Program undervisning L

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Program undervisning L"

Transkript

1 Program undervisning L Velkommen og introduksjon v/ida Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri Lunsj Fagfolk: Foreldre spiser sammen med barna i spisestue/stue Fagfolk spiser i biblioteket BRIEF-P, fakta og utfylling Redskap i målarbeid, bruk av GAS-skjema v/siri Arbeid i grupper, bruk av GAS-skjema Plenum, ulike GAS-mål drøftes ca Undervisning i nettsted gruppe L

2 Program intensivert habilitering gruppe L

3 OM EGENLEDELSE og hva vi gjør for å fremme egenledelsesferdigheter gruppe L

4 Dirigenten gruppe L

5 EGENLEDELSE Definisjon Egenledelse er et paraplybegrep og beskriver de mentale aktivitetene som setter i gang, styrer og regulerer det vi gjør. Egenledelsesfunksjonene skaper orden og struktur på våre handlinger i en sosial sammenheng. gruppe L

6 Egenledelse Program intensivert habilitering Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet (planlegging, problemløsning, organisering, arbeidshukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon) Hvordan vi regulerer oss selv i forhold til andre (starte=initiering, stoppe=inhibisjon, fleksibilitet, selv-monitorering) gruppe L

7 Hvorfor vi er opptatt av egenledelse Bidra til større helhetsforståelse av barn med ulike hjerneskader Godt dokumentert at barn med hjerneskader har eksekutive vansker Økt dokumentasjon på at egenledelse har avgjørende betydning for mestring av sosiale og praktiske utfordringer Det nytter! Forebygging alle barn Bevisstgjøring av egenledelsens fiende gruppe L

8 Overbeskyttelse en farlig egenledelsesfiende B. Olsens (2001) cpundersøkelse. 275 foreldre har svart på spørsmålet: Lett å overbeskytte barnet? Svaralt. 1-2 stemmer ikke, 3 stemmer delvis, svaralt. 4-5 stemmer helt. Konklusjon: Ca. 4 av 5 barn med CP opplever en omsorgssituasjon preget av overbeskyttelse, dvs at deres styrke og ressurser ikke blir gitt nødvendige utfordringer Overbeskyttelse Ikke Delvis Helt gruppe L

9 Egenledelsesfunksjonene er: - Lokalisert i de frontale pannelappene, men har forbindelse til alle deler av hjernen - Sammensatte funksjoner som har sammenheng med: kognitive sansemessige motoriske språklige forhold gruppe L

10 Utvikling av egenledelsesfunksjoner Oppmerksomhets-kontroll: spedbarnsalder Målrettet/problemløsende atferd: (Ylvisaker/Zelazo/Anderson) 1-åringer kan løse et problem (planlegging 3 skritt) 2-åringer kan observere og tilpasse sin målrettede atferd og prøve ut alternative strategier 3-åringer kan analysere problemet, men bruker noe vilkårlige strategier 5-åringer benytter mer egnede strategier 7-10 åringer bruker stadig bedret strategisk atferd og tenkning Selvregulerende atferd: (Kopp/Vaughn, Krakow) 9-12 mnd. oppfatter og reagerer på advarende signaler Impulskontroll utvikles gradvis i 2-års alder og videre 3-4 åringer kan regulere egen atferd gjennom ytre språkbruk 6-åringer kan bruke indre språk 9-12 åringer har god impulskontroll gruppe L

11 Kartlegging av egenledelsesfunksjoner hos barn Systematiske observasjoner og vurdering i barnets naturlige omgivelser Dialogbasert intervju/samtale med foreldre og nære omsorgspersoner, ev. større barn Egenvurdering Skårings- eller ratingsskalaer (BRIEF) Tester gruppe L

12 Hva innebærer EGENLEDELSE for barna i gruppe L? Program intensivert habilitering Hvordan utnytte mental kapasitet Kunne konsentrere seg og være oppmerksom Være aktiv, kunne ta initiativ, være medbestemmende Kunne utnytte sin kommunikative og motoriske kapasitet Kunne planlegge og løse problemer underveis Hvordan være sammen med andre Kjenne sosiale regler Vente på tur Vise hensyn Være tålmodig Kunne stoppe seg selv og tilpasse seg rett atferd til rett tid Være robust og fleksibel: tåle forandringer i hverdagen gruppe L

13 Tiltak for å fremme egenledelse, generelt Nærpersoner: Bevisstgjøring og generell tilrettelegging Direkte trening av spesifikke funksjoner Miljømessig tilrettelegging Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter gruppe L

14 Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Initiering (starte) 5. Fleksibilitet 6. Inhibisjon (stoppe) 7. Selv-monitorering (overvåke) gruppe L

15 Tiltak oppmerksomhet og konsentrasjon Program intensivert habilitering - grunnleggende Hjelpe til å holde oppmerksomhet/konsentrasjon over tid Hjelpe til å holde oppmerksomhet/konsentrasjon selv ved forstyrrelser Være bevisst hvilke forstyrrelser som fins Lede oppmerksomheten mot voksne/ andre barn/ ting Hjelpe barnet å kunne skifte oppmerksomhet Hjelpe barnet å kunne ha delt oppmerksomhet kontrollerte omgivelser gruppe L

16 1. Planlegging/problemløsing Generell tilrettelegging Støtte opp om barnets målrettede atferd stillasbygging Bevisst nedtrapping av stillasbygging Legge til rette for at barnet er aktivt selv Trekke barnet med i planleggingen og gjennomføringen av det som skjer rundt barnet Gi barnet problemløsende oppgaver Spesifikk trening Øve på å planlegge, gjennomføre og evaluere oppgaver og aktiviteter Den voksne sier eller demonstrerer ulike måter å gjennomføre utfordringer på Trene på ulike leker som fremmer problemløsning Rollelek gruppe L

17 2. Organisering Generell tilrettelegging Skape struktur og oversikt i hverdagen Ha klare grenser/fast holdning Gi hjelp til å holde konsentrasjon/oppmerksomhet (bl.a. miljøtilrettelegging) Spesifikk trening Trene på matching og sortering på ulike måter, bl.a. finne likheter og ulikheter Trene på rekkefølge i handlinger gruppe L

18 3. Arbeidshukommelse Generell tilrettelegging Bruke tydelig tale/korte beskjeder Ha rutiner og god struktur som holdepunkter Gi hjelp til å holde oppmerksomhet/ konsentrasjon i form av bilder og tilrettelegging av miljø Spesifikk trening Øve på å huske f.eks. beskjeder ved hyppig repetisjon med korte pauser Trene på kjedede handlinger Trene på ulike leker/spill som fremmer hukommelse Lære å bruke hjelpemidler som sanger/rim/regler, bilder Lære memorerings-teknikker gruppe L

19 4. Initiering (starte) Generell tilrettelegging Støtte opp om barnets initiativ ( drive ) Gi tydelig og ev. gjentatt starthjelp Spesifikk trening Øve på å ta initiativ i lek og oppgaver i små lekegrupper Trene på å bruke igangsettere selv Multifunksjonshemmede: Øke initiativ gjennom overfortolkning og å skape forventning (f.eks. ved bruk av musikk og sang) gruppe L

20 5. Fleksibilitet Generell tilrettelegging Gi barnet oversikt over hverdagen gjennom å ha god struktur, men gjennomføre bevisste endringer av strukturen gradvis Forberede barnet på endringer/overganger Spesifikk trening Øve bruk av avtalte signaler før overganger Benytte dagtavle og gjennomføre bevisste endringer Øve sosiale regler gjennom leker som fremmer sosialt samspill gruppe L

21 6. Inhibisjon (stoppe) Generell tilrettelegging Gi støtte til positiv atferd, ikke negativ Ha klare grenser og en fast holdning Være god modell Legge til rette for mange gjentakelser av situasjoner barnet mestrer Bruke forsterkere (ytre belønning) hvis det er hensiktsmessig fjernes når det er mulig Bruke avtalte påminningssignaler Spesifikk trening Øve sosial samhandling i liten gruppe Trene impulshemming gjennom ulike leker Lære barnet teknikker med stimuluskontroll gruppe L

22 7. Selv-monitorering Generell tilrettelegging Trekke barnet maksimalt med ift å beskrive, forstå og evaluere egen atferd Lede oppmerksomheten over på andres signaler og effekten egen atferd har på andre Spesifikk trening Observasjons- og hermetrening Trene på å kunne se noe fra en annens synspunkt Øve selvinnsikt gjennom rollespill/ dukketeater gruppe L

23 Stillasbygging Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer oppgaven én gang. Deretter tar man vekk hjelpemidler ett etter ett, til man ser hva som virker, og hva barnet trenger for å stå på egne bein D. Leong, 17 jan Handler om å gi akkurat nok hjelp gruppe L

24 Læring og samhandling Hvordan lærer barnet best? Hvordan må vi som voksne være for at barnet skal lære? gruppe L

25 Program intensivert habilitering Vygotsky Vygotskys nevro-interaksjonistiske utviklingsperspektiv: De indre kognitive prosessene har sin opprinnelse i den mellommenneskelige samhandlingen mellom barnet og nærpersonene. Med andre ord: Vår sosiale samhandling er grunnlaget for hvordan hjernen vår utvikles og formes gruppe L

26 gruppe L

27 gruppe L

28 Hjernen utvikles ved bruk nevroplastisitet Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å nydanne og trekke tilbake kontakter mellom hjernecellene avtar etter hvert som barnet blir større. gruppe L

29 Læring Voksne trenger for å lære: Barn trenger for å lære: gruppe L

30 Program intensivert habilitering Hva skal til for at våre barn lærer? Er det noe annerledes? Meningsfylt tilpasset nivå Suksess avler suksess mestring Å være aktiv selv Tilrettelegging og støtte Målrettethet - bevissthet Repetisjon å gjenta med variasjon Hukommelse repetisjon Overlæring automatisering God allmenntilstand (ikke trøtt/sulten/vondt) gruppe L

31 Hva vi må gjøre for at barnet skal lære Program intensivert habilitering Tilrettelagt nivå GÅ I TAKT MED BARNET Den voksnes sensitivitet Barnets interesser meningsfylt nivå Se hva barnet ser Lek er en ledende aktivitet Det er i leken at barna gjør de store utviklingsmessige sprangene gruppe L

32 Hva vi må gjøre for at barnet skal lære Program intensivert habilitering Tilrettelagte omgivelser LA BARNET LYKKES Struktur og forutsigbarhet, oversiktelighet Godt tilrettelagte omgivelsene Barnet er aktivt gruppe L

33 Program intensivert habilitering Hva vi må gjøre for at barnet skal lære Tilrettelagt støtte GI TILPASSET HJELP Aktivt barn Bevissthet på hvilken hjelp barnet trenger Avtrappende hjelp gruppe L

34 Program intensivert habilitering Hva vi må gjøre for at barnet skal lære Repetisjoner OM IGJEN PÅ MANGE MÅTER Repetisjon, men med valgmuligheter Variasjon i repetisjonene gruppe L

35 Hva vi må gjøre for at barnet skal lære sosiale ferdigheter Ha klare grenser og en fast holdning (med varme ) Sørge for vekselspill i samværet Gi støtte til positiv atferd, ikke negativ Legge til rette for mange gjentakelser av sosiale situasjoner barnet mestrer Lede oppmerksomheten mot andres reaksjoner Være god modell Program intensivert habilitering gruppe L

36 Konklusjon Egenledelse bør være sentralt i en helhetsforståelse av alle barn. Dersom egenledelsesfunksjonene er de viktigste faktorer for barns generelle utvikling og suksess, bør all annen ferdighetstrening (språklig-, sosial- og motorisk) også omfatte egenledelse. gruppe L

Program undervisning N

Program undervisning N Program undervisning N1 27.01.10 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj Foreldre

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting initiering 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering - inhibisjon 7.

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1 EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse

Detaljer

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Videokonferanse 08.03.12

Videokonferanse 08.03.12 Videokonferanse 08.03.12 12.00 Undervisning om egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321 Kristian: 38073978 15.00 Slutt

Detaljer

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

PIH Gruppe O

PIH Gruppe O Program undervisning O 2 09.15 Egenledelse, hjernen og læring 11.00 Mål for egenledelse eksempler på GAS-mål 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Egenledelse Presentasjon av begrepet

Egenledelse Presentasjon av begrepet Egenledelse Presentasjon av begrepet Kristian Sørensen Psykolog, Habiliteringsseksjonen for barn og unge, Kristiansand Cerebral Parese Basiskurs for fagfolk, foresatte og ungdom med CP over 16 år 12.10.2009

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP Kristian Sørensen Nettverkssamling for intensivert habilitering, Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig

Detaljer

Program. 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse

Program. 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse Program 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe S

Oppstartsmøter gruppe S Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH gruppe W 2014 2 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner

Detaljer

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt Program intensivert habilitering Målsettinger i

Detaljer

Program samarbeidsdager V3

Program samarbeidsdager V3 Program samarbeidsdager V3 9.00 Generelt om mål og tiltak i et langsiktig perspektiv - motorikk - egenledelse - kommunikasjon 10.15 Deltakelse i salen med barna 11.30 Lunsj 12.30 TS-team. Individuelt om

Detaljer

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3 Målsettinger i et langsiktig perspektiv Mål på lang sikt Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da? ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe R

Oppstartsmøter gruppe R Oppstartsmøter gruppe R 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

Oppstartsmøter Gr P. 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring

Oppstartsmøter Gr P. 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring Oppstartsmøter Gr P 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse Lek

Detaljer

Program undervisning N

Program undervisning N Program undervisning N2 28.04.10 09.00 Motorikk og CP Påfyll om egenledelse Mål i et kortsiktig perspektiv Dialog i plenum og TS-team 11.30 Lunsj 12.00 Fakta om PEDI,GMFM og bruk av testresultater i arbeid

Detaljer

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Egenledelse i lek og læring Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Bergen 09.11.2012 Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig i en oppgave over tid Egenledelse brukes som en

Detaljer

Nevrofibromatose 1 hos barn og ungdom. Livø Nyhus, spesialpedagog Frambu

Nevrofibromatose 1 hos barn og ungdom. Livø Nyhus, spesialpedagog Frambu Nevrofibromatose 1 hos barn og ungdom Livø Nyhus, spesialpedagog Frambu Vi har en elev med NF1 e- læringskurs http://www.frambu.no/ekur s2014-nf1 NF1 er mer enn flekker i huden Mange har vansker med: kognisjon

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen

Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen Kirsten Møller-Pedersen Klinisk psykolog, barn/unge og nevropsykologi, stipendiat Nasjonalt Kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse Småbarns

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Hva er kognisjon og nevropsykologi? HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale

Detaljer

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse. Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse. En multimodal tilnærming Ida E. Vestrheim, Cand san og leder av Program Intensivert Habilitering Kristian Sørensen, Psykolog i Program Intensivert

Detaljer

Oppstartsmøte gruppe X

Oppstartsmøte gruppe X Oppstartsmøte gruppe X 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Et familiesentrert, multimodalt program Organisering og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hva vi gjør i PIH - Tiltak og fokusområder Med særlig

Detaljer

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1 CP og motorikk Hjernen utvikles ved bruk nevroplastisitet Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Hva er å kommunisere?

Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Medisinsk klinikk Barne- og ungdomsavdelingen, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Program intensivert habilitering (PIH), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Et familiesentrert

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Intervensjoner for ASF og overgang til skole Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»

Detaljer

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Kognitiv rehabilitering Definisjon: Med ordet kognitiv rehabilitering menes altså

Detaljer

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Sørlandet sykehus HF Medisinsk klinikk Barnesenteret, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Regionalt henvisningskompetansesenter PIH Program

Detaljer

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog 16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag Lek og aktiviteter spinner sjelden rundt ett fagområde. På tur i naturen kan for eksempel både samarbeid, miljøvern, matematikk, språk og kroppsbeherskelse utvikles. I Gnist barnehager anerkjenner vi at

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling FAKTA Er det ofte slik at hvis et barn/ungdom har ADHD så har mor og /eller far det også? Hva er

Detaljer

Samarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling

Samarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling Samarbeid i PIH Med fagfolk og andre instanser 1 PIHs samarbeidspartnere Henviser lokal habiliteringstjeneste Barnas fagteam i kommunen Pedagoger, helsefagarbeidere/assistenter, fysio- og ergoterapeuter

Detaljer

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling Jeg jobber med...mange som sier at motorikk er viktig...hvilke konsekvens medfører det...norsk idrett har hatt fokus på fysisk kapasitet...for å utvikle fysisk Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

Detaljer

På lag med framtida VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS SFO (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS SFO (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS 2016-2017 (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Fokusområder til 3. Handlingsprogram 2 1.Bakgrunn Kommuneplanens ambisjon er et lokalsamfunn der

Detaljer

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,

Detaljer

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Marte Meo May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Veiledningsmetoden er kommunikasjonsbasert og løsningsorientert, og film brukes som arbeidsredskap.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Foreldremøte 13.september 2017

Foreldremøte 13.september 2017 Foreldremøte 13.september 2017 Hva er russisk matematikk Utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2016/2017 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

FØRSKOLEOPPLEGG FOR. Se og Hør klubben. September, oktober og november 2015. Til dere som har 5 åring som skal begynne på skolen høsten 2016.

FØRSKOLEOPPLEGG FOR. Se og Hør klubben. September, oktober og november 2015. Til dere som har 5 åring som skal begynne på skolen høsten 2016. FØRSKOLEOPPLEGG FOR Se og Hør klubben September, oktober og november 2015. Vi er klubben for de store SE OG HØR, SE OG HØR. Vi er klubben for de store SE OG HØR. For vi bøyer og vi tøyer, og gjør masse

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse

Detaljer

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH 1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

FORELDREMØTE 8.februar 2017

FORELDREMØTE 8.februar 2017 FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland

Detaljer

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2017/2018

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2017/2018 Abildsø Skole Aktivitetsskolen LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2017/2018 INNLEDNING Det er Rammeplanen som skal gi retning for innhold og organisering av Aktivitetsskolen. Rammeplanen forutsettes at

Detaljer

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Signe Kjelsrud, Øverby kompetansesenter Kirsten Maast, Harestua skole Mari Ann Johannessen, Kirkeby skole Målgrupper

Detaljer

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem Terapeutisk tilnærming til demens v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark Blidensol sykehjem (Funksjonsstøttende dialog/kommunikasjon) Marte Meo - metoden, en filmveiledningsmetode

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

FORELDREMØTE 25.april 2017

FORELDREMØTE 25.april 2017 FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de

Detaljer

Overordnet handlingsplan

Overordnet handlingsplan Overordnet handlingsplan 2013 2016 Innholdsfortegnelse: Innledning akgrunn for det pedagogiske arbeidet Satsningsområder Handlingsplan Innledning Virksomhetsplanen er en fireårig plan. Den vil bli jevnlig

Detaljer

Program Intensiv habilitering Nord

Program Intensiv habilitering Nord Program Intensiv habilitering Nord Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Informasjonsbrosjyre Barnehabiliteringen, Barne- og ungdomsklinikken, UNN Tromsø 1

Detaljer

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Innhold 1. Generelt 2. Start 3. Småsteg 4. Alle sammen, sammen START SMÅSTEG ALLE SAMMEN, SAMMEN Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15 Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler

Detaljer

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2016/2017

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2016/2017 Abildsø Skole Aktivitetsskolen LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2016/2017 INNLEDNING Det er Rammeplanen som skal gi retning for innhold og organisering av Aktivitetsskolen. Rammeplanen forutsettes at

Detaljer

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage «Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer