VENNESLA KOMMUNE. VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Saker til behandling 35/13 13/ Ledsagerbevis Forslag om endring av nedre aldersgrense for søkere 36/13 13/ Boligplan for mennesker med utviklingshemming. 37/13 13/ /13 13/ Bosetting av flyktninger i Vennesla kommune årene Vennesla kommunes kulturpris for 2013 Unntatt etter offentlighetsloven Offl 5 Referatsaker 1/13 13/ /13 13/ Høring krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav i helse og omsorgstjenesten Ekstern Høring "Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov" 1

2 3/13 13/ Ekstern høring "Organisering og praksis i ambulante akutteam som del av akuttjenester ved distriktpsykiatriske sentre" Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 2

3 Saker til behandling 35/13 Ledsagerbevis Forslag om endring av nedre aldersgrense for søkere Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Mihaela Girovanu 3

4 Lenker Du er her: Forside > Ledsagerbevis > Retningslinjer for ledsagerbevis for funksjonshemmede Retningslinjer for ledsagerbevis for funksjonshemmede Gjeldende fra Formål Ordningen skal være et virkemiddel for å forebygge isolasjon og derved bidra til økt livskvalitet for den funksjonshemmede. Ordningen med ledsagerbevis omfatter personer med funksjonshemming normalt av minst 2-3 års varighet. Ordningen vedtas og administreres av bostedskommunen, men er gyldig for hele landet de stedene ordningen aksepteres. 2. Funksjonshemming Med funksjonshemming forstås et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendighet og sosial tilværelse. 3. Ledsager Ledsager er den som til enhver tid bistår den funksjonshemmede for at denne skal kunne oppnå formålet med ordningen. 4. Ledsagerbevis Et ledsagerbevis er et dokument i form av et kort som utstedes til den funksjonshemmede. Ledsagerbeviset skal gi den funksjonshemmedes ledsager fri adgang til offentlige kultur- og fritidsarrangementer samt offentlige transportmidler som den funksjonshemmede ikke ville kunne delta i/nyttiggjøre seg uten bistand. Ledsagerbevis utstedes gratis av søkers bostedskommune. Nedre aldersgrense for søkere er normalt 8 år.

5 5. Søknad Den funksjonshemmede søker bostedskommunen på fastsatt skjema om tilståelse av ledsagerbevis. Søknaden skal vedlegges passfoto. Ved behov kan det innhentes uttalelse fra enten primærlege, legespesialist, offentlig godkjent helseinstitusjon eller kommunens helseog sosialetat om den funksjonshemmedes behov for ledsager. 6. Varighet Ved utstedelse av beviset vurderer kommunen hvor lenge beviset skal være gyldig, det kan gis tidsbegrenset eller varig gyldighet. Gyldighetsdato påføres beviset. 7. Gyldighet Ledsagerbeviset gjelder for adgang til de aktiviteter, bygninger, transportmidler m.v. som aksepterer ordningen. Offentlig fastsatt symbol bør settes opp på steder som aksepterer ordningen. Ordningen er landsdekkende og kan brukes over kommune- og fylkesgrensene. 8. Klage Vedtak om å innvilge eller avslå søknad om ledsagerbevis blir å anse som et enkeltvedtak. Dette vedtaket kan i henhold til Forvaltningslovens 28, 2. ledd påklages til det kommunale klageorgan. Del på Facebook Del på Twitter Kontaktinformasjon Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Stensberggata 27 Postboks 8113 Dep, 0032 Oslo Telefon: Epost: postmottak.srlf@bufdir.no Besøksadresse: Stensberggata 27

6 VENNESLA KOMMUNE Postboks Vennesla Telef: Til: Administrasjonsavd. i Vennesla kommune Ledsagerbevis Dato: Til orientering i forbindelse med forslag om endring av nedre aldersgrense for søkere av ledsagerbevis, i Vennesla Kommune. Kommunes navn Nedre aldersgrense for søkere 1) Kristiansand 8 år 2) Mandal 8 år 3) Søgne 8 år 4) Lyngdal 8 år 5) Farsund 8 år 6) Vennesla 10 år 7) Flekkefjord 8 år + individuelt 8) Sogndalen 8 år Dersom De skulle ha spørsmål vedrørende denne meldingen kan De kontakte undertegnende saksbehandler. Med vennlig hilsen Mihaela Girovanu saksbehandler, Seksjon for helse og omsorg Mob

7 36/13 Boligplan for mennesker med utviklingshemming. Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Gunnar Dannevig 4

8 Plan for utvikling av tjenester til personer med utviklingshemming mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning WHO definisjon på utviklingshemming - Utviklingshemming er en tilstand som karakteriseres av vedvarende og mer eller mindre omfattende innlæringsproblemer. Utviklingshemming eller grad av utviklingshemming er et misforhold mellom de forutsetningene den enkelte har, og de krav som stilles av miljø og samfunn på områder som er vesentlige for å etablere og opprettholde en selvstendig og sosial tilværelse. Ved inngangen til år 2000 var det registrert personer med utviklingshemming i Norge, noe som utgjør 4,8 promille av befolkningen. Mennesker med utviklingshemming er først og fremst mennesker i utvikling. Noen vil følge en forsinket normalutvikling, mens andre følger et annerledes utviklingsforløp. Det kan være svikt på enkelte funksjonsområder, mens andre områder har utviklingspotensial. Gruppen er stor og uensartet, og hver enkelt trenger hjelp tilpasset sine behov for å utnytte sine ressurser. Det er flere årsaker til at en utviklingshemming oppstår, som skader påført hjernen tidlig i svangerskapet, under fødselen eller i perioden fram til fylte 18 år. I noen tilfeller skyldes utviklingshemming et lite stimulerende oppvekstmiljø, og hos en del er årsaken ukjent. Ofte skyldes det en kombinasjon av flere årsaker. Målsetting: Gi den enkelte bruker et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Målgruppe: Personer med en utviklingshemming som trenger bistand i dagliglivets gjøremål. Brukermedvirkning: På systemnivå: Vennesla kommunale råd for funksjonshemmede skal ha saker som gjelder denne gruppen til høring. På individnivå: Det arbeides kontinuerlig med holdningene til personalet. De skal ha respekt for den enkelte. Tjenestene blir tilrettelagt sånn at en unngår bruk av tvang. Det arbeides for å opprette hjelpeverge for den enkelte som ikke er en del av familien. Dagens tjenester Praktisk bistand, støttekontakt, omsorgslønn, TT-kort, ledsagerbevis, brukerstyrt personlig assistent (BPA) Avlastning: Hjemmeavlastning og avlastningshjem. Ambulerende team kveld: Gir bistand til mennesker som har en utviklingshemming. Ambulerende boteam på dagtid: Gir bistand til mennesker med sammensatte behov som personer med rus-/psykiske lidelser. 1

9 Vi har 6 boligenheter som er tilrettelagt for personer som trenger heldøgns bistandsbehov, hovedsakelig mennesker som har en utviklingshemming. Hovedutfordringer for Vennesla Det er for lite avlastningsplasser, særlig for de mellom 18 og 25 år. Mange av de unge er i dag på avlastning på Døblebakken avlastningshjem. De som er på avlastning rullerer på tredje hver helg, og per i dag er det fullt i helgene. Det er også barn som oppfyller kravene om lov om sosiale tjenester, som står på venteliste for å få avlastning. Avlastningshjemmet er i 1 etasje til en bolig der det også bor utviklingshemmede i leiligheter. Det er en økning av foreldre som velger avlastningshjem i stedet for hjemmeavlastning. Avlastningshjemmet er på størrelse med en vanlig leilighet (ca 80 kvm), og det blir svært trangt om plassen. Det er heller ikke noe uteareal de kan boltre seg på. Til hjemmeavlastning og støttekontaktordningen er det vanskelig å rekkrutere personell. Dette gjør at vi i enkelte tilfeller må gi avlastning på avlastningshjemmet i stedet. Pr. i dag kjenner kommunen til 24 personer som er mellom 14 og 18 år, som etter hvert vil ha behov for praktisk bistand i bolig. I tillegg er det 20 barn som habiliteringstjenesten kjenner til. Disse har alle spesielle behov med forskjellig funksjonsnivå. Flertallet av disse barna vil trenge kommunal bolig med heldøgnsbemanning på sikt. Det er også flere voksne med spesielle behov som bor hjemme hos sine pårørende som på sikt ikke vil være i stand til å ivareta dem, da de begynner å eldres. Dette er med på å skape store utfordringer for kommunen. Vennesla har i dag 9 leiligheter i Holte, 4 i Fjellveien, samt 19 på Døblebakken. Mennesker med spesielle behov har en lengre forventet levealder enn tidligere, pga medisinsk behandling. Dette medfører en saktere rullering av beboerne. For å kunne gi innbyggerne en forutsigbarhet i tjenesten bør saksbehandlingen være fra fødsel og hele veien videre. Nå er den delt i frem til 18 år og etter 18 år. Dette er med og bidrar til at tjenestene i kommunen ikke blir så forutsigbare som de bør være. Videre bør heller ikke saksbehandleren være den som jobber tett med familien i forhold til oppfølging. Tildeling av omsorgsboliger foretas i dag på forskjellige steder. Dette gjør at det ikke blir så lett å samordne tildeling av boliger til forskjellige brukergrupper. Strategi Alle skal være en del av lokalsamfunnet (ut fra egne forutsetninger) Vi må blande brukergrupper mer og mer både når det gjelder bolig og når det gjelder tjenester. I det daglige bør vi bort fra brukergrupper og diagnoser. Hvert menneske 2

10 har sine behov og disse må være i fokus uavhengig av brukergrupper eller diagnoser. Det er viktig at dette arbeides for i alle sammenhenger. Tiltak mot 2015 Dette er en punktvis opplisting av problemstillinger som arbeidsgruppen mener er typisk for Vennesla, og som vi bør ha ekstra fokus på i forhold til en videreutvikling av tjenestene. Kvalitet Lage plan for tjenestene generelt og planmessige vurdering av behov for tjenester. For den enkelte er Individuell plan, ansvarsgrupper og samarbeidsmøter gode tiltak. Det er opprettet inntaksteam for tildeling av tjenester for barn under 18 år. Det er behov for et større avlastningshjem som ligger for seg selv slik at barn og voksne ikke er sammen. Det er også behov for at avlastningshjemmet har egen bil for å kunne komme seg rundt med barna. En midlertidig ordning kan være å bygge om nåværende avlastningshjem, ved å ta to leiligheter og omgjøre til en del av avlastningshjemmet. Flere foreldre i dag er opptatt av at barna skal eie egen bolig og at de ikke skal bo alene. Nye boliger bør være samlet i mindre grupper, og bestå av eget rom, stue, bad, kjøkkenkrok og tilgang til felles areal for alle brukerne. Dette vil gi brukerne mulighet til å være sammen og for seg selv etter behov. Det vil være lettere og bemanne opp og sikre bedre oppfølging av alle beboerne. Flere foreldre snakker om å gå sammen for å kjøpe et hus felles for å pusse det opp, eller det å bygge et nytt bofellesskap der hver eier sin leilighet. Kommunen må planlegge sånn at det er tomter til dette formål. Det må være tomter som er så store at det kan være plass til ca. 4-6 leiligheter på hver. Tildeling av omsorgsboliger bør samordnes for alle omsorgsboligene. Dette for at det kan sees løsninger på tvers og få større blanding av personer som bor sammen. Ambulerende team er en ordning som bør utvikles og utvides. Kompetanseutvikling: Det må utvikles samhandlingskompetanse. Samhandling Det er viktig med samarbeid. For mange er hjelpebehovet sammensatt, det vil si at enkelte har behov for tverrfaglige tjenester. For at den enkelte skal få den riktige hjelp må de forskjellige tjenesteyterne samhandle. Alle må bidra til å utvikle en samhandlingskultur. Holdningen må være hva kan jeg bidra med eller jeg kan bidra med det og det. Nettverksgruppene som er opprettet er et tiltak som skal være med å ivareta dette. Mange med utviklingshemming har også en psykisk lidelse. Et samarbeid her bør formaliseres. Det er viktig med samarbeid om tiltak mellom de som arbeider med barn og unge og de som har voksne fra bruker er 16 år. Overføringsmøte er viktig tiltak for dette. 3

11 Aktivitet og fritid Avlastningsturer/ferieturer. Mange kommer ikke på ferie. Organisering av felles turer kan være en kvalitetshevning for den enkelte samtidig som det kan være som avlastning for pårørende i andre sammenhenger. Det bør opprettes ballgruppe og svømmegruppe for yngre. Det bør gis midler til organisasjonene i stedet for å drive aktiviteten selv. Fritidsassistent: Det er ønskelig å opprette en stilling, f.eks. i 50% til fritidsassistent. En tenker at støttekontaktordningen kan reduseres tilsvarende. Fortsette håndballgruppe for voksne. Fortsette musikkgruppa, Pizza-Rocken roll. Familie og lokalsamfunn Alle foreldre har omsorgsplikt for barna sine. I den grad barnet krever mye mer tilrettelegging enn andre barn kan tjenester som avlastning/støttekontakt osb. være aktuelt. Det er svært viktig at det er et godt samarbeid mellom kommunen og foreldrene. Det bør opprettes et samarbeidsutvalg mellom kommune og pårørende. Dette bør gjøres både for barn og voksne. I lokalsamfunnet er det en god holdning til utviklingshemmede. Det er viktig at dette fortsetter og at utviklingshemmede inkluderes. Kapasitetsvekst År 2010: Skaffe tomt samt bygge 4-6 leiligheter. Ca. 4-6 årsv. Ny bil for avlastningshjemmet. Vurdere ombygging av avlastningshjemmet. 1 årsv. Omgjøre ordningen fra støttekontakt til fritidsassistent. Organisere fellesturer. År 2013 Skaffe tomt samt bygge 4-6 leiligheter. Ca. 4 6 årsv. Gruppen som har arbeidet frem planen er: Wenche Aslaksen, tillitsvalgt Delta Torhild Olsen, tillitsvalgt Fagforbundet Bjørg Marit Andersen, habiliteringstjenesten Gunnar Dannevig, Enhet for arbeid, aktivitet og fritid Irene Pettersen, Enhet for barn og familie Dagne Ropstad, tjenesteseksjonen D. Ropstad

12 Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for innbyggerne som av ulike årsaker har problemer i boligmarkedet. Den tar ikke for seg boligpolitikk generelt, men konsentrerer seg om enkelte grupper. Denne planen er laget kortfattet og lite beskrivende, da en i hovedsak har konsentrert seg om å få opp konkrete problemstillinger og tiltak som bør gjennomføres, og som skal være grunnlag for en helhetlig plan for utvikling av omsorgstjenestene. Målsetting Riktig bolig til riktig person. Målgrupper Sosialt vanskeligstilte: Med det mener vi mennesker med sammensatte problemer som krever hjelp på flere områder som for eksempel: Psykiatrisk bistand, økonomisk bistand, bolig, arbeid eller dagtilbud, rusfritt sosialt nettverk, kultur/fritidsaktiviteter, fysisk helse. Rusmisbrukere: Med det mener vi personer som har et omfattende rusmisbruk. Ungdom: Med det mener vi alle i aldersgruppen år. Flyktninger: Med det mener vi flyktninger som er kommet til Norge for å bli i henhold til vedtak i kommunestyret. Psykisk syke: Med det mener vi personer over 18 år med langvarig sinnslidelse. Bevegelseshemmede: Med det mener vi en gruppe funksjonshemmede som har spesielle vansker med bevegelse/forflytning. Andre funksjonshemmede: Da tenker en for eksempel på psykisk utviklingshemmede eller andre som har kroniske sykdommer. Disse kan også ha behov for tilpassede boliger, og i mange tilfeller tilpasning som også inkluderer nødvendig plass for pleiepersonale, personlige assistenter, hjemmesykepleie, etc. Eldre: Med det mener vi eldre mennesker som p.g.a. sviktende helse ikke kan bo i sitt hjem. Sentralt i forhold til disse målgruppene er at kommunen har et ansvar for å tilrettelegge slik at det er tilgang på bolig, evt. mulig å få tomt eller bygge bolig som passer til den enkeltes behov. Agderforskning har i en rapport satt opp en tabell som viser antall boliger i pst. av befolkningen. I denne kommer Vennesla kommunen ut med lavest pst. i forhold til de andre kommunene i Knutepunktet, og også under landsgjennomsnittet. Dette kan bety at det er et høyt press på boligmarkedet, noe som ofte fører til høye priser og høy konkurranse om tomtene. Det er da ekstra viktig at kommunen passer på at det blir plass til de som er i denne planens målgruppe. 1

13 Tabellen under er tatt fra Agderforsknings sluttrapport Økt bosetting av flyktninger i Knutepunkt Sørlandet kommunene Tabell 1: Tilgang på bolig, Hele landet Befolk ning I alt Enebolig Tomansbolig Bygningstype Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boli gblo kk Bygning for bofelleskap Andre bygningstyper Antall boliger i pst. av befolkning ,69 Lillesand ,62 Birkenes ,44 Iveland ,03 Kristiansa nd ,99 Vennesla ,8 Songdalen ,69 Søgne ,36 Hva gjelder tilgang på boliger ser vi av tabellen at andelen boliger i prosent av befolkningen er noe lavere blant kommunene i Knutepunkt Sørlandet enn hva det er i landet som helhet. Dette kan ha å gjøre med at familiestrukturen står sterkere på Sørlandet enn ellers, hvilket tilsier større husholdninger. jfr. Agderforskning. Når det gjelder omsorgsboliger for eldre kommer Vennesla svært høyt ut i forhold til resten av landet. Når det gjelder sykehjemsplasser ligger vi litt lavere enn gjennomsnittet. Tabell 2: Plasser i institusjoner for eldre og funksjonshemmede med heldøgns omsorg samt beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede, Plasser i institusjon i % av befolkningen 80år + Antall beboere i bolig år per 1000 innbyggere år Vennesla 15,8 36,1 197,7 Komm.gr. 17,4 22,9 116,0 Fylket 18,8 32,0 142,6 Hele 18,9 21,0 105,8 landet Kilde: Sammenligningstall for kommunene 2008, Helsedirektoratet. Antall beboere i bolig 80 år + per 1000 innbyggere 80år + Når det gjelder kommunale utleieboliger synes Vennesla å ligge svært høyt i forhold til resten av landet. Vi har ikke statistikker for dette. Brukermedvirkning: På systemnivå er det Eldrerådet og Vennesla kommunale råd for funksjonshemmede som skal få saker til uttalelse. Disse er også representert i Vennesla boligstiftelse. På individnivå blir bolig tildelt ut fra søknad. Ofte blir også bolig tatt med i individuell plan. 2

14 Oversikt over antall boliger kommunen disponerer/leier og lignende i dag. Sykehjem: Sykehjemsplass er for personer som av helsemessige grunner ikke kan bo hjemme selv om det er tilgang på heldøgnstjenester fra omsorgstjenesten. Det er forskjellige typer sykehjemsplasser. Langtidsopphold, korttidsopphold og avlastningsopphold. Venneslaheimen har 73 sykehjemsplasser. Hægelandsheimen har 20 sykehjemsplasser. Omsorgsboliger: Omsorgsboliger er for personer som av helsemessige årsaker ikke kan fungere i eget hjem men trenger en tilrettelagt bolig. Hjemmetjenester er lett tilgjengelig og knyttet tett opp til de fleste personene som bor der. Kommunen tildeler boligene etter behovsvurdering. Eies av Vennesla boligstiftelse: Til sammen 116 stk. Av disse er 10 stk på Hægeland. Resten ligger i nedre Vennesla. Borettslagsleiligheter: 2 borettslag. Til sammen 34 stk. Eies av Vennesla kommune. 2 stk Trygdeboliger: Trygdeboliger er for personer som av sosiale og helsemessige grunner trenger en tilrettelagt bolig. Eies av Vennesla boligstiftelse: Til sammen 35 stk. Eies av kommunen: Til sammen 6 stk. Utleieboliger: Utleieboliger er for personer som av sosiale og/eller økonomiske grunner trenger en tilrettelagt bolig. Eies av Vennesla boligstiftelse for erverv og drift av boliger for vanskeligstilte boligsøkere: Til sammen 60 stk Eies av Vennesla kommune: Til sammen 42 stk Kontakten: Til sammen 8 hybler, 5 leiligheter og 2 brakker. Kommunen leier i tillegg 6 leiligheter for videreutleie. Tildeling av sykehjemsplasser og boliger: Sykehjemsplass tildeles av tildelingsteam som ledes av hjemmetjenesten. Det er et team for nedre Vennesla og et for Hægeland/Øvrebø. Omsorgsboliger/trygdeboliger for eldre tildeles av hjemmetjenesten. Det er et team for nedre Vennesla og et for Hægeland/Øvrebø. Omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser tildeles av Enhet for psykisk helse. Omsorgsboliger for utviklingshemmede tildeles av Enhet for habilitering. Boliger for flyktninger, ungdom og vanskeligstilte tildeles av boligtjenesten på NAV. 3

15 Ved omorganiseringen i 2007 ble det vedtatt at utleie/tildeling av boliger skulle samles på et sted, NAV. Dette er bare delvis gjennomført. Hovedutfordringer for Vennesla Dette er en punktvis opplisting av problemstillinger som arbeidsgrupen mener er typisk for Vennesla, og som vi bør ha ekstra fokus på iforhold til en videreutvikling. Det er en hovedutfordring å finne aktuelle og/eller sentrale tomter. Det er ikke noen instans eller noen regler som sikrer tomter til kommunale formål i de nye private byggefeltene. Med stort press på boligmarkedet vil nye boliger tilrettelagt for denne målgruppen ikke være sikret tomter. Det blir en stor økning i antall eldre fremover mot Dette kan medføre at mange vil flytte fra boligene sine og over i mer lettstelte og mindre leiligheter. Bofellesskap og sentrumsnærhet er aktuelt. Et av trygdeboligkompleksene har en blanding av forskjellige brukergrupper. Dette har tidvis skapt mistrivsel og utrygghet for beboerne. Boligene holder en lav standard og tomta er dårlig utnyttet. Et av trygdeboligkompleksene har boliger det er liten etterspørsel etter. Institusjoner som Lolandsheimen og Lovisenlund har forårsaket en etterspørsel fra personer som har hatt opphold her om å få bolig i Vennesla. Det samme gjelder for omsorgsskolen i Filadelfia. Det er i dag et påtrykk etter boliger fra personer som er 18 år og kommer fra fosterhjem eller andre drop out fra hjem/skole. Vi har ikke boliger til disse i dag. Det er ikke boliger til bostedsløse. Det er ikke hoteller i kommunen. Det er bare Kontakten som tar seg av denne gruppen. Strategi/tiltak Hvem skal kommunen planlegge bolig for? Kommunen må fortsatt planlegge for de målgruppene denne planen gjelder for. På hvilken måte dette gjøres kan være endret fra tidligere, men kommunen må styre utviklingen i forhold til planlegging og tilrettelegging av tomter og evt. boliger. Det bør være en instans i kommunen som har ansvar for at dette arbeidet blir samordnet og oversiktlig, samt blir tatt med ved utvikling av nye tomteområder. Samme instans bør følge opp vedtak som blir gjort. Dette er uavhengig om det bygges i kommunal eller i privat regi. Noen endringer som plangruppen finner viktig å påpeke: Kommunen har til nå planlagt boliger for eldre. Dette har vært nødvendig i forhold til at vi har satset på økt hjemmetjeneste i stedet for institusjonsplasser. Mange eldre satt med hus som ikke var tilrettelagt for funksjonshemming, og måtte brått ha ny leilighet når helsen sviktet. Det var tidligere få boliger til dette formål, og kommunen måtte satse på utbygging selv. Det har skjedd store endringer i samfunnet og i Vennnesla de senere år. Det er bygd mange nye leiligheter i sentrum og andre steder som kan kjøpes privat når en ønsker noe mer lettstelt. Vi vet også at de eldre 4

16 har fått større økonomisk uttelling, og holdningene til flytting er endret. Vi mener at tiden nå er inne for at kommunen ikke bygger spesielt til dette formålet, men at den eldre selv må beregne å skaffe seg bolig selv livet ut. Først når en av helsemessige grunner må ha omsorgsbolig/sykehjem må kommunen ha et tilbud. Det er likevel nødvendig at kommunen ser til at det er leiligheter nok, og at det er mulig å få tak i tomter til privat initiativ til å bygge egne bofellesskap i private områder. Det er viktig at kommunen i planleggingen ser til at det blir tomter til boliger for ungdom. Trygdeboligene i Ringveien og på Skarpengland bør utredes med tanke på endring av bruk, samt vurdere standarden på boligene og tomteutnyttelse. De som bor i Ringveien i dag trenger tilrettelegging av bolig. Det er viktig at det er en løsning for deres bobehov før en endrer på boligene her. Dette bør utredes nærmere. Trygdeboligene på Skarpengland bør utredes i forhold til at det er lite etterspørsel til disse. Eie eller leie bolig? For omsorgsboligene kan det være aktuelt med både å eie og leie. Ut fra utviklingen generelt tror vi at flere og flere ellers i målgruppen vil ønske å eie boligen. Prisnivået på bolig har betydning for om dette er mulig. Mange i målgruppen er personer som er uføre og ikke har høy inntekt. Hvis boligprisene holdes nede for førstegangsetableringene, og andre i målgruppen som har lav inntekt, vil det medvirke til at flere kan eie egne boliger. Noen av de som leier kommunale boliger i dag, vil kunne skaffe seg egen bolig ved hjelp av husbankens lån og tilskuddsordninger, hvis ikke prisnivået er for høyt. Plassering For sykehjem/omsorgsboliger for eldre syke bør en ta hensyn til plassering ut fra både familie og nærmiljø. Det er derfor naturlig at det bygges ut både på Hægeland i tilknytning til Hægelandsheimen, og i nedre Vennesla. I nedre Vennesla vil behovet være så stort at forholdet til effektiv drift av personell, ikke er avhengig av å legge disse i tilknytning til Venneslaheimen. Det vil være en fordel for både miljø og effektiv drift at disse bygges i nærheten av hverandre og i tilknytning til et dagsenter. I alle fall de første 16 boligene. Omsorgsboliger for yngre funksjonshemmede trenger ikke plasseres i tilknytning til sykehjemmet, men det vil være viktig at boligene ligger så sentrumsnært som mulig, og at det er god tilgang på kollektivtrafikktilbud. Statlige ordninger Vi bruker Husbankens ordninger slik som de til enhver tid er. Det er viktig at vi benytter disse også i forhold til privat kjøp. Kapasitetsvekst mot 2015 Tomter Det må settes av tomter i nye byggefelt som har en beliggenhet og størrelse slik at de kan benyttes til disse forskjellige formål. 5

17 Konkret behov for nye boliger Sykehjem/omsorgsboliger; I følge Plan for utvikling av tjenester for demente i Vennesla kommune mot 2025 er det behov for en utbygging av 16 boliger i nedre Vennesla og 8 boliger på Hægeland før Det må beregnes en utbygging på minimum 24 boliger til, mot Boligene bør bygges tilrettelagt for demente, noe som krever stort areal. Det er også behov for bygging av avlastningshjem for demente. Boliger for personer med psykisk lidelser: Det er behov for en økning på 8-12 omsorgsboliger. I tillegg utredes det nå et prosjekt i Knutepunkt Sørlandet, Tandemprosjektet. Vennesla skal ha 1-2 plasser. Boliger for personer med en psykisk lidelse og rusmisbruk: Det er behov for totalt 10 boliger. Det kan bygges 5 boliger nå og 5 boliger senere. Boliger til personer med utviklingshemming: Det er behov for en økning på 8 12 omsorgsboliger. Det trengs også en ombygging, evt. bygging av nytt avlastningehjem Det er behov for bokollektiv for personer som er 18 år og kommer fra fosterhjem eller drop out fra hjem/skole, mindreårige flyktninger el. Det må beregnes noe bemanning til disse. Dette må utredes videre. Det er også behov for boliger til flyktninger ved evt. økning av mottak. Behov for andre ressurser: Styrking i forhold til boligtildeling: 0,15 årsverk. For kvalitetshevning av kartlegging, hjemmebesøk og vurdering av behov: 1 årsverk. Gruppen som har arbeidet frem planen er: Wenche Johannesen, tillitsvalgt Delta Gry Sørensen, tillitsvalgt Fagforbundet Jan Jortveit, bolig og eiendom Hilde Voreland, hjemmetjenesten Dagne Ropstad, tjenesteseksjonen D. Ropstad

18 PLAN FOR UTVIKLING AV OMSORGSTJENESTENE I VENNESLA KOMMUNE MOT 2025 Vennesla kommune, juni

19 Innhold Innledning...3 Verdigrunnlag...4 Befolkningsprognoser mot Befolkningsutvikling Flere eldre / færre yngre... 5 Levekårsstatistikker...6 Brukergruppene...6 Brukermedvirkning...7 Ansatte...7 Omsorgstjenestene...7 Aktivitet og fritid...8 Folkehelsearbeid...8 Planlegging av boliger / tomter...9 Målsetting for omsorgstjenesten...9 Handlingsplan / tiltak....9 Fagplaner som denne planen bygger på Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune Plan for utvikling av tjenester til personer med utviklingshemming mot 2025 i Vennesla kommune Plan for rehabilitering mot 2025 i Vennesla kommune Plan for utvikling av psykisk helsearbeid mot 2025 i Vennesla kommune Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune Ruspolitisk handlingsplan for Vennesla kommune 2

20 Innledning I denne planen blir det satt fokus på omsorgstjenesten i Vennesla kommune fremover mot I hovedsak er det en plan som peker på hvilken utvikling av dette tjenesteområdet kommunen ønsker å ha, og hvilke tiltak som bør gjennomføres. Planen er et grunnlag for videre arbeid med kommuneplanens langsiktige del og de årlige rulleringer av 4 årige økonomiplaner og årsbudsjett. Det vil komme samfunnsendringer i denne perioden som vi ikke har kunnet ta høyde for i planen. Planen bør derfor sees og justeres i takt med endringene. Arbeidet er en oppfølging av Kommunestyresak 08/55 9.okt Utvikling av omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot 2025 Planen er utarbeidet med bakgrunn i: St.meld.nr. 25 og ellers tilsvarende statlige meldinger/rundskriv Rapporten Utvikling av omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot 2025 Planer for fagområdene demens, rus, rehabilitering, psykisk helsearbeid, utviklingshemmede og boligutvikling. Det er lagt vekt på at planen skal være kortfattet, lettlest og enkel i sin form. Derfor er det lite beskrivelser og forklaringer fra de skriv som ligger til grunn. Det anbefales derfor at grunnlagsmaterialet leses av spesielt interesserte. Regjeringen har 19.juni lagt fram forslag til en ny Helsereform som innebærer store endringer i samhandlingen mellom stat og kommune. Hvis disse tiltakene skal gjennomføres må mye i denne planen denne endres i forhold til det. En forutsetter at en kommer tilbake til dette i løpet av det nærmeste året. Planen viser at kommunen står overfor store utfordringer i omsorgstjenestene de neste årene. Demografiske endringer samt økte brukerkrav gir oss store prioriteringsutfordringer i forhold til å realisere de tiltak som er foreslått innenfor de økonomiske rammer kommunen kan regne med å ha. Styringsgruppen for planarbeidet har bestått av tre politikere, to representanter for brukerorganisasjonene, to tillitsvalgte og sekretær fra administrasjonen: Liv Lauvsland, Leder, politiker valgt av Levekårsutvalget Gerd Vigdis Slettedal, politiker valgt av Levekårsutvalget Bernt Slettedal, politiker valgt av Plan og økonomiutvalget Siri Topstad, Vennesla kommunale råd for funksjonshemmede Alf Viksnes, Vennesla Eldreråd Solveig Nordvold, Fagforbundet Anna Kristine Bayram, Norsk sykepleierforbund Dagne Ropstad, sekretær Arbeidsgruppene for fagplanene har bestått av to-tre representanter fra administrasjonen samt to tillitsvalgte. Dagne Ropstad har vært sekretær for alle fagplanene med unntak av plan for rus. 3

21 Verdigrunnlag Plan for utvikling av omsorgstjenesten i Vennesla kommune mot 2025 tar utgangspunkt i at brukerne er innbyggere i kommunen så lenge de lever. Som medlem av et samfunn har vi både ansvar og rettigheter. Det enkelte menneske har sosiale og kulturelle ressurser som det er behov for. Det er helsefremmende å bli sett med de ressurser en til enhver tid har - og oppleve seg som aktiv deltaker i et fellesskap. Utfordringen er på hvilken måte og i hvilken form brukerne kan bidra med sine ressurser. Det er ved å gi at en får! Omsorgstjenesten i Vennesla skal ha respekt, likeverd/anerkjennelse, romslighet/overbærenhet og rettferdighet som grunnleggende verdier. Dette skal prege relasjonene mellom oss og formidles i det arbeidet som utføres. Tillit til hverandre er grunnleggende. Basis for omsorgsarbeidet er forholdet mellom personell, arbeidsgiver, brukere og pårørende. Det gode møtet har stor verdi og det må inneholde respekt og vennlighet. Det gode møte krever tid. Arbeidet må utføres med integritet og redelighet og være godt planlagt og i samsvar med lover og regler. Bevisstgjøring av etiske spørsmål er avhengig av at arbeidsgiver må sette av tid til refleksjon og diskusjon, og ta dette alvorlig. Følgende prinsipper skal ha fokus hos oss: Vise respekt for den enkeltes egenverdi uavhengig av hvem eller hvor man er. Ha respekt for og etterkomme den enkelte brukers selvbestemmelsesrett. Alle er likeverdige og vi må akseptere forskjelligheter og ha god dialog. Unngå relasjoner som kan føre til utnyttelse av den andre. Alle må aktivt ønskes med i fellesskapet. Hjelpe og bry seg om hverandre. Ærlighet, vi holder det vi lover. Helhetlig omsorg for den enkelte. Respektere og verne om den enkeltes privatliv. Bruker opplever trygghet i en hjelpesituasjon. 4

22 Befolkningsprognoser mot 2025 Befolkningsutvikling Tabell: Befolkningstall for Vennesla kommune for 1. jan 2007 og fremskrevet for 1. jan. 2015, 2020 og Fordelt på alder og prosent. I alt 0-6år 7-15år 16-19år 20-24år 25-66år 67-79år 80-89år 90+år % 11,5 10,7-7,6-5,8-0,6 12,0 55,4 22,4 82,0 Kilde: Sammenligningstall for kommunene Sosial og helsedirektoratet. Flere eldre / færre yngre Tabellen viser at det blir stor økning i antall eldre i Vennesla i denne perioden. Samtidig viser tabellen at det er reduksjon i antall yngre. Økningen av eldre er noe større enn landsgjennomsnittet. Fremtidens eldre vil ha høyere utdanning, bedre økonomi og bedre helse enn dagens eldre har. De vil også være vant til å kunne bestemme mer over egen tilværelse. Det er viktig at eldre ser seg selv som en ressurs. Det bør være en selvfølge at eldre planlegger sin egen alderdom samtidig som de også bidrar aktivt i lokalmiljøet med oppgaver som de kan mestre og som er viktige for andre. Vi vet også at helse og sykelighet henger nøye sammen med alder. For de fleste er det sånn at jo lenger en lever, desto flere sykdommer må en leve med - og en vil trenge mye helse- og omsorgstjenester. Å se den økende eldreandelen i kommunen som en ressurs, samtidig som det blir en økning i tjenestebehov for samme gruppe, er en stor utfordring. Tabell: Brukere av sykehjem eller hjemmesykepleie/praktisk bistand i prosent av antall innbyggere i Vennesla i 2007, fra 67 år og oppover: Alder 67-79år 80-89år 90år+ % 9,9% 37,5 % 77 % Det er den yngre befolkningen som står for arbeidskraften, er potensielle frivillige omsorgsytere og utgjør en stor del av familieomsorgen. Hovedutfordringen er at mange vil trenge tjenester, og det vil være forholdsvis få til å utføre disse tjenestene. Det gir en ekstra utfordring at omsorgsyrket ikke er høyt prioritert som yrkesvalg blant de unge i dag. Vi vet også at det er en stor andel arbeidsuføre av den yngre befolkningen. I Vennesla er denne gruppen større enn landsgjennomsnitt. 5

23 Det er også for disse viktig at disse på tross av arbeidsuførhet, ser seg selv som ressurs. Denne resursen bør kunne benyttes i forhold til konkrete behov i omsorgssektoren. Levekårsstatistikker Kommunen, i samarbeid med NAV, har foretatt en kartlegging av levekår og tiltak i Vennesla med hovedfokus på unge mennesker mellom år SSBs levekårsstatistikker viser at det i Vennesla kommune er en høyere andel uføretrygdede enn landsgjennomsnittet. Det er mange som går på attføringsstønad, det er høyt antall unge mødre på overgangsstønad og lav kvinnesysselsetting. Rapporten viser at mange av disse har en sammensatt problematikk, de har ofte psykiske problemer, rusproblemer og dårlige skoleresultater. Det er viktig å finne tiltak som snur denne utviklingen. Rapporten omtaler dette. Brukergruppene Brukere i denne planen er personer som mottar omsorgstjenester i Vennesla kommune. Et økende antall eldre vil gi behov for vekst i tjenestene til denne gruppen. Et fokus på demens og sammensatte lidelser er nødvendig, og tilrettelagte tjenester bør utbygges i Vennesla. Det gjelder både i kapasitet og kompetanse. Utfordringene for eldre generelt må likevel sees i lys av at eldre fremover vil ha andre behov og problemer enn dagens eldre har. Det er derfor rimelig å forvente at de eldre i stor grad planlegger sin egen alderdom. Det har vært en sterk vekst av yngre brukere av omsorgstjenester de senere år. I Vennesla er det i hovedsak nye problemstillinger i forhold til psykiske lidelser og rus som har vært årsaken til dette. Det er grunn til å tro at et stigende antall rusavhengige vil medføre behov for ytterligere økning av omsorgtjenester. Yngre med forskjellig adferdsproblematikk har vært økende. Personer med utviklingshemming har vært en gruppe med et forholdsvis stabilt antall. Høyere levealder medfører likevel behov for en økning av omsorgstjenester også for denne gruppen. Yngre med andre funksjonshemminger vil en anta er en gruppe som holder et forholdsvis stabilt antall. Når det gjelder barn og ungdom generelt, vil en gjennomføring av tidligere kartlegging/oppfølging av barn i risikosonen føre til at det blir oppdaget nye problemstillinger som trenger nye omsorgstiltak. Dette vil i hovedsak være forebyggende og veiledende tiltak. Foreldrene har omsorgsplikt for sine barn. Omsorgstjenester fra kommunen gis i de tilfeller der omsorgsbehovet er betydelig større enn omsorgsarbeid foreldre generelt har. 6

24 Det er viktig å få holdninger som ikke sykeliggjør hele grupper. Videre er det viktig for alle brukere å være aktive deltakere og ikke bare være passive mottakere. Vi må få frem ressursene også hos dem som er i faresonen for å bli mottakere av tjenester og de som allerede er mottakere av tjenester/pensjon/trygd. Dette bør og kan utgjøre et betydelig bidrag til den private/frivillige omsorgen. Brukermedvirkning Det skal være brukermedvirkning på beslutningsprosessene som gjøres innen omsorgstjenesten. Beslutningene skal bygge på en helhetsvurdering ut fra personalets vurdering og brukers kunnskap og erfaring om egen livssituasjon. Bruker har plikt til å gjøre sitt til at tjenesten blir gjennomført. Vi skiller her mellom brukermedvirkning på systemnivå og på individnivå: Individnivå: Planlegging, gjennomføring og evaluering av tjenester til den enkelte skal foregå i et samspill mellom bruker og tjenesteyter. For brukere som ikke har ressurser til brukermedvirkning på eget tjenestetilbud, må dette sikres gjennom nært samarbeid med pårørende. Personalet må benytte metoder/måter å utføre tjenesten på som ivaretar den enkeltes ønske så langt det er mulig. Individuell plan skal tilbys der bruker trenger flere og sammensatte tjenester. Systemnivå: Brukerorganisasjonene er representert på ulike nivåer for å ivareta brukernes erfaringer, og med basis i brukerkompetansen, bidra til å utvikle gode tjenester. Brukerstyrte tjenester og selvhjelpsgrupper er aktuelt i enkelte sammenhenger. Ansatte Som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen, ser det ut til å bli knapphet på arbeidstakere. En bør søke både nye og erfaringsbaserte løsninger. Kompetanse, heltid/deltid, bemanning, likelønn og arbeidsmiljø er stikkord. Samarbeidet med NAV er her viktig. Omsorgstjenestene Omsorgstjenestene kan ikke utføres av kommunen alene. De må løses med grunnlag i et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer, og ved å støtte og utvikle det frivillige engasjement fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner, private omsorgstjenester og virksomheter. Nye modeller bør utvikles/utredes. Holdninger i befolkningen generelt vil ha stor betydning. Det er viktig å bygge opp en kultur der vi bryr oss om hverandre som mennesker på tvers av ideologiske eller 7

25 økonomiske forskjelligheter. Det bør være en selvfølge at alle har et ansvar for hverandre. Det er også en utfordring å få mannen på banen ift. familieomsorgen. Ny teknologi kan hjelpe folk å bo lenger hjemme. På dette felt er det stor utvikling og det er viktig at vi videreutvikler oss med tanke på å kunne utnytte ny teknologi i omsorgstjenesten. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte hjelpetrengende er mest mulig selvhjulpen og kan bo i eget hjem. Kommunen skal sikre at det er god kvalitet på tjenestene ved å ha tilstrekkelig med tjenester, fokus på individuell tilrettelegging av tjenestene, brukermedvirkning og god kompetanse hos tjenesteyterne. Det skal være en objektiv vurdering som skal utløse den enkeltes rett til tjenester fra kommunen. Vi er i et samfunn i endring. Det krever at vi oppretter nye tjenester etter nye behov, mens tjenester som er blitt overflødige går ut. Fleksibilitet er nødvendig. På sykehjemmene må det være tilstrekkelig med korttidsplasser/rehabilitering og avlastningsplasser. Bare de som av helt ekstraordinære helsemessige grunner ikke kan bo hjemme eller i tilrettelagt bolig, skal være på sykehjem over lengre tid. Foreløpig foreslås det at en ikke utvider antall sykehjemsplasser, men legger om til flere korttidsplasser. Legetjenesten ved sykehjem, samt for hjemmeboende bør styrkes for å kunne diagnostisere, behandle og følge opp mennesker med sammensatte lidelser, demens, psykiske problemer og lignende. Den kommunale omsorgstjenesten består av en tjenesterekke der det er viktig at alle ledd er på plass. For å gjennomføre en målsetting om at den enkelte skal kunne bo hjemme med sterk funksjonshemming, må det satses på tilstrekkelig tverrfaglige hjemmetjenester. Det må være muligheter for tilrettelagt bolig, oppfølging av helsetjenester eller miljøtjenester. I tillegg må det gis mulighet for avlastning både på dagtid og på døgnbasis. Det vil være umulig for den enkelte samt pårørende å mestre lange omsorgsperioder i hjemmet uten avlastning eller korttidsopphold i perioder. Aktivitet og fritid Et sosialt liv, en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, er viktig for alle. Dette forebygger ensomhet og også andre plager. På sykehjem, i omsorgsboliger og ellers er det kommunen som ivaretar dette. Et samarbeid med familie, private og frivillige organisasjoner vil være viktig. Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er kanskje det aller viktigste i forhold til å utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil. For eksempel er endringer til mer usunt kosthold og mindre fysisk aktivitet en stor helse-utfordring. 8

26 Planlegging av boliger / tomter Kommunen må allerede på planstadiet sikre at det blir tomter i nye byggefelt for personer som trenger tilrettelagt bolig. Kommunen må styre denne utviklingen. Det bør være tomter som kan benyttes av private, kommune eller boligstiftelse, og det må være store tomter som det for eksempel kan bygges bokollektiv på. Dette må inn i kommuneplanens arealdel nå. Det bør være en instans i kommunen som har ansvar for at arbeidet blir samordnet og oversiktlig, samt blir tatt med ved utvikling av nye tomteområder. Samme instans bør følge opp vedtak som blir gjort. Dette er uavhengig av om det bygges i kommunal eller i privat regi. Målsetting for omsorgstjenesten Kommunen skal gi helhetlige og effektive omsorgstjenester til innbyggerne på et faglig forsvarlig nivå, tilpasset den enkelte og med god kvalitet, uansett bosted i kommunen. Det skal tilrettelegges for den enkelte sånn at han/hun er mest mulig selvhjulpen og skal kunne bo i eget hjem. Bruker skal ha medvirkning i alle faser av tjenesteytingen. Handlingsplan / tiltak. Det bør settes fokus på følgende felt: Brukernes egne ressurser. Ansvarlig: Rådmannen. Oppstart høst 09. Økonomi: Innen eksisterende rammer. Folkehelse. Fortsette, samt videreutvikle arbeidet som er påbegynt. Ansvarlig: Rådmannen. Økonomi: Innen eksisterende rammer. Aktivitet og deltakelse. Ansvarlig Rådmannen. Oppstart vår Økonomi: Innen eksisterende rammer. Rekruttering av arbeidskraft til omsorgstjenesten. Ansvarlig Rådmannen. Oppstart høsten 09. Økonomi: Innen eksisterende rammer. Bli kjent med ny omsorgsteknologi. Ansvarlig Rådmannen. Høst Økonomi: Innen eksisterende rammer. Vurdere innhold av sykehjemstjenesten. Omgjøre langtidsplasser til korttidsplasser. Oppstart høst 09. Økonomi: Innen eksisterende rammer. Vurdere legetjenesten. Ansvarlig: Rådmannen. Oppstart Økonomi: Kostnad vurderes i henhold til økonomiplanen. 9

27 Følge opp Ruspolitisk handlingsplan for Vennesla kommune. Ansvarlig: Rådmannen. Økonomi: Innen eksisterende rammer Utarbeide konkret arealbehov for tomter. Dette må tas inn i kommuneplanarbeidets arealplanlegging nå. Oppstart høst 09. Ansvarlig Rådmannen. Økonomi: Innen eksisterende rammer. Utrede annen bruk evt. salg av boliger på Skarpengland og Ringveien. Oppstart høst 09. Ansvarlig Rådmannen. Økonomi: Innen eksisterende rammer. Vurdere utarbeidelse av lokal kvalitetsstandard. Oppstart vår Ansvarlig Rådmannen. Økonomi: Innen eksisterende rammer. Prioriterte tiltak - utbygging/ansatte: Kostnadene til personell er anslått til kr pr. årsverk. En har ikke sett på om det er turnus- eller dagstillinger. År Forprosjekt /utredning for utbygging av dagsenter og boliger for demente. Oppstart høsten Ansvarlig Rådmannen. Økonomi: Kr Behov for personell hjemmetjeneste, økning med 3 årsverk pr. år. Kostnad: Kr pr. år. Tandemprosjektet, 1-2 plasser. Kostnad: Kr pr. plass. Nye boliger for personer med kombinasjon rus- / psykiske lidelser. 5 boliger 2,5 årsverk. Investeringskostnad boliger: Kr Kostnad personell: Kr År Nytt dagsenter for demente med 15 nye dagplasser. Dette skal fungere som aktivitetstilbud og avlastningstilbud for både hjemmeboende og de som bor i boligene. Dagsenteret bør derfor knyttes til de nye boligene på Hægeland og i nedre Vennesla. Behov for personell bør utredes videre, men et foreløpig anslag er 4 årsverk for disse 15 plassene. Kostnad personell: Kr Nye boliger for demente. Små enheter med fellesareal i nærhet til nytt dagsenter: 16 boliger i nedre Vennesla og 8 boliger i tilknytning til Hægelandsheimen. 10

28 Personellbehov til boligene/hjemmetjeneste er beregnet å være 1,2 årsverk pr. beboer. Dette er både helse- og annet personell. Dvs. ca. 29 årsverk til 24 boliger. Kostnad: Kr Behov for 0,5 årsverk til hukommelseteam og pårørendeskole. Kostnad: Kr Behov for økte legetjenester på sykehjem. Behov for personell hjemmetjeneste, økning med 3 årsverk pr. år. Kostnad: Kr pr. år. Fysioterapi for hjemmebehandling. 2 årsverk Kostnad: Det er to alternativer. Et alternativ er to fast ansatte fysioterapeuter kr Et annet er to privatpraktiserende fysioterapeuter med driftstilskudd kr Personellbehov i forhold etablerte boliger for personer med psykiske lidelser i Døblebakken. Det er behov for en økning i bemanning på 8 årsverk. Kostnad personell: Kr Nye boliger for personer med kombinasjon rus- / psykiske lidelser: 5 boliger. 2,5 årsverk. Kostnad personell: Kr Nye omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser: 4 6 boliger. 5 årsverk. Samt 4-6 boliger med ambulerende team tjenester, 1 2 årsverk. Kostnad personell: Kr Ombygging av avlastningshjem for personer med utviklingshemming. Kostnad: Kr Nye omsorgsboliger for personer med utviklingshemming: 4-6 boliger ca. 4-6 årsverk. Kostnad personell: Kr Det vil bli behov for ytterligere ca. 24 boliger til demente mot Disse kan bygges i siste del av perioden. Det er for tidlig å planlegge eksakt antall nå, men 3 grupper av 8 boliger kan se ut som et minimum. Totalt for hele perioden er det ut fra dagens fremskrivning av befolkningsvekst behov for ca. 48 boliger for demente. En planlegger derfor å bygge 24 i første del av perioden og 24 i siste del av perioden. DR

29 37/13 Bosetting av flyktninger i Vennesla kommune årene Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Rolf Velle 5

30

31

32

33

34

35

36 38/13 Vennesla kommunes kulturpris for 2013 Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 076 Saksbehandler Tove Linda Høgstøl Unntatt etter offentlighetsloven Offl 5 6

37 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 1/13 13/ Høring krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav i helse og omsorgstjenesten 7

38

39 From: post Sent: 3. juli :26:15 To: Wehus, Rebecca Magdalena Cc: Subject: VS: Krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav i helse- og omsorgstjenesten - Høring Fra: Postmottak HOD [mailto:postmottak@hod.dep.no] Sendt: 2. juli :18 Til: Namsos kommune (postmottak@namsos.kommune.no); Namsskogan kommune (postmottak@namsskogan.kommune.no); Nannestad kommune (postmottak@nannestad.kommune.no); Narvik kommune (postmottak@narvik.kommune.no); Naustdal kommune (postmottak@naustdal.kommune.no); Nedre Eiker kommune (post@nedre-eiker.kommune.no); Nes kommune (Akershus) (postmottak@nes-ak.kommune.no); Nes kommune (Buskerud) (postmottak@nes-bu.kommune.no); Nesna kommune (postmottak@nesna.kommune.no); Nesodden kommune (postmottak@nesodden.kommune.no); Nesseby kommune (postmottak@nesseby.kommune.no); Nesset kommune (postmottak@nesset.kommune.no); Nissedal kommune (info@nissedal.kommune.no); Nittedal kommune (postmottak@nittedal.kommune.no); Nome kommune (postmottak@nome.kommune.no); Nord-Aurdal kommune (nak@nord-aurdal.kommune.no); Norddal kommune (post@norddal.kommune.no); Nord-Fron kommune (postmottak@nord-fron.kommune.no); Nordkapp kommune (postmottak@nordkapp.kommune.no); Nord-Odal kommune (postmottak@nord-odal.kommune.no); Nordre Land kommune (postmottak@nordre-land.kommune.no); Nordreisa kommune (postmottak@nordreisa.kommune.no); Nore og Uvdal kommune (postmottak@nore-og-uvdal.kommune.no); Notodden kommune (postmottak@notodden.kommune.no); Nærøy kommune (postmottak@naroy.kommune.no); Nøtterøy kommune (postmottak@notteroy.kommune.no); Odda kommune (epost@odda.kommune.no); Oppdal kommune (post@oppdal.kommune.no); Oppegård kommune (postmottak@oppegard.kommune.no); Orkdal kommune (postmottak@orkdal.kommune.no); Os kommune (1) (postmottak@os-ho.kommune.no); Os kommune (postmottak@os.kommune.no); Osen kommune (postmottak@fosen.net); Oslo kommune (postmottak@oslo.kommune.no); Osterøy kommune (post@osteroy.kommune.no); Overhalla kommune (postmottak@overhalla.kommune.no); Porsanger kommune (postmottak@porsanger.kommune.no); Porsgrunn kommune (postmottak@porsgrunn.kommune.no); Radøy kommune

40 Rakkestad kommune Rana kommune Randaberg kommune Rauma kommune Re kommune Rendalen kommune Rennebu kommune Rennesøy kommune Rindal kommune Ringebu kommune Ringerike kommune Ringsaker kommune Rissa kommune Risør kommune Roan kommune Rollag kommune Rygge kommune Rælingen kommune Rødøy kommune Rømskog kommune Røros kommune Tana kommune Time kommune Tingvoll kommune Tinn kommune Tjeldsund kommune Tjøme kommune Tokke kommune Tolga kommune Torsken kommune Tranøy kommune Tromsø kommune Trondheim kommune Trysil kommune Træna kommune Trøgstad kommune Tvedestrand kommune Tydal kommune Tynset kommune Tysfjord kommune Tysnes kommune Tysvær kommune Tønsberg kommune Ullensaker kommune Ullensvang herad Ulstein kommune Ulvik herad Utsira kommune Vadsø kommune Vaksdal kommune Valle kommune Vang kommune Vanylven kommune Vardø kommune Vefsn kommune Vega kommune Vegårdshei kommune post; Verdal kommune Verran kommune Vestby kommune

41 Vestfold kommune Vestnes kommune Vestre Slidre kommune Vestre Toten kommune Vestvågøy kommune Vevelstad kommune Vik kommune Vikna kommune Vindafjord kommune Vinje kommune Volda kommune; Voss kommune Værøy kommune Vågan kommune Vågsøy kommune Vågå kommune Våler kommune Våler kommune Øksnes kommune Ørland kommune Ørskog kommune Ørsta kommune Østre Toten kommune Øvre Eiker kommune Øyer kommune Øygarden kommune Øystre Slidre kommune Åfjord kommune Ål kommune Ålesund kommune Åmli kommune Åmot kommune Årdal kommune Ås kommune Åseral kommune Åsnes kommune Røst kommune Røyken kommune Røyrvik kommune Råde kommune Salangen kommune Saltdalen kommune Samnanger kommune Sande kommune (1) Sande kommune Sandefjord kommune Sandnes kommune Sandøy kommune Sarpsborg kommune Sauda kommune Sauherad kommune Sel kommune Selbu kommune Selje kommune Seljord kommune Sigdal kommune Siljan kommune Sirdal kommune Skaun kommune Skedsmo kommune Ski kommune Skien kommune

42 Skiptvet kommune Skjervøy kommune Skjåk kommune Skodje kommune Skånland kommune Smøla kommune Snillfjord kommune Snåsa kommune Sogndal kommune Sokndal kommune Sola kommune Solund kommune Songdalen kommune Sortland kommune Spydeberg kommune Stange kommune Stavanger kommune Steigen kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Stokke kommune Stord kommune Stordal kommune Stor-Elvdal kommune Storfjord kommune Strand kommune Stranda kommune Stryn kommune Sula kommune Suldal kommune Sund kommune Sunndal kommune Surnadal kommune Sveio kommune Svelvik kommune Sykkulven kommune Søgne kommune Sømna kommune Søndre Land kommune Sør-Aurdal kommune Sørfold kommune Sør-Fron kommune Sør-Odal kommune Sørreisa kommune Sørum kommune Sør-Varanger kommune Emne: Krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav i helse- og omsorgstjenesten - Høring Høringsbrev og høringsnotat finner du på under Dokumenter - Høringer.

43 Høringsfrist 25. oktober Denne meldingen er sendt til: - Se egen liste Adressatene bes videresende til underliggende etater, avdelinger el underforeninger iflg liste over høringsinstanser. Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no

44 Høringsinstanser: Akademikerne Akupunkturforeningen Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY) Apotekforeningen Arbeidsgiverforeningen SPEKTER Barneombudet Barne-, ungdoms- og familieetaten Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Bioingeniørfaglig institutt (BFI), NITO Bioteknologinemnda Datatilsynet DELTA Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM) Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) Den Norske Advokatforening Den Norske Dommerforening Den Norske Jordmorforening Den norske legeforening Departementene Det Norske Diakonforbund Diabetesforbundet Fagforbundet Farmasi Forbundet Fellesorganisasjonen FO Finansnæringens Hovedorganisasjon (Finans Norge) Forbrukerombudet Forbrukerrådet Forskningsstiftelsen FAFO Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oslo og Akershus Fylkesrådet for funksjonshemmede Helsedirektoratet Helsetjenestens Lederforbund Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) Human-Etisk Forbund Hørselshemmedes Landsforbund Innovasjon Norge Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Institutt for samfunnsforskning JURK Juss-Buss 1

45 Jussformidlingen Jusshjelpa Kreftforeningen Kreftregisteret KS Landets fylkeskommuner Landets fylkesmenn Landets helseforetak Landets høgskoler (m/helsefaglig utdannelse) Landets kommuner Landets pasientombud Landets regionale helseforetak Landets universiteter Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Landsforeningen for Trafikkskadde Landsorganisasjonen i Norge (LO) Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Legeforeningens forskningsinstitutt Legemiddelindustriforeningen Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillingssenteret Mental Helse Norge MS-forbundet Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin NAKOS Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Norges Astma- og allergiforbund Norges Blindeforbund Norges Døveforbund Norges Farmaceutiske Forening Norges forskningsråd Norges Handikapforbund Norges Juristforbund Norges kristelige legeforening Norges Røde Kors Norsk audiografforbund Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede Norsk Forskerforbund Norsk Fysioterapeut Forbund Norsk Helse- og velferdsforum Norsk Helsesekretærforbund Norsk Manuellterapeutforening 2

46 Norsk Pasientforening Norsk Pasientskadeerstatning Norsk Presseforbund Norsk Psykologforening Norsk Radiografforbund Norsk Redaktørforening Norsk Revmatikerforbund Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Norsk Sykepleierforbund Norsk Tjenestemannslag (NTL) Norske Homeopaters Landsforbund Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) PARAT PARAT Helse Pasientskadenemnda Personvernnemnda Politidirektoratet Politiets Fellesforbund Regjeringsadvokaten Redd Barna Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Sør-Øst Norge Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Nord-Norge Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Midt-Norge Riksadvokaten Riksrevisjonen Røntgeninstituttenes forening Sametinget Senter for medisinsk etikk Senter for sjeldne sykdommer og diagnosegrupper SINTEF Helse Statens autorisasjonskontor for helsepersonell Statens helsepersonellnemnd Statens helsetilsyn Statens legemiddelverk Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statens strålevern Statistisk sentralbyrå Statsadvokatembetene Stiftelsen Organdonasjon Stortingets ombudsmann for forvaltningen Sysselmannen på Svalbard Teknologirådet 3

47 UNIO Virke Yngre legers forening Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) 4

48

49

50

51

52

53

54

55

56 2/13 13/ Ekstern Høring "Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov" 8

57

58

59 3/13 13/ Ekstern høring "Organisering og praksis i ambulante akutteam som del av akuttjenester ved distriktpsykiatriske sentre" 9

60

61

62 IS-2098 Organisering og praksis i ambulante akutteam som del av akuttjenester ved distriktpsykiatriske sentre 1