Oppstartsmøte gruppe X

Transkript

1 Oppstartsmøte gruppe X 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Et familiesentrert, multimodalt program Organisering og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hva vi gjør i PIH - Tiltak og fokusområder Med særlig vekt på: Motorikk, kommunikasjon og egenledelse Læring og utvikling, lek og aktivitet 3. Om å arbeide i TS-team Om å sette mål for trening og stimulering 4. Gruppearbeid : målsettingsarbeid 5. Avrunding 1

2 HVA ER PIH? Program Intensivert Habilitering et regionalt henvisningskompetansesenter 2

3 Hvor og hvem er vi? Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Kristiansand Barnesenteret Sørlandet Medisinsk klinikk Sørlandet sykehus HF Mai

4 Den multimodale tilnærming i PIH Jeg var imponert over hvor mye det omfattet, det PIH-prosjektet. (Mor) 4

5 Intensiv habilitering og trening Prosjektgruppen (prosjekt 281), Kunnskapsenteret, 2007 Intensiv: Tiltak som har et omfang fra minimum tre ganger i uka til flere ganger daglig i en eller flere perioder. Tiltakene skal være fokusert og bidra til barnets utvikling, motorisk, kommunikasjonsmessig, sosialt og mentalt. Tiltakene forutsettes gitt i tidsavgrensede perioder. Intensiv trening refererer til barnets læring og utførelse av definerte ferdigheter (motoriske, kognitive, kommunikative, språklige, sosiale ferdigheter m.v.) Intensiv habilitering omfatter tiltak som har en bredere tilnærming og som kan rette seg både mot barnet og familien, og mot omgivelsene rundet barnet. Vanlig trenings/ habiliteringstiltak mener vi tiltak som har et omfang på mindre enn tre ganger i uka. 5

6 Gruppe X Hjembesøk/ oppstartsmøte 1. samling Bli kjent i ukene 4 og 5 Mellom 1. og 2. samling Se og drøfte DVD om egenledelse i TS-teamet 2. samling Mål i et kortsiktig perspektiv i ukene 13 og samling Mål på lengre sikt høst 2014 Evt. 4. samling Oppsummering og videreføring høst

7 Programmet under samlinger Dagtid: Barna i aktivitet i sal Foreldre enten i sal med barna eller undervisning/ gruppesamtaler / individuelle samtaler Enkelte kvelder: Organiserte foreldresamtaler med et valgt tema og erfaringsutveksling (ikke barnevakt) 7

8 Praktiske forhold under samlingene Overnatting for familier Overnatting for lokale fagfolk Hvem kommer når? Økonomi Opplæringspenger Transport - reisegodtgjørelse Hva skjer i helgen? Parkering Søsken Språk Røykeforbud på sykehusets område 8

9 Helsepersonell Epikriser/rapporter Kunnskapsdeling, taushetsplikt & PIH I foreldregruppa I fagfolkgruppa Annen kommunikasjon Telefon Mail - vi kan ikke svare på mail 9

10 JUST GIVE ME 2 MINUTES! 2 MINUTES IS ALL I NEED AND I WILL BE AS GOOD AS NEW! 10

11 Definisjon CP Cerebral parese(cp) beskriver en gruppe forstyrrelser i utvikling av bevegelser og kroppsholdning som forårsaker aktivitetsbegrensninger. Årsaken er en ikke progredierende forstyrrelse i hjernen som har oppstått under svangerskapet eller i løpet av første leveår. De motoriske forstyrrelsene ved cerebral parese er ofte ledsaget av forstyrrelser i sanser, kognisjon, kommunikasjon, persepsjon og/eller adferd og/eller epilepsi. Oversettelse ved Siri Johnsen Cerebral Palsy (CP) describes a group of disorders of the development of movement and posture, causing activity limitation, that are attributed to non-progressive disturbances that occurred in the developing fetal or infant brain. The motor disorders of cerebral palsy are often accompanied by disturbances of sensation, cognition, communication, perception, and/or behaviour and/ or by seizure disorder. Bax et al

12 Hjerneskade Alt man gjør styres av hjernen ulike områder styrer ulike funksjoner En skade et sted i hjernen betyr at noen hjerneceller dør og funksjonen som ble styrt av disse cellene kan falle bort Andre celler kan overta, men ikke fullt ut kompensere for tapt funksjon En skade tidlig i livet har større konsekvens enn en skade som kommer senere fordi den påvirker hele utviklingsforløpet barnet får en ikke-typisk utvikling 12

13 Vår fantastiske hjerne Består av ca. opptil milliarder hjerneceller og ti ganger så mange støtteceller Hver hjernecelle kan ha opptil forbindelser til andre hjerneceller I voksen alder inneholder hjernen ca km med fiber Avstanden Kristiansand Tromsø t/r, X 40 Gir mulighet til utvikling og endring Lage nye nervebaner læring Enkelte funksjoner får flere forgreninger Man lærer best når man er motivert 13

14 Et viktig mål for PIH-deltakelsen Å hjelpe / legge til rette for at barnet tar i bruk sine muligheter, lærer og utvikler seg optimalt Motorisk Kommunikativt I forhold til egenledelse 14

15 Læring og utvikling Voksne trenger: Barn trenger: 15

16 Lystbetont aktivitet lek Lek er en ledende aktivitet Det er i leken at barna gjør de store utviklingsmessige sprangene Lystbetont motiverende Meningsfylt Tilpasset nivå Suksess mestring Repetisjon PIH er ingen treningsleir 16

17 Eks på dagsprogram med tilrettelagte aktiviteter for barna i PIH E G E N L E D E L S E K O M M U N I K A S J O N Åpning LMP nødvendig ledd- og muskelpleie Tilrettelagt lek med vekt på grovmotorikk Pause evt m/tilrettelagt daglig aktivitet Tilrettelagt lek med vekt på finmotorikk/munnmotorikk Lunsj Evt ute tilrettelagt grov- og finmotorisk lek Repetisjon grov/finmotorisk lek etter behov Avslutning 17

18 Motorikk Skaden medfører Forandret muskeltonus (spenning), endringer i leddenes bevegelighet, redusert muskelstyrke, utfordringer når barnet skal koordinere bevegelser Mindre variasjon i motoriske aktivitet Bruker lengre tid på å sette i gang og gjennomføre en aktivitet Dette må vi ta hensyn til når vi legger opp til å fremme barnets funksjon! 18

19 Kommunikasjon Skaden kan medføre at barnet ikke begynner å snakke: Forstyrrelse i hjernens språksenter Sansemessige vansker Oppmerksomhetsvansker Munnmotoriske vansker Kognitive vansker Motoriske vansker Fra definisjonen av CP:.De motoriske forstyrrelsene ved cerebral parese er ofte ledsaget av forstyrrelser i sanser, kognisjon, kommunikasjon, persepsjon og/eller adferd og/eller epilepsi... 19

20 Gi barna muligheter til å uttrykke seg på en måte som er oppnåelig og forståelig Kroppsspråk Blikkpeking Lyder Tale Håndtegn Gester tegn-som-støtte tegnspråk Grafiske tegn Bilder Grafiske symboler Ordbilder etc. Bruke den kommunikasjonsformen som til enhver tid er mest effektiv og tilgjengelig. Alt kan kombineres! 20 20

21 Egenledelse Definisjon: Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet (forstå, huske, konsentrere seg, planlegge) Hvordan vi regulerer oss selv i forhold til andre (ta initiativ, styre emosjoner, være fleksibel, tilpasse seg andre, samspille med andre) 21

22 Hva innebærer EGENLEDELSE for barna i gruppe X? Hvordan utnytte mental kapasitet Kunne konsentrere seg og være oppmerksom Være aktiv, kunne ta initiativ, være medbestemmende Kunne bruke sin kommunikative og motoriske kapasitet Kunne planlegge og løse problemer underveis Kunne tenke og huske samtidig (arbeidshukommelse) Hvordan være sammen med andre Kunne tåle å vente på noe Kunne stoppe seg selv og innordne seg Være robust: tåle forandringer i hverdagen, sterke stimuli osv. Kjenne sosiale regler Være en person som andre mennesker syns det er hyggelig å være sammen med 22

23 Husk at barn må hvile i blant! 23

24 TS-team Hvorfor TS-team TS-team og det eksisterende hjelpesystem Organisering av TS-team Samarbeidsklima Arbeidsredskaper 24

25 MÅLVALG Målvalg som byggesten og drivkraft Fokusere innsatsen hvor teamet jobber samlet om felles mål (isteden for å bruke ressursene til å arbeide hver for seg) 25

26 Kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål kan ha form av visjon eller retning for arbeidet Kortsiktige mål kan være aktivitetsmål og bør kunne oppnås på kort sikt og være målbare Kortsiktige og langsiktige mål må henge sammen 26

27 Mål, tiltak og evalueringsprosessen 5. Evaluering Egenledelse 1. Kartlegging 4. Gjennomføring Motorikk Kommunikasjon 2. Valg av mål 3. Valg av tiltak Figuren viser mål og tiltaksprosessen fra kartlegging, gjennom valg av mål og tiltak, til gjennomføring og evaluering. Dette vil være en kontinuerlig prosess for systematisk arbeid med mål og tiltak i forhold til hovedområdene egenledelse, motorikk og kommunikasjon. 27

28 Oppgaver for TS-teamet i dag Hvem skal sitte i TS-teamet? Hvem skal være koordinator? Hvor ofte skal teamet ha møte? Hva skal være mål for trening og stimulering? Innspill fra alle Prioritere hvilke mål som er viktigst Velge ut et fokusområde Beskrive hva barnet kan nå Hva kan være et kortsiktig mål 28

29 Lurer du på noe? Ta kontakt! Tlf : spør etter PIH 29