BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord"

Transkript

1 BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

2 Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig. Det gjelder også de delene av nervesystemet som regulerer søvnen, slik at søvnmønstret forandres med alderen. Særlig i barneårene skjer det store forandringer. Søvnen utgjør nesten halvparten av barnets døgn. Kunnskap om søvn dreier seg derfor om nesten halvparten av livet i de viktige årene i barnets utvikling.

3 Forskning om søvn Forskning har klart dokumentert betydningen av søvn for å tilegne seg, bearbeide og huske ny informasjon og nye ferdigheter. At denne tidlige utviklingen av søvnen foregår som den skal, har derfor vist seg å ha stor betydning.

4 Søvnforstyrrelser Selv om de fleste barn har en normal og god søvn, kan søvnforstyrrelser og søvnsykdommer ramme i alle aldre. I tillegg til å være problematiske for barnet, kan de forårsake en belastning på andre familiemedlemmer og ha konsekvenser for samspillet i familien.

5

6 Amerikansk undersøkelse; sleep in America Poll 2004 I denne store undersøkelsen ble foreldre til barn under 15 år spurt om barns søvn. Foreldrene oppga en rekke hyppige problemer hos barna: 19 % vil ikke legge seg 11 % har pusteproblemer under søvn 15 % snorker 11 % har innsovingsvansker 10 % våkner for tidlig om morgenen 18 % er søvnige eller overtrette om dagen 6 % klager over ubehag i leggene 11% har mereritt eller nattlige skrekkanfall

7 Døgnrytmen Søvnen reguleres av tre viktige faktorer: 1. Rytmisk vekselvirkning mellom søvnfremmende og aktiverende cellegrupper i hjernen(indre klokker) 2. Opparbeidet søvnbehov 3. Ytre forhold og vaner

8 Vår indre klokke Nucleus suprachiasmaticus- er en gruppe nerveceller dypt inne i hjernen. Høy aktivitet i disse gir høy våkenhet. Disse begynner å få rytmeregulerende egenskaper allerede på fostersradiet og man antar at denne tidlig innarbeidete rytmen styres av morens døgnrytme. Barnet har derfor allerede ved fødselen en viss indre klokke, men den er ennå ikke knyttet til lys og mørke, og er foreløpig for svak til å gi noen døgnrytme.

9 Lyspåvirkning Lyspåvirkning justerer døgnrytmen- ca 24 timersdøgn. Ytre faktor som lyspåvirkning av synsbanene særlig viktig. Lys til øyets netthinne-signal dirkete til nucleus s.- sender aktiverende signaler til våkenhetsfremmende deler av hjernen-samtidig sendes hemmende signaler til deler av hjernen som gir søvnighet. Vi justerer derfor vår indre klokke ved hjelp av lyset hver morgen Fysisk aktivitet, måltider etc vil også være med på å justere vår biologiske klokke.

10 Melatonin Melatonin (produseres i hjernens hypofyse) og er med og regulerer søvnrytmen. Det produseres om kvelden og natten og bidrar til at man kjenner seg søvnig. Lyset om dagen hemmer Melatonin-om kvelden øker m.produksjonen og vi blir søvnige.

11 forts Fosteret produserer ikke melatonin, men påvirkes av morens m.produksjon. Det vil fortsatt ha litt M fra moren de første dagene etter fødselen. De første 3 mnd etter fødselen produseres lite M, og det er ingen variasjon i produksjonen om barnet utsettes for lys. Senere øker prod. Til et maksimum ved 3-årsalder. Deretter avtar den, spesielt i puberteten, holder seg stabil til 40-årsalder, da faller prod.igjen.

12 Forts. Mellom kl 03. Og kl 05. Om natta er høydepkt for M.nivået. Lys tidlig på morgenen gjør at Lys tidlig på morgenen gjør at M.sekresjonen begynner tidligere på kvelden, mens lys om kvelden utsetter M.prod.

13 Altså; Døgnrytmen styres av celler i nucleus suprachiasmaticus Døgnrytmen justeres av lyspåvirkning hver morgen Døgnrytmen påvirkes av vaner og livsstil

14 Søvnstadiene,deles inn i 2 hovedkomponenter NON REM-SØVN Stadium 1 (døs) Stadium 2 (lett søvn) Stadium 3 (dyp søvn ) Stadium 4 (dypeste søvn) REM- SØVN (Rapid Eye Movement, drømmesøvn )

15 Forandring av søvnen med alderen Søvnbehovet forandrer seg med alderen. Fosteret sover nesten hele tiden Spedbarn sover ca 16 timer pr.døgn i en 4- timers rytme I løpet av de 3 førte mnd utvikles en døgnrytme med mest våkenhet om dagen og mest søvn om natta.

16 Søvnbehov Behovet for søvn avtar raskt det første året og er ca 12 t i døgnet ved 6 mnd alder. Ca timer i 5-årsalder Ca 9 timer ved pubertet Ca 7-7,5 t hos voksne Store individuelle forskjeller slik at søvnbehovet på langt nær er like stort hos alle, verken i småbarnsalder eller senere.

17 Forts. Søvnens sammensetning av dyp søvn og REMsøvn forandrer seg med alderen. I fosterstadiet og hos nyfødte er det vanskelig å skille de forskjellige søvnstadiene fra hverandre. Man skiller derfor bare mellom rolig søvn og aktiv søvn. Aktiv søvn svarer til det som senere utvikler seg til REM-søvn, og rolig søvn svarer til non-rem søvn.

18 Forts. Menden REM-søvn avtar de første leveårene, fra ca % av søvnen hos nyfødte til ca 20 % ved 5-6 årsalder,og holder seg deretter omtrent uforandret livet ut. Andelen av dyp søvn, derimot, øker i løpet av det første leveåret og holder seg høy i hele barnealderen frem til puberteten. Deretter avtar den dype søvnen med alderen, særlig hos menn, hvor den dypeste søvnen kan mangle fullstendig etter 60-årsalder

19 Spedbarn Det nyfødte barnet sover t pr døgn. I denne perioden av livet er mengden REM-søvn størst. Et for tidlig født barn eks ved 30 uke, har REM- søvn i 80 % av tiden. Ved fullgått svangerskap tilbringer det nyfødte barnet ca 50 % av søvntiden i REM-søvn Eldre barn og voksne har normalt ca 20 % i REMsøvn

20 SE på barnet mens det sover REM-søvn (aktiv søvn) Litt kroppsuro Bevegelser med øynene Smil og grimasering Hjerterytme og pust kan være uregelmessig Lett å vekke 50 % av søvnen hos nyfødte Eldre barn og voksne drømmer

21 Forts. NON-REM-søvn (rolig søvn) Fredelig søvn Langsom og regelmessig hjerterytme og pust Vanskeligere å vekke 50 % av søvnen hos nyfødt Lite eller ingen drømmer

22 Det første året Avtar REM-søvn gradvis fra 50 % av den totale søvntiden ved fødselen til ca 30 % i 6-12 mnd alder. Et 1-år gml barn sover normlt ca 11t om natten og opp til 2,5 t om dagen, gjerne fordelt på to perioder, formiddag og ettermiddag.

23 Døgnrytme Fra omgivelser i totalt mørke i mors mage, utsettes barnet etter fødselen for en mengde stimulig, lys og sosial kontakt som medvirker til utviklingen av søvnvåkenhetsmønstret. Utviklingen av søvnmønstret er de første mnd knyttet til barnets matingstider som etterfølges av søvn.

24 Forts. Både søvn og måltider skjer i 3-4 timers intervaller de første mnd., men ved 3 mnd.s alder begynner produksjonen av Melatonin, og i 3-6 mnd alder er døgnrytmen i ferd med å etblere seg. Fra 6 mnd alder kan barnet sove hele natten, bare avbrutt av ett eller to måltider.

25 Utvikling av døgnrytme: Ved termin: Følger rytmen for sulten/metthet i ca 3-4 t syklus. Upåvirket av lys/ mærke. Lite melatoninproduksjon. 2-3 mnd: Økende M.produksjon Ca 6 mnd: Begynnende døgnrytme basert på lys/mørke og regelmessige hendelser(måltider og stell). Kan sove hele natten i to 6 t perioder. Søvnperioder om dagen reduseres til 1-2 ved 1 åralder.

26 Forts. 1-2 år: 1-2 søvnperioder om dagen reduseres til år: Middagsluren avvikles 6-13 år: våken og opplagt om dagen. Uavbrutt nattesøvn Pubertet: Faseforskyvning,senere søvnfase, tendens til dagtretthet.

27 Enkle regler for gode søvnvaner: Unngå forstyrrelser i omgivelsene når barnet skal sove. For varmt/kaldt i rommet, uro, for mye/lite lys, ukomfortabel seng,kan alle være faktorer som forstyrrer. Regelmessige leggetider og ritualer og regelmessige tidspunkter for søvn og våkenhet er svært viktig for mange barn når døgnrytmen skal innarbeides.

28 Forts. Tidspunkt for å stå opp om morgenen bør være det samme hver dag. Dersom barnet sover middagslur, bør det få gjøre det hver dag, og til samme tidspkt. Barnet bør ikke sove så mye på dagen at det går ut over nattesøvnen. Sjokolade,kakao,col,koffein bør unngås 2 t før leggetid. For lite fysisk aktivitet om dagen eller for voldsom aktivitet rett før leggetid kan hindre normal innsovning.

29 Spedbarnskolikk Rammer ca 25 % av barna og har forårsaket atskillig fortvilelse hos nybakte foreldre. Velkjent,men vi har ingen fullgod forklaring på årsak og ingen effektiv behandling. Def: skriking som ikke lar seg påvirke og som varer i me enn 3 t minst 3 dgr i uken i minst 3 uker.

30 Starttidspunkt Er typisk, 80 % av barna med kolikk har utviklet det 2 uker etter termin, nesten alle etter 3 uker. Problemet ser ut til å være knyttet til et bestemt trinn i barnets utvikling. Premature barn,får det heller ikke før 2 uker etter beregnet termin.

31 Tiden på døgnet Er også karakteristisk; anfallene kommer mellom kl om kvelden og slutter innen midnatt hos 80 %.Hos resten begynner anfallende 1-2 t senere og varer tilsvarende lenger.

32 Alder når det gir seg Er også typisk. Hos ca 50 % av barna slutter kolikken ved 2 mnd alder og ca 90 % er kolikkfrie innen de er 4 mnd gml. ÅRSAK: Fotsatt usikker-likt over hele verden,alle sosiale lag, høy kons. Av Serotonin? Høyest kons om kvelden-får glatt muskulatur i tarmen til å trekke seg sammen. Effekt motvirkes av melatonin-som har produksjonsstart ved 3 mnd

33 Tiltak Mange gode råde er forsøkt- prøve seg fram til hva som kan berolige barnet Kolikken vil gå over uansett. Foreldrene finne strategier for å avlaste hverandre.

34 Barnet som ikke vil sove Ca 20 % av barn mellom 1-3 år og omtrent 10 % av barn mellom 4-5 år vil ikke legge seg på det tidpkt foreldrene syns er det riktige, eller våkner og er urolige om natta. Ofte kan problemet være større for foreldrene enn for barnet. Dersom barnet er våkent og opplagt på dagtid, og ikke virker trett, er det sannsynlig at det får nok søvn

35 Årsaker: Barnet er oppspilt etter voldsom lek eller høy fysisk aktivitet. Barnet er redd for å være alene, døra til soverom, lys, foreldre nærhet til soverom, men ikke se foreldre. Barnet kan være redd for mareritt. Prøv å snakke om det og trøste og berolige barnet hvis det er stort nok til det. Barnet er rett og slett ikke søvnig, prøve å legge til rette for døgnrytme som passer hele familien

36 forts Det kan være resultat av uheldige søvnvaner i familien, med behov for å innarbeide mer regelmessige leggeritualer. Døgnrytmeforstyrrelse med forsinket søvnfasesyndrom kan forekomme også hos små barn.barnet vil da sove lengre om morgenen. Gradvis vekke barnet tidligere(15 min tidligere hver morgen)

37 forts Enkelte ganger kan det være forhold eller hendelser i familien som har ført til mer omfattende angst hos barnet. Da trengs det innsats for at barnet skal bli trygt, også utenom leggesituasjonen.

38 Barnet våkner og er urolig om natta Når barnet etter 6-9 mnd s alder ikke lenger har behov for nattmåltid, kan det sove hele natta. Små barn kan likevel ha enkelte perioder i løpet av natta da det er våkent eller nesten våkent. Noen rolige i disse periodene, andre mer urolige.

39 tiltak Det foreligger lite systematisk forskning på hva som virker og ikke virker når barnet ikke vil sove. Sovemedisiner; antihistamin-effekt avtar etter 14 dgr. Kan gi dårligere søvnkvalitet Atferdsregulering:Lære barnet å sove på egen hånd. Er barnet vant til å bli båret rundt? Gå inn til barnet, gi trøst,gå ut igjen, vente litt lenger for hver gang(2-3 min)-så 2-4 min.

40 Forts. Tiden for vekking om morgenen har større betydning på døgnrytmeregulering enn tidspkt for legging. Gradvis vekke det tidligere, ikke la det sove lenger i helgene.

41 Søvnforstyrrelser Søvngjengeri, forvirret oppvåkning, nattlige skrekkanfall,mareritt, å snakke i søvne, hodedunking, tanngnissing, urolige ben, periodiske bevegelser. ADHD, Tourette, Asperger,traumer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

SØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM

SØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM Å sove godt gjør oss godt. Mens vi sover, får kroppen tid til å vedlikeholde immunforsvaret og gjenoppbygge vev og organer. En god natts søvn gir også hjernen verdifull hvile, gjør oss mindre irritable

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling

Detaljer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende

Detaljer

Søvnregulering effekt av lys og melatonin

Søvnregulering effekt av lys og melatonin Søvnregulering effekt av lys og melatonin Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer

Behandling av døgnrytmelidelser

Behandling av døgnrytmelidelser Behandling av døgnrytmelidelser Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for søvnmedisin,

Detaljer

Barnets søvn. www.libero.no

Barnets søvn. www.libero.no Fakta om spebarnets søvn Leggerutiner Gråt og søvn Søvn om dagen Sovestilling Hvis barnet sover dårlig Søvnregulering Konsekvenser www.libero.no Sundhedsplejerskerne Vibeke Hejgaard og Lene Sørensen samt

Detaljer

Søvn for god helse og et

Søvn for god helse og et Søvn for god helse og et lettere liv(?) Bjørn Bjorvatn Professor, dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer Forekomst av søvnproblemer 25-40% klager

Detaljer

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser

Detaljer

Velkommen til kurs. Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det.

Velkommen til kurs. Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Min søvnbok Velkommen til kurs Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Målet er at du skal lære om søvn og gode søvnvaner, bli mer fornøyd med søvnen din, og

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og

Detaljer

2 SOV GODT / KURSBOK. Velkommen til kurs

2 SOV GODT / KURSBOK. Velkommen til kurs Min søvnbok 2 SOV GODT / KURSBOK Velkommen til kurs Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Målet er at du skal lære om søvn og gode søvnvaner, bli mer fornøyd

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB Neonatal Sykepleiedag 7. November 006 Nina Boye Petersen spl. faglig rådgiver Sykehuset

Detaljer

Sovestund i Ask barnehage

Sovestund i Ask barnehage Sovestund i Ask barnehage Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes

Detaljer

ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Døsighet

ekstra lyskasser som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent! Døsighet "En oppsiktsvekkende studie på apoteket ved Metro-sentret viset at ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Symptomer Seasonal Affective Disorder

Detaljer

SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE

SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE AGENDA Innledning Grete Roede og Somni Normal søvn Søvnlidelser Vekt og søvn Så hva gjør vi med dette HVOR VANLIG ER SØVNPROBLEMER? Folkehelseinstituttet 2014: 1 av

Detaljer

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten Fakta om søvn Visste du at vi bruker over en fjerdedel av livene våre i sengen? Til tross for at vi bruker en så stor del av livet på søvn vet de fleste av oss svært lite om

Detaljer

KARTLEGGING OG MÅLING AV

KARTLEGGING OG MÅLING AV KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).

Detaljer

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste

Detaljer

Jentene er mest hjemme

Jentene er mest hjemme Barn og unges tidsbruk: Jentene er mest hjemme Barn er hjemme timer per dag og jentene er mer hjemme enn guttene. De eldre tenåringene legger seg naturlig nok betydelig seinere enn 9-12-åringene. Til gjengjeld

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet

Detaljer

VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE. Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen

VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE. Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen 18.10.16. Prevalens Opp mot halvparten av eldre over 65 år rapporterer om søvnvansker. Ved demens er forekomsten

Detaljer

Rectshaffen og Cale s søvnstadier:

Rectshaffen og Cale s søvnstadier: BARN OG SØVN v/ Mona Skard Heier Rectshaffen og Cale s søvnstadier: Non-REM søvn: Stadium 1 (døs) Stadium 2 (lett søvn) Stadium 3 (dyp søvn, deltasøvn) Stadium 4 (dypeste søvn, deltasøvn REM-søvn (rapid

Detaljer

Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre

Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre 2 3 Traumer kan gi søvnforstyrrelser Den som har opplevd krigshandlinger, andre traumatiske hendelser

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

LYSTERAPI INFORMASJON/MANUAL HVA ER LYSTERAPI:

LYSTERAPI INFORMASJON/MANUAL HVA ER LYSTERAPI: LYSTERAPI INFORMASJON/MANUAL HVA ER LYSTERAPI: Lysmangelen om høsten og vinteren forårsaker tretthet hos 10 20 % av den voksne befolkningen, og over 3 % viser til og med symptomer på depresjon. Hos de

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Forskning på søvn hos pasienter med demens

Forskning på søvn hos pasienter med demens Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.

Detaljer

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt 24 22 20

Detaljer

Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge

Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge Berit Hjelde Hansen Overlege PhD/BUP Nedre Romerike/Ahus Forelesning Helsesøsterseminar Akershus Universitetssykehus 25.10.16 Den viktige søvnen «The science

Detaljer

Råd mot søvnproblemer (1)

Råd mot søvnproblemer (1) Råd mot søvnproblemer (1) I dette notatet gir vi råd bygget på slik behandling man tilbys hos fagfolk som har spesialisert seg på å hjelpe mennesker med store søvnproblemer. Metodene har gjennom vitenskapelige

Detaljer

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES SOV DEG SMART Vestby, 19. mars 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer?

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnproblemer Om søvn Diagnoser og søvnproblemer Behandlingsformer Lys Medikamenter

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker HELSE BERGEN Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker 1 HELSE BERGEN Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Søvn, døgnrytme og søvnproblemer hos barn

Søvn, døgnrytme og søvnproblemer hos barn ILLUSTRASJONSFOTO: MAGOMED MAGOMEDAGAEV ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER Utposten publiserer for tiden en artikkelserie under denne fellesbetegnelsen. Vi ønsker å sette lys på felter av allmennmedisinen

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Arbeidstidsordninger (Monstervakter)

Arbeidstidsordninger (Monstervakter) (Monstervakter) Arbeidsmiljøloven -1-1 Lovens formål Lovens formål er : a)å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske

Detaljer

Gode råd ved hjemreise

Gode råd ved hjemreise Gode råd ved hjemreise Gode råd ved hjemreise Det nærmer seg tiden for at barnet deres skal utskrives fra nyfødtavdelingen. Endelig skal dere reise hjem og være en vanlig familie. For mange er dette noe

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE Jegtvolden, 24. oktober 2012 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA ER SØVN? POLYSOMOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram

Detaljer

Hei, I dette utdraget får du 3 av 15 tips. La oss begynne...

Hei, I dette utdraget får du 3 av 15 tips. La oss begynne... Om Vegard Jeg er lidenskapelig opptatt av god helse. Jeg tenker ikke bare på kosthold, men hvordan man kan trene, hvordan man kan holde seg skadefri, og hvordan man kan leve på en best mulig måte slik

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid?

Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid? Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid? SAFE HMS konferanse 5. mai 2009 Aud Nistov Fagsjef HMS OLF 1 Innhald Min bakgrunn. Kva er melatonin? Korleis virkar melatonin? Melatonin

Detaljer

Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING

Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING Furuberget barnehage, januar 2015 HVA ER TILVENNING? Barnas opplevelse av den første tiden er svært viktig for deres senere forhold

Detaljer

SØVN OG KRONISKE SMERTER

SØVN OG KRONISKE SMERTER SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

SØVN OG PARKINSONS SYKDOM

SØVN OG PARKINSONS SYKDOM FORORD En god dag starter med en god natt. Etter en god natts søvn våkner vi uthvilte og opplagte, og både kropp og hjerne er klare for dagens utfordringer. Mens vi sover restituerer kroppen seg etter

Detaljer

MARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN

MARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN MARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN KARTLEGGING KARTLEGGING AV SØVN SPØRRESKJEMA OM SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN INSTRUKSJON: Hensikten med dette skjemaet er å få en bedre forståelse av døgnrytmen til ditt barn

Detaljer

2017 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Sats og e-bok: akzidenz as Dag Brekke ISBN:

2017 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Sats og e-bok: akzidenz as Dag Brekke ISBN: 2017 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Sats og e-bok: akzidenz as Dag Brekke ISBN: 978-82-489-2005-2 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Øvelse gjør mester JEG HAR

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993)

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) 1 Demografisk informasjon: Navn: Adresse: Telefonummer: Kjønn: Sivil status: Yrke: Utdanning: I. Type søvn-våkenhets problem: 1. Har du vansker med å falle

Detaljer

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. Søvnproblemer Søvnproblemer kan være å oppleve vanskeligheter med innsovningen, å være plaget av hyppige oppvåkninger om natten eller

Detaljer

Arbeidstilsynet viser til søknad mottatt , samt tilleggsopplysninger mottatt pr. e-post

Arbeidstilsynet viser til søknad mottatt , samt tilleggsopplysninger mottatt pr. e-post VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.06.2016 2016/23621 DERES DATO 23.05.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Mari Vikhals Strøm tlf 47637503 DERES REFERANSE HAMARØY KOMMUNE Kommunehuset 8294 HAMARØY Att. Grete Prestegård SAMTYKKE

Detaljer

ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng

ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng ETOLOGI Hestens atferd i sitt naturlige miljø Av hippolog Elin Grøneng 1 Tema Etologi (hestens atferd i sitt naturlige miljø) Tilrettelegging av hestens miljø ut fra naturlige behov 2 Hvorfor er det viktig

Detaljer

Sov godt. Mal for søvnkurs for deg som jobber på frisklivssentralen

Sov godt. Mal for søvnkurs for deg som jobber på frisklivssentralen Sov godt Mal for søvnkurs for deg som jobber på frisklivssentralen INNHOLD 1. INNLEDNING... 2 2. SØVN... 6 2.1 Søvnens faser... 8 2.3 Hva regulerer søvnen?... 10 2.4 Søvnvansker... 12 2.4.1 Kroniske søvnvansker:

Detaljer

Legemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF

Legemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Sykeligheten og dødeligheten blant barn og unge er svært

Detaljer

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses

Detaljer

Spørreskjema for skiftarbeidere

Spørreskjema for skiftarbeidere Spørreskjema for skiftarbeidere Dette spørreskjemaet er en norsk oversettelse av skjemaet "Survey of shiftworkers" som er utarbeidet av et forskningsteam i Sheffield, England, som forsker i helseeffekter

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Svangerskap og fødsel Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hvordan et barn blir til svangerskap fødsel 2 En baby blir til når et egg fra mora og ei sædcelle fra

Detaljer

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer.

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer. Kapittel 1 Nattmannen Cecilia Gaathe våknet av en lyd. Hun visste ikke hva hun hadde hørt, bare at det var noe som vekket henne. Det var mange lyder i et gammelt hus som dette. Treverk som knirket, vann

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013

Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 Søvn Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 1 Disposisjon a) Mange sliter med søvnen, s. 3 b) Kunnskap om søvn, s. 5 c) Dagbladet, oktober 2013, s. 10 d) Søvnforstyrrelser, s.

Detaljer

Last ned Sov bedre - Judymay Murphy. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Sov bedre Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Sov bedre - Judymay Murphy. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Sov bedre Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Sov bedre - Judymay Murphy Last ned Forfatter: Judymay Murphy ISBN: 9788202530839 Antall sider: 224 Format: PDF Filstørrelse:12.92 Mb Nok søvn er viktig for å være konsentrert og til stede både

Detaljer

7. Tidsbruk til ulike tider

7. Tidsbruk til ulike tider Til alle døgnets tider Tidsbruk til ulike tider 7. Tidsbruk til ulike tider Figur 7.1. Prosentandel som har brukt tid til nattesøvn ved ulike tidspunkter mellom kl. 20.00 og 12.00 på mandag til torsdag,

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31 Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...

Detaljer

7. Tidsbruk til ulike tider

7. Tidsbruk til ulike tider Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk til ulike tider 7. Tidsbruk til ulike tider Tidsbruksundersøkelsene gir mulighet til å se hvor stor andel av befolkningen som utfører ulike aktiviteter til forskjellige

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,

Detaljer

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.

Detaljer

The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc.

The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. 1/3 av livet The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. Døgnrytme Søvnens fysiologi Søvnen endres med alderen Har drømmene betydning? Hvorfor må vi sove? Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Livsstil for

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Samhandling med mennesker med Downs syndrom. Roland Schwarz Førde Ressurssenter

Samhandling med mennesker med Downs syndrom. Roland Schwarz Førde Ressurssenter Samhandling med mennesker med Downs syndrom Roland Schwarz Førde Ressurssenter Jeg hadde et søskenbarn som het Dorle... hun hadde Downs syndrom... jeg ble aldri kjent med henne... en dag ble jeg forberedt

Detaljer

Aktuelle problemer - barn

Aktuelle problemer - barn Aktuelle problemer - barn Uro - agitasjon, utagering Uro - oppmerksomhetsvansker? Uro søvnvansker Tvang angst Tilbaketrekning samhandlingsvansker autistiske trekk?? Epilepsi?? Apati/ depresjon svingende

Detaljer

Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse

Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse KRISETEAM Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse Alvorlige hendelser kan være slikt som Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING

BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Bærum Turnforening BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Barn som driver idrett, kan også få belastningsskader. Årsaken er som regel å finne i uttrykket too much, too fast, too soon. Ved belastningsskader

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

Thomas Espevik Hva ville Johannes gjort?

Thomas Espevik Hva ville Johannes gjort? Thomas Espevik Hva ville Johannes gjort? 1986 Jesus Kristus, Jesus Kristus, Jesus Kristus. Hun hvisker ordene og kjenner seg trygg igjen. Men hvorfor alle disse marerittene? Hvorfor får hun ikke sove i

Detaljer

Naturfag. 25-Leken: Kropp og helse

Naturfag. 25-Leken: Kropp og helse 25-Leken: Kropp og helse Instruksjoner: Skriv ut sidene og laminer dem. Fasit til spørsmålene står på denne siden. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24.

Detaljer

Last ned Sov deg til suksess! - Judymay Murphy. Last ned

Last ned Sov deg til suksess! - Judymay Murphy. Last ned Last ned Sov deg til suksess! - Judymay Murphy Last ned Forfatter: Judymay Murphy ISBN: 9788202471286 Antall sider: 223 Format: PDF Filstørrelse:27.15 Mb Nok søvn er viktig for å være konsentrert og til

Detaljer

Mer fritid, mindre husholdsarbeid

Mer fritid, mindre husholdsarbeid Utviklingen i tidsbruk de siste 30-årene: Mer fritid, mindre husholdsarbeid Vi har fått mer fritid gjennom de siste tiårene, mye fordi vi har kuttet ned på husholdsarbeidet. Et kutt som særlig kvinnene

Detaljer

Først publisert i Norge i Copyright Vegard Bell 2016 Copyright Bell Forlag 2016

Først publisert i Norge i Copyright Vegard Bell 2016 Copyright Bell Forlag 2016 2 Først publisert i Norge i 2016. Copyright Vegard Bell 2016 Copyright Bell Forlag 2016 Omslagsdesign: Vegard Bell Skrift: Times New Roman / 11 pkt. Trykk: Lulu.com Henvend deg til forfatterne dersom du

Detaljer