Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):

Transkript

1 Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Omsorgsutfordringene de neste tiårene, kan ikke overlates til helse- og omsorgstjenesten alene. De må løses ved å involvere de fleste samfunnssektorer, og ved å støtte og utvikle det frivillige engasjementet fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter. Utfordringene er knyttet til: Nye brukergrupper: Sterk vekst i yngre brukere, krever annen kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv i omsorgstilbudet. Nesten ni av ti nye årsverk i perioden har gått til brukere under 67 år, som mottar hjemmebaserte tjenester. Det er først og fremst hjemmesykepleien som vokser, mens antallet som mottar praktisk bistand, er noe redusert. Aldring: At andelen eldre i befolkningen øker, betyr at det blir behov for større kapasitet i tjenestene og økt kompetanse om aldring, spesielt om demens og sammensatte lidelser. Utfordringene må ses i lys av at den nye eldregenerasjonen vil ha bedre helse, bedre utdanning og bedre økonomi enn dagens eldre. De vil også forvente å kunne bestemme over egen tilværelse. Et økende antall rammes av demenssykdommer, som er en stor utfordring for pasienten, de pårørende og tjenesteapparatet. Det gjelder utredning og diagnostisering, tilrettelegging av botilbud og dagtilbud. I 2007 var det bare 6,5 prosent av hjemmeboende demente som hadde et dagtilbud. Både pårørende og brukere har behov for kunnskap, støtte, veiledning og rådgivning om demens. Knapphet på omsorgsytere: Det vil bli knapphet på omsorgsytere i fremtiden, både offentlig arbeidskraft og frivillige omsorgsytere. En stor andel av personellet i omsorgstjenestene har ikke helse- og sosialfaglig utdanning, og det er en lav andel som har høyskoleutdanning. Det er høyt sykefravær, omfattende bruk av deltidsstillinger og sektoren har få ledere. Det blir viktig å opprettholde, styrke og vedlikeholde den ressursen som familien og den frivillige omsorgen utgjør. Medisinsk oppfølging: Det er behov for bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av mottakere av hjemmetjenester og beboere i sykehjem og omsorgsboliger. Det gjelder spesielt mennesker med kroniske og sammensatte lidelser, demens, psykiske lidelser og personer med behov for koordinerte tjenestetilbud fra spesialisthelsetjenesten og kommunene. Aktiv omsorg: Flere undersøkelser peker på at dagligliv, måltider, aktivitet og sosiale og kulturelle forhold er de største svakhetene ved dagens omsorgstilbud. Det er behov for flere yrkesgrupper og større faglig bredde for at tjenesten skal få en mer aktiv profil og dekke psykososiale behov. Fremtidens tjenester må legge vekt på tilpassede tilbud med tverrfaglig og bred tilnærming. Tiltak

2 Regjeringens strategi er å utnytte den relativt stabile perioden vi er inne i. Tjenestetilbudet må gradvis bygges ut for å møte den raske veksten i antall eldre over 80 år, som forventes om år. Særlig er det viktig med utdanning og rekruttering av personell og langsiktige investeringer i teknologi, lokaler og botilbud. Det er nødvendig med langsiktig planlegging i tett samarbeid mellom kommunalt og statlig nivå. Regjeringen vil sikre full sykehjemsdekning innen 2015 og gi tilsagn om tilskudd til sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av For å nå målet om full sykehjemsdekning, må også hjemmetjenestene bygges ut, slik at de som ønsker å få nødvendig hjelp i eget hjem, kan få det, og de som trenger heldøgns omsorgstilbud, kan få det. I Omsorgsplan 2015 er det beskrevet fem langsiktige strategier for å nå dette målet. kapasitet og kompetanseheving kvalitetsutvikling, forskning og planlegging bedre samhandling og medisinsk oppfølging aktiv omsorg partnerskap med familie og frivillige Investeringstilskuddet skal bidra til å styrke kommunenes tilbud om korttidsplasser. Målgruppen for tilskuddet er personer med behov for heldøgns omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemning. Regjeringen har i januar 2011 lagt frem forslag om å øke den statlige tilskuddsandelen per omsorgsbolig fra 20 prosent til 30 prosent av godkjente anleggskostnader. For sykehjemsplasser foreslås en økning fra 30 til 40 prosent av godkjente anleggskostnader. For å likebehandle kommunene, gis økningen i tilskuddsandelen tilbakevirkende kraft for tilskudd som er gitt etter at ordningen ble innført i Økningen i tilskuddsandelen vil ta utgangspunkt i opprinnelig tilsagnsstørrelse. Regjeringen har foreslått å endre reglene slik at kommunene selv kan bestemme om de vil inngå avtaler med frivillige organisasjoner, boligbyggelag, private omsorgsfirmaer eller andre. Slik legger regjeringen til rette for at kommunene kan velge de samarbeidspartnerne de selv vurderer som mest hensiktsmessige, for å nå målet om heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av Regjeringen vil utvide rammene for ordningen ytterligere, dersom søknadsinngangen tilsier det. Regjeringen har et mål om nye årsverk i perioden Målet skal nås gjennom det økonomiske opplegget for kommunesektoren, i form av frie inntekter til kommunene. De nye årsverkene vil bidra til bedre kapasitet og kompetanse i hjemmetjenester, sykehjem og dagaktivitetstilbud.

3 Kompetanseløftet 2015 er regjeringens kompetanse- og rekrutteringsplan. Den skal bidra til å sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i omsorgstjenestene. Målet er at andelen personell med helse- og sosialfaglig utdanning skal økes. Det skal skapes større faglig bredde og veiledning, og internopplæring og videreutdanning skal styrkes. Omsorgssektoren har svært få ledere sammenliknet med annen virksomhet, selv om de yter tjenester døgnet rundt 365 dager i året. Godt lederskap med personlig oppfølging av den enkelte arbeidstaker, er avgjørende for arbeidsmiljø, faglig utvikling og god ressursutnyttelse. Å styrke lederfunksjonene i sektoren, er en sentral oppgave. Demensplan 2015Den gode dagen, skal bidra til å styrke kvalitet, kompetanse og kapasitet i tjenester til personer med demens og deres pårørende. Demensplanen legger vekt på tre hovedsaker: Økt dagaktivitetstilbud, flere tilpassede boliger og økt kunnskap og kompetanse. Regjeringen har som mål å lovfeste en plikt til å tilby dagtilbud til demente når tilbudet er bygget videre ut. Godt utbygde dagaktivitetstilbud sammen med hjemmetjenester, kan utsette innleggelse i institusjon. Det er satt i gang et treårig demensprogram for personer med samisk bakgrunn. Det skal etableres et nasjonalt utviklingssenter for den samiske befolkningen. Hensikten er å styrke kunnskap om samisk språk, kultur og flerkulturell forståelse, og å yte gode og likeverdige tjenester til samisk befolkning. Gjennom avtalen som ble inngått mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre i 2007, er Omsorgsplan 2015 utvidet og konkretisert. Det er satt i gang en rekke tiltak og det er innført en verdighetsgaranti. Forskrift om en verdig eldreomsorg trådte i kraft 1. januar Verdighet er grunnleggende i en forsvarlig helseog omsorgstjeneste. Rettighetstenkningen har utviklet seg fra å betrakte brukeren som en passiv mottaker av tjenester, til å legge til rette for at brukeren er en medvirkende mottaker av tjenester. De siste års vekst i omsorgssektoren har kommet de yngre brukergruppene til gode, i større grad enn de eldre. Forskriften om en verdig eldreomsorg vil sikre riktigere prioritering av innsatsen i omsorgstjenesten, slik at eldre som gruppe ikke kommer uheldig ut. Regjeringen vil styrke praksisnær forskning og utvikling i omsorgstjenestene som et ledd i Omsorgsplan Det skal bedre kunnskapsgrunnlaget for å utvikle tjenestetilbudet, sikre økt rekruttering og styrke kunnskapsgrunnlaget i utdanningene. Det er etablert fem regionale forsknings- og utviklingssentre knyttet til universiteter og høyskoler som utdanner helse- og sosialpersonell (boks 9.1). Det er også etablert utviklingssentre for sykehjem og utviklingssentre for hjemmetjenester i alle fylker. Virksomhetene vil danne nasjonale, regionale og lokale nettverk for forskning og utviklingsarbeid i omsorgstjenesten. Regjeringen vil finne nye løsninger på omsorgsutfordringene. Det skal særlig legges vekt på bygg og ny teknologi. Smarthusløsninger og ny velferdsteknologi gir brukerne nye muligheter til å leve selvstendig og mestre hverdagen. Med

4 telemedisin og ny kommunikasjonsteknologi kan helse- og omsorgstjenestene forbedre, forenkle og effektivisere virksomheten. Det skal satses på innovasjon og velferdsteknologi til fordel for brukere og personell. Det vil bidra til at man kan etablere behandlingstilbud nær brukeren med støtte fra spesialist- eller kommunehelsetjenesten. Spesialisthelsetjenestens støttefunksjoner skal bygges ut og samhandling skal settes i system. Regjeringen vil bidra til å forsterke den positive utviklingen i legedekning i kommunehelsetjenesten, og sikre at dette fører til styrking av det medisinske tilbudet i sykehjem, omsorgsboliger og i hjemmesykepleien. Kommunen skal legge til rette for gode samhandlingsrutiner mellom hjemmesykepleien og fastlegene. Regjeringen legger vekt på kultur, mat og måltider, aktivitet og trivsel som helt sentrale elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Regjeringen vil videreføre «den kulturelle spaserstokken» for å stimulere til samarbeid mellom kultursektoren og helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Det skal utvikles læremateriell og etableres tverrfaglig videreutdanningstilbud i aktiv omsorg. Livsglede for eldre og Inn på tunet er gode eksempler på hvordan det kan tilrettelegges for aktivisering og mestring på omsorgsområdet. Inn på tunet kan også bidra med dagtilbud for personer med kognitiv svikt, og arbeidstrening innen rusomsorg og psykisk helsearbeid. Som del av Kompetanseløftet 2015, er det bevilget midler til å styrke ernæringskompetansen i tjenesten. Målet er bedre rutiner og innhold i ernæringsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet arbeider med Kostholdsboken. Den vil være et viktig verktøy for et bedre ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester tydeliggjøres kommunenes plikt til å ha tilbud om personlig assistanse i form av praktisk bistand, organisert som brukerstyrt, personlig assistanse (se kapittel 7). Regjeringen mener det er avgjørende å opprettholde og styrke omfanget av frivillig omsorg. Det må legges bedre til rette for at omsorgsarbeid kan kombineres med yrkesaktivitet, og at omsorgsoppgavene er mer likt fordelt mellom menn og kvinner. De offentlige tjenestene må, i større grad, spille sammen med familieomsorg, frivillige organisasjoner og et levende sivilsamfunn. Utviklingen i behov og fremtidig knapphet på helse- og sosialpersonell, tilsier at oppgavene må løses på andre måter og i tettere samspill med frivillig sektor. Sektoren har høy kompetanse, stort engasjement og kan presentere nye løsninger på velferdsutfordringene. Det bør legges til rette for bedre dialog mellom frivillig sektor og myndighetene, og det bør skapes større forutsigbarhet for aktørene i sektoren. De internasjonale prinsippene om «Active Ageing» forutsetter at eldre tar del i et samfunn som involverer alle på tvers av aldersgrupper og andre skillelinjer.

5 Samfunnet bør signalisere forventninger om aktivitet og deltakelse både fra eldre og yngre, tydligere. Det gjelder også personer med nedsatt funksjonsevne eller som er avhengige av bistand for å delta i arbeids-, kultur- eller samfunnsliv. En del av brukerne av kommunenes helse- og sosialtjenester er avhengige av tilrettelagte boliger. Husbanken forvalter flere økonomiske ordninger som støtter opp om denne utviklingen, som for eksempel tilskudd til utleieboliger for vanskeligstilte, omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Husbanken har også en viktig rolle som samarbeidspartner og kompetanseutvikler overfor kommunene og andre aktører som bidrar i det boligsosiale arbeidet.