Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno

Transkript

1 Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno

2 Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt menn kvinner < > 80 Alder Lichstein 2004

3 Er man uthvilt om dagen har man fått nok søvn. Uansett antall timer man har sovet (hvis det ikke er en mani/hypomani)

4 25-40% klager over søvnvansker siste måned Kronisk insomni rapporteres hos ca 10% I allmennpraksis er prevalensen nærmere 20% Pallesen et al 2001 Hyppigst forekommende diagnostiske indikasjon for å skrive ut en resept 5.1% brukte beroligende/hypnotika daglig i 2000 Over 40% av sykehjemspasienter tar hypnotika Bjorvatn 2002

5 People with insomnia: 2-3 times more likely to develop alcohol abuse 7 times more likely to develop drug abuse 2-4 times more likely to experience coronary events, after adjusting for age and other coronary risk factors Taylor et al. Insomnia as a health risk factor. Behav Sleep Med 2003; 1: times more prone to depression later on. Perlis et al. Insomnia as a risk factor for onset of depression in the elderly. Behav Sleep Med 2006; 4: x the risk of developing diabetes. Babu et al. Type 2 diabetes, glycemic control, and CPAP in obstructive sleep apnea. Arch Intern Med 2005; 165: Too little and too much is a hazard to mortality. Kripke et al. Mortality associated with sleep duration and insomnia. Arch Gen Psychiatry. 2002;59: Poorer cognitive performance and concentration in schoolchildren. Webb WB, Agnew HW, Are we chronically sleep deprived? Bull the Psychonomic Soc. 1975; 6:47-48.

6 70-90% har søvnforstyrrelser ved psykiske lidelser. Alle typer søvnforstyrrelser Ikke diagnostisk spesifikke

7 The ICSD-2 classification 1. The insomnias. Primary Secondary (Komorbide) 2. The sleep-related breathing disorders. 3. The hypersomnias not due to a breathing disorder. 4. The circadian rhythm sleep disorders. 5. The parasomnias. 6. The sleep-related movement disorders. 7. Isolated symptoms, apparently normal variants and unresolved issues. 8. Other sleep disorders.

8 Årsaker til dårlig søvn Døgnrytmeproblemer Forsinket Fremskyndet -ikke 24 timers døgnrytme Jet Lag Skiftarbeid Insomnier: Primære Sekundære Eller mest sannsynlig komorbide Andre søvnlidelser Søvnapnoe Narkolepsi Leggkramper PLM Parasomnier

9 Hva er søvn? Reversibel tilstand av sterkt nedsatt bevissthet og reaktivitet på eksterne stimuli Komplekst fenomen Aktivt regulert tilstand

10 Søvn- EEG: Søvnstadier Våken St. 1/ REM St. 2 St. 3 St. 4

11 Søvn i ulike aldre Ursin 1996

12 Hvorfor sover vi? Ingen vet det med sikkerhet Homeostase / Reparativ funksjon. Beskyttelse / Energisparing. Alle dyr og mennesker må ha søvn Uten søvn blir man irritabel, sur, ukonsentrert, impulsiv og veldig søvnig

13 Utviklingsaspekter: Variasjon mellom pattedyr avhengig av livsstil: Jeger / jaget trygt / utrygt sovested. Søvn i minst funksjonsdyktige periode: Spare energi Støre overlevelse av arter som utvikler søvn: Ro beskytter - energisparing Spissmus: Sover svært lite. Samler næring hele tiden. Flaggermus: Sover ca 20 timer. Sparer energi. Begge høy metabolisme

14 Søvnen reguleres av: Døgnrytme Tid siden siste søvnperiode = Homeostatisk faktor (søvntrykket) Vaner og adferd

15 Døgnrytme = cirkadian rytme Rytme på rundt 24 t = solrytmen Styres av nucleus suprachiasmaticus (SCN) Andre rytmer ikke cirkadiane: lunar, år, hjerte, respirasjon etc.

16 Endring i døgnrytmen gjennom livet

17 Døgnrytmen styrer søvn/våkenhet aktivering kroppstemperatur Hormonproduksjon melatonin magesyreproduksjon Urinutskillelse matlyst

18 37.4 Døgnrytme Temperatur ( o C) Tid på døgnet Aktiveringsnivået har en døgnrytme trett om natten, spesielt i 3-5 tiden også en tretthetsperiode på ettermiddagen Aktiveringsrytmen og temperaturrytmen går tilnærmet i takt med hverandre Blir ikke søvnigere jo lenger man er oppe: søvnighet avhengig av aktiveringsrytmen

19 Døgnrytmen Opprettholdes uten påvirkning av lys/mørke Rytmen varierer mellom mennesker A- og B-mennesker Gjennomsnittlig er døgnrytmen ca 25 timer!! Klokkene må stilles hver dag, dette gjøres av lyset samfunnsrytmen

20 Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. D e t t Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet ka Dette bildet ka Dette bildet ka Dette bildet kan ikke v ises for øyeblikket. Dette bildet ka Dette bildet ka Dette bildet kan ik k e v ises for øyeblikket. Dette bildet ka Lys og døgnrytme FASEFORSINKELSE STABILISERING FASEFORSINKELSE FASEFREM- SKYNDING

21 Effekt av melatonin Utskilles fra corpus pineale (= epifysen) Dannet fra serotonin Viser tydelig døgnrytme (nattens hormon): høye verdier om natten Påvirker SCN, men 12 t faseforskjøvet i forhold til lys Effekt som antioksidant Bivirkninger???

22 Søvnen reguleres av: Døgnrytme Tid siden siste søvnperiode = Homeostatisk faktor (søvntrykket) Vaner og adferd

23 Betydning av døgnrytmen og homeostatisk faktor Søvnlengden bestemmes av hvor på aktiveringsrytmen man legger seg: sovnet kl 23, sov 8 timer sovnet kl 03, sov 6.5 timer sovnet kl 07, sov 4.5 timer sovnet kl 15, sov 8 timer sovnet kl 19, sov 12 timer sovnet kl 23, sov timer Vanskelig å sove på stigende aktivering SWS viser økning

24

25 Døgnrytmeforstyrrelser Fremskutt Forsinket Ikke-24 timers søvn Skiftarbeid Jet lag

26 Endring i døgnrytmen gjennom livet Non- 24 timers rytme Normal døgnrytme Forsinket søvnfase Fremskyndet søvnfase Non- 24 timers rytme

27 Forsinket søvnfasesyndrom Delayed sleep phase syndrome = DSPS Prevalens: % Spesielt unge mennesker Sovner først i 2-3 tiden, og våkner etter 8-10 timer. Klarer ikke justere søvnfasen Svært vanskelig for å stå opp til vanlig tid nadir kanskje rundt Trett og uopplagt på dagtid Kompenserer ved å sove ut i helgene

28 Plan for DSPS behandling Første kveld : Ikke legg deg før du er trett (05.00?) Første morgen : Sov til du våkner av deg selv (14.00?) Første morgen : Light therapy from morgen : Lysbehandling fra morgen : Lysbehandling fra morgen : Lysbehandling fra Fortsett inntil stabil. Ikke legg deg før 8 timer før planlagt lysbehandling. Melatonin 3mg 12 timer før planlagt lysbehandling

29 Typer av søvnproblemer ved insomni Innsovningsproblemer Problemer med urolig/overfladisk søvn (flere nattlige oppvåkninger) Tidlig morgenoppvåkning Slitenhet men ikke søvnighet på dagtid

30

31 Komorbide insomnier Depresjon, angst, annen psykisk lidelse Hjertesykdom (dyspnoe, nocturi, reflux, kløe) Smerte (leddsmerter, cancer, ryggplager osv) Medikamenter tyroxin, steroider, antihypertensiva m.fl. Stress: kaffe, alkohol, røyk, dødsfall i familie, samlivsproblemer, støy osv.

32

33 Behandling av insomni CBTi: Søvnhygieneråd / stimuluskontroll Søvnrestriksjon Kognitiv terapi avspenningsteknikker - fysioterapi lysbehandling melatonin hypnotika

34 Søvnhygiene (1) Råd for å ta vare på oppbygget søvnbehov Unngå søvn om dagen (evt middagslur < 20 min) Ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet sovetid

35 Søvnhygiene (2) Råd for å bevare god døgnrytme Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger Få minst 1/2 time med dagslys daglig, helst tidlig om morgenen (innen 2 t etter at du har stått opp) Unngå sterkt lys dersom du må opp om natten

36 Søvnhygiene (3) Råd for å redusere aktivering om kvelden og natten unngå kaffe, te og cola etter kl. 17. Stump røyken unngå kraftig mosjon siste timer før sengetid unngå å være sulten/innta tungt måltid ved sengetid bruk soverommet til å sove i, ikke til arbeid lag deg et sengetidsrituale sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet. Bruk evt maske og øreplugger ikke se på klokka hvis du våkner om natten lær deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppvåkninger sett av en problemtime om ettermiddagen/tidlig kveld unngå misbruk av alkohol

37 Insomni: Slitenhet eller søvnighet? Tilbringer 10 timer i sengen, sover

38 Søvnrestriksjon Søvnrestriksjon går ut på å opparbeide reelt søvnbehov ved i utgangspunktet å redusere den tiden pasienten tilbringer i sengen til den tiden hun/han reelt sover.

39 En pasient som står opp kl og kun sover i 5 timer skal starte med å legge seg kl Tiden pasienten får oppholde seg i sengen justeres fra konsultasjon til konsultasjon basert på endringer i søvneffektiviteten. En søvneffektivitet på 50 prosent betyr at man er våken halvparten av tiden som tilbringes i sengen.

40 Når søvneffektiviteten har kommet over 80-85% økes tiden i sengen med 15 minutter pr uke inntil adekvat søvntid oppnås. Hvis verdien er under 80% fortsetter man uendret. Ofte forverres søvnen før bedring inntrer. Det er viktig å forberede pasienten på dette

41 Slitenhet eller søvnighet? Tilbringer 10 timer i sengen, sover

42

43 Søvnrestriksjon: Når du blir trett under en søvnrestriksjon, er det som å få penger i banken: det fremmer dyp søvn

44

45 Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer - SOVno