Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling

Transkript

1 Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling Fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015

2 Organisering av måltider Pasienten skal: oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet få tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat få tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter Utdrag fra Kvalitetsforskiften (2003)

3 Måltid som målrettet aktivitet Gjentagelse/gjenkjennelse Opplevelse av mestring Realitetsorientering Sansestimulering Observasjon og vurdering av funksjonsevne Sosial stimulering jfr. Kvalitetsforskriften (2003)

4 Kartlegging av funksjonsnivå og hjemmesituasjon Fungering i forhold til matarbeid - planlegge, handle, lage mat, rydde etc. - avklare evt. med pårørende hvem som handler inn og holder orden i kjøleskapet etc. Fungering i forhold til å spise -avklar ifht. ressurser/sviktområder. - hva påvirker evt. pasientens fungering positivt eller negativt. - vurdere/følge opp hjelpebehov under måltider.

5 Opplevelse av mestring/aktivitet Delta i matlaging med veiledning Dekke på- og av bordet med veiledning Vaske opp med veiledning Viktig at pasienten, om mulig, får sitte sammen med andre og delta med det han/hun klarer Hjelper og evt. familie må fokusere på det pasienten klarer Forenkle/tilrettelegg de fysiske forholdene ved behov

6 Å miste appetitten Glemme at en skal spise, gjenkjenner ikke sultfølelsen. Gamle vaner, for eksempel tidligere slanker. Depresjon og legemidler. Tenner. Nederlagsfølelse på mestring f. eks. bruk av bestikk. Tørsteimpuls som avtar hos eldre.

7 Hvor mye trenger eldre mennesker å spise? 3 måltider pr. dag mellommåltider. Unntaksvis 10 til 12 timer mellom måltidene Hva er energiforbruket ved rastløshet, stivhet, kramper, skjelving og i opplevelse av skremmende situasjoner? Redsel medfører muskelspenninger - økt hjertefrekvens - hurtigere puls Skadet temperaturregulering, endret stoffskifte

8 Hjemmeboende og personer i sykehjem Organisering av tidspunkt og struktur for måltidet Rutiner for vektkontroll Rutiner for kontroll av blodsukker Rutiner for å sikre væskeinntak Kartlegge tidligere matvaner

9 Gjentagelse/gjenkjennelse Spise i samme rom, rundt samme bord Faste plasser Gruppe på maks 6 7 personer Dekke bord etter fast mønster Personalet har ansvaret for kulturen og stemningen

10 Personale Miljøterapeutisk tilnærming forutsetter at personale sitter sammen med beboerne under måltidene. Personale har en viktig funksjon som rollemodeller. Plassering ifht. hjelpebehov.

11

12 Opplevelse av mestring Vurder pasientens funksjonsnivå og gi individuell veiledning Innhent informasjon om tidligere spisevaner Pasienten trenger god tid, godt lys, god nok plass Ha ekstra dekketøy, servietter og lignende lett tilgjengelig

13 Kontraster viktig ved redusert oppmerksomhet

14 Forenklet frokost for personer med demens Foto: Kristin Ulrikke Aakre 1: Enkelt tilrettelagt måltid. 2: Ferdig påsmurt mat 3. enkelt måltid uten valg. 4. Fingermat

15 Bildet hentet fra: Til dekket bord, Grethe Berg

16 Realitetsorientering Orientering om tid Orientering om egen og andres identitet Orientering i forhold til situasjon Orientering i forhold til konkrete situasjoner

17 Bildet hentet fra: Til dekket bord, Grethe Berg

18 Sansestimulering Syn, lukt, smak Hvordan blir maten servert? Selve opplevelsen - gir assosiasjoner, forventninger og stemning Mulighet for å aktivisere pasientene

19

20 Observasjon og vurdering av funksjonsevne Mulighet til å kartlegge ressurser og sviktområder Hva påvirker pasientens fungering positivt eller negativt? Muligheter til å få kjennskap til pasientens evne til å forstå og bruke språk OBS! Personale ofte største kilden til uro under måltidet!

21 Sosial stimulering Personale sitter sammen med pasientene Personale spiser sammen med pasienten Ansvaret for samhandling ligger hos personale Unngå samtale personale imellom uten å inkludere pasientene

22 Bildet hentet fra: Til dekket bord, Grethe Berg

23 Litteratur: Hvorfor vil ikke Asta spise? Gun Aremyr, 2001 Rundskriv om Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten. Sosialog helsedepartementet. Juli 2003 Måltider er mer enn mat. Temahefte. Grethe Berg 2012, Forlaget Aldring og helse. Geria (ressurssenter for aldersdemens/alderspsykiatri) Oslo har utarbeidet en brosjyre Det gode måltid ernæringsarbeid ved aldersdemens. Denne kan skrives ut fra deres nettside: