falle. Dernest bør det utarbeides / kartlegges de spesifikke risikofaktorene og iverksette tiltak. Situasjoner med økt risiko for fall: forflytning inn og ut av seng forflytning fra seng til stol eller stol til rullestol når tjenestemottaker reiser seg eller skal sette seg når tjenestemottaker går ved toalettbesøk Omgivelser som bidrar til fall og fallskader: dårlig belysning, sterkt motlys eller vekslende lysstyrke uhensiktsmessig møblering: overmøblering, uheldig plassering av møbler, feil høyde på stol, senger, toalett osv. glatte gulv, eller våte gulv løse ledninger uhensiktsmessige klær 18 Hjort, 2007: Hjort P. F.: Uheldige hendelser i helsetjenesten en lære-, tenke- og faktabok. Gyldendal akademiske forlag (2007) 19 Brodtkorp K, Kirkevold M. og Ranhoff A.H.: Geriatrisk sykepleie god omsorg til den gamle pasient. Gyldendal Akademiske forlag (2008) 12

13 sko eller tøfler som sitter dårlig på foten, eller skosåler som er for glatte eller som har for stor friksjon uhensiktsmessige hjelpemidler eller mangelfull tilpasning av hjelpemidler Tidspunkt på døgnet med økt fallfare: om natten når pasienten er aktiv i stellesituasjoner når det er lite tilsyn, ved vaktskifter, under møter og lignende 20 Motsetter tjenestemottaker seg tiltak for å forebygge fall / eller at tjenestemottakeren ikke ser nytten av slike tiltak, skal samtykkekompetanse vurderes. Mangler tjenestemottaker samtykke kompetanse og det ikke finnes alternative tiltak skal det utarbeides og fattes tvangsvedtak ved gjennomføringen av tiltak(ene) Utfordring 2: Holdninger hos medarbeidere Holdninger til bruk av teknologi. o Skal omsorgstjenestene lykkes med å yte deler av tjeneste med bruk av teknologi, samt kunne håndtere fremtidige behov er det viktig at våre medarbeidere har holdninger som fremmer dette. o Medarbeiderne må se at teknologi er en del av de verktøyene de har tilgjengelig å benytte seg av disse. o Medarbeiderne må spre informasjon og kunnskap om bruk av teknologi slik at dette blir et reelt alternativ for tjenestemottakere. o Medarbeiderne trenger kunnskap til å kunne se teknologiens muligheter og vurdere disse når bistand gis, slik at teknologisk bistand ytes før manuell bistand settes inn. Holdninger til å yte bistand etter vedtak ikke gi bistand som tjenestemottaker kan gjøre selv. o En utfordring for alle i omsorgstjenestene er å ikke yte mer bistand hva som er nødvendig. For større grupper innen omsorgstjenestene trenger bistand som 20 Brodtkorp K, Kirkevold M. og Ranhoff A.H.: Geriatrisk sykepleie god omsorg til den gamle pasient. Gyldendal Akademiske forlag (2008) 21 Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A se kapittel 4, punkt

14 o ikke dekker hele behovet, men som muliggjør en utvikling (habilitering) eller en tilbakeføring (rehabilitering) av ferdigheter. Forvaltningsmessig og rettssikkerhetsmessig er det viktig at tjenestene ytes etter vedtak. Ved vesentlige endringer er det viktig at medarbeidere melder inn at det er behov for endringer i vedtak, endringer i IPLOS og endringer i pleieplan. Uten slike meldinger vil omsorgstjenesten produsere feil mengde tjenester uavhengig av behov over tid. Dette svekker tjenestemottakers rettsikkerhet, rettigheter, faglig forsvarlighet og kommunens plikter i forhold til rapportering og dokumentasjon Utfordring 3: Holdninger hos innbyggere Innbyggerne har forventninger til hjemmesykepleien/omsorgsbolig med heldøgns bemanning som ikke er reelle i forhold til de tjenester som ytes, etter rettigheter i lovverk og forskrifter og hva som er praktisk mulig. Det oppleves som vanlig at innbyggere blander helsehjelp med praktisk bistand og har forventninger om at tjenesten skal dekke / yte tjenester som dekker alle behov. Det oppleves også at innbyggerne mangler informasjon om hva som finnes av f.eks. teknologi / hva som bør/kan gjøres av enkle forebyggende tiltak som kan redusere behovene for bistand. 14

15 4.0 Beskriv BEHOV: Hva er ønsket situasjon? 4.1: Ønsket situasjon i forhold til fall - Ingen faller - Redusert skadeomfang - Hvis de faller, får de hjelp med en gang (ingen blir liggende) tjenesten blir varslet selv om fallet er 4.2: Ønsket situasjon Holdninger hos medarbeidere - Medarbeidere ser nytten av bruk av velferdsteknologi o Bruker det o Informere / anbefaler bruken av det o Utfører ikke jobben til teknologien Bruker mer tid på andre oppgaver - Medarbeidere «syr ikke puter under armene» på pasientene o Medarbeidere jobber ut i fra den enkeltes behov (vedtak). o Tar ansvar for oppfølging av pasientens endrede behov trapper ned bistand. o Jobber for at pasienten skal bli selvstendig tenke mer rehabilitering i forhold til behandling. 4.3: Ønsket situasjon - Holdninger hos innbyggere - Innbyggerne vet hvordan fremtiden til omsorgtjenesten ser ut og forbereder seg i henhold til det. - Ser nytten av bruk av velferdsteknologi - Er kjent med mulige løsninger om velferdsteknologi - Erkjenner / bevisst på hva kommunen tilbyr av tjenester bevisst på hva de selv må bidra med. - Vet hvor de kan henvende seg for tilleggstjenester (frivilligsentralen / livsglede for eldre etc.). 15

16 5.0 Tiltak/ide/løsninger for å komme til ønsket situasjon? 5.1: Mulige løsninger i forhold til forebygging av fall - Forebyggende tiltak i hjem: Innbyggerne får informasjon på et tidlig stadium (etter diagnose eller alder) om praktiske endringer som kan gjøres i hjemmet som på en enkel måte gir økt trygghet, økt sikkerhet for både tjenestemottaker og deres pårørende, f.eks.: fjerning av tepper, terskel eliminator, andre fysiske hindringer, bad, dusj. Dette kan gjøres ved hjemmebesøk, utdeling av brosjyrer og/eller årlige kurs om dette temaet. - Innstallering av automatisk lys, som i Bolig 2015 eller Hjem 2015 kan bidra til at det blir enklere for tjenestemottaker å orientere seg på natt og dermed forebygger fall. Ved behovs vurdering og f.eks. søknad om trygghetsalarm for tjenestemottaker er engstelig for å falle kan dette være en mulighet. Ergoterapi tjenesten og forvaltningsenheten er nøkkel personer. - Innstallering av rekkverk i nøkkelområder hvor tjenestemottakere er redd for å falle, hvor sannsynligheten for fall er størst, eller der hvor et fall kan gi større skade. - Innstallering av automatisk døråpner kan være aktuelt for tjenestemottaker som har dårlig balanse, og hvor det er et lengre «vindu» hvor bruken av teknologien er mulig. - Rådgivning og tilpasning av gode sko kan være et godt tiltak for ulike grupper tjenestemottakere. Gode sko kan gi økt balanse og redusere fall risiko ved at de har godt «grep». - Installasjon av «fallsensor» kan være et godt tiltak for de gruppene av tjenestemottakere som er engstelig for å falle, hvor pårørende er bekymret for dette og/eller hvor tjenestemottaker har en kognitivsvikt i kombinasjon med forhold som gjør gjentatte fall sannsynlig og andre tiltak ikke er dekkende. - Tidlig fysikalsk behandling (f.eks. ved søknad om trygghetsalarm for å få hjelp ved fall). - Tidlig bruk av hjelpemidler rullator og etc. Tjenesten må tilrettelegge for at tjenestemottakere med behov for hjelpemidler på dette på et tidlig stadium for at de skal kunne nyttiggjøre seg disse og for å kunne forebygge fall. - Medisinsk behandling. - Kurs: for innbyggere om: fall hva som er lurt, hvordan forebygge etc. etc. - Frivilligsentralen: måking av snø og strøing- kanskje det beste tiltaket for å forebygge fall med store skader på vinteren - Opptrening med tv-spill 16

17 5.2: Tiltak / løsninger for å endre holdninger til medarbeidere - Involvere de i prosessene, tidligst mulig. o Informasjons flyt er en utfordring i enhetene. Mulige årsaker til dette er turnusarbeid, deltidsjobbing, ulike informasjonskanaler og etc. Arbeidsgruppene mener at informasjon til alle medarbeidere er en klar fordel for å kunne endre deres holdninger. Finnes det et system for å nå alle? I er det slik at ikke alle bruker verken epost, facebook, twitter o.l. Med kommunen har et SMS hvor vi da kan dekke 99 prosent. Så «flytende» informasjon bør sendes ut til alle via SMS. - Medarbeidere trener økt kunnskap om teknologi. Dette kan løses ved å gjennomføre et kurs for alle ansatte (eventuelt via alle personalmøtene). Kurset må gi: inspirasjon, motivasjon, teknologi, visjoner på endringsledelse og nytteverdi i bruk av teknologi. - Det bør opprettes fora for diskusjon rundt tema. Dette for å sikre medarbeidernes forståelse av temaet over tid, samt nyansatte, vikarer og etc. Personalmøtene kan være ett alternativ. Årlige oppdaterings kurs kan også være aktuelt, men det er et kostnads spørsmål. - Involvering av alle i prosessen for å endre holdninger er over tid et tema for lokal og overordnet ledelse. For å bygge opp under de endrede holdningene kan også organiseringen av de ulike deltjeneste måtte endres for å kunne gi effekt av teknologi og medarbeideres bruk av den. 5.3: Tiltak / løsninger for å endre holdninger hos innbyggere - Informasjon om mulighetene er avgjørende for å endre innbyggernes holdninger. Arbeidsgruppen ser for seg flere måter å gi slik informasjon på: o Via allmannamøte / media. Informasjonen må være begrenset i omfang med dyp på praktisk kunnskap. Bruk av «levd liv» prinsippet bør komme til anvendelse: noen med erfaring, som bruker teknologi for å gi sitt liv kvalitet og som har gjort de mer uavhengig av omsorgstjenestene. o Informasjonsbrosjyre om muligheter innen teknologi. Viktig at den er konkret og kan bygge oppunder praktiske løsninger på konkrete problemer som «treffer» de fleste av innbyggeren. o Film: eldreomsorg i praksis varme hender versus klamme hender. 17

18 6.0Kartlegging av infrastruktur(dekning, Internett, GSM) - Fraværende i deler av kommune manglende mobil dekning i store deler av kommune. 18

19 7.0 Annet: - Færre og færre har fast telefon. I tillegg er en del av de uten GSM. 19

20 8.0 Beskriv dagens trygghetsalarmsystem: 8.1 Dagens trygghetsalarm: (114) - GSM: 1 - Analog: IP: 0 - Privat:? 8.2 Hvis GSM: - SIM kort eies av: Kommunen - Sim kort betales av: Kommunen 8.3 Eventuelt egenbetaling: - EB analog: alle betaler 147 kroner månedsleie - EB GSM: 147 kroner månedsleie - EB privat: 147 kroner månedsleie 8.4 Routing av alarmer: - Hjemmetjenesten (soner) 8.5 Utrykning: - Hjemmetjenesten (soner) 20

21 Våre verdier: Løsningsorientert og handlekraftig Utviklingsorientert og nyskapende Forutsigbare og kvalitetsbevisste Åpne og samspillsorienterte 21