SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE

Transkript

1 SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE Jegtvolden, 24. oktober 2012 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA ER SØVN?

2 POLYSOMOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram (EMG) KLINISK POLYSOMNOGRAFI Respirasjonsmål Elektrokardiogram Mål på muskelsammentrekninger i bena (m.tibialis) Oksygenmetning SØVNSTADIER Non-rapid eye movement søvn (NREM). Stadie 1-4. Rapid eye movement søvn (REM)

3 HYPNOGRAM SØVNREGULERING

4 HVA PÅVIRKER TILBØYELIGHETEN TIL Å SOVE? Cirkadian faktor (døgnrytme) Homeostatisk faktor Atferdsfaktor CIRKADIAN FAKTOR Døgnrytmer i kroppen styres av nucleus suprachiasmaticus (SCN) i hypothalamus. Denne indre klokken har en egenperiode litt over 24t Den justeres til en 24t periode v.h.a. zeitgebers (for eksempel dagslys) Tendensen til å sove følger kroppstemp. Når kroppstemp. synker sovner vi lettest inn, våkner lettest når den stiger Har stor betydning for hvor lenge vi klarer å sove Temperatur ( o C) Tid på døgnet

5 HOMEOSTATISK FAKTOR Desto lengre tid siden det er siden en sist sov, desto sterkere blir tendensen til å sove. Har stor betydning for søvndybden. Noen mener dette skyldes opphopning av søvninduserende stoffer i CNS under våkenhet (for eksempel adenosin). Alternativt: forbruk av stoffer bygget opp under søvn ATFERDSFAKTOR Aktiviserende atferd og stimuli reduserer muligheten for søvn (fysisk aktivitet, mental aktivitet, støy etc.) Deaktivering øker muligheten for søvn (inaktivitet, reduksjon av stimulitilgang)

6 SØVNENS UTVIKLING HOS BARN Rytmer: Hos nyfødte følger søvn/våkenhet en ultradian rytme på ca. 4 timer fra ca 4-6 uker. Fra 4-6 uker soves mer om natten enn dagen og mer våken om dagen enn natten. Cirkadian rytme styrkes ytterligere ved 3 mnd. Lange søvnperioder om natten sees fra 2-3 mnd. Ved 6 mnd ca 6 t nattesøvn, og ca 8-9 t nattesøvn ved 1 år. Søvnsyklus: 40 min (2 år), 60 min (5 år), 90 min (7år) Søvnarkitekur: 0-3 mnd: Skiller mellom passiv og aktiv søvn (REM). REM-sleep onset. Ved 6 mnd skille mellom 1-4 NREM og REM Andel REM: 50% (nyfødte), 30% (3-åringer), 20-25% (6-7 åringer) Naps: 2-3 naps ved 6 mnd, 2 naps (9-12 mnd), 1 nap (18 mnd) - nap på formiddagen forsvinner. Ved 3-5 år forsvinner ettermiddagsnappen. SØVNENS LENGDE HOS BARN uke 1 mnd 3 mnd 6 mnd 9 mnd 12 mnd 18 mnd 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år

7 HVOR MYE SØVN TRENGER UNGDOM? Søvn ble målt med PSG på 19 barn ( år) på sommerleir. Tid i seng var 10t, fra 2200 til M i n u t t e r Tanner1 Tanner2 Tanner3 Tanner4 Tanner5 Barna ble gruppert i Tanner stadie (1-5) 0 TST Stadie2 SWS REM Carskadon et al. (1980). Sleep, 2, DØGNRYTME PUBERTET Døgnrytmen forsinkes i puberteten. 9 unge i Tanner stadie 1 (alder 11.1, SD= 1.3) og 11 unge i Tanner stadie 5 (alder 13.9, SD=1.2) sov hjemme fra 2200 til 0800 i 10 døgn. Deretter i lab hvor de avgav salivaprøver for å estimere Dim Light Melatonin Onset (DLMO) RESULTAT DLMO Tanner stadie 1 = kl 20:33; SD=49 min) DLMO Tanner stadie 5 = 21:29; SD = 42 Taylor et al. (2005). Journal of Sleep Research, 14,

8 HOMEOSTATISK FAKTOR Homeostatisk faktor svekkes i puberteten. 9 unge i Tanner stadie 1 (alder 11.1, SD= 1.3) og 11 unge i Tanner stadie 5 (alder 13.9, SD=1.2) sov hjemme fra 2200 til 0800 i 10 døgn. Deretter deltok de på innsovningstest hver 2. time i en 36 timers konstant rutineprotokoll. Innsovningstiden var høyere hos Tanner stadie 5 enn 1. Søvnlatens kl 2030 kl 2230 kl 0030 kl 0230 Tanner 1 Tanner 5 Taylor et al. (2005). Journal of Sleep Research, 14, KONSEKVENSER AV SVEKKET SØVN HOS BARN OG UNGDOM

9 77 barn mellom år. Testet med nevropsykologiske tester etter normal søvn i 2 døgn Natt 3-6 skulle de enten redusere søvntiden med 1 time (SRG) eller øke den med 1 time (SEG). Noen endret ikke søvnlengde (NCG) Testet igjen etter natt 6. Sadeh et al. (2003). Child Development, 74, barn fulgt fra de var 2.5 til de var 6 år. Delt opp i 4 søvngrupper: Short persistent (sov mindre enn 10t både før og etter 3.5 år) Short increasing (sov mindre enn 10t før, men ca 10t etter 3.5 år) 10-hour persistent (sov ca 10t både før og etter 3.5 år) 11-hour persistent (sov ca 11t både før og etter 3.5 år) Kogn tester gjort ved 5-6 års alder Touchette et al. (2007). Sleep, 30,

10 SØVN OG AKADEMISKE PRESTASJONER Forhold forbundet med skoleprestasjoner (fra meta-analyse): Søvnlengde (r = 0.069) Søvnkvalitet (r = 0.096) Søvnighet (r = ) Effektene var generelt sterkere for yngre enn for eldre barn/ungdom Dewald et al. (2010). Sleep Medicine Reviews, 14, SØVNMANGEL OG AKADEMISKE PRESTASJONER I en studie lå 16 ungdommer (15.2 år, SD=0.8) 10t i sengen i 5 dager på rad (HD) i en betingelse og 6,5 timer i sengen 5 dager på rad (SD) i en annen betingelse. Beebe et al (2010). Journal of Adolescent Health,47,

11 SØVN OG EMOSJONSREGULERING Mange tverrsnittstudier viser sammenheng mellom søvn og atferdsproblem (Fallone et al., 2002) Studie hvor ungdom med rusproblem fikk hjelp med søvnvansker. Grad av endring av søvnen var relatert til aggressive tanker og impulser (A+ hatt tanke om å skade noen siden baseline, A- ikke hatt tanke om å skade noen etter baseline) (Haynes et al., 2006) Fallone et al. (2002). Sleep Medicine Reviews, 6, Haynes et al. (2006). Sleep, 29, SØVN OG OVERVEKT Data fra Barn i Bergen år, N= Spørsmål til barna om bl.a. søvnlengde, vekt og høyde. Delt inn i seks kategorier søvnlengder (1 = <-2SD til 6 = >= +SD). % fedme Danielsen et al. (2010). International Journal of Pediatric Obesity, 5,

12 SØVNTYVER SØVN OG MOBILBRUK Studie fra Belgia med av ungdommer, gj. snittsalder 13.7 år 5 62% av tenåringer 4 bruker mobilen etter at de er gått 3 til sengs. Bruk av mobil til 2 sengs var relatert til tretthet 1 rapportert et år senere 0 Sannsynlighet (OR) for å være svært trett et år senere Aldri < 1 gang per mnd < 1 gang per uke Ca 1 gang per uke Mer enn 1 gang per uke Van den Bulck. (2007). Sleep 30,

13 SØVN, TV INTERNETT OG DATASPILL Studie fra Belgia av tenåringer viste at: De som har TV på rommet legger seg senere i helgene og ligger kortere tid i sengen i løpet av ukedagene enn dem som ikke har det. De som har dataspill på rommet går til sengs senere i helgene og ligger kortere tid i sengen i løpet av ukedagene enn dem som ikke har det. Tid brukt på TV, dataspill og internett viste en positiv sammenheng med generell tretthet. Studie på ungdommer på Taiwan viste at: Problematisk internettbruk av en signifikant prediktor (kontrollert for en rekke andre helsefaktorer) for kort søvnlengde Van den Bulck. (2004). Sleep, 27, Yen et al. (2008). Sleep, 31, INTERNETT BRUK OG SØVNIGHET HOS UNGE 2336 elever på VGS i Korea. Kartla internettavhenighet, mulig internettavhengighet og ikke-internettavhengighet Søvnighet målt med Epworth Sleepiness Scale (11.2% hadde forhøyete skårer) Choi et al. (2009). Psychiatry and Clinical Neurosciences, 63,

14 DATASPILL VS. ROLIGE RUTINEOPPGAVER FØR LEGGETID 7 menn (24.7 år) spilte dataspill på lyst (BD) eller mørkt (DD) display eller gjorde enkle oppgaver foran lyst (BD) eller mørkt (DD) display mellom kl 2300 og De gikk til sengs kl Signifikant lengre innsovningstid i dataspill (5.7 min) enn i kontrollbetingelsen (3.4 min) Signifikant kortere REM-søvn i dataspill (44.1 min) enn i kontrollbetingelsen (57.9) Higuchi et al. (2005). Journal of Sleep Research, 14, JOBB OG SØVN HOS UNGE Studie fra 3094 high school (9-12 klasse) studenter i Rhode Island. 58.7% hadde jobb utenom skoletiden Man skilte mellom studenter som jobbet mer enn 20 timer i uken (high work) og studenter som jobbet mindre enn 20 timer uken (low work) Carskadon et al. (1989). Sleep Research, 18, 114

15 SKOLESTART Ca (66.9% av populasjonen) elever i 6-12 klasse i et fylke i Kentucky fylte ut skjema om søvn i Skolestart for high schools var Et år senere (1999) fylte ca (72.8% av populasjonen) elever ut samme skjema. Skolestart for high schools var da Analyserte data fra high school studentene Danner & Phillips. (2008). Journal of Clinical Sleep Medicine, 4, SØVNSYKDOMMER

16 Insomni Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Søvnrelaterte bevegelseslidelser American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg) KARTLEGGING Intervju Leggetid, naps, forskjell hverdager/helg Før leggetid (protester etc., aktiviteter) Natten (innsovningstid, oppvåkninger, avvikende atferd parasomnier) Soveromsmiljøet Dagtidsfungering (skole, psykologisk fungering, livshendelser) Søvndagbok (leggetid, innsovningstid, antall og varighet av oppvåkninger, total søvntid og tid av naps) Spørreskjema Brief Infant Sleep Questionnaire The Children s Sleep Habits Questionnaire ( Dagtidssøvnighet Selvrapport og foreldrerapport MSLT

17 Utfyllingsdato (fylt ut om morgenen den) 1. Antall søvnperioder på dagtid 2. Varighet av søvnperioder på dagtid 4. Barnet gikk til sengs kl 5. Lysene ble slukket kl 6. Innsovningstid (minutter) 7. Antall oppvåkninger ila natten 8. Varighet av oppvåkninger 9. Barnet våknet 10. Barnet stod opp kl 11. Barnet fungerte på dagtid i går (1=svært søvnig/urolig, 2=litt søvnig/urolig), 3=verken/eller, 4=ganske opplagt og rolig, 5=svært opplagt og rolig SØVNDAGBOK BARN Eks min 25 min min 15 min 35 min Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag SØVNDAGBOK VOKSNE BARN Eks. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Utfyllingsdato (fylt ut om morgenen den) 1. Antall ganger jeg sov (duppet av) på dagtid (før natten) 2. Hvor lenge jeg sov (duppet av) på dagtid 3. For å sove til natten tok jeg... mg tablett og/eller drakk. glass vin,.drinker eller. flasker pils 4. Om kvelden la jeg meg i sengen kl 5. Etter jeg la meg om kvelden prøvde jeg å sove (slukket lysene) kl 6. Etter å ha slukket lyset, sovnet jeg i løpet av...minutter 7. Antall ganger jeg våknet i løpet av natten var 8. Hvor lenge jeg var våken hver gang jeg våknet om natten 9. Jeg våknet endelig kl (siste oppvåking om morgenen) 10. Jeg stod endelig opp av sengen kl 11. På dagtid i går følte jeg meg (1= svært søvnig, 2= noe søvnig, 3 = hverken søvnig eller opplagt, 4 = noe opplagt, 5= svært opplagt) 12. Søvnkvaliteten i natt har vært (1= svært dårlig, 2= dårlig 3= hverken dårlig eller god, 4= god, 5= svært god min 25 min Imovane 3,75 mg min 15 min 35 min

18 ATFERDSBASERT INSOMNI HOS BARN Omsorgsgiver klager over insomni Barnet viset et mønster med en subtype vanske Subtype: Assosiasjoner til innsovning Å falle i søvn krever spesielle betingelser Assosiasjonene til innsovning er problematiske eller krevende Ved fravær av de assosierte betingelser er innsovningen forsinket eller søvnen blir forstyrret Subtype: Grensesetting Vansker sovne inn eller å opprettholde søvn Barnet nekter å legge seg på et passende tidspunkt eller nekter å gå tilbake til sengen etter en oppvåkning Omsorgsgiver viser manglende grensesetting med tanke på å etablere passende søvnatferd hos barnet American Academy of Sleep Medicine (2005). International Classification of Sleep Disorders (2. utg) RISIKOFAKTORER VED INSOMNI HOS BARN Barnet Vanskelig temperament Organiske tilstander (refluks, kolikk, melkeallergi) Nevrologiske lidelser (autisme, ADHD, Tourette, genetiske lidelser som gir mental retardasjon) Miljøet Støy, dårlig ventilering/luft, sover på rom med andre Foreldre Depresjon, overbeskyttende atferd Tilstedeværelse ved innsovning, barnet i foreldres seng ved oppvåkning Gi barnet mat ved oppvåkninger når dette ikke tilfredsstiller fysiologiske behov (etter ca 5 mnd alder) Trøste barnet utenfor sengen ved oppvåkninger

19 FOREBYGGE INSOMNI HOS BARN Informere foreldre generelt om søvnens betydning for god og sunn utvikling, samt gi opplæring i søvnregulering Rolig og hyggelig aktivitet før legging Faste leggetider Gå fra barnet FØR det sovner Ikke ta barnet opp i egen seng ved oppvåkninger, men la det være i egen seng La barnet få aldersadekvate høneblunder Ikke MATE barnet ved oppvåkninger om natten (bortsett fra der det er fysiologiske behov) Soverommet bør være stille og godt ventilert Minimal respons ved gråt pga tretthet ved innsovning Gradvis øke latenstiden til respons ved gråt hos barnet Symon et al., (2005). Medical Journal of Australia, 182, BEHANDLING INSOMNI HOS SPEDBARN OG YNGRE BARN; EKSTINKSJON Umodifisert ekstinksjon: Gir ingen respons til barnet fra det legges til det skal opp om morgenen. Kan se ekstinksjons-bursts. Krever konsistens. Mange foreldre fullfører ikke behandlingen. Gradvis økenede ekstinksjon: F.eks. gis respons ved oppvåkninger/protester/gråt etter 5, 10 og 15 min første dag, andre dag etter 10, 15, og 20 min og 7. dag 35, 40 og 45 min. Responsen skal være minimal. Fast gradvis ekstinksjon: Respons gis etter et fast tidsintervall, f.eks. 5 min). Tidene kan tilpasses barnets alder og temperament. Responsen skal være minimal. Ekstinksjon med foreldretilstedeværelse: Foreldre er i rommet, men øker gradvis den fysiske avstanden og ignorerer barnets ønske om oppmerksomhet og fysisk kontakt. Målsettingen med disse prosedyrene er å fjerne forsterkning/belønning for våkenhet/gråt/rop og å lære barnet selvtrøst.

20 BEHANDLING INSOMNI HOS SPEDBARN OG YNGRE FØRSKOLEBARN Positive rutiner: Bad (barnet legges senest 30 min etter dette) Massasje Rolige aktiviteter (lese, kos, synge). Fastsatte oppvekkinger (ved oppvåkningsproblem): Vekke barnet opp ca min før spontantoppvåkning (respondere som ved spontanoppvåkning). Våkner barnet 2-3 g per natt brukes 2 oppvekkinger. Oppvekkingene reduseres i takt med reduserte spontante oppvekkinger. Tid mellom oppvekkinger økes gradvis. Mindell et al. (2009). Sleep, 32, Rickert & Johnson (1988). Pediatrics, 81, BEHANDLING INSOMNI HOS FØRSKOLE OG YNGRE SKOLEBARN Utsatt leggetid med responskost: Leggetidspunktet er satt til ca 30 min etter et realistisk innsovningstidspunkt. Dersom barnet sovner inn raskt (< 15 min) legges det min tidligere neste kveld. Dersom det sovner inn sent (> 30 min) kan det legges enda senere neste kveld, evt. til samme tid. Dersom det ikke sovner inn raskt (< 15 min) tas det ut og holdes våken i 60 min. Dette kan gjentas samme kveld om nødvendig. Piazza & Fisher (1991). Journal of Applied Behavior Analysis, 24,

21 EFFEKTER AV TILTAKENE Best dokumentert: Ekstinksjon Edukative/forebyggingstiltak Noe støtte for: Gradvis ekstinksjon Utsatt leggetid med responskost Fastsatte oppvekkinger For mange av tiltakene bygges positive rutiner og positiv forsterkning (belønning) inn som en komponent Mindell et al. (2006). Sleep, 29, SØVNRÅD NYFØDTE Lære deg tegnene på at barnet er søvnig Følg barnet signaler noen nyfødte vil vugges eller mates i søvn, men redusere dette fra 3 mnd alder Legg barnet på ryggen Fremme søvn om natten

22 SØVNRÅD SPEDBARN Etabler faste søvntider for barnet Innfør et konsistent og positivt leggerituale Unngå å mate barnet for å få det til å sove. Gi heller barnet mat en stund før det skal sove Legg barnet når det er søvnig men våkent, la barnet sovne inn på egenhånd. SØVNRÅD FØRSKOLEBARN Ha faste søvntider for barnet Ha et konsistent og positivt leggerituale La barnet sovne inn alene Sett grenser som blir etterfulgt på en konsistent måte Oppfordre evt. legg til rette for bruk av overgangsobjekter

23 SØVNRÅD SKOLEBARN Ha faste søvntider for barnet, max 1 time forskjell i leggetider/stå opp tider i ukedager og helger Barnet bør ha en min leggerutine som er den samme hver uke Barnet bør være utendørs hver dag, samt være fysisk aktiv hver dag SØVNRÅD TENÅRINGER Faste søvntider, max 1 time forskjell i leggetider/stå opp tider i ukedager og helger En nap på min på ettermiddagen kan være ok for å bekjempe søvnighet, men den må ikke være lengre/finne sted senere Utendørslys, særlig om morgenen/formiddagen er bra Unngå koffein om ettermiddagen/kveld

24 DØGNRYTMEFORSTYRRELSER

25 OBJEKTIV MÅLING AV DØGNRYTME Temperatur ( o C) Dim light melatonin onset (tidspunkt når 10 pg/ml nås i plasma, eller 4 pg/ml nås i saliva) Tid på døgnet Nadir for kroppstemperatur, basert på konstant rutineprotokoll ESTIMERING AV DØGNRYTME I KLINISK PRAKSIS En tar utgangspunkt i nadir. Normalt er søvnen plassert fra ca 6 timer før nadir til 2 timer etter nadir. Nadir kan derfor, som en tommelfingerregel estimeres til tidspunktet 2 timer før spontant oppvåkning når personen får sove fritt. For en ungdom som sover fra 0400 til 0730 på skoledagene og normalt fra 0400 til 1300 i helgene/fridager vil nadir estimeres til 1100 Bjorvatn, B., & Pallesen, S. (2009). Sleep Medicine Reviews, 13, 47-60

26 BEHANDLINGSPRINSIPPER Khalsa et al. (2003). Journal of Physiology, 594, Lewy et al. (1998). Chronobiology International, 15, FORSINKET SØVNFASESYNDROM NORMAL DØGNRYTME FORSINKET SØVNFASESYNDROM A) Det er en forsinkelse av fasen for hovedsøvnperioden i forhold til de ønskede tidspunkt for søvn og oppvåkning, vist ved en kronisk eller tilbakevendende manglende evne til å sovne inn på passende tidspunkt sammen med manglende evne til å våkne på ønsket og sosialt akseptabelt tidspunkt. B) Når selvvalgt søvnmønster kan velges, vil pasientene vise normal søvnkvalitet og søvnvarighet for alderen og opprettholde en forsinket, men stabil, tilpasning til et 24-t søvnvåkenhetsmønster. C) Søvndagbok eller aktigrafimålinger (inkl. søvndagbok) for minst 7 dager bekrefter en stabil forsinkelse av tidspunktene for den vanemessige søvnperioden. D) Forklares ikke bedre av andre lidelser

27 FORSINKET SØVNFASESYNDROM LYS OG MELATONIN ADM Dag Tid for melatonin (3 mg) Leggetidspunkt Stå opp/lysterapi ( lux i 40 min) FORSINKET SØVNFASESYNDROM - KRONOTERAPI Atferdsbasert terapiform basert på 2 faser: Fase 1 (faseforsinkelse) og fase 2 (stabilisere endringer; Czeisler et al., 1981) Leggetidspunkt Oppvåkningstidspunkt Baselinenatt Behandling dag Behandling dag Behandling dag Behandling dag Behandling dag Behandling dag Behandling dag Czeisler et al. (1981). Sleep, 4, 1-21

28 PARASOMNIER NREM-parasomnier Søvngjengeri Nattskrekksanfall HOVEDINNDELING REM-søvn-parasomnier Marerittslidelse Andre parasomnier Enurese

29 SØVNGJENGERI (SOMNAMBULISME) Kriterier: Forflytning under søvn Tilstedeværelse av søvn/endret bevissthetstilstand eller svekket dømmekraft som viser seg ved minst av følgende: 1) vansker med å vekke personen, 2) mental forvirring når våkner, 3) amnesi for episoden, 4 rutinemessige atferd som gjøres på upassende tidspunkt, 5) upassende eller meningsløs atferd, 6) farlig eller potensielt farlig atferd Utbredelse: 17% hos barn, peak 8-12 år. Årsak/utløsende faktorer: Genetikk, søvndeprivasjon, stress, feber, søvnapne, full blære, støy/lys. Mannlig kjønn. Behandling Unngå utløsende faktorer Vekking av barn min før anfall Sikre barnet mot farer under anfall. NATTSKREKKSANFALL (PAVOR NOCTURNUS) Kriterier: En plutselig opplevelse av skrekk som finner sted under søvn, ofte innledet med et skrik fulgt at atferdsmessige og autonome tegn på intens frykt. Minst en av de følgende er tilstede: 1) vansker med å vekke personen, 2) mental forvirring når våkner, 3) amnesi for episoden, 4) farlig eller potensielt farlig atferd Utbredelse: Utbredelse mellom 1 til 6.5% hos barn. Peak 4-12 år. Årsak/utløsende faktorer: Genetikk, søvndeprivasjon, stress, feber, søvnapne, full blære, støy/lys. Mannlig kjønn. Behandling Unngå utløsende faktorer Vekking av barn min før anfall.

30 MARERITTSLIDELSE Kriterier Gjentatte episoder ved oppvåkning fra søvnen hvor en husker intenst ubehagelig drømmeinnhold (frykt/angst, tristhet, avsky eller andre dysforiske emosjoner) Full bevissthet ved oppvåkning, liten forvirring. Husker godt drømmeinnholdet Minst en av de følgende: 1) Forlenget innsovning etter episoden, 2) Episodene oppstår i andre halvdel av søvnperioden Behandling Positive forestillingsbilder: Etter en natt med mareritt skal barnet om kvelden før det går til sengs omforme marerittet fra natten før til en ikke-skremmende historie (slik det selv vil) Når er lagt for natten skal barnet se for seg i bilder (evt. også verbalt) den nye drømmen i 10 min. St-Onge et al. (2009). Behavioral Sleep Medicine, 7, ENURESE Alder: over 5 år, sengevæting minst 2g i uken. Primær vs. sekundær. Prevalens 10% 6-åringer og 5% 10-åringer. Overaktiv blære: urinmengde på dagtid etter å ha holdt igjen er lavere enn alder x ml urin. Hyppig vannlating. Behandling: blæretrening + muskarinreseptorantagonist (Detrusitol SR) Overprod urin/ikke respons på full blære: Syntetisk antidiuretisk hormon (desmopressin (Minirin)) eller alarmmatte. Butler (2004). Clinical Psychology Review, 24,

31 OBSTRUKTIV SØVNAPNE HOS BARN OBSTRUKTIV SØVNAPNÈ BARN - KRITERIER Omsorgsperson rapporterer snorking, anstrengt/obstruert respirasjon under barnets søvn Omsorgsgiver rapporterer minst en av følgende: Paradoksal innoverbevegelse av brystkassen under inspirasjon Bevegelser under søvn Svetting Hyperekstensjon av nakken under søvn Dagtidssøvnighet, hyperaktivitet/aggresjon Vekstretardasjon Sekundær enurese PSG viser en respiratorisk event per time

32 OBSTRUKTIV SØVNAPNÈ BARN KRITERIER, forts PSG viser enten i eller ii i. Minst en av følgende: Hyppige arousals fra søvn assosiert med økt respiratorisk effort Arterial oksygen desaturasjon assosiert med apne-episodene Hyperkapni under søvn Markerte negative øsofagale trykksvingninger ii. Perioder med hyperkapni og/eller desaturasjon under søvn assosiert med snorking, paradoksale innoverrettede brystkassebevegelser under inspirasjon og minst en av de følgende: Hyppige arousals fra søvnen Markerte negative øsofagale trykksvingninger Barn med søvnapne under søvn hyperekstensjon av nakke

33 BEHANDLING OBSTRUKTIV SØVNAPNE BARN Tonsillektomi Adenoidektomi Brietzke & Gallagher (2006). Otolaryngology Head and Neck Surgery, 134,

34 HYPERSOMNIER AV SENTRALT OPPHAV NARKOLEPSI Kriterier: Eksessiv søvnighet på dagtid i minst 3 mnd Katapleksi (plutselig og forbigående tap av muskelkraft utløst av emosjoner). Kan ha narkolepsi uten katapleksi Bør ha MSLT (lavere eller lik 8 min + minst 2 SOREMPs) Evt hypokretinmålinger (lik eller lavere enn 110 pg/ml) ved narkolepsi med katapleksi Andre symptomer: Forstyrret nattesøvn Hypnagoge og hypopompe hallusinasjoner (drømmeliknede opplevelser ved innsovning og oppvåkning) Søvnparalyse (manglende evne til å bevegelse seg ved innsovning eller oppvåkning). HLA-DQB1*0602; vanlig ved narkolepsi med katapleksi. Over 90% av pasienter har denne varianten vs % normale.

35 IDIOPATISK HYPERSOMNI Kriterier subtype lang søvntid Eksessiv søvnighet på dagtid i minst 3 mnd Søvnlengde over 10 timer, vanskelig å vekke PSG basert eksklusjon av andre årsaker til søvnighet PSG: kort innsovningstid, lang søvnlengde MSLT: 8 min eller kortere, maks 1 SOREMP Kriterier subtype uten lang søvntid Eksessiv søvnighet på dagtid i minst 3 mnd Normal søvnlengde; mellom 6 og 10 timer, vanskelig å vekke PSG basert eksklusjon av andre årsaker til søvnighet MSLT: 8 min eller kortere, maks 1 SOREMP ATFERDSINDUSERT UTILSTREKKELIG SØVNSYNDROM Kriterier: Klage over søvnighet. Varighet minst 3 mnd. Pasienten sover kortere (søvndagbok, anamnese, aktigraf) enn forventet ut fra aldersjusterte normer. I ferier/fridager etc. sover pasienten vesentlig lenger enn vanlig. Dersom PSG: søvneffektivitet > 90%. Utbredelse: Trolig vanlig blant unge. Prevalens på 10.4% funnet blant tenåringer (Pallesen et al. 2011). Behandling: Endre søvnvaner.

36 ATFERDSINDUSERT UTILSTREKKELIG SØVNSYNDROM, forts Undersøkelse blant åringer i Hordaland Operasjonalisering AIUSS: Søvnighet (mye eller veldig myesøvnigpåskolen Søvn mindre enn 420 min i ukedagene 120 min mer søvn i helger enn ukedagene Prosent Søvnighet Kort TST ukedag >=2 t søvn i helg enn ukedag AIUSS Pallesen et al. Journal of Adolescence, 2011, 34, SØVNRELATERTE BEVEGELSESLIDELSER

37 SØVNRELATERTE BEVEGELSESFORSTYRRELSER Karakterisert ved forholdsvis enkle og vanligvis stereotype bevegelser som forstyrrer søvnen. UROLIGE BEIN ( RESTLESS LEGS ) KRITERIER A) Føler behov for å bevege beina, vanligvis ledsaget eller forårsaket av ubehagelige sansefornemmelser i beina B) Behovet for å bevege beina eller de ubehagelige sansefornemmelsene begynner eller forverres i perioder med hvile eller inaktivitet C) Behovet for å bevege beina eller de ubehagelige sansefornemmelsene blir helt eller delvis borte ved bevegelse (gå, strekke) D) Behovet for å bevege beina eller de ubehagelige sansefornemmelsene er verre eller forkommer bare om kvelden/natten PREVALES 14.3% i Norge. Færre yngre (under 31) enn eldre, flere kvinner. Forbundet med insomni og periodiske fotbevegelser (Bjorvatn et al., 2005). 8.5% i en fransk studie basert på kliniske intervju av over respondenter (Tison et al., 2005) Allen et al. (2003). Sleep Medicine, 4, Bjorvatn et al. (2005). Sleep Medicine, 6, Tison et al. (2005). Neurology, 65,

38 PERIODISKE BEINBEVEGELSER UNDER SØVN (PLMD) KRITERIER A) PSG viser stereotype fotbevegelser som: 1) Varer mellom 0.5 og 5 sek 2) Amplitude større enn 25% dorsifleksjon under kalibrering 3) I en sekvens på fire eller flere bevegelser 4) Separert av et intervall på mer enn 5 sek og mindre enn 90 sek B) PLMS-indeks skal være høyere enn 5 per time hos barn, 15 hos voksne C) Klage over søvnforstyrrelse eller tretthet på dagtid Mest i stadie 1 og 2 SØVNRELATERT RYTMISK BEVEGELSESLIDELSE KRITERIER Pasienten utfører repeterende, stereotype og rytmiske bevegelsesforstyrrelser som involverer store muskelgrupper. Bevegelsene finner sted før personen sovner inn, eller når denne er søvnig eller sovende. Atferden fører til en av de følgende: forstyrrer normal søvn, svekker dagtidsfungering, gir skade som må behandles. PREVALENS Høy prevalens hos spedbarn 59% hos 9-mnd, 33% 18 mnd, 5% hos 5 åringer. Meget sjelden hos voksne. ÅRSAKER Selvstimulering, forbundet med rytmiske prosesser i CNS, etterligner byssing. Mest i våken + stadie 1 og 2.