Gode råd ved hjemreise

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gode råd ved hjemreise"

Transkript

1 Gode råd ved hjemreise

2 Gode råd ved hjemreise Det nærmer seg tiden for at barnet deres skal utskrives fra nyfødtavdelingen. Endelig skal dere reise hjem og være en vanlig familie. For mange er dette noe dere har vært klare for lenge. For andre kan det virke skremmende å ha ansvaret for barnet som har ligget kortere eller lengre tid på sykehuset. Det tar som regel litt tid før man finner rytmen og føler seg helt fortrolig med situasjonen. Vi håper at dere har fått god anledning til å bli kjent med barnet deres i avdelingen, og lært å kjenne barnets signaler. Denne brosjyren er laget for dere som har fått et prematurt barn. Vi håper at disse rådene kan være til nytte for dere når dere kommer hjem.

3 Samspill og stimulering På nyfødtavdelingen har barnet vært i et miljø med mye sanseinntrykk og stimuli. Personalet på avdelingen har prøvd å redusere stimuli mest mulig. Barnet vil en tid etter utskrivelsen være preget av å ha vært i et miljø med mye lyd, lys og andre stimuli. Det kan dere merke for eksempel ved at barnet reagerer med uro og mistrivsel på nye situasjoner og nye omgivelser. Det er nå svært viktig at dere legger vekt på normal kontakt og samspill når dere kommer hjem. Barnet trenger mye fysisk og psykisk kontakt og samvær med mor/far/søsken for å utvikle seg. Men det har også behov for ro og pauser innimellom. Når barnet gråter, er det ikke nødvendigvis fordi det er sultent. Kanskje det vil ha kontakt med deg? Eller kanskje det trenger litt ro, fred og pause fra omgivelsene? Øv deg på å tolke ditt barns signaler! Dette krever øvelse fordi signalene ofte er kortvarige og uklare. Men det er viktig at dere prøver å finne ut av dette. Slik lærer barnet at det kan være med på å påvirke omgivelsene sine. Det er derfor lurt å beskytte for tidlig fødte barn mot for mange påvirkninger samtidig. Det kan dere gjøre ved å: - ha en rolig og regelmessig rytme i hverdagen - introduser barnet for nye mennesker og nye omgivelser gradvis

4 For tidlig fødte barns utvikling Når du ser på ditt for tidlig fødte barns utvikling må du huske å se det ut fra korrigert alder. Dvs. fra den tid barnet skulle vært født (termin). (Eks. barnet er født 8 uker for tidlig når barnet er 4 mnd. gammelt kronologisk alder er korrigert alder 2 mnd.) Korrigert alder brukes i vurderingen av barnets utvikling. Du kan derfor ikke sammenligne ditt for tidlig fødte barn med fullbårne barn født på samme tid. Det er for øvrig vanskelig å sammenligne barns utvikling fordi alle utvikler seg forskjellig og normalvariasjonene er store. De fleste barn følger sin egen vekst- og utviklingskurve. Det er viktig at barnet viser en god utvikling, trivsel og gir god kontakt. I tiden etter dere har kommet hjem vil mange for tidlig fødte barn ha en større økning av vekt, lengde og hodeomkrets enn fullbårne barn. Dette er normalt og forventet, og det vil bli fulgt opp på helsestasjonen. Det kan ta 1-2 år før for tidlig fødte barn har tatt igjen for den tiden de er født for tidlig. Den mentale del av utviklingen hentes ofte inn igjen først. Vekst og motoriske ferdigheter hentes inn over lengre tid.

5 Mat og vitaminer Når barnet reiser hjem fra nyfødtavdelingen får det morsmelk eller morsmelkerstatning. Vi anbefaler selvregulering ved amming, men maksimalt 4 timer mellom måltidene til barnet er 3,5 kilo. Gi mat ca. hver 4. time når barnet får morsmelkerstatning. Det er ikke nødvendig å vekke barnet om natten for å gi det mat, men de aller fleste barn vil ha et nattmåltid. Når skal barnet begynne med fast føde? Til barn som er født mye for tidlig kan dere starte med tillegg av fast føde fra 2-4 måneders korrigert alder, eller 4-6 mnd. etter fødselen. Dette må vurderes etter barnets vekst og trivsel. Diskuter med helsesøster før du begynner. Noen premature barn kan ha problemer med å svelge og kan lett brekke seg. Bruk tid og lag maten tynn som velling, gå gradvis over til mer normal konsistens. For å unngå vegring mot nye smaker og konsistenser, er det viktig å ikke vente for lenge med å introdusere fast føde for premature barn.

6 Vitaminer og jern På grunn av lavt jerndepot og rask vekst trenger for tidlig fødte barn tilskudd av jern og vitaminer. Jern. For barn med fødselsvekt under 2500gram, gis det tilskudd av jern (Neo Fer mikstur) fra 4 uker til 1 års alder. For å få en best mulig oppsuging av jernet, anbefales det gitt mellom måltidene. Dersom barnet kun får morsmelk betyr ikke dette så mye. Er det vanskelig å få til, er det bedre at du gir det før et måltid enn ikke i det hele tatt. Nycoplus Multi eller annet multivitaminpreparat gis i første leveår. Dette kan erstattes med tran fra 4-6 ukers korrigert alder. Du får resept på disse tilskuddene før hjemreise. Temperatur Etter hjemkomst trenger du stort sett ikke ta andre forholdsregler enn om barnet var født til vanlig tid. På nyfødtavdelingen er det spesielt varmt. Hjemme kan du ha vanlig stuetemperatur. På soverommet bør det ikke være varmere enn 18 grader C, men heller ikke for kaldt. Kle barnet etter temperaturen, ha gjerne på en lue på soverommet. Legg ikke barnet rett under et åpent vindu. For å forebygge krybbedød anbefales det at barnet skal ligge i ryggleie fram til det snur seg selv. Pass på at hodet ligger vekselvis til høyre og venstre.

7 Bruk sunn fornuft når det gjelder å ta barnet ut på trilletur. Se på gradestokken og ta hensyn til vinden. Når gradestokken viser under 10 grader C og ved sterk vind er det best inne. Øk tiden dere er ute gradvis. Selvsagt kan du umiddelbart ta barnet ut i bilen. Sikring av barn i bil For de minste barna kan bilsetene virke litt store. For å få barnet i et stabilt og behagelig leie kan dere den første tiden bygge opp med et teppe under barnets sete og for eksempel en tepperull rundt barnet. Trafikksikkerhetsmessig er det best for barnet å sitte i en bakovervendt spedbarnstol hvor belastningen ved en kollisjon blir fordelt på hele barnets rygg. Barna skal likevel ikke sitte for lenge, maks opptil 30 min anbefales av fysioterapeut i starten. Se ellers egne brosjyrer for sikring av barn i bil, eller bruk nettsidene til Trygg Trafikk,

8 Unngå smitte En del av de minste for tidlig fødte barna kan være spesielt mottakelige for smittsomme sykdommer i tiden etter de er kommet hjem fra sykehuset. Unngå å utsette barnet for unødig smitte: Unngå besøk av barn og voksne som er syke eller forkjølet. Unngå å ta barnet med på steder med økt risiko for smitte, for eksempel kjøpesenter, store forsamlinger osv. Er foreldre eller søsken syke: - god håndhygiene - unngå å hoste eller nyse i barnets nærhet - unngå å kysse det lille barnet Røyking Premature har ofte lungeproblemer i nyfødtperioden. Noen er respiratorbehandlet og enkelte har hatt oksygenbehov i flere uker. Alle spedbarn og spesielt premature har følsomme slimhinner i luftveier og lunger. De er derfor mer utsatt for lungesykdommer som f. eks. bronkitt og lungebetennelse. Tobakksrøyk irriterer luftveiene og er derfor uheldig og må unngås i rommet/boligene der barnet oppholder seg. Forskning har vist at nikotininnholdet er fire ganger større i morsmelk enn i morens blod. Dette skulle være en god grunn for å slutte å røyke. Dersom du ikke klarer det, er det best å ta røyken like etter at du har ammet og brystet er tomt. Da går mest mulig nikotin ut av kroppen før ny melk blir produsert til neste måltid.

9 Helsestasjonen Alle barn får tilbud om kontakt med helsestasjonen i det distriktet de bor. Helsestasjonen har bl.a. helsesøster og lege. I tillegg har de tett kontakt med andre instanser i kommunen, f. eks. fysioterapeut. Helsestasjonen har mange oppgaver og tilbud. De driver bl.a. helseopplysning, foreldreveiledning, helseundersøkelser og vaksinering. Målet for helsestasjonen er å fremme god helse blant barn og unge. Mange av dere har fått kontakt med helsesøster mens barnet har vært innlagt på sykehuset. Fra fødeavdelingen har helsestasjonen fått fødselsmelding. De får tilsendt helsestasjonsrapport fra sykepleier og epikrise fra lege når barnet skrives ut fra nyfødtavdelingen. Her beskrives barnets forløp og behandling og evt. beskjeder om ting som skal følges spesielt opp på helsestasjonen. Når du kommer hjem kan helsestasjonen brukes til veiledning og rådgiving på alle spørsmål du måtte ha i forbindelse med barnet ditt. F.eks. om ernæring/amming, såre brystvorter, vektkontroll, søvn, sår hud, motorisk og mental utvikling, samspill og kontakt. Noen helsestasjoner har grupper for nybakte foreldre. Spør på din helsestasjon.

10 Vaksiner Det anbefales at for tidlig fødte barn får de vaksinene som er i vaksinasjonsprogrammet. Vaksinene gis til vanlig tid, dvs. etter kronologisk alder. Det er viktig at barna får disse vaksinene for å unngå smitte. Vaksinene gis på helsestasjonen. Fastlege I tillegg til å gå på helsestasjonen må barnet ha fastlege. Dersom ikke annet er bestemt, vil barnet få samme lege som mor har. Egen lege brukes når barnet er sykt. Gode søvnvaner Finne en rytme/ritual for sengetid (natt) - gradvis nedtrapping av aktivitet (rolig før sengetid) - markere forskjell på dag og natt (nattøy, mørkt rom) - bading om kvelden kan virke søvndyssende (eller omvendt) - gjenta det samme ritualet hver kveld - forsøk å holde fast leggetid (lørdag som ukedag) Unngå at barnet blir overtrett - regelmessige faste sovetider på dagen - begrense inntrykk/aktivitet om kvelden - bør ikke kutte ut dagssøvn (i håp om bedre nattesøvn)

11 Lær barnet å sovne av seg selv - det bør unngås at barnet vender seg til å sovne med brystet eller flasken i munnen - ikke vugge, rugge eller klappe barnet i søvn - noen barn gråter litt før de sovner, dette er normalt Nattmåltidet: Mat ikke kos - det bør kun gis mat om natten (kos virker som belønning) - helst ikke nattmåltid til barn over 6 mnd. alder (korrigert alder) - det er ikke nødvendig med bleieskift om natten hvis huden er fin, og barnet ikke har hatt avføring Unngå å ta barnet opp hvis det våkner - forsøk å roe barnet i sengen med stemme eller berøring - evt. bleieskift i sengen hvis nødvendig - å ta barnet opp i foreldresengen blir lett en vane - hvis barnet ammes er det ofte bedre at faren forsøker å roe barnet (når man skal slutte med nattmåltidet er dette spesielt viktig).

12 Oppfølging av for tidlig fødte barn Barn med fødselsvekt over 1000 gram eller ga 28 uker, og som har hatt et ukomplisert forløp i nyfødtperioden, følges opp med vanlige konsultasjoner på helsestasjonen i hjemkommunen. Barn med fødselsvekt under 1000 gram eller ga 28 uker følges opp med vanlige, evt. litt hyppigere konsultasjoner hos helsesøster og lege på helsestasjonen. I tillegg blir barn med fødselsvekt under 1000 gram fulgt opp på Barnepoliklinikken på sykehuset etter følgende skjema: 1-2 måneder etter utreise: Time hos lege på Barnepoliklinikken, gjerne sammen med fysioterapeut. 6 måneder korrigert alder: Time hos lege på Barnepoliklinikken. 12 måneder korrigert alder: Time hos lege på Barnepoliklinikken 3 år kronologisk alder 5 år kronologisk alder Utover dette blir barnet evt. fulgt opp etter individuell vurdering.

13 Er det noe dere lurer på etter at dere har kommet hjem? Da er dere velkommen til å ta kontakt med oppfølgingssykepleier eller NAST -Nyfødtavdelingens Ambulerende Sykepleietjeneste Telefon Er ingen til stede, så legg igjen beskjed så ringer vi tilbake til deg. Her kan du komme med store og små spørsmål og tanker som du lurer på omkring ditt for tidlig fødte barn. Nyfødtavdelingen, 3D, SiR 20/ Rev. okt Jorunn Elise Eggebø

JORDMOR HEIM I FJELL. Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim

JORDMOR HEIM I FJELL. Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim JORDMOR HEIM I FJELL Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim FØR JORDMOR HEIM Fødselsmeldingen. Informasjonsflyten Hjemmebesøket. Helsesøstre ser denne som en viktig del av barselomsorgen. Blir

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB Neonatal Sykepleiedag 7. November 006 Nina Boye Petersen spl. faglig rådgiver Sykehuset

Detaljer

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

Barnets søvn. www.libero.no

Barnets søvn. www.libero.no Fakta om spebarnets søvn Leggerutiner Gråt og søvn Søvn om dagen Sovestilling Hvis barnet sover dårlig Søvnregulering Konsekvenser www.libero.no Sundhedsplejerskerne Vibeke Hejgaard og Lene Sørensen samt

Detaljer

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Morsmelk, amming og pumping

Morsmelk, amming og pumping Morsmelk, amming og pumping -for deg som har barnet på nyfødtintensiv seksjon Det oppleves ofte som en vanskelig situasjon når barnet overflyttes til Nyfødtintensiv seksjon, og du selv er på barsel et

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Gratulerer med godkjenningen på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV av Anna-Pia Häggkvist Kap.1 Hvilke oppgaver og hvilket ansvar har vi som helsepersonell i forhold til amming av syke nyfødte

Detaljer

Tverrfaglig. tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko

Tverrfaglig. tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko Faglige retningslinjer for oppfølging av for for tidlig fødte barn www.shdir.no Prosjektgruppe 2008 POP 7 1.linjetjenesten:

Detaljer

Årsaker til innleggelse i en nyfødtavdeling hos barn i alderen 4-28 dager - et 8-års materiale. Kristine Gundersen Medisinstudent UiT

Årsaker til innleggelse i en nyfødtavdeling hos barn i alderen 4-28 dager - et 8-års materiale. Kristine Gundersen Medisinstudent UiT Årsaker til innleggelse i en nyfødtavdeling hos barn i alderen 4-28 dager - et 8-års materiale. Kristine Gundersen Medisinstudent UiT Regionalt Perinataltkurs Tromsø 28.april Innhold Bakgrunn Barsel

Detaljer

Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko

Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko Foredragene kan lastes ned på: www.habu.no publikasjoner/forelesninger Faglige retningslinjer for oppfølging av for for

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale STUDIESPØRSMÅL TIL AMNING- en håndbog for sundhedspersonale NY utgave per oktober 2008 Sundhetsstyrelsen, Danmark Studiespørsmål til AMNING en håndbog for sundhedspersonale Sundhedsstyrelsen 2008. Enkelte

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Gratulerer med godkjenning på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for føde-

Detaljer

Sovestund i Ask barnehage

Sovestund i Ask barnehage Sovestund i Ask barnehage Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes

Detaljer

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet VEDLEGG III STUDIEOPPLEGG TIL VIDEOEN "BRYST ER BEST" Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet Denne undervisningsvideoen fra Helsetilsynet(tidligere Statens helsetilsyn) er blitt svært positivt

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Helsestasjon for barn og unge. for barn fra 0 til 5 år

Helsestasjon for barn og unge. for barn fra 0 til 5 år Helsestasjon for barn og unge for barn fra 0 til 5 år 1 Hvem er vi Helsestasjon for barn og unge er et gratis og frivillig lavterskel tilbud. Vi som jobber her er, lege, fysioterapeut, familieterapeut,

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER

SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER Ammehjelpen PB 112, 2421 Trysil Telefon 99 26 97 26 E- post: ammehjelpen@ammehjelpen.no www.ammehjelpen.no 2 Innhold: Velkommen i Ammehjelpen... SØKNAD OM GODKJENNING

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

TIDLIG HJEM. Borte bra hjemme best

TIDLIG HJEM. Borte bra hjemme best TIDLIG HJEM Borte bra hjemme best Tidlig hjemreise prosjektgruppen: Linda Svendsen. Spesialsykepleier barn, Nyfødtposten. (Prosjektleder) Debbie Jepsen. Spesialsykepleier barn, Nyfødtposten. Åshild Vestøl

Detaljer

Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre

Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre 2 3 Traumer kan gi søvnforstyrrelser Den som har opplevd krigshandlinger, andre traumatiske hendelser

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

JORDMORTEAMET PÅ HEIMEBESØK

JORDMORTEAMET PÅ HEIMEBESØK JORDMORTEAMET PÅ HEIMEBESØK JORDMORTEAMET - VI KJEM PÅ HEIMEBESØK Fødselen er overstått, og om ikkje lenge står ei jordmor frå Kvinneklinikken klar til å følgje deg opp heime. Her kan du lese litt om kva

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING

AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING MELKEVEIEN Å få et barn er en stor omveltning. Et for tidlig født barn defineres som født før 37 svangerskapsuke. Det er nå et lite menneske som vil ta

Detaljer

DEL 1 FORBEREDELSE TIL AMMING, TING DU BØR MEN IKKE MÅ VITE... 19

DEL 1 FORBEREDELSE TIL AMMING, TING DU BØR MEN IKKE MÅ VITE... 19 Amming.book Page 7 Thursday, March 6, 2008 4:51 PM Innhold Et bitte lite ammeleksikon med ord og begreper som brukes i boken............................... 13 Nyord og enkelte litt uklare begreper...................

Detaljer

Måltidsplanlegger Et hjelpemiddel for å planlegge ditt barns måltider

Måltidsplanlegger Et hjelpemiddel for å planlegge ditt barns måltider Måltidsplanlegger Et hjelpemiddel for å planlegge ditt barns måltider 4-6 måneder: Små smaksprøver Morsmelk er det beste for barnet. Helsedirektoratets anbefaling er at barn trygt kan få kun morsmelk de

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell Allergiforebyggelse Informasjon skal gis av helsepersonell Innhold Hvem får allergi?... 3 Hva er allergi?... 3 Hvor kommer allergien fra?... 3 Arvelige risikofaktorer...4 Hvor stor er risikoen for at utvikle

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Det kan ta noen dager før barnet venner seg til det. Ha tålmodighet. Det behøves ofte flere gjentatte forsøk innen barnet venner seg til en ny smak.

Det kan ta noen dager før barnet venner seg til det. Ha tålmodighet. Det behøves ofte flere gjentatte forsøk innen barnet venner seg til en ny smak. SLIK STARTER DU MED NUTRAMIGEN AA Ettersom Nutramigen AA ikke er basert på vanlig melkeprotein, skiller den seg i lukt og smak fra vanlig morsmelkerstatning. Nedenfor er noen råd om hvordan du kan venne

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

PLAN / TILBUD FRA RENNEBU HELSESTASJON FOR BARN 0-4 ÅR OG DERES FORELDRE / FORESATTE.

PLAN / TILBUD FRA RENNEBU HELSESTASJON FOR BARN 0-4 ÅR OG DERES FORELDRE / FORESATTE. PLAN / TILBUD FRA RENNEBU HELSESTASJON FOR BARN 0-4 ÅR OG DERES FORELDRE / FORESATTE. Revidert april-2010 PERSONELL OG TILGJENGELIGHET. Pr. 01.04.2010 Medisinsk/fag.ansvarlig: Kommunelege Peter Melien

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Alvorlige syke med CFS/ME

Alvorlige syke med CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME 18.04.16 Alvorlige syke med CFS/ME Live Hellum, spesialergoterapeut og kommunikolg, Fredrikstad kommune Mine erfaringer med personer med CFS/ME Fulgt over 80 personer

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

Farvel til intensiv hva nå?

Farvel til intensiv hva nå? Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/2437 - Marit Forseth Berg G11 13.01.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/2437 - Marit Forseth Berg G11 13.01.2015 ENHET FOR HELSETJENESTER Fylkesmannen i Vest-Agder - Helse- og omsorgsavdelingen Postboks 513 Lundsiden 4605 Kristiansand S Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/2437 - Marit Forseth

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER 1 1. OPPSTARTEN Tilvenningsperioden Å begynne i barnehagen markerer en ny tilværelse for både barn og foreldre. Det er viktig å få til et godt

Detaljer

Landsgjennomsnitt fra den elektroniske Mor-barn-vennlige reevalueringen utført i oktober og november 2016.

Landsgjennomsnitt fra den elektroniske Mor-barn-vennlige reevalueringen utført i oktober og november 2016. Landsgjennomsnitt fra den elektroniske Mor-barn-vennlige reevalueringen utført i oktober og november 2016. Folkehelsemeldingen (Stortingsmelding nr.16/2002-2003) har som mål at føde/barselavdelinger drives

Detaljer

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 2 Innholdsfortegnelse Om avdelingen...4 Før du kommer...4 Medisiner...4 Dusj...4 Annet personlig utstyr...4

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen

Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen BARNEHABILITERINGENS SPISE- OG ERNÆRINGSTEAM Teamet vårt består av: Spesialpedagog Logoped Ergoterapeut

Detaljer

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 2 Skolehelsetjenestens tilbud Drive helsefremmende og forebyggende arbeid i form av undervisning og opplysningsarbeid,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Hva skjer vanligvis med mors stemme når hun snakker til det nyfødte barnet sitt? s. 15

Hva skjer vanligvis med mors stemme når hun snakker til det nyfødte barnet sitt? s. 15 STUDIESPØRSMÅL TIL BOKEN MAMMA FOR FØRSTE GANG Av Gro Nylander Fra livmor til morsbryst nyfødt og målrettet Hvorfor er det ideelt at mor er den første som berører barnet uten hansker? s. 14 Kan et fullbåret,

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen til Medisinsk avdeling UNN Harstad Medisinsk avdeling består av to sengeposter med totalt 30 senger. Medisinsk sengepost A består av 16 senger med hovedansvar

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere -

De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere - De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere - Programserie utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. Bjørn Brunborg Mentor DUÅ/psykologspesialist RKBU Vest Monica Sture Mentor DUÅ/psykologspesialist

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Røykfri graviditet Informasjon om helsegevinstene ved å være røykfri

Røykfri graviditet Informasjon om helsegevinstene ved å være røykfri Røykfri graviditet Informasjon om helsegevinstene ved å være røykfri 1 INNHOLD Jeg er gravid! Den dagen du får vite at du skal bli mor, settes mange tanker og følelser i sving. Forventning og usikkerhet,

Detaljer

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Det er lurt å lese denne informasjonen sammen med barnet Foreldreinformasjon: Vi ber dere sette av tid

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND Når ble forsterket helsestasjon etablert? 1993 et prosjekt Bjørg Hjerkinn - lege Sosionom, Jordmor og helsesøster Organisering Kommunalt tilbud Oppvekstsektor Familiens

Detaljer

PRAKTISKE OPPLYSNINGER SELEGREND BARNEHAGE

PRAKTISKE OPPLYSNINGER SELEGREND BARNEHAGE PRAKTISKE OPPLYSNINGER SELEGREND BARNEHAGE INNHOLDSFORTEGNELSE Informasjon om Selegrend barnehage og personalet Ulike organer Planer og arbeidsredskaper for personalet Primærkontakt/primærgruppen Når barnet

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

Dagsplan. for deg som er operert i hofta

Dagsplan. for deg som er operert i hofta Dagsplan for deg som er operert i hofta Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen. Du vil få tilbud om smertestillende i påvente av operasjon. Du kan også få tilbud om nerveblokade.

Detaljer

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A HVA ER 1A? Sengepost 1A har 16 sengeplasser for akutt syke eldre, som er rammet av akutt funksjonssvikt med økende behov for hjelp i dagliglivet. Vi jobber

Detaljer

VELKOMMEN TIL GAUSTADGRENDA BARNEHAGE

VELKOMMEN TIL GAUSTADGRENDA BARNEHAGE VELKOMMEN TIL GAUSTADGRENDA BARNEHAGE Gaustadgrenda barnehage er en (barne)hage der trygghet, samarbeid, likeverd og utvikling gror, og hvor barn og voksne trives, leker og lærer. VELKOMMEN TIL BARNEHAGEN

Detaljer

Oktober 2013. Ja da er vi kommet godt i gang med høstmåneden, og tilvenningen på Nordlys er

Oktober 2013. Ja da er vi kommet godt i gang med høstmåneden, og tilvenningen på Nordlys er Månedsbrev for Nordlys Oktober 2013 Hei alle sammen Ja da er vi kommet godt i gang med høstmåneden, og tilvenningen på Nordlys er vel overstått så langt. Det er nå begynt 21 barn på basen vår og vi har

Detaljer

MIDIA Miljøårsaker til type 1 diabetes Spørreskjema 3 (9 måneders alder)

MIDIA Miljøårsaker til type 1 diabetes Spørreskjema 3 (9 måneders alder) MIDIA Miljøårsaker til type 1 diabetes Spørreskjema 3 (9 måneders alder) Det er fint om både mor og far fyller ut spørreskjemaet sammen. Skriv tydelig med blå eller sort penn. Ved feilavkrysninger stryker

Detaljer

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv Nyfødt intensiv: Akutt Intensiv Overvåkning NAST Ansvarlig for initial behandling og

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

TILBEREDNING AV ENFAMIL A.R.

TILBEREDNING AV ENFAMIL A.R. TILBEREDNING AV ENFAMIL A.R. 1. Vask hendene nøye med såpe og rent vann, tørk deg med et rent hånkle når du skal tilberede erstatningen. Rengjør og kok flasker, smukker, lokk og annet tilbehør i minst

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL AMMING- en håndbok for helsepersonell

STUDIESPØRSMÅL TIL AMMING- en håndbok for helsepersonell STUDIESPØRSMÅL TIL AMMING- en håndbok for helsepersonell Fagbokforlaget, 2016 Studiespørsmål til AMNING oppdatert mai 2017 Studiespørsmål til AMMING en håndbok for helsepersonell Dette er studiespørsmål

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Velkommen til Barselhotellet

Velkommen til Barselhotellet Velkommen til Barselhotellet Jordmødre og barnepleiere er tilgjengelig for dere døgnet rundt. Ta kontakt på telefon Jordmor/barnepleier 69316 Jordmor/barnepleier vil være behjelpelig, veilede og undervise

Detaljer

FORELDRESAMTALE VED KIRURGISK BARNEPOST 2

FORELDRESAMTALE VED KIRURGISK BARNEPOST 2 avnelapp Barnets navnelapp Dato: Sykepleier som utførte samtalen: Pasientansvarlig lege: Pasientansvarlig sykepleier: FORELDRESAMTALE VED KIRURGISK BARNEPOST 2 Hensikt: Deltakere: Sted: Tidspunkt: Skape

Detaljer

Helsesøsters møte med asylsøkere i barseltid. Marit Sagerup Helsesøster for asylsøkere og flyktninger i Salangen kommune

Helsesøsters møte med asylsøkere i barseltid. Marit Sagerup Helsesøster for asylsøkere og flyktninger i Salangen kommune Helsesøsters møte med asylsøkere i barseltid Marit Sagerup Helsesøster for asylsøkere og flyktninger i Salangen kommune Salangen kommune 2 200 innbyggere Sjøvegan statlige mottak har 40 plasser for enslige

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer