Forprosjekt Lyngdal. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjekt Lyngdal. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015"

Transkript

1 Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister

2 kommune 2

3 Innhold 1.0 Innledning: Arbeidsgruppen i kommune består av: Byggeplaner i kommunen fremover: Utfordringene i kommunes omsorgstjenester i årene fremover: Demografi Demens Konkrete utfordringer i kommunen nå: Utfordring 1: Fall Utfordring 2: Holdninger hos medarbeidere Utfordring 3: Holdninger hos innbyggere Beskriv BEHOV: Hva er ønsket situasjon? : Ønsket situasjon i forhold til fall : Ønsket situasjon Holdninger hos medarbeidere : Ønsket situasjon - Holdninger hos innbyggere Tiltak/ide/løsninger for å komme til ønsket situasjon? : Mulige løsninger i forhold til forebygging av fall : Tiltak / løsninger for å endre holdninger til medarbeidere : Tiltak / løsninger for å endre holdninger hos innbyggere Kartlegging av infrastruktur(dekning, Internett, GSM) Annet: Beskriv dagens trygghetsalarmsystem: Dagens trygghetsalarm: (114) Hvis GSM: Eventuelt egenbetaling: Routing av alarmer: Utrykning:

4 1.0 Innledning: For å nå målsettingene i prosjektplanen til Lenger i eget liv 1 må det gjøres en kartlegging i hver kommune (GAP analyse). Dette skal arbeidsgruppene arbeide med via et forprosjekt som skal gå frem til seneste Prosjektet er et samarbeid mellom ansatte, tillitsvalgte, ledere og politikere 2. Arbeidsgruppen i de ulike kommunene i prosjektet bør derfor bestå av representanter fra alle disse. I tillegg må det være ansatte fra alle aktuelle enheter med i arbeidsgruppen. Det kan være fra forvaltningsenhet, boligbaserte tjenester, hjemmetjenesten, institusjon, psykiatri, teknisk, IT og andre som eventuelt arbeider med velferdsteknologi. 1.1 Arbeidsgruppen i kommune består av: Mailin Idland avdeling A på bo- og servicesenter 3 og NSF 4 Trine Hompland saksbehandler Kåre Dalhøi hjemmesykepleien og hjemmebasert omsorg 5 Kari M Høyland habilitering og psykisk helse 6. Torfinn Klungland vaktmester Hilde Greibesland ergoterapitjenesten Ingunn Skretting fagutvikler Ronny Bjørnevåg sekretær 1.2 Byggeplaner i kommunen fremover: InnoBuild 7 Ett EU-prosjekt som vil resultere i tre nye avdelinger med totalt 24 nye omsorgsboliger som inneholder velferdsteknologi 1 2 I henhold til organisering KRD sitt «Saman om ein betre kommune» Norsk sykepleier forbud

5 Ombygging av sykehjem i første omgang oppgradering av pasientvarslingssystemet i andre omgang opprusting av korttidsavdeling med tilhørende fasiliteter. 5

6 2.0 Utfordringene i kommunes omsorgstjenester i årene fremover: Den kommunale omsorgstjenesten består av store døgnkontinuerlige virksomheter som drives med få ledere, mange tjenesteytere, en høy andel tjenesteytere uten fagutdanning, mange deltidsarbeidende, en svært høy andel kvinner og ofte enkle hjelpemidler. De fleste undersøkelser peker ellers på dagligliv, måltider, aktivitet og sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud. Behovet og potensialet for å ta nye innovative grep og finne nye løsninger for å møte framtidens omsorgsutfordringer er stort. De siste årene har pleie- og omsorgstjenestene i kommune sett en utvikling mot mer komplekse grupper tjenestemottakere, med større behov for omsorgstjenester. På grunn av leve- og helsevaner har det også blitt en økning av kroniske sykdommer, og antallet psykisk syke øker. I kan man også se en økning av yngre tjenestemottakere (under 67 år) som har behov for omsorgstjenester frem til nå. Denne gruppen vil antagelig fortsette å øke, samtidig som antall eldre tjenestemottakere øker i slutten av perioden (mot 2025). Kommunes slagord er vi vil, vi våger 8. Dette viser at kommune ønsker å være en fremtidsrettet kommune. Vi ønsker å utnytte potensialet i nye løsninger til beste for våre tjenestemottakere. Med det som utgangspunkt opprettet kommunen ett prosjekt som resulterte i en plan for å komme dagens og fremtidens utfordringer innen omsorgstjeneste i møte 9. Denne planen peker på flere aktuelle og sammenfallende. 2.1 Demografi Demografisk utvikling og endringer i sykdomsbilde vil utfordre samfunnets bæreevne. Fram mot 2050 vil vi få en betydelig økning i antall eldre. I en rapport fra FN (2002) 10 har man belyst utviklingen fra et verdenssamfunn som består av en overvekt av unge mennesker, til et verdenssamfunn bestående av flest eldre personer. Denne utviklingen er et globalt fenomen, men ulike samfunn vil møte endringen på forskjellige tidspunkt. Utviklingen er et naturlig resultat av at både antall fødsler og dødelighet har sunket. I Norge vil veksten av antall eldre melde seg om ti til femten 8 9 Planen: Fremtidens Omsorgstjeneste

7 år, og man vil få en fordobling av antall eldre over 80 år i I følge SSBs befolkningsframskrivinger vil folketallet fortsette å stige jevnt til 5,4 millioner i 2030 og 5,8 millioner i Antall personer over 80 år og eldre kan komme til å øke fra i 2000 til nesten i 2030 og over i Hvis hver tjenesteyter ikke skal ha ansvar for flere tjenestemottakere per i dag må cirka 70 prosent av alle nordmenn utdanne seg til pleiere i Aldersbæreevnen viser forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkingen, og er av vesentlig interesse for finansiering av pensjoner, velferdstilbud og helse- og omsorgstjenester. I 2000 var det 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre, mens koeffisienten for aldersbæreevne reduseres til 3,5 i 2030 og 2,9 i følger den samme utviklingen som på landsbasis, der de største utfordringene innenfor omsorgstjenesten melder seg om cirka ti til femten år. Antall eldre mellom 70 og 79 år øker med 97 prosent frem til 2025, mens antall eldre over 80 år får en nedgang frem til 2019, for deretter å øke med 68 prosent frem til 2030, som er så langt statistikken på SSB viser på kommunenivå 12. I tillegg til en fremtidig fordobling av antall eldre, har det på landsbasis til nå vært en nærmest fordobling av brukere under 67 år de siste ti år. Dette er en utvikling som også gjelder kommune. Dette vil si at kommunene vil gå fra å ha en høy brukergruppe blant de under 67 år, til å få to høye brukergrupper, de under 67 og de over 67 år. Dette vil føre til en økt etterspørsel av omsorgstjenester, og er en god grunn til at den norske regjeringen gjennom Omsorgsplan 2015 ( ) 13 understreker et fokus på et helhetlig omsorgsbilde. Omsorgstjenesten har i dag en svært sammensatt brukergruppe å forholde seg til, god og langsiktig planlegging er derfor en forutsetning for å kunne møte en økt brukergruppe, både blant yngre og eldre bruker Stortingsmelding 47: samhandlingsreformen: 12 SSB, sin «Plan for fremtidens omsorgstjeneste » 7

8 Figur 1: beskriver befolkningsframskriving i Figur 2: Alderssammensetning Figur 3: Aldersgrupper Figur 4: mottakere av tjenester 8

9 Figur 5: behov for årsverk 9

10 2.2 Demens Med demografisk endringer med økende alder på innbyggerne vil også andelen med demens øke. I Norge i dag finnes det rundt mennesker med demens. Rundt 3 prosent er under 65 år. Andelen med demens øker gradvis med alder og i gruppen mennesker over 90 år har cirka prosent demens. Demens er en fellesbetegnelse på en rekke forandringer i hjernen som skyldes ulike tilstander. Den vanligste tilstanden er Alzheimers sykdom som rammer prosent av alle med demens kommune sin demensplan

11 3.0 Konkrete utfordringer i kommunen nå: De fleste undersøkelser viser at dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold er de største svakhetene ved dagens omsorgstilbud, og er områder som blir savnet av omsorgstjenestens brukere. Dette gjelder spesielt beboere på sykehjem, omsorgsboliger og andre som har stort behov for bistand. 16 I kommune gjelder mange av de samme momentene, som «Omsorgsplan 2015» ( ) 17 belyser. Da utviklingen går mot at antall unge brukere av omsorgstjenesten i kommunen øker, i tillegg til at antall eldre vil fordobles, er det viktig å ha et fokus på helhetlig omsorg. Aktiv og forebyggende omsorg står sentralt for å kunne skape gode tilbud. Et tilbud som kan gjøre at brukere kan bo lengst mulig hjemme, å ha en god hverdag å leve i, med sin sykdom. I dag er tilbudene også preget av et for stort fokus på kurativt arbeid, heller enn forebyggende. I kommune har man ulike dagtilbud som tilbys brukere av omsorgstjenesten. Alle tilbudene som blir gitt i dag er preget av økte utfordringer med at flere har behov for tilbud, og at brukergruppen de gir tilbud til har endret seg. kommune har dagtilbud som i utgangspunktet dekker brukergruppene, gjennom forskjellige livsstadier og sykdomssituasjoner. Det er likevel brukere som ikke har et fullgodt tilbud grunnet kapasitet, og utvikling mot at brukerne er dårligere. kommune har også en utfordring i forhold til god rehabilitering og habilitering. Det er for eksempel et ønske om å få på plass et godt tilbud for utredning og rehabilitering på bo- og servicesenteret, for at eldre brukere har mulighet og motivasjon til å bo lengre hjemme. Arbeidsgruppen har diskutert og kommet frem til og prioritert tre hovedutfordringer som de tenker bør møtes på en løsningsfokusert og handlekraftig måte: 3.1 Utfordring 1: Fall Det forekommer mange fall i omsorgstjenesten. På sykehjemmet/omsorgsboliger er det flest fall på natt. Det kan være mange årsaker til at de eldre faller. Arbeidsgruppen registrerer at Hjelpemiddelsentralen ikke lengre dekker håndtak og rekkverk og at kostnader ved oppføring av dette nå tilfaller kommunen. Det er usikkert om dette har noen direkte sammenheng med økning på andelen eldre som faller. Arbeidsgruppene definerer ulike typer fall: Fall der hvor den eldre faller og blir liggende, Fall der hvor den eldre faller og kommer seg opp igjen på egenhånd. 16 St.mld. 25,

12 Arbeidsgruppene mener at fall kan ha ulike typer skade, omfang og skader. Detter understøttes av litteratur: De hyppigste uheldige hendelsene blant eldre og i eldreomsorgen er legemiddelfeil og fallulykker 18. Så mange som 35 prosent av alle over 65 år faller minst en gang per år. Mens de over 80 år faller minst 50 prosent en gang per år. Noen tjenestemottakere faller oftere enn andre, utsatte grupper kan være: slagpasienter parkinson pasienter mennesker med demens mennesker med delirium mennesker med en psykisk lidelse 19 Generelt kan man si at de med høyest og lavest aktivitetsnivå har størst risiko for å falle. Konsekvensene oftest mest alvorligst hos de med lavt aktivitetsnivå: de har for eksempel størst sannsynlighet for hoftebrudd. Tjenestemottakere med osteoporose har høyere risiko for brudd ved fall også flere brudd. Den viktigste oppgaven for å forebygge fall er å finne ut hvilke tjenestemottakere som er utsatte for å falle. Dernest bør det utarbeides / kartlegges de spesifikke risikofaktorene og iverksette tiltak. Situasjoner med økt risiko for fall: forflytning inn og ut av seng forflytning fra seng til stol eller stol til rullestol når tjenestemottaker reiser seg eller skal sette seg når tjenestemottaker går ved toalettbesøk Omgivelser som bidrar til fall og fallskader: dårlig belysning, sterkt motlys eller vekslende lysstyrke uhensiktsmessig møblering: overmøblering, uheldig plassering av møbler, feil høyde på stol, senger, toalett osv. glatte gulv, eller våte gulv løse ledninger uhensiktsmessige klær 18 Hjort, 2007: Hjort P. F.: Uheldige hendelser i helsetjenesten en lære-, tenke- og faktabok. Gyldendal akademiske forlag (2007) 19 Brodtkorp K, Kirkevold M. og Ranhoff A.H.: Geriatrisk sykepleie god omsorg til den gamle pasient. Gyldendal Akademiske forlag (2008) 12

13 sko eller tøfler som sitter dårlig på foten, eller skosåler som er for glatte eller som har for stor friksjon uhensiktsmessige hjelpemidler eller mangelfull tilpasning av hjelpemidler Tidspunkt på døgnet med økt fallfare: om natten når pasienten er aktiv i stellesituasjoner når det er lite tilsyn, ved vaktskifter, under møter og lignende 20 Motsetter tjenestemottaker seg tiltak for å forebygge fall / eller at tjenestemottakeren ikke ser nytten av slike tiltak, skal samtykkekompetanse vurderes. Mangler tjenestemottaker samtykke kompetanse og det ikke finnes alternative tiltak skal det utarbeides og fattes tvangsvedtak ved gjennomføringen av tiltak(ene) Utfordring 2: Holdninger hos medarbeidere Holdninger til bruk av teknologi. o Skal omsorgstjenestene lykkes med å yte deler av tjeneste med bruk av teknologi, samt kunne håndtere fremtidige behov er det viktig at våre medarbeidere har holdninger som fremmer dette. o Medarbeiderne må se at teknologi er en del av de verktøyene de har tilgjengelig å benytte seg av disse. o Medarbeiderne må spre informasjon og kunnskap om bruk av teknologi slik at dette blir et reelt alternativ for tjenestemottakere. o Medarbeiderne trenger kunnskap til å kunne se teknologiens muligheter og vurdere disse når bistand gis, slik at teknologisk bistand ytes før manuell bistand settes inn. Holdninger til å yte bistand etter vedtak ikke gi bistand som tjenestemottaker kan gjøre selv. o En utfordring for alle i omsorgstjenestene er å ikke yte mer bistand hva som er nødvendig. For større grupper innen omsorgstjenestene trenger bistand som 20 Brodtkorp K, Kirkevold M. og Ranhoff A.H.: Geriatrisk sykepleie god omsorg til den gamle pasient. Gyldendal Akademiske forlag (2008) 21 Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A se kapittel 4, punkt

14 o ikke dekker hele behovet, men som muliggjør en utvikling (habilitering) eller en tilbakeføring (rehabilitering) av ferdigheter. Forvaltningsmessig og rettssikkerhetsmessig er det viktig at tjenestene ytes etter vedtak. Ved vesentlige endringer er det viktig at medarbeidere melder inn at det er behov for endringer i vedtak, endringer i IPLOS og endringer i pleieplan. Uten slike meldinger vil omsorgstjenesten produsere feil mengde tjenester uavhengig av behov over tid. Dette svekker tjenestemottakers rettsikkerhet, rettigheter, faglig forsvarlighet og kommunens plikter i forhold til rapportering og dokumentasjon Utfordring 3: Holdninger hos innbyggere Innbyggerne har forventninger til hjemmesykepleien/omsorgsbolig med heldøgns bemanning som ikke er reelle i forhold til de tjenester som ytes, etter rettigheter i lovverk og forskrifter og hva som er praktisk mulig. Det oppleves som vanlig at innbyggere blander helsehjelp med praktisk bistand og har forventninger om at tjenesten skal dekke / yte tjenester som dekker alle behov. Det oppleves også at innbyggerne mangler informasjon om hva som finnes av f.eks. teknologi / hva som bør/kan gjøres av enkle forebyggende tiltak som kan redusere behovene for bistand. 14

15 4.0 Beskriv BEHOV: Hva er ønsket situasjon? 4.1: Ønsket situasjon i forhold til fall - Ingen faller - Redusert skadeomfang - Hvis de faller, får de hjelp med en gang (ingen blir liggende) tjenesten blir varslet selv om fallet er 4.2: Ønsket situasjon Holdninger hos medarbeidere - Medarbeidere ser nytten av bruk av velferdsteknologi o Bruker det o Informere / anbefaler bruken av det o Utfører ikke jobben til teknologien Bruker mer tid på andre oppgaver - Medarbeidere «syr ikke puter under armene» på pasientene o Medarbeidere jobber ut i fra den enkeltes behov (vedtak). o Tar ansvar for oppfølging av pasientens endrede behov trapper ned bistand. o Jobber for at pasienten skal bli selvstendig tenke mer rehabilitering i forhold til behandling. 4.3: Ønsket situasjon - Holdninger hos innbyggere - Innbyggerne vet hvordan fremtiden til omsorgtjenesten ser ut og forbereder seg i henhold til det. - Ser nytten av bruk av velferdsteknologi - Er kjent med mulige løsninger om velferdsteknologi - Erkjenner / bevisst på hva kommunen tilbyr av tjenester bevisst på hva de selv må bidra med. - Vet hvor de kan henvende seg for tilleggstjenester (frivilligsentralen / livsglede for eldre etc.). 15

16 5.0 Tiltak/ide/løsninger for å komme til ønsket situasjon? 5.1: Mulige løsninger i forhold til forebygging av fall - Forebyggende tiltak i hjem: Innbyggerne får informasjon på et tidlig stadium (etter diagnose eller alder) om praktiske endringer som kan gjøres i hjemmet som på en enkel måte gir økt trygghet, økt sikkerhet for både tjenestemottaker og deres pårørende, f.eks.: fjerning av tepper, terskel eliminator, andre fysiske hindringer, bad, dusj. Dette kan gjøres ved hjemmebesøk, utdeling av brosjyrer og/eller årlige kurs om dette temaet. - Innstallering av automatisk lys, som i Bolig 2015 eller Hjem 2015 kan bidra til at det blir enklere for tjenestemottaker å orientere seg på natt og dermed forebygger fall. Ved behovs vurdering og f.eks. søknad om trygghetsalarm for tjenestemottaker er engstelig for å falle kan dette være en mulighet. Ergoterapi tjenesten og forvaltningsenheten er nøkkel personer. - Innstallering av rekkverk i nøkkelområder hvor tjenestemottakere er redd for å falle, hvor sannsynligheten for fall er størst, eller der hvor et fall kan gi større skade. - Innstallering av automatisk døråpner kan være aktuelt for tjenestemottaker som har dårlig balanse, og hvor det er et lengre «vindu» hvor bruken av teknologien er mulig. - Rådgivning og tilpasning av gode sko kan være et godt tiltak for ulike grupper tjenestemottakere. Gode sko kan gi økt balanse og redusere fall risiko ved at de har godt «grep». - Installasjon av «fallsensor» kan være et godt tiltak for de gruppene av tjenestemottakere som er engstelig for å falle, hvor pårørende er bekymret for dette og/eller hvor tjenestemottaker har en kognitivsvikt i kombinasjon med forhold som gjør gjentatte fall sannsynlig og andre tiltak ikke er dekkende. - Tidlig fysikalsk behandling (f.eks. ved søknad om trygghetsalarm for å få hjelp ved fall). - Tidlig bruk av hjelpemidler rullator og etc. Tjenesten må tilrettelegge for at tjenestemottakere med behov for hjelpemidler på dette på et tidlig stadium for at de skal kunne nyttiggjøre seg disse og for å kunne forebygge fall. - Medisinsk behandling. - Kurs: for innbyggere om: fall hva som er lurt, hvordan forebygge etc. etc. - Frivilligsentralen: måking av snø og strøing- kanskje det beste tiltaket for å forebygge fall med store skader på vinteren - Opptrening med tv-spill 16

17 5.2: Tiltak / løsninger for å endre holdninger til medarbeidere - Involvere de i prosessene, tidligst mulig. o Informasjons flyt er en utfordring i enhetene. Mulige årsaker til dette er turnusarbeid, deltidsjobbing, ulike informasjonskanaler og etc. Arbeidsgruppene mener at informasjon til alle medarbeidere er en klar fordel for å kunne endre deres holdninger. Finnes det et system for å nå alle? I er det slik at ikke alle bruker verken epost, facebook, twitter o.l. Med kommunen har et SMS hvor vi da kan dekke 99 prosent. Så «flytende» informasjon bør sendes ut til alle via SMS. - Medarbeidere trener økt kunnskap om teknologi. Dette kan løses ved å gjennomføre et kurs for alle ansatte (eventuelt via alle personalmøtene). Kurset må gi: inspirasjon, motivasjon, teknologi, visjoner på endringsledelse og nytteverdi i bruk av teknologi. - Det bør opprettes fora for diskusjon rundt tema. Dette for å sikre medarbeidernes forståelse av temaet over tid, samt nyansatte, vikarer og etc. Personalmøtene kan være ett alternativ. Årlige oppdaterings kurs kan også være aktuelt, men det er et kostnads spørsmål. - Involvering av alle i prosessen for å endre holdninger er over tid et tema for lokal og overordnet ledelse. For å bygge opp under de endrede holdningene kan også organiseringen av de ulike deltjeneste måtte endres for å kunne gi effekt av teknologi og medarbeideres bruk av den. 5.3: Tiltak / løsninger for å endre holdninger hos innbyggere - Informasjon om mulighetene er avgjørende for å endre innbyggernes holdninger. Arbeidsgruppen ser for seg flere måter å gi slik informasjon på: o Via allmannamøte / media. Informasjonen må være begrenset i omfang med dyp på praktisk kunnskap. Bruk av «levd liv» prinsippet bør komme til anvendelse: noen med erfaring, som bruker teknologi for å gi sitt liv kvalitet og som har gjort de mer uavhengig av omsorgstjenestene. o Informasjonsbrosjyre om muligheter innen teknologi. Viktig at den er konkret og kan bygge oppunder praktiske løsninger på konkrete problemer som «treffer» de fleste av innbyggeren. o Film: eldreomsorg i praksis varme hender versus klamme hender. 17

18 6.0Kartlegging av infrastruktur(dekning, Internett, GSM) - Fraværende i deler av kommune manglende mobil dekning i store deler av kommune. 18

19 7.0 Annet: - Færre og færre har fast telefon. I tillegg er en del av de uten GSM. 19

20 8.0 Beskriv dagens trygghetsalarmsystem: 8.1 Dagens trygghetsalarm: (114) - GSM: 1 - Analog: IP: 0 - Privat:? 8.2 Hvis GSM: - SIM kort eies av: Kommunen - Sim kort betales av: Kommunen 8.3 Eventuelt egenbetaling: - EB analog: alle betaler 147 kroner månedsleie - EB GSM: 147 kroner månedsleie - EB privat: 147 kroner månedsleie 8.4 Routing av alarmer: - Hjemmetjenesten (soner) 8.5 Utrykning: - Hjemmetjenesten (soner) 20

21 Våre verdier: Løsningsorientert og handlekraftig Utviklingsorientert og nyskapende Forutsigbare og kvalitetsbevisste Åpne og samspillsorienterte 21

Forprosjekt Hægebostad. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015

Forprosjekt Hægebostad. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 kommune 2 Innhold 1. Innledning 4 2. Byggeprosjekter og bygningsmasse i kommunen 4 3. Utfordringer i kommunes omsorgstjenester i årene fremover 5

Detaljer

Forprosjekt Sirdal. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015

Forprosjekt Sirdal. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 kommune 2 Innhold 1.0 Innledning:... 4 1.1 Arbeidsgruppen i kommune består av:... 4 1.2 Byggeplaner i kommunen fremover:... 4 2.0 Utfordringene i

Detaljer

Forprosjekt - Kvinesdal. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015

Forprosjekt - Kvinesdal. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 Forprosjekt - Kvinesdal Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 1.1 Arbeidsgruppen i Kvinesdal kommune består av:... 3 1.2 Beskriv planer i kommunen fremover:

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forekomst av fall Fall blant eldre Mer enn 30% av eldre hjemmeboende over 65 år faller i løpet av et år Forekomsten øker til 50% ved alder over 80 år

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN

SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie

Detaljer

Forprosjekt Farsund. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015

Forprosjekt Farsund. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 kommune 2 Innhold 1.0 Innledning:... 5 1.1 Arbeidsgruppen i kommune består av:... 5 1.2 Forankring:... 5 1.3 Status teknologi i pleie og omsorgstjenestene:...

Detaljer

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet?

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Oslo, 28. april 2015 seniorrådgiverne Trine Grøslie Stavn og Helga Katharina Haug, Helsedirektoratet Helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell

Detaljer

Forebygging av fall hos eldre

Forebygging av fall hos eldre Forebygging av fall hos eldre Informasjon og nyttige tips fra fysioterapiavdelingen SØ-9029 Fakta Fall og konsekvenser av fall rammer årlig en av tre over 65 år og nesten halvparten av personer over 80

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Treff og trim Fallforebygging i Tromsø Kommune Spesialfysioterapeut Johanne Aasen, 23.09.08 Fallskader 80% av alle ulykker blant eldre over 65år hjemme

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Fagleder / ergoterapeut 22. april 2015 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Innbyggerne skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org Lov om kommunale

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Merk! Oppmøtested! Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Merk! Oppmøtested! Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: HUNT Dato: 10.02.2016 Tid: 13:00 Merk! Oppmøtested! Faste medlemmer er med dette innkalt til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

1 De som unngår sykdom og ulykker vil ha mulighet til å bo selvstendig i eget hjem så lenge som det er ønskelig. De fleste innbyggere planlegger ikke for med sykdom, alderdom eller at de skal komme i en

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette

Detaljer

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen Velferdsteknologi Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen 1 2 «Velferdsteknologi». Smak på ordet. For den som ikke forholder seg til data og teknologiske samfunnsveier i det daglige, er uttrykket alene

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning Definisjon helsefremmende arbeid Prosessen som setter

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.10.2011 63556/2011 2011/8685 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/13 Arbeidsmiljøutvalget HS 16.11.2011 11/8 Eldrerådet 14.11.2011 11/6

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Husbankens betraktning med utgangspunkt i «morgendagens omsorg». v/ Seniorrådgiver Marit Iversen «Morgendagens omsorg» st.meld.29 «Tilgjengelighet

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Gro Anita Fosse Rådgiver velferdsteknologi, Kristiansand kommune 16.09.2015 Virksomhet helsefremming og innovasjon Skal stimulere til at kommunen jobber

Detaljer

«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut. Farsund: 23.03.15

«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut. Farsund: 23.03.15 «Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut Farsund: 23.03.15 Frokostprogram 08.00 Frokost 08.45 Innledning 09.00 Trygghetspakken Om prosjektet

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Vår ref. 13/487-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 17.09.2013 Christian Moulin Johan Guldbjørnsen Aud Fleten Anne Sæterdal Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato:

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Hensikten med reformen Ø Pasienter skal oppleve et mer helhetlig 7lbud Ø Styrke samhandlingen

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Forprosjekt. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister Flekkefjord Kommune

Forprosjekt. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister Flekkefjord Kommune Forprosjekt Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister Flekkefjord Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 1.1 Arbeidsgruppen... 2 1.2 Mål og tiltak i perioden 2014 2020... 2 1.3 Status velferdsteknologi

Detaljer

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Pleie og omsorgsforum 2012 Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Tilsyn med tjenester til eldre bred satsning over flere år Utgangspunktet

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - forstudie GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - bakgrunn og samarbeidspartnere Personer med demens er en stor diagnosegruppe blant brukerne av de

Detaljer

Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi

Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi Fagdag koordinerende enhet og koordinatorer 12.juni 2015 Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi Ulf Harry Evensen, prosjektkoordinator velferdsteknologi Fakta om Fredrikstad kommune

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

SØKNAD OM PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER

SØKNAD OM PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Personalia Etternavn: Fornavn: Gateadresse: Postnummer/Sted: E-post: Fødselsnummer (11 siffer): Tlf.: Hva søkes det om? (Sett kryss) Sykehjem, korttidsplass Hjemmesykepleie Hjelpemidler, vurdering Sykehjem,

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Individuell plan (IP)

Individuell plan (IP) Individuell plan (IP) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinator Angelmans syndrom Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 7. april 2014 Individuell plan Mål med IP Pasient

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer Høyere livskvalitet -færre bekymringer Ny teknologi nye muligheter Allerede nå er det mulig å begynne en gradvis utbygging og foreta investeringer i forebyggende tiltak, kompetanse, ny teknologi, tekniske

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG V saksbehandler Tove Kvaløy Dato: 24.11. 2011 Referanse Saksgang: Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalg 26.01.12 Formannskap 26.01.12 KOMMUNESTYRE 26.01.12 Saknr. Tittel: AMU

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Hvordan få helse og brann til å samarbeide?

Hvordan få helse og brann til å samarbeide? Hvordan få helse og brann til å samarbeide? Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper Trine Grøslie Stavn, Helsedirektoratet Barbro Hatlevoll, DSB Vi skal snakke om.. Brannstatistikk Dagens samarbeidssituasjon

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje. Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet

Detaljer