ULLENSAKER KOMMUNE DEMENSPLAN FOR ULLENSAKER

Transkript

1 ULLENSAKER KOMMUNE DEMENSPLAN FOR ULLENSAKER

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING NASJONALE FØRINGER I ARBEIDET MED DEMENTE HELHETLIG OMSORG SMÅTT OG GODT KOMPETANSE HVA ER DEMENS? DEFINISJON DEMENSTYPER DAGENS SITUASJON STATUS OG UTFORDRINGER I DEMENSOMSORGEN I ULLENSAKER INSTITUSJONSTJENESTEN FOR DEMENTE HJEMMETJENESTEN DAGTILBUD KOMPETANSE SANSEHAGE FRIVILLIG ARBEID UTFORDRINGER I ULLENSAKER FREMTIDIG DEMENSOMSORG HOVEDMÅL TIDLIG INTERVENERING UTVIKLING AV SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDE TILRETTELEGGE BOMILJØ KOMPETANSE EKSISTERENDE OG NYE TILTAK AMBULERENDE DEMENSTEAM PÅRØRENDESKOLE DAGSENTER ERINDRINGSROM OG SANSEHAGE KORTTIDSPLASSER/AVLASTNING TILRETTELAGTE BOLIGER KOMPETANSE OPPSUMMERING HANDLINGSPLAN

3 1. INNLEDNING I kommuneplan for Ullensaker vedtatt i juni 2008 fremkommer det hvilke planer som skal rulleres eller utarbeides i 4 års perioden. Demensplanen er en temaplan under HHS som skal utarbeides i denne periode. Denne planen gir en beskrivelse av nasjonale føringer, status for demensomsorgen i Ullensaker kommune og hvilke tiltak som anbefales for å styrke og møte en økning i antall demente i befolkningen i de neste årene. Anbefalingene bygger på egne erfaringer og tydelige råd gitt i sentrale føringer. Planen med foreslåtte anbefalinger og tiltak vil rulleres og vurderes i forbindelse med den årlige budsjettbehandling i perioden. 2. NASJONALE FØRINGER I ARBEIDET MED DEMENTE Antall eldre er stigende og antall personer med demens er sterkt økende også i aldersgruppen under 65 år. Regjeringen Stoltenberg II la i 2006 frem Stortingsmelding nr. 25 Mestring, muligheter og mening - framtidas omsorgsutfordringer. I Omsorgsplan 2015 (2007) oppsummeres regjeringens tiltak for å styrke omsorgstjenesten, med eget fokus på demensomsorgen. Demensplan 2015 er en delplan i Omsorgsplanen 2015 og er utarbeidet på bakgrunn av rapporten Glemsk, men ikke glemt fra Helsedirektoratet (2007), med utfordringer, behov og anbefalte satsingsområder. En av de største utfordringene vi står overfor, som en følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli fordoblet Demensplan 2015 Den gode dagen er regjeringens 10- årige handlingsplan for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens. Demensplan 2015 har som mål å bedre og styrke kompetansen og kapasiteten i tiltakskjeden for mennesker med demens og deres pårørende, slik at de kan oppleve en tryggere og mer meningsfull hverdag, på tross av sykdom og funksjonssvikt. Demensplanens satsingsområder er: dagaktiviteter, tilrettelagte botilbud og økt kompetanse. Til grunn for demensplan 2015 Den gode dagen ligger en erkjennelse av at dagens tilbud av omsorgstjenester ikke er tilstrekkelig grad bygd og tilrettelagt for personer med demens. Dette betyr at det i de nærmeste årene er nødvendig med endringer både i forhold til omsorgstjenestes kompetanse, organisering og fysisk utforming. Den gode dagen løfter frem tre viktige områder for å møte dagens og morgendagens demensutfordring: 1.Dag/aktivitetstilbud: Dette er det tilbudet som mange omtaler som det manglende ledd i omsorgskjeden. Bare 4 % av de som bor hjemme med en demenslidelse har et tilbud på dagtid. 2. Bedre tilpassede botilbud: Til tross for at 80 % av de som bor i sykehjem har en demenslidelse, er mange sykehjem ikke bygd og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. 3. Økt kunnskap og kompetanse: Demenssykdom angår hele samfunnet, men er fortsatt forbundet med uvitenhet og ulike forestillinger som skam og skyld. 3

4 2.1 Helhetlig omsorg Demens er den vanligste årsaken til innleggelse og langvarig opphold i sykehjem. Målet med tiltakene i demensplanen er at den enkelte skal oppleve livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen til tross for alvorlig sykdom og funksjonssvikt. Personer med demens skal oppleve forutsigbarhet og trygghet i møte med tjenesteapparatet. Tilbudet skal være basert på helhetlig menneskesyn og preget av kontinuitet og samhandling mellom ulike tjenesteytere. Demenssykdom utvikles over tid og dermed må tilbudet tilrettelegges for den enkeltes funksjonsnivå og behov. 2.2 Smått og godt Tilrettelegging av boenheter for personer med demens må ta hensyn til de konsekvenser sykdommen har for adferden. Tilretteleggingen må skje med tanke på best mulig mestring ut fra funksjonssvikten. Erfaringer viser at små enheter både bygningsmessig og organisasjonsmessig er svært gunstig. Små bofellesskap og avdelinger med tilgang til gode utearealer anbefales. 2.3 Kompetanse Kvaliteten på tjenesten blir synlig i møte mellom den ansatte og den enkelte bruker. Tjenester av god kvalitet sikres gjennom faglig kompetente medarbeidere, som møter den enkelte bruker med respekt og verdighet, og som kan omsette pålitelig kunnskap til god praksis. 3. HVA ER DEMENS? 3.1 Definisjon Demens defineres som en varig svikt innen flere kognitive funksjoner: hukommelse, som er av en slik grad at tilstanden har negativ innvirkning på dagliglivet. Språk, evne til å oppfatte virkeligheten, evne til å tolke det man oppfatter reduseres. Evnen til å utføre komplekse motoriske handlinger og planlegging, gjennomføring og avslutning av en sammensatt handling blir utfordrende. Det er ikke nok med bare hukommelsessvikt i diagnostiseringen av demens. 3.2 Demenstyper Aldersdemens: en samlebetegnelse på alle tilfeller av demens i relativ høy alder. Her vil symptomene som hukommelsessvikt og språkfunksjonen svikte, endret adferd og personlighet også være fremtreende. Alzheimers sykdom: % av pasientene med aldersdemens har Alzheimers sykdom. Den kjennetegnes ved at det er en langsom, utvikling av hukommelsessvikt hvor også andre demenssymptomer kan oppstå. Vaskulær demens: Etter Alzheimer er vaskulære forandringen i hjernen den viktigste årsak til aldersdemens. Ofte kommer det av gjentatte infarkter i hjernen, eller utbredt åreforkalkninger som utvikles over tid og som reduserer blodgjennomstrømmingen til større eller mindre områder av hjernen. Symptomene avhenger av hvilken del av hjernen som rammes. Frontotemporal demens: Demenstype som skyldes ødeleggelse av områder i hjernens frontallapp og rammer primært mennesker i årene. Hovedsymptomer er endret adferd og/eller personlighet. Tidlige symptomer kan være tap av hemninger sosialt, irritabilitet og aggresjon, likegyldighet over for egen hygiene og påkledning. Den kognitive svikten vil 4

5 oppstå noe senere. Disse pasientene har ofte sin hukommelse og orienteringsevne godt bevart til langt ut i forløpet. Lewy-body demens: Har ofte en progresjon som Alzheimers sykdom, men kan gjenkjennes ved vekslende kognitiv funksjonsnivå og kortvarige bevissthetstap. Syns/hørselshallusinasjoner, systematiske vrangforestillinger, og søvnproblemer med skremmende drømmer kan være tidlige symptomer. I tillegg opptrer motoriske symptomer som stivhet og redusert gange. Demens er en progredierende sykdom, som vil si at den som rammes vil fungere dårligere og dårligere og til slutt bli helt avhengig av hjelp. Nedsatt hukommelsesfunksjon er et viktig kjennetegn på demenssyndrom, men også andre symptomer som svekket tanke-, kommunikasjons- og orienteringsevne og vansker med å opprettholde innlærte ferdigheter eller å mestre hverdagssysler. Det finnes en rekke demenssykdommer i tillegg til disse og det forekommer blandingsformer. 3.3 Dagens situasjon I dag finnes det ca personer med demens i Norge. Hvis vi tar med de nærmeste pårørende er det ca mennesker som er berørt av demenssykdom på landsbasis. Mennesker med ulike demenslidelser vil sannsynligvis dobles i løpet av 35 år. I de neste årene vil vi oppleve den største økning av antall demente i befolkningen. Det er nå nødvendig å investere i kompetanse, teknologi og bygningsmasse for å møte denne utfordringen. Det viktigste vil være å legge forholdene bedre til rette for mennesker med demenslidelser og deres nærmeste pårørende, som ofte er de som bærer den tyngste byrden gjennom mange år. Det er her godt utbygde hjemmetjenester og dagaktivitetstilbud har en helt sentral rolle. Minst halvparten av alle personer med demens i Norge bor i eget hjem, det vil si om lag personer. Frem til år 2020 vil antallet øke til ca og i 2040 til De fleste vil være avhengig av tilrettelagte tjenester. Det økende antall personer med demens som bor i eget hjem vil stille store krav til kommunene for å organisere, dimensjonere og tilrettelegge tjenestetilbudet, og sørge for at det er tilstrekkelig med kompetanse i personalgruppene til å kunne gi et faglig forsvarlig tilbud. 4. STATUS OG UTFORDRINGER I DEMENSOMSORGEN I ULLENSAKER Kommuneplanen ( ) er kommunens overordnede politiske styringsdokument og beskriver blant annet følgende målsettinger og visjon for Ullensaker: Vekstkommunen tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig Kommuneplanen har følgende mål for tjenestene: Vi skal tilby innbyggerne velfungerende tjenester tilpasset befolkningen: Tilhørighet, nettverk og identitet i en kommune i sterk endring og vekst. Gode forutsigbare tjenester Motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere 5

6 Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon Følgende hovedmål for helse- og sosialtjenesten er vedtatt i kapitel 5.3: Flest mulig skal være aktive, selv hjulpne og delta i samfunnet ut fra egne forutsetninger. Ullensaker kommune vil i årene som kommer få en økende gjennomsnittsalder. Det vil bli flere mellom år. Det at vi får flere eldre, og det at vi lever lengre, vil medføre en stor økning i antall demente i kommunen. Befolkningsvekst Folketall år og eldre Samlet endr. i % 4,3% 5,6% 4,8% 6,8% 5% 4.1 Institusjonstjenesten for demente Ved PRO Jessheim Vest er det 36 heldøgnsplasser tilpasset demente. Disse plassene er fordelt på 4 ulike bogrupper (små enheter). Bogruppene har et tilpasset omsorgstilbud til personer med alvorlige symptomer på demens. Dette er et bo og omsorgstilbud som reduserer uro og vanskelig adferd. Når personer ikke lenger kan nyttegjøre seg plassen, fordi sykdommen har kommet så langt at behovet for somatisk pleie og omsorg er fremtredende, gjøres det en vurdering om overflytting til somatisk avdeling vil være riktig. Våren 2010 startet vi opp med å benytte en sykehjemsplass som avlastningsplass for personer med demens. Dette er et godt tilbud for personer med demens og deres pårørende. Vi har erfart at dette er et tilbud som gir en god avlastning for pårørende, slik at brukerne kan bo i eget hjem lengst mulig. Med bakgrunn i den positive erfaringen vi har med bruk av avlastningsplass for demente, må det vurderes om antall avlastningsplasser bør økes. Det kan skje ved omgjøring av allerede eksisterende plasser i institusjonen for demente i de tilrettelagte boenhetene som eksisterer. Tilbudet vil være et svært viktig ledd i omsorgskjeden for demente. 4.2 Hjemmetjenesten Hjemmeboende demente som har behov for pleie og omsorg får denne tjenesten fra hjemmetjenesten. Resultatet av brukerundersøkelsen viser vi ivaretar tjenestetilbudet på en tilfredsstillende måte. Det vi derimot ser som en utfordring er å fange opp de hjemmeboende demente som ikke har innvilget tjenester og gi god nok støtte og veiledning til pårørende til Kommunen har ingen oppsøkende team som kan komme inn og hjelpe pårørende i en vanskelig og krevende fase som det kan være å få diagnosen dement. Erfaringer viser at mennesker med begynnende kognitiv svikt venter lenge med å søke støtte og hjelp av kommunehelsetjenesten. Helsetjenesten kommer ofte sent inn i bilde, først når sitasjonen har 6

7 utviklet seg til å bli svært vanskelig. Det er viktig å fange opp demensutviklingen i tidlig fase for å få satt i gang nødvendig tiltak. 4.3 Dagtilbud Dagsenter for demente, kalt Hjerterommet, ligger ved Gjestad og tilhører PRO Jessheim Vest Pr. idag har dagsenteret 12 brukere med varierende grad av demens. Hjerterommet har åpent mandag til fredag På dagsenteret får brukerne frokost og middag i tillegg til ulike aktiviteter som er tilpasset brukergruppen, som for eksempel turer, deltar på aktiviteter i regi av Frivillighetssentralen, leser og synger. Dagsenter er et tilbud til personer som selv ikke klarer å ivareta behov for sosial kontakt og fungerer som en avlasting for pårørende og gir dem en tiltrengt pustepause i hverdagen. Dagsenteret er et viktig bidrag for at demente kan bo lengre i egen bolig. Tilbudet er svært populært og vi har i dag 2 personer på venteliste. Transporten til og fra Hjerterommet foregår i drosje med følge av fagpersonal. 4.4 Kompetanse En stor utfordring for demensomsorgen er å sikre tilgang på tilstrekkelig kompetente og kvalifisert personell. Dette må sikres først og fremst gjennom utdannings- og rekrutteringstiltak og en styrking av den faglige kompetansen innen psykisk helse, geriatri og demenssykdommer. Dette er områder som må inn som satsningsområder innenfor alle PROene og RUF når lokale kompetanseplaner utarbeides. PRO Jessheim Vest har i dag 2 sykepleiere med videreutdanning innen psykiatri og geriatri. En avdelingsleder er i gang med videreutdanning innen geriatri. Høsten 2010 starter 2 sykepleiere et kurs om demensomsorg i regi av Geria Oslo kommunes ressurssenter for demens og alderspsykiatri. Høsten 2010 har en sykepleier ansatt på Kløfta startet videreutdanning innen demens. Mange ansatte ved PRO Jessheim Vest har startet på eldreomsorgens ABC. Dette er en selvstudieordning som består av flere deler og som omhandler geriatri/demens. 4.5 Sansehage Det er i sak HHS sak 43/08 bevilget kr for å bygge sansehage ved PRO Jessheim Vest. Det er utarbeidet en skisse av en landskapsarkitekt med faglig veiledning fra personalog pårørendegruppen. Sansehagen vil i løpet av høsten 2010/våren 2011 stå klar til bruk. Hagen er planlagt i den hensikt at brukerne skal få stimulert sine sanser. Utformingen og valg av planter skal hjelpe brukeren til å oppleve lukter, lyder, synsinntrykk og smak. Målet er at hagen skal stimulere til en aktiv bruk av stier, sansekasser med mer, ved at brukerne beveger seg i hagen, berører, lukter og får en følelse av gode øyeblikksopplevelser. 4.6 Frivillig arbeid Det er lang tradisjon for samarbeid mellom offentlige og frivillige organisasjoner. De primære målgruppene er pårørende, personer med demens, helsepersonell og offentlige myndigheter. Flere frivillige organisasjoner driver omfattende sosialt arbeid, og en del av denne innsatsen er rettet mot hjelpetrengende eldre, hvor de demente og deres pårørende er en målgruppe. Frivilligsentralen og Demensforeninger i Ullensaker kommune har et tett samarbeid og arrangere møtekvelder for pårørende til demente ca. en gang pr.måned. 7

8 4.7 Utfordringer i Ullensaker Ullensaker har valgt å samle heldøgnsplasser og dagplasser for demente ved PRO Jessheim Vest. En slik organisering av demenstilbudet i kommunen innebærer at mye kompetanse innen fagområdet demens er samlet på denne enheten. Vi ønsker å opprettholde og videreutvikle PRO Jessheim vest til et kompetansesenter for demens i Ullensaker kommune. Det er derimot viktig å sikre at fagkunnskapen om demens i enheten blir utnyttet i resten av pleie- og omsorgstjenesten. Det er naturlig at medarbeidere med utdannelse innen fagområdet blir ressurspersoner på området og får en undervisnings- og veiledningsrolle overfor de andre enhetene. Ullensaker kommune mangler tiltak i den første fasen av demensutviklingen. Vi trenger bedre tilbud som fanger opp demente i en tidlig fase slik at tiltak kan iverksettes og vi kan sikre en sammenhengende tiltakskjede. Et tiltak som skal kunne bidra til at brukeren kan bo lengst mulig i eget hjem er etablering av et demensteam. Det er behov for bedre samordning av den frivillige innsatsen på demensområdet. Det er også behov for å stimulere og støtte opp under den viktige innsatsen som gjøres av frivillige organisasjoner. Viktige problemstillinger til drøfting vil blant annet være hvordan den frivillige innsatsen til mennesker med demens og deres pårørende kan målrettes, samordnes og styrkes. 5. FREMTIDIG DEMENSOMSORG Målsettingen med demensplan for Ullensaker kommune er å fremme forslag til videre organisering og utvikling av demensomsorgen i kommunen med utgangspunkt i Den gode dagen. Demensomsorg handler om å møte den enkelte der han eller hun er og iverksette individuelt tilrettelagte tjenester basert på innsikt i den enkeltes livsfortelling og sykdomshistorie. Kommunen skal kunne tilby sine innbyggere en helhetlig og sammenhengende tjeneste, fra hjemmebaserte tjenester i demenssykdommens startfase til differensiert behandlingstilbud i institusjon ved alvorlig utviklet demens. Ved å vektlegge tiltak i tidlig fase vil dette kunne utsette behovet for sykehjemsplasser og gi et bedre tilpasset liv hjemme sammen med sine pårørende. Dette forutsetter at vi har et individuelt tilrettelagt tjeneste basert på innsikt i den enkeltes liv og historie. 5.1 Hovedmål Hovedmålet med tjenestetilbudet til demente og deres pårørende blir å legge til rette for at den enkelte skal oppleve trygghet, verdighet, deltakelse og mening i hverdagen, på tross alvorlig sykdom og funksjonssvikt. Dette oppnås ved at vi får i gang Tidlig intervenering Utvikling av sammenhengende tiltakskjede Tilrettelegge bomiljø Kompetansehevning. Et helhetlig og differensiert tilbud krever tjenester rettet mot ulike funksjonsnivå og pleiebehov. Dette er i tråd med Ullensaker kommunes strategi beskrevet i gjeldende helse- og 8

9 sosialplan om at alle skal gis muligheter til å kunne bo hjemme lengst mulig og motta individuelt tilrettelagte tjenester i eget hjem. 5.2 Tidlig intervenering Tidlig intervenering betyr å få tidlig opprettet kontakt med mennesker med demenssymptomer og deres pårørende for å igangsette nødvendige tiltak som kan gjøre situasjonen for den hjelpetrengende og dennes pårørende bedre. Dette forutsetter at vi har etablert en sammenhengende tjenestekjede, slik at den rammede og pårørende tilbys de omsorgstjenester de har behov for. 5.3 Utvikling av sammenhengende tiltakskjede Hensikten med en sammenhengende tiltakskjede er å sikre rett hjelp til rett tid at kommunen har et bredt spekter av tilbud. Målet er dermed at den demente og deres pårørende får et tilbud tilpasset deres behov. Tilpasning av egen bolig, hjemmetjenester, bofellesskap/omsorgsbolig eller institusjon kan være aktuelle tiltak. 5.4 Tilrettelegge bomiljø Så lenge den demente har restfunksjoner relatert til All Daily Life (ADL) og ikke er til fare for seg selv eller andre skal den som ønsker det få bo i eget hjem lengst mulig. Når det er behov for heldøgnsplass, er det viktig å være klar over betydningen av å tilrettelegge et bomiljø som er tilpasset denne beboergruppen. Boenhetene skal tilrettelegges slik at bomiljøet kan kompensere for funksjonssvikt, fremme selvstendighet, identitet og selvfølelse. Våre boenheter er organisert og tilrettelagt slik det anbefales. Så lenge den demente kan nyttiggjøre seg tilbudet skal flytting unngås. Er derimot hovedutfordring somatiske lidelser og ikke demens, må flytting vurderes 5.5 Kompetanse Det må legges opp til kontinuerlig kompetanseheving av personell. Det vil bli lagt vekt på tilrettelegging med interne og eksterne kurs/opplæring. Som nevnt overfor må dette sikres først og fremst gjennom utdannings- og rekrutteringstiltak. 6. EKSISTERENDE OG NYE TILTAK Hensikten med utarbeidelse av denne planen er å videreutvikle og tilpasse Ullensaker kommunes demensomsorg, slik at tjenesten til pasienter med demens er i tråd med nasjonale føringer og gir en helhetlig tiltakskjede. 6.1 Ambulerende demensteam Andre kommuner som Nes og Sarpsborg har lang erfaring med bruk av demensteam. Demensteamet bør bestå av sykepleier og ergoterapeut og arbeide som en oppsøkende tjeneste. I forbindelse med budsjett 2011 bør man vurdere mulighet for opprettelse av 1 stilling til dette formålet. Dersom tiltaket på en god måte imøtekommer det som er 9

10 intensjonen med teamet, bør det vurderes en ytterligere utvidelse med 1 stilling i løpet av perioden Samarbeidspartnere Fastlegene, brukerne/pårørende, pårørendegrupper/ frivillige organisasjoner, vurderingsteamet, andre enheter og spesialisthelsetjenesten Teamets oppgaver Hjemmebesøk, pårørende samtaler, spre kunnskap om demens til innbyggerne og ansatte i kommunen gjennom kurs og undervisning, media og infoskriv på legekontor/tannlege/apotek. Kartlegging/testing. Aktivt inn i avdelinger ved korttidsopphold. Oppsøkende virksomhet. Pårørendeskole i samarbeid med pårørendegrupper/frivillige organisasjoner. Teamets oppgaver vil bli å bidra til tidligere og sikrere diagnostikk av demens ved et nært og fast samarbeid med fastlegene og spesialisthelsetjenesten. Teamet kan også være en avlastning for pårørende i en tøff periode som demens utredning kan være. Teamet vil ha en viktig rolle i utviklingen av sammenhengende tiltakskjede for å sikre en tidlig intervenering. 6.2 Pårørendeskole Pårørendeskole skal sikre kunnskap og informasjon og øke kunnskap om demenssykdommer. Dette for at pårørende skal bedre takle situasjonen i forhold til familie og venner og bedre kvaliteten på samværet med personer med demens. Undervisning og veiledning til pårørende skal stå i sentrum. 6.3 Dagsenter Dagsenter er et tilbud for de som selv ikke kan ivareta behov for sosial kontakt, eller fungere som avlastning for pårørende med store omsorgsoppgaver. Dagsenteret tilbyr sosialt samvær, lett trim, frokost og turer. Diverse aktiviteter etter brukernes ønsker, behov og ressurser. Kultur aktiviteter er et viktig ledd i den ønskede tiltakskjeden som skal være forbyggende slik at de demente skal kunne få bo i egenbolig lengst mulig. Dette er et tiltak som må utvides for og i møtekomme behovet. 6.4 Erindringsrom og sansehage Et erindringsrom er innredet med gjenstander som eldre kan kjenne igjen fra sine yngre dager. Tanken er at et erindringsrom skal kunne vekke og stimulere minner og gode opplevelser. Begrepet miljøbehandling brukes som et samlebegrep for summen av de forhold i omgivelsene som vi vet eller antar påvirker mennesker. Det gjelder både fysiske og menneskelige rammebetingelser. Erindringsrom vil være et slikt rom som kan brukes i miljøbehandling, det er gjort flere undersøkelser som viser positiv effekt av erindring. Med enkle grep kan et erindringsrom etableres. Erfaringen er at etablering av erindringsrom kan fungere som et godt samarbeidsprosjekt mellom sykehjemmet, beboere, pårørende og frivillige. Erindringsrommet sammen med sansehage kan brukes i miljøbehandling av demente pasienter. Erindringsrommet og sansehagen kan være en arena for kultur og aktivitets tiltak som kan gi brukerne øyeblikksopplevelse. Den kulturelle spaserstokk er et tiltak som er etablert og som gir oss nye muligheter til å satse på kultur og øke samarbeid mellom kultursektoren og pleie og omsorgstjenesten. 10

11 6.5 Korttidsplasser/avlastning Korttids- og avlastningsopphold er et tilbud til pårørende, et tilbud som er et svært viktig ledd i omsorgskjeden. Pårørende til hjemmeboende med demenssykdom er ofte utsatte for store psykiske belastninger i forbindelse med omsorg. Observasjon og vurdering, med kartlegging av brukerens funksjonsnivå over en 14 dagers periode er et tiltak som vil bidra til å finne rett omsorgsnivå slik at brukeren kan bo i eget hjem lengst mulig. Det er viktig at oppholde gis i tilrettelagte boenheter. Det grunnet de dementes sårbarhet overfor dette med å orientere seg i ukjente omgivelser. Et stabilt personal og tilrettlagt bomiljø vil bety kontinuitet og trygghet for pårørende og ikke minst brukeren selv. Et tilbud som kan og må utvides i tiden fremover for å møte de behovene som kommer. 6.6 Tilrettelagte boliger Der er få studier i Norge og Norden som har evaluert tilrettelagte bomiljøer for personer med demens. I fagmiljøene er det enighet om at små tilrettelagte boenheter med stabilt personale er viktig for å gi et godt bo - og aktivitetstilbud. Herredsstyret vedtok i sak 69/08 gjeldende Helse og sosialplan at det skal etableres 27 nye institusjonsplasser ved Kløfta bo - og aktivitetssenter. Det anbefales at man ved rullering av helse- og sosialplan også vurderer andre tilrettelagte boenheter for personer med demenssykdom. 6.7 Kompetanse Arbeidet med å styrke den generelle fagkunnskapen om demens til alle ansatte fortsetter. Det betyr å styrke ferdigheter i håndtering av utfordrende adferd og alderspsykiatri. Utarbeidelse av en opplæringsplan vil sikre oss en heving av kompetansen på demens blant personalet ved enheten. Det er viktig å gi informasjon til innbyggerne for å bidra til å øke den generelle kompetansen om demens. Det er viktig at et fremtidig demensteamet er en aktiv bidragsyter inn i pårørende skolen. Legetjenesten bør vurderes styrket for å videreutvikle og bedre det allmennmedisinske tilbudet til beboere med demenslidelser. 6.8 Oppsummering En fortsatt styrking av PRO Jessheim Vest som kommunens kompetansesenter vil gi oss mange fordeler. Med ett kompetansesenter innen demens vil vi oppnå bedre kvalitet og ressursutnytting. I konkurransen om fagfolk, og kanskje særlig i demensomsorgen, er et spennende og faglig høyt kvalitativt miljø helt avgjørende. 6.9 Handlingsplan Tiltak Iverksettelse Ansvar Etablere ambulerende Legges frem forslag om 1 Kommunaldirektør demensteam. stilling for budsjett Ytterligere opptrapping med 1 stilling i perioden frem mot Pårørendeskole Iverksettes etter oppstart av PRO Jessheim vest 11

12 Vurdere utvidelse dagsenter for demente Etablere erindringsrom på alle PROene og sansehage ved PRO Jessheim vest. Øke antall korttidsplasser for demente ved omgjøring av faste plasser. Ved utvidelse av antall institusjonsplasser vurdere etablering av alternative botilbud for demente. Styrke PRO Jessheim vest som kompetansesenter for demensomsorg ved opprettelse av ressurspersoner innen området. demensteam Vurderes fortløpende. Sansehagen åpnes våren Etablering av erindringsrom påbegynnes 2011 og er etablert i Vurderes fortløpende. Vurderes ifm rullering av Helse- og sosialplan. Etableres i løpet av 2011 som en del av kompetansestrategien innen HS. PRO Jessheim vest PRO Jessheim vest PROene Vurderingsteamet i samarbeid med PRO Jessheim vest. Kommunaldirektør PRO Jessheim vest. 12

13 Referanse og kildehenvisninger: Demensplan 2015, Den gode dagen Helsedirektoratets rapport IS-1486 Glemsk, men ikke glemt Engedal K, Haugen PK. Demens fakta og utfordringer 13