Hvorfor er tannstell en utfordring ved demens. Psykologiske og kognitive aspekter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor er tannstell en utfordring ved demens. Psykologiske og kognitive aspekter"

Transkript

1 Hvorfor er tannstell en utfordring ved demens Psykologiske og kognitive aspekter

2 Agenda Demens Kognitive endringer Psykologiske endringer Tilpasninger ved ulik grad av demens Tilbake til psykologiske aspekter

3 Demens: diagnostiske kriterier Syndrom som skyldes sykdom i hjernen, vanligvis av kronisk og progressiv natur med forstyrrelse av flere kortikale funksjoner som: Hukommelse Tenkeevne Orienteringsevne Forståelse Læreevne Språk dømmekraft Ledsaget av eller etterfulgt av Svekkelse av følelsesmessig kontroll/regulering Svekkelse av sosial atferd Svekkelse av motivasjon

4 Demens diagnostiske kriterier Påvirker evnen til å utføre dagliglivets aktiviteter Varighet minimum 6 måneder Vanlig å gradere i mild, moderat og alvorlig grad av demens

5 Tilleggssymptomer Vrangforestillinger Hallusinasjoner Depressive symptomer Angst Andre blandede symptomer Risiko for tilleggssymptomer øker gjennom demensforløpet

6 Tilleggsutfordringer ved demens Bivirkninger ved medikamentbruk Munntørrhet, spyttsekresjonen har bl.a som oppgave å rense munn og tenner, uten spyttsekresjon kan det bygge seg opp med bakterier Reduksjon i lukt og smak Kan gi endringer i matinntak, eks mer og hyppigere inntak av søtsaker som kan gi utfordringer når det gjelder tannstell

7 Kognitive funksjonsforstyrrelser Hukommelse, ta inn, lagre og gjenfinne informasjon, Tidligere lært og og kjent materiale kan gå tapt. Glemmer å pusse tennene Tenkeevne og konsekvenstenkning er redusert, klarer ikke tenke: hvis jeg ikke pusser tennene så får det konsekvenser Eksekutiv svikt, planlegging og gjennomføring svikter, problemløsning med strøm av ideer er redusert. Man mister tråden, svikt i delt og fokusert oppmerksomhet, autopiloten svikter Handlingssvikt ved moderat til langtkommet tilstand Sviktende kommuniksjon, ekspressiv og impressiv språksvikt, sviktende informasjonsbearbeiding

8 Psykologiske funksjonsforstyrrelser Dårligere regulering av følelser/svakere følelsesmessig kontroll Svekket dømmekraft Motivasjonsforstyrrelse/apati Redusert spontanitet, tap av interresse, og målrettet atferd Emosjonelt indifferent Svekket evne til sosialt korrekt/akseptabel atferd og fremtoning Mindre kritisk til eget utseende

9 Psykologiske aspekter ved demens Vrangforestillinger og hallusinasjoner Pasienten kan ha høy paranoid beredskap,være redd og misoppfatte det som skal skje ved tannpuss Symptomene kan gjøre pasienten ukonsentrert og gi sviktende fokus for pasienten, krever gode observasjoner fra hjelper og timing Dersom pasienten er hallusinert når tannpuss skal foregå bør man som regel avvente, særlig ved alvorlige og skremmende hallusinasjoner, disse er ofte fluktuerende og forbigående

10 Psykologiske aspekter ved demens Depresjon Triste tanker, manglende evne til å glede seg, vekttap, suicidale tanker, uro, stemningskongruente vrangforestillinger, ønske om å være død, hva er vitsen? Angst: Eks. frykt, panikk, pustebesvær, motorisk uro

11 Negativ spiral Pusser ikke tennene Får smerter Forstår ikke sammenhengen Erfarer at det er vondt når tannbørsten kommer i munnen Pusser i hvert fall ikke tennene mer Risiko for å komme inn i denne spiralen øker jo lengre ut i demenstilstanden man kommer Negativ spiral pasient/pleier

12 Tankevekkere Studie fra University of California: Kvinner som pusset tennene sjeldnere enn en gang om dagen hadde 65 % større sjanse for å utvikle demens sammenlignet med de som pusset daglig En mulig forklaring: slurve med tannpuss-oftere betennelser i tannkjøtt og beina som støtter tennene- kan forflytte seg til hjernen og forårsake betennelse og hjerneskade Maud og Jan Bergdahl UiT: Sammenheng mellom tannhelse, tap av tenner og demens Det går nervebaner mellom tennene og hippocampus

13 Grader av demens Krever tilpasset veiledning og hjelp i de forskjellige fasene i sykdommen Ved sykdomsprogresjon er det overgang fra partnerassistanse til assistanse fra hjemmesykepleie og til slutt assistanse fra pleiere ved institusjon Mild grad: påminning/lett kontroll, partners rolle i dette Særdeles viktig å holde fast i/minne om rutiner:gå til tannlegen Moderat grad: tilstedeværelse? Lett tilrettelegging Trygg, strukturert og repetert tilrettelegging i mild til moderat fase kan danne minnespor som kanskje kan dras med i alvorlig fase.

14 Grader av demens Alvorlig grad: Mye må avklares. Pasientens funksjonsnivå: Hva forstår pasienten? Apraxi? Visuospatiale evner inntakt? Oppmerksomhetsfunksjon? Iatenstid? Være modell? Håndleding? overta funksjon? Kommunikasjonsnivå?, turtaking etc Håndledning kan igangsette den automatiserte handlingen Institusjon: utarbeid detaljert prosedyre for tannpuss, viktig at alle gjør likt, prosedyren må revideres ved behov Ved at en god rutine gjentas regelmessig kan det skape nytt hukommelsesspor hos pasienten og helt sikkert bidra til opplevelse av trygghet hos pasienten pga forutsigbarhet og struktur Trygghet hos pasienten kan bidra til at pasienten samarbeider og motstand reduseres

15 Grader av demens Med økende grad av demens reduseres handligsalternativene hos den syke og de blir mer primitive Man vil naturlig forsvare seg mot opplevde farer eller smerter Vårt sterkeste våpen: smilet vårt og tilpasset verbal og nonverbal kommunikasjon Uansett grad av demens: mål å opprettholde godt tannstell og ha jevnlige tannlegebesøk!

16 Velge sine kamper Hjelp og tilrettelegging for tannstell er en av kampene man bør velge: Viktig for å bevare selvrespekt og integritet, Viktig for evne til å spise, le og smile Viktig for velvære, bevare og gjenkjenne eget ytre Viktig for å forebygge smerter og utfordrende atferd

17 Personlighet og bakgrunn Vi må kjenne den vi skal hjelpe for å kunne gi god hjelp Personlighet og bakgrunn: Kan si oss noe om hvordan personen har ivaretatt seg selv Kan si noe om tilbøyelighet til å ta imot hjelp fra andre Personlighetstrekk- eks. alltid vært meget privat Barndomshendelser og traumer kan trigges

18 Psykologiske aspekter-intimsfæren Munnhulen er en svært intim del av vår kropp Intimitetsaspektet, hvem gaper vi opp for å vise munnen til når vi er friske? Når vi ikke forstår hva som skjer og ikke forstår verbal kommunikasjon og samtidig har vondt så skal andre mennesker hjelpe oss inne i munnen???

19 Optimalisering: hjelpers rolle Helhetstenkning :Optimalisering av pasienten på alle nivåer, alt henger sammen med alt Tilpasning/tilrettelegging og kompensering for kognitive sviktområder Eksempel: pasient med stor svikt i fokusert oppmerksomhet: vi må luke vekk ting som konkurrerer om oppmerksomheten Psykologisk, miljømessig og medikamentell behandling Adekvat behandling av tilleggssymptomer/andre symptomer Eksempel: pasient med smerter, uvi, obstipasjon etc optimalisere behandling så muligens lettere å komme i posisjon til tannstell Kommunikasjon: verbalt og nonverbalt (smilet) Trygghetsskapende/tillitsskapende tilnærming

20 Oppsummering Store endringer kognitivt og psykologisk Ulik grad av demens krever ulik tilpassning, tidlig fokus er viktig, kan gi drahjelp, Personlig integritet, opplevelse av jeg gjennkjenning God kunnskap om personen man skal hjelpe, god kunnskap om demens Kommunikasjon, tillitsskaping, gjenntakelse Systematisk tilnærmingsmetode, gode prosedyrer (MM) Til tross for langtkommet demens er det svært mange som gjennkjenner situasjonen når de kommer opp i tannlegestolen eller får en tannbørste i hånden (case)

Tannhelse hos eldre/demente Sør-Trøndelag demensforum 11.mai 2016. Sør Trøndelag tannhelsetjeneste Tannpleier Turid Forvemo/ Åshild Buås

Tannhelse hos eldre/demente Sør-Trøndelag demensforum 11.mai 2016. Sør Trøndelag tannhelsetjeneste Tannpleier Turid Forvemo/ Åshild Buås Tannhelse hos eldre/demente Sør-Trøndelag demensforum 11.mai 2016 Sør Trøndelag tannhelsetjeneste Tannpleier Turid Forvemo/ Åshild Buås Tannhelse i endring Hvordan kan vi være i forkant? Avdekke tidlig

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Kommunikasjon med personer med demens

Kommunikasjon med personer med demens Kommunikasjon med personer med demens Herborg Vatnelid Psykologspesialist Olaviken 12.november 2018 Hva er kommunikasjon? Fra Latin Communicare: «gjøre felles» Kommunikasjon består av både språk/ord, men

Detaljer

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Sunne tenner - hele livet

Sunne tenner - hele livet HELSE OG SOSIAL Sunne tenner - hele livet Eldres tann- og munnhelse Tennene dine blir ikke dårligere med årene. Men forandringer i kroppen ellers gjør at en ekstra innsats ofte er nødvendig for å beholde

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Folkehelsekoordinator / tannpleier Rigmor Moe, Tenner og munnhule hos eldre og konsekvenser for ernæring

Folkehelsekoordinator / tannpleier Rigmor Moe, Tenner og munnhule hos eldre og konsekvenser for ernæring Folkehelsekoordinator / tannpleier Rigmor Moe, 09.05.2019 Tenner og munnhule hos eldre og konsekvenser for ernæring Tannhelseloven 1-3: Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak

Detaljer

Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier

Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse 2.4.14 Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er

Detaljer

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016 MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne

Detaljer

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet

Detaljer

Psykiske helseutfordringer ved JNCL

Psykiske helseutfordringer ved JNCL Psykiske helseutfordringer ved JNCL Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Kristina Moberg Psykologspesialist Organic neurological disease presenting as pcychiatric disorder (Rivinus m.fl. 1975) 74% i borderline

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling Fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Organisering av måltider Pasienten skal: oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet

Detaljer

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Barn i sorg etter langvarig sykdom Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen 14.11.2017 Lege og forsker Michael de Vibe Mdevibe@online.no Disposisjon Pårørendes helse Trening i nærvær for pårørende Hva skaper helse Hva er nærvær?

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Omsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær

Omsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær Omsorgstretthet Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende reaksjoner når en gang på gang kommer i kontakt med menneskers taps og krenkelseshistorier. Eller tilsvarende når en kommer tett på folks opplevelse

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Psykisk helse og kognisjon

Psykisk helse og kognisjon Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Kognitive belastninger hos personer med utviklingshemming og autisme

Kognitive belastninger hos personer med utviklingshemming og autisme Kognitive belastninger hos personer med utviklingshemming og autisme Elisabeth Wigaard Psykologspesialist, klinisk nevropsykologi Noen ganger blir det bare for mye Og det kan være vanskelig å skille skitt

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner

Detaljer

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art. Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Når er en pasient døende?

Når er en pasient døende? Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Kognitiv rehabilitering Definisjon: Med ordet kognitiv rehabilitering menes altså

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer