SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE"

Transkript

1 SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE Jegtvolden, 24. oktober 2012 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA ER SØVN?

2 POLYSOMOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram (EMG) KLINISK POLYSOMNOGRAFI Respirasjonsmål Elektrokardiogram Mål på muskelsammentrekninger i bena (m.tibialis) Oksygenmetning SØVNSTADIER Non-rapid eye movement søvn (NREM). Stadie 1-4. Rapid eye movement søvn (REM)

3 HYPNOGRAM SØVNREGULERING

4 HVA PÅVIRKER TILBØYELIGHETEN TIL Å SOVE? Cirkadian faktor (døgnrytme) Homeostatisk faktor Atferdsfaktor CIRKADIAN FAKTOR Døgnrytmer i kroppen styres av nucleus suprachiasmaticus (SCN) i hypothalamus. Denne indre klokken har en egenperiode litt over 24t Den justeres til en 24t periode v.h.a. zeitgebers (for eksempel dagslys) Tendensen til å sove følger kroppstemp. Når kroppstemp. synker sovner vi lettest inn, våkner lettest når den stiger Har stor betydning for hvor lenge vi klarer å sove Temperatur ( o C) Tid på døgnet

5 HOMEOSTATISK FAKTOR Desto lengre tid siden det er siden en sist sov, desto sterkere blir tendensen til å sove. Har stor betydning for søvndybden. Noen mener dette skyldes opphopning av søvninduserende stoffer i CNS under våkenhet (for eksempel adenosin). Alternativt: forbruk av stoffer bygget opp under søvn ATFERDSFAKTOR Aktiviserende atferd og stimuli reduserer muligheten for søvn (fysisk aktivitet, mental aktivitet, støy etc.) Deaktivering øker muligheten for søvn (inaktivitet, reduksjon av stimulitilgang)

6 SØVNENS UTVIKLING HOS BARN Rytmer: Hos nyfødte følger søvn/våkenhet en ultradian rytme på ca. 4 timer fra ca 4-6 uker. Fra 4-6 uker soves mer om natten enn dagen og mer våken om dagen enn natten. Cirkadian rytme styrkes ytterligere ved 3 mnd. Lange søvnperioder om natten sees fra 2-3 mnd. Ved 6 mnd ca 6 t nattesøvn, og ca 8-9 t nattesøvn ved 1 år. Søvnsyklus: 40 min (2 år), 60 min (5 år), 90 min (7år) Søvnarkitekur: 0-3 mnd: Skiller mellom passiv og aktiv søvn (REM). REM-sleep onset. Ved 6 mnd skille mellom 1-4 NREM og REM Andel REM: 50% (nyfødte), 30% (3-åringer), 20-25% (6-7 åringer) Naps: 2-3 naps ved 6 mnd, 2 naps (9-12 mnd), 1 nap (18 mnd) - nap på formiddagen forsvinner. Ved 3-5 år forsvinner ettermiddagsnappen. SØVNENS LENGDE HOS BARN uke 1 mnd 3 mnd 6 mnd 9 mnd 12 mnd 18 mnd 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år

7 HVOR MYE SØVN TRENGER UNGDOM? Søvn ble målt med PSG på 19 barn ( år) på sommerleir. Tid i seng var 10t, fra 2200 til M i n u t t e r Tanner1 Tanner2 Tanner3 Tanner4 Tanner5 Barna ble gruppert i Tanner stadie (1-5) 0 TST Stadie2 SWS REM Carskadon et al. (1980). Sleep, 2, DØGNRYTME PUBERTET Døgnrytmen forsinkes i puberteten. 9 unge i Tanner stadie 1 (alder 11.1, SD= 1.3) og 11 unge i Tanner stadie 5 (alder 13.9, SD=1.2) sov hjemme fra 2200 til 0800 i 10 døgn. Deretter i lab hvor de avgav salivaprøver for å estimere Dim Light Melatonin Onset (DLMO) RESULTAT DLMO Tanner stadie 1 = kl 20:33; SD=49 min) DLMO Tanner stadie 5 = 21:29; SD = 42 Taylor et al. (2005). Journal of Sleep Research, 14,

8 HOMEOSTATISK FAKTOR Homeostatisk faktor svekkes i puberteten. 9 unge i Tanner stadie 1 (alder 11.1, SD= 1.3) og 11 unge i Tanner stadie 5 (alder 13.9, SD=1.2) sov hjemme fra 2200 til 0800 i 10 døgn. Deretter deltok de på innsovningstest hver 2. time i en 36 timers konstant rutineprotokoll. Innsovningstiden var høyere hos Tanner stadie 5 enn 1. Søvnlatens kl 2030 kl 2230 kl 0030 kl 0230 Tanner 1 Tanner 5 Taylor et al. (2005). Journal of Sleep Research, 14, KONSEKVENSER AV SVEKKET SØVN HOS BARN OG UNGDOM

9 77 barn mellom år. Testet med nevropsykologiske tester etter normal søvn i 2 døgn Natt 3-6 skulle de enten redusere søvntiden med 1 time (SRG) eller øke den med 1 time (SEG). Noen endret ikke søvnlengde (NCG) Testet igjen etter natt 6. Sadeh et al. (2003). Child Development, 74, barn fulgt fra de var 2.5 til de var 6 år. Delt opp i 4 søvngrupper: Short persistent (sov mindre enn 10t både før og etter 3.5 år) Short increasing (sov mindre enn 10t før, men ca 10t etter 3.5 år) 10-hour persistent (sov ca 10t både før og etter 3.5 år) 11-hour persistent (sov ca 11t både før og etter 3.5 år) Kogn tester gjort ved 5-6 års alder Touchette et al. (2007). Sleep, 30,

10 SØVN OG AKADEMISKE PRESTASJONER Forhold forbundet med skoleprestasjoner (fra meta-analyse): Søvnlengde (r = 0.069) Søvnkvalitet (r = 0.096) Søvnighet (r = ) Effektene var generelt sterkere for yngre enn for eldre barn/ungdom Dewald et al. (2010). Sleep Medicine Reviews, 14, SØVNMANGEL OG AKADEMISKE PRESTASJONER I en studie lå 16 ungdommer (15.2 år, SD=0.8) 10t i sengen i 5 dager på rad (HD) i en betingelse og 6,5 timer i sengen 5 dager på rad (SD) i en annen betingelse. Beebe et al (2010). Journal of Adolescent Health,47,

11 SØVN OG EMOSJONSREGULERING Mange tverrsnittstudier viser sammenheng mellom søvn og atferdsproblem (Fallone et al., 2002) Studie hvor ungdom med rusproblem fikk hjelp med søvnvansker. Grad av endring av søvnen var relatert til aggressive tanker og impulser (A+ hatt tanke om å skade noen siden baseline, A- ikke hatt tanke om å skade noen etter baseline) (Haynes et al., 2006) Fallone et al. (2002). Sleep Medicine Reviews, 6, Haynes et al. (2006). Sleep, 29, SØVN OG OVERVEKT Data fra Barn i Bergen år, N= Spørsmål til barna om bl.a. søvnlengde, vekt og høyde. Delt inn i seks kategorier søvnlengder (1 = <-2SD til 6 = >= +SD). % fedme Danielsen et al. (2010). International Journal of Pediatric Obesity, 5,

12 SØVNTYVER SØVN OG MOBILBRUK Studie fra Belgia med av ungdommer, gj. snittsalder 13.7 år 5 62% av tenåringer 4 bruker mobilen etter at de er gått 3 til sengs. Bruk av mobil til 2 sengs var relatert til tretthet 1 rapportert et år senere 0 Sannsynlighet (OR) for å være svært trett et år senere Aldri < 1 gang per mnd < 1 gang per uke Ca 1 gang per uke Mer enn 1 gang per uke Van den Bulck. (2007). Sleep 30,

13 SØVN, TV INTERNETT OG DATASPILL Studie fra Belgia av tenåringer viste at: De som har TV på rommet legger seg senere i helgene og ligger kortere tid i sengen i løpet av ukedagene enn dem som ikke har det. De som har dataspill på rommet går til sengs senere i helgene og ligger kortere tid i sengen i løpet av ukedagene enn dem som ikke har det. Tid brukt på TV, dataspill og internett viste en positiv sammenheng med generell tretthet. Studie på ungdommer på Taiwan viste at: Problematisk internettbruk av en signifikant prediktor (kontrollert for en rekke andre helsefaktorer) for kort søvnlengde Van den Bulck. (2004). Sleep, 27, Yen et al. (2008). Sleep, 31, INTERNETT BRUK OG SØVNIGHET HOS UNGE 2336 elever på VGS i Korea. Kartla internettavhenighet, mulig internettavhengighet og ikke-internettavhengighet Søvnighet målt med Epworth Sleepiness Scale (11.2% hadde forhøyete skårer) Choi et al. (2009). Psychiatry and Clinical Neurosciences, 63,

14 DATASPILL VS. ROLIGE RUTINEOPPGAVER FØR LEGGETID 7 menn (24.7 år) spilte dataspill på lyst (BD) eller mørkt (DD) display eller gjorde enkle oppgaver foran lyst (BD) eller mørkt (DD) display mellom kl 2300 og De gikk til sengs kl Signifikant lengre innsovningstid i dataspill (5.7 min) enn i kontrollbetingelsen (3.4 min) Signifikant kortere REM-søvn i dataspill (44.1 min) enn i kontrollbetingelsen (57.9) Higuchi et al. (2005). Journal of Sleep Research, 14, JOBB OG SØVN HOS UNGE Studie fra 3094 high school (9-12 klasse) studenter i Rhode Island. 58.7% hadde jobb utenom skoletiden Man skilte mellom studenter som jobbet mer enn 20 timer i uken (high work) og studenter som jobbet mindre enn 20 timer uken (low work) Carskadon et al. (1989). Sleep Research, 18, 114

15 SKOLESTART Ca (66.9% av populasjonen) elever i 6-12 klasse i et fylke i Kentucky fylte ut skjema om søvn i Skolestart for high schools var Et år senere (1999) fylte ca (72.8% av populasjonen) elever ut samme skjema. Skolestart for high schools var da Analyserte data fra high school studentene Danner & Phillips. (2008). Journal of Clinical Sleep Medicine, 4, SØVNSYKDOMMER

16 Insomni Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Søvnrelaterte bevegelseslidelser American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg) KARTLEGGING Intervju Leggetid, naps, forskjell hverdager/helg Før leggetid (protester etc., aktiviteter) Natten (innsovningstid, oppvåkninger, avvikende atferd parasomnier) Soveromsmiljøet Dagtidsfungering (skole, psykologisk fungering, livshendelser) Søvndagbok (leggetid, innsovningstid, antall og varighet av oppvåkninger, total søvntid og tid av naps) Spørreskjema Brief Infant Sleep Questionnaire The Children s Sleep Habits Questionnaire (www.sovno.no) Dagtidssøvnighet Selvrapport og foreldrerapport MSLT

17 Utfyllingsdato (fylt ut om morgenen den) 1. Antall søvnperioder på dagtid 2. Varighet av søvnperioder på dagtid 4. Barnet gikk til sengs kl 5. Lysene ble slukket kl 6. Innsovningstid (minutter) 7. Antall oppvåkninger ila natten 8. Varighet av oppvåkninger 9. Barnet våknet 10. Barnet stod opp kl 11. Barnet fungerte på dagtid i går (1=svært søvnig/urolig, 2=litt søvnig/urolig), 3=verken/eller, 4=ganske opplagt og rolig, 5=svært opplagt og rolig SØVNDAGBOK BARN Eks min 25 min min 15 min 35 min Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag SØVNDAGBOK VOKSNE BARN Eks. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Utfyllingsdato (fylt ut om morgenen den) 1. Antall ganger jeg sov (duppet av) på dagtid (før natten) 2. Hvor lenge jeg sov (duppet av) på dagtid 3. For å sove til natten tok jeg... mg tablett og/eller drakk. glass vin,.drinker eller. flasker pils 4. Om kvelden la jeg meg i sengen kl 5. Etter jeg la meg om kvelden prøvde jeg å sove (slukket lysene) kl 6. Etter å ha slukket lyset, sovnet jeg i løpet av...minutter 7. Antall ganger jeg våknet i løpet av natten var 8. Hvor lenge jeg var våken hver gang jeg våknet om natten 9. Jeg våknet endelig kl (siste oppvåking om morgenen) 10. Jeg stod endelig opp av sengen kl 11. På dagtid i går følte jeg meg (1= svært søvnig, 2= noe søvnig, 3 = hverken søvnig eller opplagt, 4 = noe opplagt, 5= svært opplagt) 12. Søvnkvaliteten i natt har vært (1= svært dårlig, 2= dårlig 3= hverken dårlig eller god, 4= god, 5= svært god min 25 min Imovane 3,75 mg min 15 min 35 min

18 ATFERDSBASERT INSOMNI HOS BARN Omsorgsgiver klager over insomni Barnet viset et mønster med en subtype vanske Subtype: Assosiasjoner til innsovning Å falle i søvn krever spesielle betingelser Assosiasjonene til innsovning er problematiske eller krevende Ved fravær av de assosierte betingelser er innsovningen forsinket eller søvnen blir forstyrret Subtype: Grensesetting Vansker sovne inn eller å opprettholde søvn Barnet nekter å legge seg på et passende tidspunkt eller nekter å gå tilbake til sengen etter en oppvåkning Omsorgsgiver viser manglende grensesetting med tanke på å etablere passende søvnatferd hos barnet American Academy of Sleep Medicine (2005). International Classification of Sleep Disorders (2. utg) RISIKOFAKTORER VED INSOMNI HOS BARN Barnet Vanskelig temperament Organiske tilstander (refluks, kolikk, melkeallergi) Nevrologiske lidelser (autisme, ADHD, Tourette, genetiske lidelser som gir mental retardasjon) Miljøet Støy, dårlig ventilering/luft, sover på rom med andre Foreldre Depresjon, overbeskyttende atferd Tilstedeværelse ved innsovning, barnet i foreldres seng ved oppvåkning Gi barnet mat ved oppvåkninger når dette ikke tilfredsstiller fysiologiske behov (etter ca 5 mnd alder) Trøste barnet utenfor sengen ved oppvåkninger

19 FOREBYGGE INSOMNI HOS BARN Informere foreldre generelt om søvnens betydning for god og sunn utvikling, samt gi opplæring i søvnregulering Rolig og hyggelig aktivitet før legging Faste leggetider Gå fra barnet FØR det sovner Ikke ta barnet opp i egen seng ved oppvåkninger, men la det være i egen seng La barnet få aldersadekvate høneblunder Ikke MATE barnet ved oppvåkninger om natten (bortsett fra der det er fysiologiske behov) Soverommet bør være stille og godt ventilert Minimal respons ved gråt pga tretthet ved innsovning Gradvis øke latenstiden til respons ved gråt hos barnet Symon et al., (2005). Medical Journal of Australia, 182, BEHANDLING INSOMNI HOS SPEDBARN OG YNGRE BARN; EKSTINKSJON Umodifisert ekstinksjon: Gir ingen respons til barnet fra det legges til det skal opp om morgenen. Kan se ekstinksjons-bursts. Krever konsistens. Mange foreldre fullfører ikke behandlingen. Gradvis økenede ekstinksjon: F.eks. gis respons ved oppvåkninger/protester/gråt etter 5, 10 og 15 min første dag, andre dag etter 10, 15, og 20 min og 7. dag 35, 40 og 45 min. Responsen skal være minimal. Fast gradvis ekstinksjon: Respons gis etter et fast tidsintervall, f.eks. 5 min). Tidene kan tilpasses barnets alder og temperament. Responsen skal være minimal. Ekstinksjon med foreldretilstedeværelse: Foreldre er i rommet, men øker gradvis den fysiske avstanden og ignorerer barnets ønske om oppmerksomhet og fysisk kontakt. Målsettingen med disse prosedyrene er å fjerne forsterkning/belønning for våkenhet/gråt/rop og å lære barnet selvtrøst.

20 BEHANDLING INSOMNI HOS SPEDBARN OG YNGRE FØRSKOLEBARN Positive rutiner: Bad (barnet legges senest 30 min etter dette) Massasje Rolige aktiviteter (lese, kos, synge). Fastsatte oppvekkinger (ved oppvåkningsproblem): Vekke barnet opp ca min før spontantoppvåkning (respondere som ved spontanoppvåkning). Våkner barnet 2-3 g per natt brukes 2 oppvekkinger. Oppvekkingene reduseres i takt med reduserte spontante oppvekkinger. Tid mellom oppvekkinger økes gradvis. Mindell et al. (2009). Sleep, 32, Rickert & Johnson (1988). Pediatrics, 81, BEHANDLING INSOMNI HOS FØRSKOLE OG YNGRE SKOLEBARN Utsatt leggetid med responskost: Leggetidspunktet er satt til ca 30 min etter et realistisk innsovningstidspunkt. Dersom barnet sovner inn raskt (< 15 min) legges det min tidligere neste kveld. Dersom det sovner inn sent (> 30 min) kan det legges enda senere neste kveld, evt. til samme tid. Dersom det ikke sovner inn raskt (< 15 min) tas det ut og holdes våken i 60 min. Dette kan gjentas samme kveld om nødvendig. Piazza & Fisher (1991). Journal of Applied Behavior Analysis, 24,

21 EFFEKTER AV TILTAKENE Best dokumentert: Ekstinksjon Edukative/forebyggingstiltak Noe støtte for: Gradvis ekstinksjon Utsatt leggetid med responskost Fastsatte oppvekkinger For mange av tiltakene bygges positive rutiner og positiv forsterkning (belønning) inn som en komponent Mindell et al. (2006). Sleep, 29, SØVNRÅD NYFØDTE Lære deg tegnene på at barnet er søvnig Følg barnet signaler noen nyfødte vil vugges eller mates i søvn, men redusere dette fra 3 mnd alder Legg barnet på ryggen Fremme søvn om natten

22 SØVNRÅD SPEDBARN Etabler faste søvntider for barnet Innfør et konsistent og positivt leggerituale Unngå å mate barnet for å få det til å sove. Gi heller barnet mat en stund før det skal sove Legg barnet når det er søvnig men våkent, la barnet sovne inn på egenhånd. SØVNRÅD FØRSKOLEBARN Ha faste søvntider for barnet Ha et konsistent og positivt leggerituale La barnet sovne inn alene Sett grenser som blir etterfulgt på en konsistent måte Oppfordre evt. legg til rette for bruk av overgangsobjekter

23 SØVNRÅD SKOLEBARN Ha faste søvntider for barnet, max 1 time forskjell i leggetider/stå opp tider i ukedager og helger Barnet bør ha en min leggerutine som er den samme hver uke Barnet bør være utendørs hver dag, samt være fysisk aktiv hver dag SØVNRÅD TENÅRINGER Faste søvntider, max 1 time forskjell i leggetider/stå opp tider i ukedager og helger En nap på min på ettermiddagen kan være ok for å bekjempe søvnighet, men den må ikke være lengre/finne sted senere Utendørslys, særlig om morgenen/formiddagen er bra Unngå koffein om ettermiddagen/kveld

24 DØGNRYTMEFORSTYRRELSER

25 OBJEKTIV MÅLING AV DØGNRYTME Temperatur ( o C) Dim light melatonin onset (tidspunkt når 10 pg/ml nås i plasma, eller 4 pg/ml nås i saliva) Tid på døgnet Nadir for kroppstemperatur, basert på konstant rutineprotokoll ESTIMERING AV DØGNRYTME I KLINISK PRAKSIS En tar utgangspunkt i nadir. Normalt er søvnen plassert fra ca 6 timer før nadir til 2 timer etter nadir. Nadir kan derfor, som en tommelfingerregel estimeres til tidspunktet 2 timer før spontant oppvåkning når personen får sove fritt. For en ungdom som sover fra 0400 til 0730 på skoledagene og normalt fra 0400 til 1300 i helgene/fridager vil nadir estimeres til 1100 Bjorvatn, B., & Pallesen, S. (2009). Sleep Medicine Reviews, 13, 47-60

26 BEHANDLINGSPRINSIPPER Khalsa et al. (2003). Journal of Physiology, 594, Lewy et al. (1998). Chronobiology International, 15, FORSINKET SØVNFASESYNDROM NORMAL DØGNRYTME FORSINKET SØVNFASESYNDROM A) Det er en forsinkelse av fasen for hovedsøvnperioden i forhold til de ønskede tidspunkt for søvn og oppvåkning, vist ved en kronisk eller tilbakevendende manglende evne til å sovne inn på passende tidspunkt sammen med manglende evne til å våkne på ønsket og sosialt akseptabelt tidspunkt. B) Når selvvalgt søvnmønster kan velges, vil pasientene vise normal søvnkvalitet og søvnvarighet for alderen og opprettholde en forsinket, men stabil, tilpasning til et 24-t søvnvåkenhetsmønster. C) Søvndagbok eller aktigrafimålinger (inkl. søvndagbok) for minst 7 dager bekrefter en stabil forsinkelse av tidspunktene for den vanemessige søvnperioden. D) Forklares ikke bedre av andre lidelser

27 FORSINKET SØVNFASESYNDROM LYS OG MELATONIN ADM Dag Tid for melatonin (3 mg) Leggetidspunkt Stå opp/lysterapi ( lux i 40 min) FORSINKET SØVNFASESYNDROM - KRONOTERAPI Atferdsbasert terapiform basert på 2 faser: Fase 1 (faseforsinkelse) og fase 2 (stabilisere endringer; Czeisler et al., 1981) Leggetidspunkt Oppvåkningstidspunkt Baselinenatt Behandling dag Behandling dag Behandling dag Behandling dag Behandling dag Behandling dag Behandling dag Czeisler et al. (1981). Sleep, 4, 1-21

28 PARASOMNIER NREM-parasomnier Søvngjengeri Nattskrekksanfall HOVEDINNDELING REM-søvn-parasomnier Marerittslidelse Andre parasomnier Enurese

29 SØVNGJENGERI (SOMNAMBULISME) Kriterier: Forflytning under søvn Tilstedeværelse av søvn/endret bevissthetstilstand eller svekket dømmekraft som viser seg ved minst av følgende: 1) vansker med å vekke personen, 2) mental forvirring når våkner, 3) amnesi for episoden, 4 rutinemessige atferd som gjøres på upassende tidspunkt, 5) upassende eller meningsløs atferd, 6) farlig eller potensielt farlig atferd Utbredelse: 17% hos barn, peak 8-12 år. Årsak/utløsende faktorer: Genetikk, søvndeprivasjon, stress, feber, søvnapne, full blære, støy/lys. Mannlig kjønn. Behandling Unngå utløsende faktorer Vekking av barn min før anfall Sikre barnet mot farer under anfall. NATTSKREKKSANFALL (PAVOR NOCTURNUS) Kriterier: En plutselig opplevelse av skrekk som finner sted under søvn, ofte innledet med et skrik fulgt at atferdsmessige og autonome tegn på intens frykt. Minst en av de følgende er tilstede: 1) vansker med å vekke personen, 2) mental forvirring når våkner, 3) amnesi for episoden, 4) farlig eller potensielt farlig atferd Utbredelse: Utbredelse mellom 1 til 6.5% hos barn. Peak 4-12 år. Årsak/utløsende faktorer: Genetikk, søvndeprivasjon, stress, feber, søvnapne, full blære, støy/lys. Mannlig kjønn. Behandling Unngå utløsende faktorer Vekking av barn min før anfall.

30 MARERITTSLIDELSE Kriterier Gjentatte episoder ved oppvåkning fra søvnen hvor en husker intenst ubehagelig drømmeinnhold (frykt/angst, tristhet, avsky eller andre dysforiske emosjoner) Full bevissthet ved oppvåkning, liten forvirring. Husker godt drømmeinnholdet Minst en av de følgende: 1) Forlenget innsovning etter episoden, 2) Episodene oppstår i andre halvdel av søvnperioden Behandling Positive forestillingsbilder: Etter en natt med mareritt skal barnet om kvelden før det går til sengs omforme marerittet fra natten før til en ikke-skremmende historie (slik det selv vil) Når er lagt for natten skal barnet se for seg i bilder (evt. også verbalt) den nye drømmen i 10 min. St-Onge et al. (2009). Behavioral Sleep Medicine, 7, ENURESE Alder: over 5 år, sengevæting minst 2g i uken. Primær vs. sekundær. Prevalens 10% 6-åringer og 5% 10-åringer. Overaktiv blære: urinmengde på dagtid etter å ha holdt igjen er lavere enn alder x ml urin. Hyppig vannlating. Behandling: blæretrening + muskarinreseptorantagonist (Detrusitol SR) Overprod urin/ikke respons på full blære: Syntetisk antidiuretisk hormon (desmopressin (Minirin)) eller alarmmatte. Butler (2004). Clinical Psychology Review, 24,

31 OBSTRUKTIV SØVNAPNE HOS BARN OBSTRUKTIV SØVNAPNÈ BARN - KRITERIER Omsorgsperson rapporterer snorking, anstrengt/obstruert respirasjon under barnets søvn Omsorgsgiver rapporterer minst en av følgende: Paradoksal innoverbevegelse av brystkassen under inspirasjon Bevegelser under søvn Svetting Hyperekstensjon av nakken under søvn Dagtidssøvnighet, hyperaktivitet/aggresjon Vekstretardasjon Sekundær enurese PSG viser en respiratorisk event per time

32 OBSTRUKTIV SØVNAPNÈ BARN KRITERIER, forts PSG viser enten i eller ii i. Minst en av følgende: Hyppige arousals fra søvn assosiert med økt respiratorisk effort Arterial oksygen desaturasjon assosiert med apne-episodene Hyperkapni under søvn Markerte negative øsofagale trykksvingninger ii. Perioder med hyperkapni og/eller desaturasjon under søvn assosiert med snorking, paradoksale innoverrettede brystkassebevegelser under inspirasjon og minst en av de følgende: Hyppige arousals fra søvnen Markerte negative øsofagale trykksvingninger Barn med søvnapne under søvn hyperekstensjon av nakke

33 BEHANDLING OBSTRUKTIV SØVNAPNE BARN Tonsillektomi Adenoidektomi Brietzke & Gallagher (2006). Otolaryngology Head and Neck Surgery, 134,

34 HYPERSOMNIER AV SENTRALT OPPHAV NARKOLEPSI Kriterier: Eksessiv søvnighet på dagtid i minst 3 mnd Katapleksi (plutselig og forbigående tap av muskelkraft utløst av emosjoner). Kan ha narkolepsi uten katapleksi Bør ha MSLT (lavere eller lik 8 min + minst 2 SOREMPs) Evt hypokretinmålinger (lik eller lavere enn 110 pg/ml) ved narkolepsi med katapleksi Andre symptomer: Forstyrret nattesøvn Hypnagoge og hypopompe hallusinasjoner (drømmeliknede opplevelser ved innsovning og oppvåkning) Søvnparalyse (manglende evne til å bevegelse seg ved innsovning eller oppvåkning). HLA-DQB1*0602; vanlig ved narkolepsi med katapleksi. Over 90% av pasienter har denne varianten vs % normale.

35 IDIOPATISK HYPERSOMNI Kriterier subtype lang søvntid Eksessiv søvnighet på dagtid i minst 3 mnd Søvnlengde over 10 timer, vanskelig å vekke PSG basert eksklusjon av andre årsaker til søvnighet PSG: kort innsovningstid, lang søvnlengde MSLT: 8 min eller kortere, maks 1 SOREMP Kriterier subtype uten lang søvntid Eksessiv søvnighet på dagtid i minst 3 mnd Normal søvnlengde; mellom 6 og 10 timer, vanskelig å vekke PSG basert eksklusjon av andre årsaker til søvnighet MSLT: 8 min eller kortere, maks 1 SOREMP ATFERDSINDUSERT UTILSTREKKELIG SØVNSYNDROM Kriterier: Klage over søvnighet. Varighet minst 3 mnd. Pasienten sover kortere (søvndagbok, anamnese, aktigraf) enn forventet ut fra aldersjusterte normer. I ferier/fridager etc. sover pasienten vesentlig lenger enn vanlig. Dersom PSG: søvneffektivitet > 90%. Utbredelse: Trolig vanlig blant unge. Prevalens på 10.4% funnet blant tenåringer (Pallesen et al. 2011). Behandling: Endre søvnvaner.

36 ATFERDSINDUSERT UTILSTREKKELIG SØVNSYNDROM, forts Undersøkelse blant åringer i Hordaland Operasjonalisering AIUSS: Søvnighet (mye eller veldig myesøvnigpåskolen Søvn mindre enn 420 min i ukedagene 120 min mer søvn i helger enn ukedagene Prosent Søvnighet Kort TST ukedag >=2 t søvn i helg enn ukedag AIUSS Pallesen et al. Journal of Adolescence, 2011, 34, SØVNRELATERTE BEVEGELSESLIDELSER

37 SØVNRELATERTE BEVEGELSESFORSTYRRELSER Karakterisert ved forholdsvis enkle og vanligvis stereotype bevegelser som forstyrrer søvnen. UROLIGE BEIN ( RESTLESS LEGS ) KRITERIER A) Føler behov for å bevege beina, vanligvis ledsaget eller forårsaket av ubehagelige sansefornemmelser i beina B) Behovet for å bevege beina eller de ubehagelige sansefornemmelsene begynner eller forverres i perioder med hvile eller inaktivitet C) Behovet for å bevege beina eller de ubehagelige sansefornemmelsene blir helt eller delvis borte ved bevegelse (gå, strekke) D) Behovet for å bevege beina eller de ubehagelige sansefornemmelsene er verre eller forkommer bare om kvelden/natten PREVALES 14.3% i Norge. Færre yngre (under 31) enn eldre, flere kvinner. Forbundet med insomni og periodiske fotbevegelser (Bjorvatn et al., 2005). 8.5% i en fransk studie basert på kliniske intervju av over respondenter (Tison et al., 2005) Allen et al. (2003). Sleep Medicine, 4, Bjorvatn et al. (2005). Sleep Medicine, 6, Tison et al. (2005). Neurology, 65,

38 PERIODISKE BEINBEVEGELSER UNDER SØVN (PLMD) KRITERIER A) PSG viser stereotype fotbevegelser som: 1) Varer mellom 0.5 og 5 sek 2) Amplitude større enn 25% dorsifleksjon under kalibrering 3) I en sekvens på fire eller flere bevegelser 4) Separert av et intervall på mer enn 5 sek og mindre enn 90 sek B) PLMS-indeks skal være høyere enn 5 per time hos barn, 15 hos voksne C) Klage over søvnforstyrrelse eller tretthet på dagtid Mest i stadie 1 og 2 SØVNRELATERT RYTMISK BEVEGELSESLIDELSE KRITERIER Pasienten utfører repeterende, stereotype og rytmiske bevegelsesforstyrrelser som involverer store muskelgrupper. Bevegelsene finner sted før personen sovner inn, eller når denne er søvnig eller sovende. Atferden fører til en av de følgende: forstyrrer normal søvn, svekker dagtidsfungering, gir skade som må behandles. PREVALENS Høy prevalens hos spedbarn 59% hos 9-mnd, 33% 18 mnd, 5% hos 5 åringer. Meget sjelden hos voksne. ÅRSAKER Selvstimulering, forbundet med rytmiske prosesser i CNS, etterligner byssing. Mest i våken + stadie 1 og 2.

KARTLEGGING OG MÅLING AV

KARTLEGGING OG MÅLING AV KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).

Detaljer

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES SOV DEG SMART Vestby, 19. mars 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer?

Detaljer

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN HOS UNGDOM Bodø, 4. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol OBJEKTIVE SØVNMÅL - POLYSOMNOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram (EMG) Klinisk polysomnografi

Detaljer

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste

Detaljer

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses

Detaljer

SØVN, UNGDOM OG SKOLEFUNGERING

SØVN, UNGDOM OG SKOLEFUNGERING Professor, dr. psychol. Ståle Pallesen Det psykologiske fakultet SØVN, UNGDOM OG SKOLEFUNGERING SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser

Detaljer

SØVN OG DØGNRYTME NÅR PÅ DØGNET YTER VI BEST?

SØVN OG DØGNRYTME NÅR PÅ DØGNET YTER VI BEST? SØVN OG DØGNRYTME NÅR PÅ DØGNET YTER VI BEST? Lillehammer, 25. oktober 2013 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVNREGULERINGSMEKANISMER Cirkadian faktor (døgnrytme) Homeostatisk faktor Atferdfaktor

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,

Detaljer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.

Detaljer

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE

SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE 25. februar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA PÅVIRKER TILBØYELIGHETEN TIL Å SOVE? Cirkadian faktor (døgnrytme) Homeostatisk faktor Atferdfaktor CIRKADIAN FAKTOR

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Velkommen til kurs. Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det.

Velkommen til kurs. Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Min søvnbok Velkommen til kurs Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Målet er at du skal lære om søvn og gode søvnvaner, bli mer fornøyd med søvnen din, og

Detaljer

Forskning på søvn hos pasienter med demens

Forskning på søvn hos pasienter med demens Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer

Detaljer

KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER

KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER Trondheim, 28. januar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN Def: (atferd) reversibel tilstand karakterisert ved inaktivitet og ved nedsatt responsivitet

Detaljer

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993)

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) 1 Demografisk informasjon: Navn: Adresse: Telefonummer: Kjønn: Sivil status: Yrke: Utdanning: I. Type søvn-våkenhets problem: 1. Har du vansker med å falle

Detaljer

Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge

Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge Berit Hjelde Hansen Overlege PhD/BUP Nedre Romerike/Ahus Forelesning Helsesøsterseminar Akershus Universitetssykehus 25.10.16 Den viktige søvnen «The science

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31 Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...

Detaljer

MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV

MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV INSOMNI Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVNREGULERING CIRCADIAN FAKTOR Døgnrytmer i kroppen styres av nucleus suprachiasmaticus

Detaljer

NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK

NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK Bergen, 18. september 2008 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, Haukeland

Detaljer

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnproblemer Om søvn Diagnoser og søvnproblemer Behandlingsformer Lys Medikamenter

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013

Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 Søvn Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 1 Disposisjon a) Mange sliter med søvnen, s. 3 b) Kunnskap om søvn, s. 5 c) Dagbladet, oktober 2013, s. 10 d) Søvnforstyrrelser, s.

Detaljer

Sovestund i Ask barnehage

Sovestund i Ask barnehage Sovestund i Ask barnehage Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes

Detaljer

Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet.

Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet. Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Morten Engstrøm 1 Definisjon av søvn Disposisjon Polysomnografi Skåring av søvn

Detaljer

Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen professor, dr. psychol

Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen professor, dr. psychol SKIFT- OG TURNUSARBEID Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen professor, dr. psychol SKIFTARBEID Skiftarbeid innebærer regelmessig arbeid utenom ordinær dagtid, dvs. utenom kl. 07.00 17.00 mandag til fredag

Detaljer

Søvnsykdommer diagnostikk. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

Søvnsykdommer diagnostikk. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Søvnsykdommer diagnostikk Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU 1 Disposisjon Litt repetisjon av patofysiologi ved OSA Epworth sleepiness scale Undersøkelsesmetode Ulike kriterier for å vurdere respirasjon

Detaljer

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010 Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning Utredning, forekomst og behandling av søvnvansker Disposisjon Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 1 Hvorfor studere søvnvansker hos personer med utviklingshemning?

Detaljer

Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet

Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Morten Engstrøm 1 Hva er søvn? Atferdsmessig Redusert: mobilitet, respons på eksterne

Detaljer

SØVN OG KRONISKE SMERTER

SØVN OG KRONISKE SMERTER SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk

Detaljer

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt 24 22 20

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK

FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK Hamar, 16. september 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Universitetet i Bergen HVA ER DATASPILLPROBLEMER/AVHENGIGHET Overdreven og tvangsmessig bruk av dataspill

Detaljer

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten Fakta om søvn Visste du at vi bruker over en fjerdedel av livene våre i sengen? Til tross for at vi bruker en så stor del av livet på søvn vet de fleste av oss svært lite om

Detaljer

VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE. Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen

VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE. Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen 18.10.16. Prevalens Opp mot halvparten av eldre over 65 år rapporterer om søvnvansker. Ved demens er forekomsten

Detaljer

Søvnvansker hos barn med utviklingsforstyrrelser

Søvnvansker hos barn med utviklingsforstyrrelser Søvnvansker hos barn med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 20.04.17 1 Forekomst (Bruni & Novelli 2009) Problemer med søvn er vanlig hos barn (20-30%), spesielt små barn Utviklingshemming 15-39% I

Detaljer

Rectshaffen og Cale s søvnstadier:

Rectshaffen og Cale s søvnstadier: BARN OG SØVN v/ Mona Skard Heier Rectshaffen og Cale s søvnstadier: Non-REM søvn: Stadium 1 (døs) Stadium 2 (lett søvn) Stadium 3 (dyp søvn, deltasøvn) Stadium 4 (dypeste søvn, deltasøvn REM-søvn (rapid

Detaljer

The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc.

The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. 1/3 av livet The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. Døgnrytme Søvnens fysiologi Søvnen endres med alderen Har drømmene betydning? Hvorfor må vi sove? Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Livsstil for

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Søvnproblemer Utredning og behandling

Søvnproblemer Utredning og behandling Søvnproblemer Utredning og behandling Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer Leder, Senter for Søvnmedisin, Haukeland

Detaljer

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene?

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? 5.årsoppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Tromsø. Anne Marit Kojedal, MK-06 Veileder: Trond Bratlid,

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker HELSE BERGEN Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker 1 HELSE BERGEN Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Obstruktiv søvnapné. «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV

Obstruktiv søvnapné. «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV Obstruktiv søvnapné «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV Disposisjon Hva er obstruktiv søvnapné (OSA)? Anatomi Definisjoner Patofysiologi Forekomst

Detaljer

Høringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus.

Høringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus. Fra: Firmapost Sendt: 13. mars 2015 09:27 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Høringsinnspill 2014153083-001, "Forslag til nytt vedlegg 1 til førerkortforskriften? Helsekrav" Vedlegg:

Detaljer

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.

Detaljer

Sov godt. Mal for søvnkurs for deg som jobber på frisklivssentralen

Sov godt. Mal for søvnkurs for deg som jobber på frisklivssentralen Sov godt Mal for søvnkurs for deg som jobber på frisklivssentralen INNHOLD 1. INNLEDNING... 2 2. SØVN... 6 2.1 Søvnens faser... 8 2.3 Hva regulerer søvnen?... 10 2.4 Søvnvansker... 12 2.4.1 Kroniske søvnvansker:

Detaljer

Søvn, døgnrytme og søvnproblemer hos barn

Søvn, døgnrytme og søvnproblemer hos barn ILLUSTRASJONSFOTO: MAGOMED MAGOMEDAGAEV ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER Utposten publiserer for tiden en artikkelserie under denne fellesbetegnelsen. Vi ønsker å sette lys på felter av allmennmedisinen

Detaljer

Søvnsykdommer Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

Søvnsykdommer Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Søvnsykdommer 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Forelesningen baserer seg hovedsakelig på Inndeling av søvnsykdommer Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni Parasomnier Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser

Detaljer

Barnets søvn. www.libero.no

Barnets søvn. www.libero.no Fakta om spebarnets søvn Leggerutiner Gråt og søvn Søvn om dagen Sovestilling Hvis barnet sover dårlig Søvnregulering Konsekvenser www.libero.no Sundhedsplejerskerne Vibeke Hejgaard og Lene Sørensen samt

Detaljer

Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre

Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre 2 3 Traumer kan gi søvnforstyrrelser Den som har opplevd krigshandlinger, andre traumatiske hendelser

Detaljer

Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN

Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN 30 Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN Søvnvansker (insomni) har de senere årene blitt et stadig større problem i befolkningen. Undersøkelser fra en rekke land viser at nærmere en tredjedel

Detaljer

ISOLERT NATTENURESE ( monosymptomatic nocturnal enuresis = monosymptomatisk nattenurese)

ISOLERT NATTENURESE ( monosymptomatic nocturnal enuresis = monosymptomatisk nattenurese) 1 ISOLERT NATTENURESE ( monosymptomatic nocturnal enuresis = monosymptomatisk nattenurese) Norsk Enureseforum DIAGNOSE Pasienter med urologiske symptomer på dagtid i tillegg til sengevæting hører ikke

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 Tema Klinisk nevrofysiologi Oversiktsartikkel Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 BAKGRUNN Søvnproblemer forekommer svært hyppig i befolkningen og mange pasienter vil ha behov for en fullstendig

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni"

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Internett-basert behandling av insomni IRB-HSR# 15704 Internett-behandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni" Prosjektdeltakerens navn Børge Sivertsen Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

HVA SIER NYERE FORSKNING OM IKKE- FARMAKOLOGISK BEHANDLING AV SØVNVANSKER?

HVA SIER NYERE FORSKNING OM IKKE- FARMAKOLOGISK BEHANDLING AV SØVNVANSKER? HVA SIER NYERE FORSKNING OM IKKE- FARMAKOLOGISK BEHANDLING AV SØVNVANSKER? Lillehammer, 27. oktober 2010 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av

Detaljer

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

SØVN OG PARKINSONS SYKDOM

SØVN OG PARKINSONS SYKDOM FORORD En god dag starter med en god natt. Etter en god natts søvn våkner vi uthvilte og opplagte, og både kropp og hjerne er klare for dagens utfordringer. Mens vi sover restituerer kroppen seg etter

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Universitetet i Bergen Uttak Nyhet fra Nyhetsklipp. Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no

Universitetet i Bergen Uttak Nyhet fra Nyhetsklipp. Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no Universitetet i Bergen Uttak 04.10.2012 Nyhet fra 03.08.2010 Nyhetsklipp Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no 03.08.2010 05:29 2 Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no. Publisert på nett

Detaljer

Søvnsykdommer ved ADHD. Hvordan måle søvn? Når barnet ikke får sove. tema: Subjektivt og objektivt Respirasjonsforstyrrelser under søvn

Søvnsykdommer ved ADHD. Hvordan måle søvn? Når barnet ikke får sove. tema: Subjektivt og objektivt Respirasjonsforstyrrelser under søvn 2011 3. årgang nr 1 Søvnsykdommer ved ADHD tema: Hvordan måle søvn? Subjektivt og objektivt Respirasjonsforstyrrelser under søvn Når barnet ikke får sove Lær barnet å sovne selv Intervju med Karin Naphaug

Detaljer

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles?

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Søvnproblemer rammer mange

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Behandling av kroniske søvnvansker. Håvard Kallestad Psykologspesialist, PhD NTNU Institutt for Psykisk Helse // St. Olavs Hospital, Østmarka

Behandling av kroniske søvnvansker. Håvard Kallestad Psykologspesialist, PhD NTNU Institutt for Psykisk Helse // St. Olavs Hospital, Østmarka Behandling av kroniske søvnvansker Håvard Kallestad Psykologspesialist, PhD NTNU Institutt for Psykisk Helse // St. Olavs Hospital, Østmarka 1 2 Hvorfor søvn? Dersom søvn ikke har en helt vesentlig funksjon

Detaljer

Hei, I dette utdraget får du 3 av 15 tips. La oss begynne...

Hei, I dette utdraget får du 3 av 15 tips. La oss begynne... Om Vegard Jeg er lidenskapelig opptatt av god helse. Jeg tenker ikke bare på kosthold, men hvordan man kan trene, hvordan man kan holde seg skadefri, og hvordan man kan leve på en best mulig måte slik

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Bruk av polysomnografi og polygrafi ved søvnsykdommer

Bruk av polysomnografi og polygrafi ved søvnsykdommer Retningslinjer for metoder i klinisk nevrofysiologi. Kapittel 11 Bruk av polysomnografi og polygrafi ved søvnsykdommer Utarbeidet av: Prosjektgruppen for Metoder i Klinisk Nevrofysiologi 1993-1997 Revidert

Detaljer

Råd mot søvnproblemer (1)

Råd mot søvnproblemer (1) Råd mot søvnproblemer (1) I dette notatet gir vi råd bygget på slik behandling man tilbys hos fagfolk som har spesialisert seg på å hjelpe mennesker med store søvnproblemer. Metodene har gjennom vitenskapelige

Detaljer

Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm

Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm Den mysti 28 ske søvnen 29 Tema Søvn «Å spørre om hvorfor vi sover, er like meningsløst som å spørre hvorfor vi er våkne. Bjørn Bjorvatn Vi bruker en tredjedel av livet

Detaljer

DATASPILLAVHENGIGHET - EN OVERSIKT

DATASPILLAVHENGIGHET - EN OVERSIKT DATASPILLAVHENGIGHET - EN OVERSIKT Oslo, 31. oktober 2012 Professor, dr. psychol Ståle Pallesen Universitetet i Bergen TEMA Finnes dataspillavhengighet? Hvordan måles dataspillavhengighet? Hva er utbredelsen?

Detaljer

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet

Detaljer

Urininkontinens hos barn

Urininkontinens hos barn Urininkontinens hos barn: Urininkontinens hos barn Urininkontinens = Dagvæting og/eller nattevæting Enurese = nattevæting 1 Normal utvikling av blærekontroll 0-1 år Automatisk refleksmiksjon 1år Bevissthet

Detaljer

Kroniske søvnvansker. Søvn og psykiske lidelser. Konsekvenser av søvnløshet. Depresjon vs insomni: Symptomliste

Kroniske søvnvansker. Søvn og psykiske lidelser. Konsekvenser av søvnløshet. Depresjon vs insomni: Symptomliste Kroniske søvnvansker Søvn og psykiske lidelser En av de hyppigste psykiske lidelsene (ca 10%-12% av befolkningen) Enda hyppigere ved psykiske lidelser (ca 40% - 80%) Antakelse: Søvnproblemer forsvinner

Detaljer

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. Søvnproblemer Søvnproblemer kan være å oppleve vanskeligheter med innsovningen, å være plaget av hyppige oppvåkninger om natten eller

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer