BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

Transkript

1 BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

2 Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig. Det gjelder også de delene av nervesystemet som regulerer søvnen, slik at søvnmønstret forandres med alderen. Særlig i barneårene skjer det store forandringer. Søvnen utgjør nesten halvparten av barnets døgn. Kunnskap om søvn dreier seg derfor om nesten halvparten av livet i de viktige årene i barnets utvikling.

3 Forskning om søvn Forskning har klart dokumentert betydningen av søvn for å tilegne seg, bearbeide og huske ny informasjon og nye ferdigheter. At denne tidlige utviklingen av søvnen foregår som den skal, har derfor vist seg å ha stor betydning.

4 Søvnforstyrrelser Selv om de fleste barn har en normal og god søvn, kan søvnforstyrrelser og søvnsykdommer ramme i alle aldre. I tillegg til å være problematiske for barnet, kan de forårsake en belastning på andre familiemedlemmer og ha konsekvenser for samspillet i familien.

5

6 Amerikansk undersøkelse; sleep in America Poll 2004 I denne store undersøkelsen ble foreldre til barn under 15 år spurt om barns søvn. Foreldrene oppga en rekke hyppige problemer hos barna: 19 % vil ikke legge seg 11 % har pusteproblemer under søvn 15 % snorker 11 % har innsovingsvansker 10 % våkner for tidlig om morgenen 18 % er søvnige eller overtrette om dagen 6 % klager over ubehag i leggene 11% har mereritt eller nattlige skrekkanfall

7 Døgnrytmen Søvnen reguleres av tre viktige faktorer: 1. Rytmisk vekselvirkning mellom søvnfremmende og aktiverende cellegrupper i hjernen(indre klokker) 2. Opparbeidet søvnbehov 3. Ytre forhold og vaner

8 Vår indre klokke Nucleus suprachiasmaticus- er en gruppe nerveceller dypt inne i hjernen. Høy aktivitet i disse gir høy våkenhet. Disse begynner å få rytmeregulerende egenskaper allerede på fostersradiet og man antar at denne tidlig innarbeidete rytmen styres av morens døgnrytme. Barnet har derfor allerede ved fødselen en viss indre klokke, men den er ennå ikke knyttet til lys og mørke, og er foreløpig for svak til å gi noen døgnrytme.

9 Lyspåvirkning Lyspåvirkning justerer døgnrytmen- ca 24 timersdøgn. Ytre faktor som lyspåvirkning av synsbanene særlig viktig. Lys til øyets netthinne-signal dirkete til nucleus s.- sender aktiverende signaler til våkenhetsfremmende deler av hjernen-samtidig sendes hemmende signaler til deler av hjernen som gir søvnighet. Vi justerer derfor vår indre klokke ved hjelp av lyset hver morgen Fysisk aktivitet, måltider etc vil også være med på å justere vår biologiske klokke.

10 Melatonin Melatonin (produseres i hjernens hypofyse) og er med og regulerer søvnrytmen. Det produseres om kvelden og natten og bidrar til at man kjenner seg søvnig. Lyset om dagen hemmer Melatonin-om kvelden øker m.produksjonen og vi blir søvnige.

11 forts Fosteret produserer ikke melatonin, men påvirkes av morens m.produksjon. Det vil fortsatt ha litt M fra moren de første dagene etter fødselen. De første 3 mnd etter fødselen produseres lite M, og det er ingen variasjon i produksjonen om barnet utsettes for lys. Senere øker prod. Til et maksimum ved 3-årsalder. Deretter avtar den, spesielt i puberteten, holder seg stabil til 40-årsalder, da faller prod.igjen.

12 Forts. Mellom kl 03. Og kl 05. Om natta er høydepkt for M.nivået. Lys tidlig på morgenen gjør at Lys tidlig på morgenen gjør at M.sekresjonen begynner tidligere på kvelden, mens lys om kvelden utsetter M.prod.

13 Altså; Døgnrytmen styres av celler i nucleus suprachiasmaticus Døgnrytmen justeres av lyspåvirkning hver morgen Døgnrytmen påvirkes av vaner og livsstil

14 Søvnstadiene,deles inn i 2 hovedkomponenter NON REM-SØVN Stadium 1 (døs) Stadium 2 (lett søvn) Stadium 3 (dyp søvn ) Stadium 4 (dypeste søvn) REM- SØVN (Rapid Eye Movement, drømmesøvn )

15 Forandring av søvnen med alderen Søvnbehovet forandrer seg med alderen. Fosteret sover nesten hele tiden Spedbarn sover ca 16 timer pr.døgn i en 4- timers rytme I løpet av de 3 førte mnd utvikles en døgnrytme med mest våkenhet om dagen og mest søvn om natta.

16 Søvnbehov Behovet for søvn avtar raskt det første året og er ca 12 t i døgnet ved 6 mnd alder. Ca timer i 5-årsalder Ca 9 timer ved pubertet Ca 7-7,5 t hos voksne Store individuelle forskjeller slik at søvnbehovet på langt nær er like stort hos alle, verken i småbarnsalder eller senere.

17 Forts. Søvnens sammensetning av dyp søvn og REMsøvn forandrer seg med alderen. I fosterstadiet og hos nyfødte er det vanskelig å skille de forskjellige søvnstadiene fra hverandre. Man skiller derfor bare mellom rolig søvn og aktiv søvn. Aktiv søvn svarer til det som senere utvikler seg til REM-søvn, og rolig søvn svarer til non-rem søvn.

18 Forts. Menden REM-søvn avtar de første leveårene, fra ca % av søvnen hos nyfødte til ca 20 % ved 5-6 årsalder,og holder seg deretter omtrent uforandret livet ut. Andelen av dyp søvn, derimot, øker i løpet av det første leveåret og holder seg høy i hele barnealderen frem til puberteten. Deretter avtar den dype søvnen med alderen, særlig hos menn, hvor den dypeste søvnen kan mangle fullstendig etter 60-årsalder

19 Spedbarn Det nyfødte barnet sover t pr døgn. I denne perioden av livet er mengden REM-søvn størst. Et for tidlig født barn eks ved 30 uke, har REM- søvn i 80 % av tiden. Ved fullgått svangerskap tilbringer det nyfødte barnet ca 50 % av søvntiden i REM-søvn Eldre barn og voksne har normalt ca 20 % i REMsøvn

20 SE på barnet mens det sover REM-søvn (aktiv søvn) Litt kroppsuro Bevegelser med øynene Smil og grimasering Hjerterytme og pust kan være uregelmessig Lett å vekke 50 % av søvnen hos nyfødte Eldre barn og voksne drømmer

21 Forts. NON-REM-søvn (rolig søvn) Fredelig søvn Langsom og regelmessig hjerterytme og pust Vanskeligere å vekke 50 % av søvnen hos nyfødt Lite eller ingen drømmer

22 Det første året Avtar REM-søvn gradvis fra 50 % av den totale søvntiden ved fødselen til ca 30 % i 6-12 mnd alder. Et 1-år gml barn sover normlt ca 11t om natten og opp til 2,5 t om dagen, gjerne fordelt på to perioder, formiddag og ettermiddag.

23 Døgnrytme Fra omgivelser i totalt mørke i mors mage, utsettes barnet etter fødselen for en mengde stimulig, lys og sosial kontakt som medvirker til utviklingen av søvnvåkenhetsmønstret. Utviklingen av søvnmønstret er de første mnd knyttet til barnets matingstider som etterfølges av søvn.

24 Forts. Både søvn og måltider skjer i 3-4 timers intervaller de første mnd., men ved 3 mnd.s alder begynner produksjonen av Melatonin, og i 3-6 mnd alder er døgnrytmen i ferd med å etblere seg. Fra 6 mnd alder kan barnet sove hele natten, bare avbrutt av ett eller to måltider.

25 Utvikling av døgnrytme: Ved termin: Følger rytmen for sulten/metthet i ca 3-4 t syklus. Upåvirket av lys/ mærke. Lite melatoninproduksjon. 2-3 mnd: Økende M.produksjon Ca 6 mnd: Begynnende døgnrytme basert på lys/mørke og regelmessige hendelser(måltider og stell). Kan sove hele natten i to 6 t perioder. Søvnperioder om dagen reduseres til 1-2 ved 1 åralder.

26 Forts. 1-2 år: 1-2 søvnperioder om dagen reduseres til år: Middagsluren avvikles 6-13 år: våken og opplagt om dagen. Uavbrutt nattesøvn Pubertet: Faseforskyvning,senere søvnfase, tendens til dagtretthet.

27 Enkle regler for gode søvnvaner: Unngå forstyrrelser i omgivelsene når barnet skal sove. For varmt/kaldt i rommet, uro, for mye/lite lys, ukomfortabel seng,kan alle være faktorer som forstyrrer. Regelmessige leggetider og ritualer og regelmessige tidspunkter for søvn og våkenhet er svært viktig for mange barn når døgnrytmen skal innarbeides.

28 Forts. Tidspunkt for å stå opp om morgenen bør være det samme hver dag. Dersom barnet sover middagslur, bør det få gjøre det hver dag, og til samme tidspkt. Barnet bør ikke sove så mye på dagen at det går ut over nattesøvnen. Sjokolade,kakao,col,koffein bør unngås 2 t før leggetid. For lite fysisk aktivitet om dagen eller for voldsom aktivitet rett før leggetid kan hindre normal innsovning.

29 Spedbarnskolikk Rammer ca 25 % av barna og har forårsaket atskillig fortvilelse hos nybakte foreldre. Velkjent,men vi har ingen fullgod forklaring på årsak og ingen effektiv behandling. Def: skriking som ikke lar seg påvirke og som varer i me enn 3 t minst 3 dgr i uken i minst 3 uker.

30 Starttidspunkt Er typisk, 80 % av barna med kolikk har utviklet det 2 uker etter termin, nesten alle etter 3 uker. Problemet ser ut til å være knyttet til et bestemt trinn i barnets utvikling. Premature barn,får det heller ikke før 2 uker etter beregnet termin.

31 Tiden på døgnet Er også karakteristisk; anfallene kommer mellom kl om kvelden og slutter innen midnatt hos 80 %.Hos resten begynner anfallende 1-2 t senere og varer tilsvarende lenger.

32 Alder når det gir seg Er også typisk. Hos ca 50 % av barna slutter kolikken ved 2 mnd alder og ca 90 % er kolikkfrie innen de er 4 mnd gml. ÅRSAK: Fotsatt usikker-likt over hele verden,alle sosiale lag, høy kons. Av Serotonin? Høyest kons om kvelden-får glatt muskulatur i tarmen til å trekke seg sammen. Effekt motvirkes av melatonin-som har produksjonsstart ved 3 mnd

33 Tiltak Mange gode råde er forsøkt- prøve seg fram til hva som kan berolige barnet Kolikken vil gå over uansett. Foreldrene finne strategier for å avlaste hverandre.

34 Barnet som ikke vil sove Ca 20 % av barn mellom 1-3 år og omtrent 10 % av barn mellom 4-5 år vil ikke legge seg på det tidpkt foreldrene syns er det riktige, eller våkner og er urolige om natta. Ofte kan problemet være større for foreldrene enn for barnet. Dersom barnet er våkent og opplagt på dagtid, og ikke virker trett, er det sannsynlig at det får nok søvn

35 Årsaker: Barnet er oppspilt etter voldsom lek eller høy fysisk aktivitet. Barnet er redd for å være alene, døra til soverom, lys, foreldre nærhet til soverom, men ikke se foreldre. Barnet kan være redd for mareritt. Prøv å snakke om det og trøste og berolige barnet hvis det er stort nok til det. Barnet er rett og slett ikke søvnig, prøve å legge til rette for døgnrytme som passer hele familien

36 forts Det kan være resultat av uheldige søvnvaner i familien, med behov for å innarbeide mer regelmessige leggeritualer. Døgnrytmeforstyrrelse med forsinket søvnfasesyndrom kan forekomme også hos små barn.barnet vil da sove lengre om morgenen. Gradvis vekke barnet tidligere(15 min tidligere hver morgen)

37 forts Enkelte ganger kan det være forhold eller hendelser i familien som har ført til mer omfattende angst hos barnet. Da trengs det innsats for at barnet skal bli trygt, også utenom leggesituasjonen.

38 Barnet våkner og er urolig om natta Når barnet etter 6-9 mnd s alder ikke lenger har behov for nattmåltid, kan det sove hele natta. Små barn kan likevel ha enkelte perioder i løpet av natta da det er våkent eller nesten våkent. Noen rolige i disse periodene, andre mer urolige.

39 tiltak Det foreligger lite systematisk forskning på hva som virker og ikke virker når barnet ikke vil sove. Sovemedisiner; antihistamin-effekt avtar etter 14 dgr. Kan gi dårligere søvnkvalitet Atferdsregulering:Lære barnet å sove på egen hånd. Er barnet vant til å bli båret rundt? Gå inn til barnet, gi trøst,gå ut igjen, vente litt lenger for hver gang(2-3 min)-så 2-4 min.

40 Forts. Tiden for vekking om morgenen har større betydning på døgnrytmeregulering enn tidspkt for legging. Gradvis vekke det tidligere, ikke la det sove lenger i helgene.

41 Søvnforstyrrelser Søvngjengeri, forvirret oppvåkning, nattlige skrekkanfall,mareritt, å snakke i søvne, hodedunking, tanngnissing, urolige ben, periodiske bevegelser. ADHD, Tourette, Asperger,traumer