Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Transkript

1 Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene Evaluering med lokale fagfolk Avslutning

2 Program intensivert habilitering

3 Målsettinger i et langsiktig perspektiv Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da?

4 ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter D eltagelse Miljøfaktorer Personlige faktorer

5 ICF- definisjoner Kroppsfunksjoner er organsystemenes fysiologiske funksjoner, inklusive mentale funksjoner. Kroppsstrukturer er anatomiske deler av kroppen, som organer, lemmer og deres enkeltdeler. Aktiviteter er et menneskes utførelse av oppgaver og handlinger. Deltagelse er å engasjere seg i en livssituasjon. Miljøfaktorer utgjør til sammen de fysiske(universell utforming), sosiale og holdningsmessige omgivelser hvor en person utfolder sitt liv. Personlige faktorer er kjønn, rase, fysisk form, vaner, mestringsmåter

6 Hva skal vi bruke ICF til? Felles begrepsapparat som bygger på et helhetlig og tidsriktig syn på helse. Verktøy i mål og tiltaksprosessen. Forskning viser at best måloppnåelse når mål og tiltak er innen samme aspekt ved helse. Belyse miljøets betydning for en persons mulighet til utvikling og sosial deltakelse (Miljøfaktorer har vi gode muligheter til å gjøre noe med)

7 Vet vi noe om fremtiden for barn med CP Grossmotor Function Classification System Extended and reviced(gmfcs-er) Et grovmotorisk klassifikasjonssystem for barn Cerebral parese 0-18 år.

8 GMFCS- Extended and reviced 2007 Alderspenn 0-18 år(12-18 nytt) Skiller på kapasitet og utførelse Vektlegger WHOs helsebegreper som beskrevet i ICF Vektlegger miljø- og personlige faktorers innvirkning på hva barn gjør definisjoner

9 GMFCS-ER er utviklet for å kunne Beskrive grovmotorisk funksjon hos barn med CP Gi informasjon mht prognose Oppnå felles forståelse av barnets grovmotoriske forutsetninger Skape realistiske forventninger i forhold til utvikling Introdusere tiltak med oppnåelige mål.

10 GMFCS-nivå I-III Nivå I Barna kan hoppe og løpe og har kun begrensninger hvor det er store krav til fart, presisjon og koordinasjon Nivå II Barna har begrensinger i forhold til å kunne hoppe og løpe Nivå III Bruker ganghjelpemidler i forflytning utendørs

11 Vet vi noe om fremtiden for barn med CP forts Manual Ability Classification System(MACS) Et finmotorisk klassifikasjons system for barn med cerebral parese 4-18 år.

12 MACS er utviklet for å kunne Beskrive hvordan barn med CP vanligvis bruker hendene til å håndtere gjenstander i daglige aktiviteter Oppnå felles forståelse av barnets finmotoriske forutsetninger og behov for tilrettelegging av aktiviteter

13 MACS er utviklet for å kunne Skape realistiske forventninger i forhold til barnets utvikling Sette oppnåelige mål for barnet i hverdags aktiviteter

14 MACS nivåer I. Håndterer gjenstander lett og med godt resultat II. Håndterer de fleste gjenstander, men med noe begrenset kvalitet og/eller hurtighet III. Håndterer gjenstander med vanskelighet og trenger hjelp til å forberede og/eller tilpasse aktiviteter

15 MACS nivåer IV. Håndterer et begrenset utvalg av letthåndterlige gjenstander i tilpassede situasjoner V. Håndterer ikke gjenstander og har svært begrenset evne til å utføre selv enkel håndtering

16 2-hånds aktiviteter i naturlige situasjoner Kroppsoppfattelse Oppmerksomhet Symmetri Lære å bruke i basale funksjoner, når det er behov for det

17 Klassifisering av barnet i GMFCS og MACS kan si noe om barnets muligheter innen deltagelse og hva slags hjelpemidler og tilrettelegging som er nødvendig for å optimalisere dette aspektet ved barnas helse i et langsiktig perspektiv.

18 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet (planlegging, problemløsning, organisering, arbeidshukommelse, oppmerksomhet/ konsentrasjon) Hvordan vi regulerer oss selv i forhold til andre (starte=initiering, stoppe=inhibisjon, fleksibilitet, selv-monitorering)

19 Egenledelse Ofte et problemområde liten grad av CP spesielle utfordringer Spesifikke utfall, som f.eks. Matematikkvansker Rom/retning Oppmerksomhet/konsentrasjon Praktisk problemløsning

20 Langsiktig mål Klare seg bra generelt, ha god selvfølelse Fungere med familie, venner, skole/jobb og fritid Selvinnsikt. Hva kan jeg klare selv, og hva trenger jeg hjelp til?

21 Barnet skal lære seg å Utnytte sine sterke sider Omgå eller kompensere for sine svake sider Ev. trening/ stimulering av svake sider Fokus på mestring Tilrettelegge miljøet Tilpasset hjelp/ stillas: Ikke for mye hjelp avhengighet Ikke for lite hjelp tar fra muligheter obs. Når er nok nok

22 Mestring Styrke barnets kompetanser Øke selvfølelsen Bygge opp motstandskraft

23 Miljøfaktorer I vårt samspill med barnet må vi: Bevisst legge til rette for videreutvikling av elementer innen egenledelse Gi problemløsende oppgaver Tilpasset hjelp/stillas (obs overbeskyttelse) Gi hjelp i forhold til hva barnet i øyeblikket kan klare Strukturere for hjelp til bl.a. hukommelse og oversikt Men ikke fastlåst: tenke stillas Nødvendig skjerming for å kunne holde oppmerksomheten og kunne konsentrere seg men ta vekk skjermingen gradvis Gi mange muligheter til sosiale erfaringer

24 Stillasbygging Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer oppgaven én gang. Deretter tar man vekk hjelpemidler ett etter ett, til man ser hva som virker, og hva barnet trenger for å stå på egne bein D. Leong, 17 jan Handler om å gi akkurat nok hjelp Være den gode hjelper Kontrollspørsmål: Ga jeg for mye hjelp? Ga jeg for lite hjelp? Barnet skal ikke oppleve mer enn 2-3 ganger uten suksess. Hvis barnet ikke klarer oppgaven etter 2 forsøk, må oppgaven endres.

25 Langsiktig perspektiv ift. kommunikasjon Kommunikasjon kan utvikles gjennom hele livet (ICF: aktivitet og deltakelse) Men mest utvikling i tidlig barndom Hjerneskade kan sette begrensninger (ICF: kroppsfunksjoner og -strukturer)

26 Langsiktig mål ift. kommunikasjon Kunne bruke språk på best mulig måte så langt som barnets kognitive ressurser gir mulighet for bli ekstra god til å kommunisere Utvikling av evnen til å kommunisere betyr økt forståelse av det som skjer, muligheter for å uttrykke sine egne behov og interesser, et høyere aktivitetsnivå og bedre sosial tilpasning. Tetzchner -02

27 God språklig stimulering/miljøfaktorer Tilrettelegge for mye kommunikasjon i hverdagen Felles oppmerksomhet om ting/handling sensitiv og oppmerksom respons Lese mye for barnet se på og snakke om bilder Utfylle/utvide/omforme det barnet sier Ev. synge med barnet regler Snakke om det man gjør/skal gjøre tenke høyt Snakke om sammenhenger (mellom ting, personer, aktiviteter og funksjoner)

28 Utnytte gode språklige ferdigheter i forhold til egenledelse F.eks. snakke høyt (senere inni seg) som støtte til bl.a. Planlegging/problemløsning Arbeidshukommelse Hemme impulser Uttrykke egne tanker/følelser Utnytte språket i sosialt samspill/lek Kunne sette ord på hva en oppfatter av hva andre gjør og hvorfor de gjør det

29 Taletydelighet 1. Generelt: a. Være obs på det barnet mestrer av tale og at barnet skal fortsette å være glad i å prate (ikke alltid bli rettet på) b. Lære barnet å ikke gi seg dersom andre ikke forstår Gjenta Kunne forklare ting på forskjellige måter Snakke langsomt Bruke symboler? 2. Spesifikt: a. Taleøvelser dersom dette ikke kommer i konflikt med 1a I leksform: Regler Eventyr/historier/leker med gjentatte setninger b. Ev. øve inn kompenserende teknikker (1b) c. Munnmotorisk trening i leksform

30 Til ettertanke og refleksjon i teamene Fører kunnskapen om GMFCS- og MACSnivå og hva vi vet om barnets muligheter innen kommunikasjon og egenledelse til endringer i prioritering av mål og tiltak på kort sikt?