Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er kognisjon og nevropsykologi?"

Transkript

1 HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse på de mentale prosessene som gjør det mulig for oss å ta inn, lagre, bearbeide og bruke informasjon til å reagere på våre omgivelser Nevropsykologi er vitenskapen om relasjonen mellom hjernens funksjon og tenkning, følelser og atferd 1

2 Hjernens oppgaver Kropp Tenkning Kognisjon Personlighet og følelser emosjonalitet Kognitiv funksjon MMC en heterogen gruppe med stor variasjon i kognitivt funksjonsnivå pas. med MMC og hydrocephalus er preget av større sprik i kognitiv funksjonsprofil enn det man finner hos funksjonsfriske barn. den enkeltes evne til mestring, og sosial og emosjonell tilpasning, avhenger i stor grad av kognitive forutsetninger, og er som sådan utslagsgivende for den enkeltes utvikling og livskvalitet. 2

3 Nevropsykologisk undersøkelse og MMC Generelt evnenivå Oppmerksomhet/konsentrasjon Abstraksjon, resonnering, fleksibel tenkning og Problemløsning (eksekutive funksjoner) Hukommelse Språk Visuoperseptuelle og visuomotoriske funksjoner Psykomotorisk tempo Håndfunksjon Hukommelse og læring Glemmer navn på folk Glemmer tidligere hendelser Glemmer å ta medisiner eller tar for mye/for lite Glemmer avtaler/beskjeder Roter bort ting Har problemer med å lære nye ting 3

4 Eks. hukommelsesvansker Når jeg prøver å uttrykke meg, glemmer jeg hva det er jeg skal si. Det blir borte for meg, og hodet er helt tomt. Hvis det er noe jeg skal gjøre, har jeg lett for å glemme det. Jeg glemmer å fornye reseptene mine. Jeg planlegger hva jeg skal kjøpe i butikken, for eksempel brød, melk og smør, men når jeg er i butikken og får øye på noe annet jeg trenger, glemmer jeg alt det andre og kjøper noe annet. Når jeg kommer hjem, oppdager jeg at jeg ikke har fått med meg det jeg egentlig skulle kjøpe. Hukommelse og innlæringsfunksjoner Utredning viste at XXX har sin styrke innenfor visuell kort-og langtidshukommelse. XXX vil derfor ha nytte av tydelighet og forenkling av aktuelt materiale i de situasjoner som krever spesielle krav til forståelse og hukommelse. XXX viste en redusert innlæringskurve for verbalt materiale og hadde behov for mange repetisjoner for å øke informasjonsmengden 4

5 Interne strategier for bedring av hukommelse Oppmuntre til indre repetering Introduser ideen om verbal assosiasjon Oppmuntre til bruken av bildespråk bilder kan være nyttige hint for hukommelsen Chunking bryte ned informasjon til mindre biter eller kategorier Eksterne strategier hukommelse Struktur/rutine Sentrale informasjonspunkt Mappe med korrespondanse Notisblokk/tavle Plassere ting på strategiske plasser Dagbok Mobil Huskelister 5

6 Tempo (psykomotorisk, mentalt) Bruker lang tid på å utføre oppgaver Bruker lang tid på å få sagt ting Eksempel: Alt jeg gjør, går i sakte film. Jeg beveger meg sakte, prater sakte og tenker saktere enn andre Tid til kognitiv bearbeidelse XXX har behov for forholdsvis lang tid til kognitiv bearbeidelse og respons på verbalt materiale. Det er derfor viktig at XXX får tid til å tenke seg om før han må svare på spørsmål eller ta stilling til ting. XXX sin stillhet kan i mange tilfeller tyde på kognitiv bearbeidelse og ikke et tegn på manglende forståelse eller uteblivelse av respons. 6

7 Retningssans (Visouspatial/konstruksjon) I praksis ses ofte vansker med å finne fram/kle på seg. Oppmerksomhet (vedvarende, fokusert, delt) Blir lett distrahert av forstyrrelser i omgivelsene Har problemer med å følge med på TV/se film/lese Har problemer med å følge med i undervisning Har problemer med å følge med i en samtale ut Klarer bare å utføre èn oppgave om gangen 7

8 Eks. oppmerksomhetsvansker Når jeg prøver å ha en samtale mister jeg tråden og skifter stadig tema. Det er vanskelig for meg å konsentrere meg, og ofte oppstår det pinlige situasjoner. På skolen har tankene mine en tendens til å vandre. Når jeg gjør lekser skjer det samme og jeg må lese det samme om og om igjen for å få det med meg. Strategier for bedring av oppmerksomhet Begrens distraksjon Tidsstyring planlegg aktiviteter i forkant Forbered barnet på endringer (nytt sted, ny aktivitet) Aktivitetsavpasning del opp aktivitet over tid, med mange pauser Gjenta la meg gjenta for å se om jeg har forstått det Bruk hint og spør 8

9 Eksekutive funksjoner eller Egenledelse (kontrollerer og styrer andre kognitive funksjoner: planlegging, fleksibilitet, problemløsning, motivasjon, arbeidshukommelse, initiativ) Grunnleggende for aktiviteter som innebærer mange delaktiviteter over tid Eks: lage mat styre økonomi kjøre bil lekser Eksekutive funksjoner Grunnleggende for regulering og kontroll av egen atferd fungere sosialt styre tanker/ord (hemme og fremme) 9

10 Eksekutive funksjoner gjør at vi kan koordinere og kontrollere vår tenkning og atferd, så vi kan gjennomføre aktiviteter på en hensiktsmessig måte sette seg mål komme i gang på egen hånd stoppe seg selv planlegging og organisering mental fleksibilitet selvinnsikt selvvurdering Vurdering av egne tanker Selvinnsikt Kjenne til egne kognitive muligheter Selvvurdering Evnen til å monitorere og vurdere egen utførelse 10

11 Eksekutive funksjoner Har problemer med å komme i gang med aktiviteter Gjør ofte ikke ferdig oppgaver Har problemer med å planlegge Gjør ting på en lite organisert måte Gjentar feil og lærer ikke av tidligere erfaringer Prøver ikke alternative løsninger Hva kreves for planlegging i hverdagen? Å komme i gang med det man har tenkt å gjøre (motivasjon/ initiativ) Å fullføre slik man hadde tenkt Ikke la seg avlede Vurdere seg selv underveis Å være fleksibel i nødvendige endringer i planleggingen Å kunne se fremover i tid Å huske det man har planlagt Å holde oppmerksomheten/ fokus 11

12 Vellykket planlegging Å analysere oppgaven er viktig hva er oppgaven? hvilke deler består den av? i hvilken rekkefølge må jeg gå frem for å fullføre? har jeg fullført oppgaven etter planen? Hjelpemidler: skrive ned planen for å huske luke vekk mindre viktige biter dele opp oppgaven skape rom for å legge planen (tid, ro) snakke til seg selv / selvinstruksjon (høyt eller inni seg) Modell til problemløsning 1. Stopp Hva er det jeg gjør? 2. Definer Hovedmål 3. Oppdel Stegene A B.. C 4. Lær Stegene Nei Kan jeg stegene? Ja Gjør det 5. Sjekk Ja Gjør jeg det jeg planla å gjøre? Nei 12

13 Planlegging og strategiske valg: XXX har problemer i situasjoner som krever planlegging, organisering og strategiske valg. Det er viktig at skolen hjelper XXX med å skape oversikt over situasjoner/oppgaver som skal gjøres, bidrar med mulige løsningsforslag samt diskuterer konsekvenser av ulike valg. Det er imidlertid gunstig at XXX i størst mulig grad får mulighet til å gjøre selvstendige valg. For skolen blir det en utfordring å avpasse type og mengde hjelp og tidspunkt for dette. I den sammenheng er det av stor betydning at det blir diskutert hvilken rolle og funksjon assistent og evt spesialpedagog skal ha. Det er viktig at det legges til rette for at XXX i størst mulig grad kan ta del i ulike aktiviteter og gjøremål sammen med klassen. Sosial kognisjon Har problemer med å forstå andres følelser, både ut ifra ansiktsuttrykk og tonefall Har problemer med å forstå sosiale normer Har problemer med å takle egne følelser Har problemer med å delta i sosiale aktiviteter 13

14 Psykologiske faktorer Vansker med følelsesregulering Økt risiko for: Depresjon Angst Lavt selvbilde - selvtillit Sammenheng med: Kognitive vansker Begrenset sosialisering Stigma Vansker med mestring Redusert selvregulering Utredning av kognitive funksjoner bør gjøres med jevne mellomrom i oppveksten til barn med MMC I arbeidet med nevropsykologisk testing av barn, bør man være svært forsiktig i sine konklusjoner: Barn er i utvikling Til tross for alle forbehold når det gjelder konklusjoner av en nevropsykologisk undersøkelse, vil likevel det mønsteret man finner ha stor betydning for forståelse av barnet, barnets behov for samspill med omgivelsene og for valget av pedagogiske metoder. 14

15 Generelle råd for barn i skolen som har kognitive vansker (non-verbale) og ryggmargsbrokk: - Gi ekstra tid ved prøver/tester og oppgaver i klassen - Gi ekstra hjelp med å forstå materiale (bryte det ned, bistå med utheving osv.) - Gi nok tid til at eleven kan reagere for å kompensere for nedsatt hastighet, både muntlig og skriftlig. Det er ikke uvanlig for barn å ønske å si noe sosialt, eller løfte hendene for å gi et svar, for så å glemme hva de skal si når det er deres tur - Gi hjelp til notatskriving for å kompensere for nedsatt mental prosesseringshastighet og redusert hukommelse - Endre oppgaver som har kopiering som den viktigste komponenten. - Sett krav til skriftlig produksjon til et minimum. Prøv å ikke la motoriske vansker være i veien for læring - Forhåndsvis materiale og bruk supplerende hjelpemidler, slik som skisser, huskelister og utheving - Jobb spesielt med studie teknikker - Bruk organisatoriske teknikker for å holde orden på materialet. - Bruk verbal styrke til å hjelpe til med organisering, problemløsning, og læring (som selvsnakk ) - Oppmuntre læring og bruk hukommelseshjelpemidler - Sørg for et strukturert og forutsigbart miljø - Spesielt diskutere og forberede barnet på overganger og endringer. Det er ofte nyttig å skrive opp endringer i timeplan/annen oversikt slik at barnet kan se på det når det dukker opp spørsmål. Dette fremmer uavhengighet (fordi barnet kan se på planen/oversikten på egen hånd), og sparer også læreren eller foreldre fra å gjenta planen Tilpasning ved prøver/oppgaver: - Minimer visuell forvirring på tester og svarark. (F.eks, fjern dekorativ grafikk og bilder som ikke er relevante) - Bruk verbale prøver/tester ved behov - Endre eller eliminere tidfestede tester - Fjern eller bryt ned vanskelige ord og abstrakte stil/oppgave spørsmål til et konkret nivå uten unødvendig informasjon - Oppmuntre til å delta i strukturerte kollokviegrupper eller lignende - Muntlig lære barnet ting som andre elever lærer intuitivt eller observerer - Gi verbal tolkning av visuelle signaler for å hjelpe barnet til å forstå sosiale situasjoner. Film kan hjelpe til med dette 15

Kognisjon hos barn og unge med ryggmargsbrokk. 4 desember 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud

Kognisjon hos barn og unge med ryggmargsbrokk. 4 desember 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Kognisjon hos barn og unge med ryggmargsbrokk 4 desember 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse på de mentale prosessene som gjør

Detaljer

Ryggmargsbrokk og kognisjon. 23 april 2013 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud

Ryggmargsbrokk og kognisjon. 23 april 2013 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Ryggmargsbrokk og kognisjon 23 april 2013 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse på de mentale prosessene som gjør det mulig for oss

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1 EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting initiering 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering - inhibisjon 7.

Detaljer

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering

Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering June Ullevoldsæter Lystad Psykolog/Stipendiat Oslo universitetssykehus Klinikk for psykisk helse og avhengighet Avdeling for forskning & utvikling 1. Kognisjon

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling FAKTA Er det ofte slik at hvis et barn/ungdom har ADHD så har mor og /eller far det også? Hva er

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Program undervisning L

Program undervisning L Program undervisning L1 02.02.09 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj 12.00

Detaljer

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Program undervisning N

Program undervisning N Program undervisning N1 27.01.10 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj Foreldre

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Videokonferanse 08.03.12

Videokonferanse 08.03.12 Videokonferanse 08.03.12 12.00 Undervisning om egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321 Kristian: 38073978 15.00 Slutt

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

PIH Gruppe O

PIH Gruppe O Program undervisning O 2 09.15 Egenledelse, hjernen og læring 11.00 Mål for egenledelse eksempler på GAS-mål 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog 16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer

Detaljer

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes

Detaljer

Hva er å kommunisere?

Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Marte Meo May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Veiledningsmetoden er kommunikasjonsbasert og løsningsorientert, og film brukes som arbeidsredskap.

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene

Detaljer

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt Program intensivert habilitering Målsettinger i

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke? Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv

Detaljer

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI 29.09.14 PROSJEKT FABA TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI Kropp & sinn konferanse, 2014 HELHETSFOKUS IP RUSMIDDEL AVHENGIGHET Angst AD/HD SOSIALE FAKTORER LIG DE ÅN V LI Kognitiv

Detaljer

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art. Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier

Detaljer

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER «Epilepsi handler om mye mer enn bare anfall» starter Inga Marie Tyskeberg med å fortelle i filmen. Kognitiv svikt er en ekstra

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen

Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen Hvorfor? Initiativ fra brukerorganisasjonene foreldre vil! Habiliteringen (Norge): barna følges opp

Detaljer

Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner,

Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, 20.05.14 2 Lettvint svar? Det er bedre å være haulaus enn rådlaus

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Læringsmiljøet i barnehagen

Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen består av de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene som påvirker barns utvikling, lek og læring, helse og trivsel. Læringsmiljøsenteret

Detaljer

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt 5 Hjelper til med å holde orden i gangen / garderoben vår Har orden i sekken min og hylla mi Rydder etter meg inne og ute på skolen Går eller sykler til skolen Kan opptre alene foran andre Der fòr øret,

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

Veien til å få bedre karakterer: 1. avgrense, 2. mestre og 3. bruke ferdigheter for å lære.

Veien til å få bedre karakterer: 1. avgrense, 2. mestre og 3. bruke ferdigheter for å lære. Læringssirkelen Veien til å få bedre karakterer: avgrense, mestre og bruke ferdigheter for å lære. Det første steget i denne 3-stegs prosessen er bevisstgjøring av de 9 grunnleggende stegene for læring.

Detaljer

Egenledelse Presentasjon av begrepet

Egenledelse Presentasjon av begrepet Egenledelse Presentasjon av begrepet Kristian Sørensen Psykolog, Habiliteringsseksjonen for barn og unge, Kristiansand Cerebral Parese Basiskurs for fagfolk, foresatte og ungdom med CP over 16 år 12.10.2009

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Atferdseksperiment og ferdighetstrening Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke

Detaljer

IMPULSUKA BERGEN. 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.

IMPULSUKA BERGEN. 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21. IMPULSUKA BERGEN 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.00 Avslutning 1 DISKUSJON Hva legger vi i en GOD INSTRUKTØR? Fra klubbens ståsted

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Nasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015

Nasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015 Nasjonal Huntingtonkonferanse Oslo 2015 Kompetanse og erfaring Vi jobber med hjelpemidler det handler om mennesker! Produktutvikling i nært samarbeide med brukerne Et internationelt hjelpemiddelfirma Vi

Detaljer

Kanskje har jeg AD/HD? Til alle dere som arbeider med barn og unge på skolene HJELP TIL Å FORSTÅ MEG

Kanskje har jeg AD/HD? Til alle dere som arbeider med barn og unge på skolene HJELP TIL Å FORSTÅ MEG Til alle dere som arbeider med barn og unge på skolene HJELP TIL Å FORSTÅ MEG som sliter med konsentrasjonsvansker, uoppmerksomhet og impulsive handlinger Kanskje har jeg AD/HD? Forord Denne folderen er

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Eksempel på sosial læreplan for barnetrinnet Kompetansemål etter 2. trinn. Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene mine, i garderoben og klasserommet

Detaljer

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Siw Risøy Spesialpedagogisk veileder Drømtorp vgs. sija PT & Rådgivning as Om meg Dere Hvor er vi nå? Nasjonal veileder U.dir. Egen ME veileder i

Detaljer

En definisjon (von Glaserfeld): Er din modell av verden en direkte avspeiling av verden slik den er? 1. Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktiv

En definisjon (von Glaserfeld): Er din modell av verden en direkte avspeiling av verden slik den er? 1. Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktiv KONSTRUKTIVISME Hvordan lærer elever? Er noen arbeidsmåter mer effektive enn andre? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknikk Universitetet i Bergen 22. Februar 2007 Hvorfor skårer vi middelmådig

Detaljer

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker hukommelse? Hvilke råd kan vi gi til pasienter med hukommelsessvikt? Tema

Hvilke faktorer påvirker hukommelse? Hvilke råd kan vi gi til pasienter med hukommelsessvikt? Tema Hvilke faktorer påvirker hukommelse? Hvilke råd kan vi gi til pasienter med hukommelsessvikt? v/ Kjersti Træland Hanssen nevropsykolog, MS-Senteret Hakadal / Nevroklinikken, Ahus Tema Hva er hukommelse?

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole». Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka

Detaljer

Klasseledelse og sosial tilhørighet. v/anne Mali Tharaldsteen

Klasseledelse og sosial tilhørighet. v/anne Mali Tharaldsteen Klasseledelse og sosial tilhørighet v/anne Mali Tharaldsteen 2 Barn og unge med nedsatt hørsel Kommunikasjonshandikap Informasjonshandikap 3 Barn og unge med nedsatt hørsel. Barn og unge med hørselstap

Detaljer

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager

Detaljer

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at

Detaljer

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Aktiviteter i dagliglivet

Aktiviteter i dagliglivet Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere

Detaljer

Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO)

Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO) Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO) June Ullevoldsæter Lystad Psykolog/Doktorgradsstipendiat Avdeling for forskning og utvikling Klinikk for psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus

Detaljer

Trine Marie Stene, SINTEF

Trine Marie Stene, SINTEF Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down

Detaljer

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart 1 Bordaktivitet 2 Målsettinger med prosjektet: Utvikle metoder og verktøy for

Detaljer

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK Det er normalt at barn synes det er vanskelig å sitte stille, konsentrere seg, og kontrollere impulsene sine. For barn med AD/HD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder)

Detaljer

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Arne Tveit Anne-Lise Sæteren IPL- konferansen 2017 2 Forfatterne 3 Innhold Hvorfor skrive en bok om lærer-elev relasjoner med utgangspunkt i en

Detaljer

Samhandling med mennesker med Downs syndrom. Roland Schwarz Førde Ressurssenter

Samhandling med mennesker med Downs syndrom. Roland Schwarz Førde Ressurssenter Samhandling med mennesker med Downs syndrom Roland Schwarz Førde Ressurssenter Jeg hadde et søskenbarn som het Dorle... hun hadde Downs syndrom... jeg ble aldri kjent med henne... en dag ble jeg forberedt

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer