Program Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Program. 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse"

Transkript

1 Program Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: Siri: Torbjørg: Slutt R3 langsiktig perspektiv 1

2 Program intensivert habilitering R3 langsiktig perspektiv 2

3 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK R3 langsiktig perspektiv 3

4 EGENLEDELSE Definisjon Egenledelse er et paraplybegrep og beskriver de mentale aktivitetene som setter i gang, styrer og regulerer det vi gjør. Egenledelsesfunksjonene skaper orden og struktur på våre handlinger i en sosial sammenheng. R3 langsiktig perspektiv 4

5 Faglig utgangspunkt Egenledelse bør være sentralt i en helhetsforståelse av alle barn. Dersom egenledelsesfunksjonene er de viktigste faktorer for barns generelle utvikling og suksess, bør all annen ferdighetstrening (språklig-, sosial- og motorisk) også ivareta trening av egenledelse. R3 langsiktig perspektiv 5

6 Målsettinger i et langsiktig perspektiv Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da? R3 langsiktig perspektiv 6

7 ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter D eltagelse Miljøfaktorer Personlige faktorer R3 langsiktig perspektiv 7

8 Hva vet vi fremtiden for barn med CP GMFCS - Grossmotor Function Classification System Et grovmotorisk klassifikasjonssystem for Cerebral parese. R3 langsiktig perspektiv 8

9 GMFCS-ER er utviklet for å kunne Beskrive grovmotorisk funksjon hos barn med CP Gi informasjon mht prognose Oppnå felles forståelse av barnets grovmotoriske forutsetninger Skape realistiske forventninger i forhold til utvikling Introdusere tiltak med oppnåelige mål. R3 langsiktig perspektiv 9

10 GMFCS illustrasjon 6-12 år GMFCS illustrasjon12-18 år trations.asp R3 langsiktig perspektiv 10

11 Hva vet vi om fremtiden for barn med CP forts Manual Ability Classification System (MACS) Et finmotorisk klassifikasjons system for barn med cerebral parese 4-18 år. R3 langsiktig perspektiv 11

12 MACS er utviklet for å kunne Beskrive hvordan barn med CP vanligvis bruker hendene til å håndtere gjenstander i daglige aktiviteter Oppnå felles forståelse av barnets finmotoriske forutsetninger og behov for tilrettelegging av aktiviteter R3 langsiktig perspektiv 12

13 MACS er utviklet for å kunne Skape realistiske forventninger i forhold til barnets utvikling Sette oppnåelige mål for barnet i hverdags aktiviteter R3 langsiktig perspektiv 13

14 MACS nivåer III. Håndterer gjenstander med vanskelighet og trenger hjelp til å forberede og/eller tilpasse aktiviteter R3 langsiktig perspektiv 14

15 MACS nivåer IV. Håndterer et begrenset utvalg av letthåndterlige gjenstander i tilpassede situasjoner V. Håndterer ikke gjenstander og har svært begrenset evne til å utføre selv enkel håndtering R3 langsiktig perspektiv 15

16 Klassifisering av barnet i GMFCS og MACS kan si noe om barnets muligheter innen deltagelse og hva slags hjelpemidler og tilrettelegging som er nødvendig for å optimalisere dette aspektet ved barnas helse i et langsiktig perspektiv. R3 langsiktig perspektiv 16

17 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet (planlegging, problemløsning, organisering, arbeidshukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon, informasjonsbearbeiding) Hvordan vi regulerer oss selv i forhold til andre (starte, stoppe, fleksibilitet, selvmonitorering) R3 langsiktig perspektiv 17

18 Hvorfor vi er opptatt av egenledelse Bidra til større helhetsforståelse av barn med ulike hjerneskader Godt dokumentert at barn med hjerneskader har eksekutive vansker Økt dokumentasjon på at egenledelse har avgjørende betydning for mestring av sosiale og praktiske utfordringer Det nytter! Forebygging alle barn Bevisstgjøring av egenledelsens fiende R3 langsiktig perspektiv 18

19 Overbeskyttelse en farlig egenledelsesfiende B. Olsens (2001) cpundersøkelse. 275 foreldre har svart på spørsmålet: Lett å overbeskytte barnet? Svaralt. 1-2 stemmer ikke, 3 stemmer delvis, svaralt. 4-5 stemmer helt. Konklusjon: Ca. 4 av 5 barn med CP opplever en omsorgssituasjon preget av overbeskyttelse, dvs at deres styrke og ressurser ikke blir gitt nødvendige utfordringer Overbeskyttelse Ikke Delvis Helt R3 langsiktig perspektiv 19

20 Hva innebærer EGENLEDELSE for barna i gruppe R? Hvordan utnytte mental kapasitet Kunne konsentrere seg og være oppmerksom Være aktiv, kunne ta initiativ, være medbestemmende Kunne bruke sin kommunikative og motoriske kapasitet Kunne oppfatte og forstå Kunne gjenkjenne og huske Kunne planlegge og løse problemer underveis Hvordan være sammen med andre Kunne tåle å vente på noe Kunne stoppe seg selv og innordne seg Være robust: tåle forandringer i hverdagen, sterke stimuli osv. Kjenne sosiale regler R3 langsiktig perspektiv 20

21 Tiltak for å fremme egenledelse Nærpersoner: Bevisstgjøring og generell tilrettelegging Direkte trening av spesifikke funksjoner Miljømessig tilrettelegging Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter R3 langsiktig perspektiv 21

22 Langsiktig mål ift egenledelse Fokus på mestring, ikke alt som ikke går Mål: Ha et godt liv Hva innebærer det i forhold til egenledelse? Gi gode vilkår for videreutvikling av mental kapasitet (kroppsfunksjoner og strukturer) Gi muligheter for aktiviteter som fremmer egenledelsesferdigheter La barnet bryne seg på andre mennesker (deltakelse) = fungere med familie, venner og i fritid Selvinnsikt (personlig faktor). Hva kan jeg klare selv, og hva trenger jeg hjelp til? R3 langsiktig perspektiv 22

23 Miljøfaktorer I vårt samspill med barnet må vi: bevisst legge til rette for videreutvikling av elementer innen egenledelse Gi problemløsende oppgaver Tilpasset hjelp (obs! overbeskyttelse): Ikke for mye hjelp avhengighet Ikke for lite hjelp tar fra muligheter Strukturere omgivelsene for hjelp til bl.a. hukommelse og oversikt men ikke fastlåst: tenke stillas oppbygging og nedbygging Nødvendig skjerming for å kunne holde oppmerksomheten og kunne konsentrere seg men ta vekk skjermingen gradvis R3 langsiktig perspektiv 23

24 Miljøfaktorer forts. Gi mange muligheter til sosiale erfaringer Ikke passivisering: ha mulighet til å ta initiativ og være aktiv gi muligheter for medbestemmelse Finne barnets sterke og svake sider på sikt for å: Styrke barnets sterke sider Omgå eller kompensere for svake sider Tilrettelegging av miljø Ev. trening/stimulering av svake sider (obs. Når er nok nok ) Balanse mellom gjentakelser og det å gi utfordringer/variasjon Ha diskusjonspartnere For ikke å gå tom/lei Få nye idéer Kunne holde på med det samme over tid R3 langsiktig perspektiv 24

25 Langsiktig perspektiv ift. kommunikasjon Kommunikasjon kan utvikles gjennom hele livet (ICF: aktivitet og deltakelse) Men mest utvikling i tidlig barndom Kognitive forutsetninger setter begrensninger, kroppslige forhold avgjør form (ICF: kroppsfunksjoner og -strukturer) R3 langsiktig perspektiv 25

26 Langsiktig mål ift. kommunikasjon Hjelpe barnet å utvikle en kommunikasjonsform som barnet kan bruke slik at flest mulig kan forstå barnet Utvikling av evnen til å kommunisere betyr økt forståelse av det som skjer, muligheter for å uttrykke sine egne behov og interesser, et høyere aktivitetsnivå og bedre sosial tilpasning. Tetzchner -02 R3 langsiktig perspektiv 26

27 God språklig stimulering nå og fremover Tilrettelegge for kommunikasjon Felles oppmerksomhet om ting/handling Sensitiv og oppmerksom respons Snakke om det man gjør/skal gjøre Lese mye for barnet, ev. synge med barnet Utfylle/utvide/omforme det barnet sier Snakke om sammenhenger (mellom ting, personer, aktiviteter og funksjoner = scaffolding ) Kombinere tale, håndtegn og grafiske symboler Brukes mye og over tid R3 langsiktig perspektiv 27

28 Til ettertanke og refleksjon i teamene Fører kunnskapen om GMFCS- og MACS-nivå, hva vi vet om barnets muligheter innen kommunikasjon og egenledelse til endringer i prioritering av mål og tiltak på kort sikt? R3 langsiktig perspektiv 28

29 Referanser: DescriptorsIllustrations.pdf DescriptorsIllustrations.pdf R3 langsiktig perspektiv 29

30 Internasjonal klassifikasjon av funksjonshemming og helse(icf):sosial- og helsedirektoratet Vestrheim, I et al 2007: Program intensivert habilitering. Sørlandet sykehus HF HABU rapportserie nr 14 R3 langsiktig perspektiv 30

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1 CP og motorikk Hjernen utvikles ved bruk nevroplastisitet Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1 EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH gruppe W 2014 2 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe S

Oppstartsmøter gruppe S Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

Videokonferanse 08.03.12

Videokonferanse 08.03.12 Videokonferanse 08.03.12 12.00 Undervisning om egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321 Kristian: 38073978 15.00 Slutt

Detaljer

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse MÅL, TILTAK OG EVALUERING ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse Kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål kan ha form av visjon eller retning for arbeidet Kortsiktige

Detaljer

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP Kristian Sørensen Nettverkssamling for intensivert habilitering, Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig

Detaljer

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting initiering 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering - inhibisjon 7.

Detaljer

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Å bli voksen med en «barnesykdom» Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er

Detaljer

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Erfaringer og resultater fra arbeidet i Barnehabiliteringen Tilbudet startet med et utviklingsprosjekt i 2005-2007 Støttet av

Detaljer

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst Kristian Sørensen, Psykologspesialist og Ida E. Vestrheim, Cand. San./ leder Program Intensivert Habilitering Historikk

Detaljer

ICF anvendt i forskning

ICF anvendt i forskning ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal

Detaljer

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ

Detaljer

Program Intensiv habilitering Nord

Program Intensiv habilitering Nord Program Intensiv habilitering Nord Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Informasjonsbrosjyre Barnehabiliteringen, Barne- og ungdomsklinikken, UNN Tromsø 1

Detaljer

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Medisinsk klinikk Barne- og ungdomsavdelingen, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Program intensivert habilitering (PIH), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Et familiesentrert

Detaljer

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Egenledelse i lek og læring Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Bergen 09.11.2012 Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig i en oppgave over tid Egenledelse brukes som en

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? v/guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV 1.amanuensis, DMF, NTNU Leder Cerebral pareseregisteret i Norge RHABU konferanse, Tønsberg 15.-16.febuar

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Tilbud til voksne med Cerebral parese Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger

Detaljer

Hjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag

Hjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag Landskonferansen om Downs Syndrom 2014 Hjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag Kjernevirksomhet NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

Detaljer

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Kognitiv rehabilitering Definisjon: Med ordet kognitiv rehabilitering menes altså

Detaljer

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier Cerebral Parese Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier CP - et samlebegrep 1861 Littles disease, første beskrivelse av CP CP - definisjon Forstyrrelse i utvikling av bevegelse og/eller stilling og

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen

Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen Hvorfor? Initiativ fra brukerorganisasjonene foreldre vil! Habiliteringen (Norge): barna følges opp

Detaljer

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive

Detaljer

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse

Detaljer

PIH. Prosjekt Intensiv Habilitering - et fagutviklingsprosjekt. HABU, Sørlandets sykehus HF, 2002-2006

PIH. Prosjekt Intensiv Habilitering - et fagutviklingsprosjekt. HABU, Sørlandets sykehus HF, 2002-2006 PIH Prosjekt Intensiv Habilitering - et fagutviklingsprosjekt HABU, Sørlandets sykehus HF, 2002-2006 Disposisjon: Oppdrag, faglig utgangspunkt, PIH-modeller, resultat og erfaringer fra prosjektperioden.

Detaljer

GMFCS E & R Gross Motor Function Classification System Expanded and Revised

GMFCS E & R Gross Motor Function Classification System Expanded and Revised CanChild Centre for Childhood Disability Research Institute for Applied Health Sciences, McMaster University, 1400 Main Street West, Room 408, Hamilton, ON, Canada L8S 1C7 Tel: 905-525-9140 ext. 27850

Detaljer

Buskerud Intensive Program (BIP)

Buskerud Intensive Program (BIP) Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 4

Sluttrapport for POP gruppe nr: 4 Sluttrapport for POP gruppe nr: 4 Prosjektets tittel: Behandlingsmodell for å styrke 2-håndsfunksjon hos barn med unilateral spastisk cerebral parese. - Hvordan få til et intensivt treningstilbud i praksis?

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Cerebral Parese Basiskurs for foresatte og fagpersoner Solveig Olsen, HABU 02.02.07. Fysioterapi ved CP. hva, hvorfor, hvordan?

Cerebral Parese Basiskurs for foresatte og fagpersoner Solveig Olsen, HABU 02.02.07. Fysioterapi ved CP. hva, hvorfor, hvordan? Cerebral Parese Basiskurs for foresatte og fagpersoner Solveig Olsen, HABU 02.02.07 Fysioterapi ved CP hva, hvorfor, hvordan? 1 Valg av tema: Utgangspunkt i undersøkelse hva ser vi etter og hva er viktig

Detaljer

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

HVA MED SOSIALE FAKTORER? HVA MED SOSIALE FAKTORER? Introduksjonskurs i revmatologi, tirsdag 15.oktober. 2013 Anne Tøvik, sosionom /ass.enhetsleder NBRR 1 Disposisjon Bio-psyko-sosial modell Sosiale miljøfaktorer Hvordan bidra

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Anny S.Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Hva er kognisjon og nevropsykologi? HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Hva er CP og hvordan gir diagnosen seg utslag gjennom livet? Reidun Jahnsen, fysioterapeut dr philos

Hva er CP og hvordan gir diagnosen seg utslag gjennom livet? Reidun Jahnsen, fysioterapeut dr philos Hva er CP og hvordan gir diagnosen seg utslag gjennom livet? Reidun Jahnsen, fysioterapeut dr philos Cerebral parese er en paraplybetegnelse CP er en gruppe varige forstyrrelser av bevegelser og stillinger,

Detaljer

Hjerneskolen. En presentasjon. v/psykologspesialist Johan Pettersen. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering HELSE SUNNMØRE HF

Hjerneskolen. En presentasjon. v/psykologspesialist Johan Pettersen. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering HELSE SUNNMØRE HF Hjerneskolen - En presentasjon v/psykologspesialist Johan Pettersen HJERNESKOLEN Ved avd fys.med/rehab, Ålesund sh siden 2005 Et rehabiliteringstilbud til personer med ervervet hjerneskade Tverrfaglig

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv Cecilie Røe Tradisjonelt omfatter medisin diagnosesetting og behandling ICF b1 b130 b134 b152 b180 b1801 s299 s710 s720 s730 s73001 s73011 d170

Detaljer

Habilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus

Habilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus Habilitering bistand til egen mestring Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus Mestring og omstilling gjelder alle Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Forord til andre utgave... 6. Innledning... 13 Bokens intensjon, målgrupper og layout... 13 Bokens oppbygging...

Innhold. Forord... 5. Forord til andre utgave... 6. Innledning... 13 Bokens intensjon, målgrupper og layout... 13 Bokens oppbygging... Innhold Forord... 5 Forord til andre utgave... 6 Innledning... 13 Bokens intensjon, målgrupper og layout... 13 Bokens oppbygging... 14 Kapittel 1 Grunnleggende forståelse... 17 ADL... 17 ADL-begrepet...

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Buskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis. PIH juni 2013 1

Buskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis. PIH juni 2013 1 Buskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis PIH juni 2013 1 Infokveld BIP- Programforløp BLI KJENT 1-2 år 2 dager JEG VIL OG KAN 1 3-4 år 5 dager Jeg vil jeg kan 3, 4 dager

Detaljer

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet

Detaljer

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst

Detaljer

CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE Nasjnalt medisinsk kvalitetsregister Registrering ved 15-17 års alder MOTORISK FUNKSJON fylles ut av CPRN: Ungdmmens (U) fødselsnummer (11 siffer): _ Dat fr denne kliniske

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? TERAPIRIDNING Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum

Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse/phd-stipendiat 1 Doktorgradsprosjekt Development and validity of tools assessing hand function

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

OSLO KOMMUNE BYSTYRETS SEKRETARIAT

OSLO KOMMUNE BYSTYRETS SEKRETARIAT Til OSLO KOMMUNE BYSTYRETS SEKRETARIAT Bystyret V/ Helse- og sosial komiteen Oslo Rådhus 8 2011 KL' SAKSNR. AV, S KSB. 1_1-A4 ARK,4 KOPI Oslo, juli 2011 Utfordringer i forhold til ekstraressurser i barnehager

Detaljer

Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese

Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese Kjersti Ramstad MD PhD Overlege Barneavdeling for nevrofag, OUS CP konferansen 2013 Cerebral parese (CP) Sammensatte årsaker Stor variasjon i

Detaljer

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling Jeg jobber med...mange som sier at motorikk er viktig...hvilke konsekvens medfører det...norsk idrett har hatt fokus på fysisk kapasitet...for å utvikle fysisk Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem

Rehabilitering i sykehjem Rehabilitering i sykehjem Riskatun rehabiliteringssenter Døgnavdeling med 15 korttidsplasser åpnet i mai 2007 Økt til 20 korttidsplasser i juni 2012 Organisert under Resultatenhet Fysio- og ergoterapi

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Unge med Asperger syndrom

Unge med Asperger syndrom Unge med Asperger syndrom Om forståelsesvansker og Overgang til voksenlivet Skien 25. april 2007 Kari Steindal ASPERGER SYNDROM en autismespekterforstyrrelse Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse 1. Sosiale

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier CPRNNR Numeric CPRN løpenummer Ønskes utlevert (sett X) FDATO Date Fødselsdato dd.mm.yy

Detaljer

Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen

Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen Kirsten Møller-Pedersen Klinisk psykolog, barn/unge og nevropsykologi, stipendiat Nasjonalt Kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse Småbarns

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? terapiridning Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

INNSPILL TIL BYSTYRESAK VED. EVALUERING AV FORSØK MED REDUSERT ARBEIDSTID FOR SENIORER OVER 60 ÅR, VED BERGEN HJEMMETJENESTER KF

INNSPILL TIL BYSTYRESAK VED. EVALUERING AV FORSØK MED REDUSERT ARBEIDSTID FOR SENIORER OVER 60 ÅR, VED BERGEN HJEMMETJENESTER KF INNSPILL TIL BYSTYRESAK VED. EVALUERING AV FORSØK MED REDUSERT ARBEIDSTID FOR SENIORER OVER 60 ÅR, VED BERGEN HJEMMETJENESTER KF Sak vedr. forsøk med 6-timers dag i Bergen hjemmetjenester KF, evaluering

Detaljer

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne

Detaljer

Cannabis og kognitive effekter

Cannabis og kognitive effekter Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer