Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes Tlf

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413"

Transkript

1 Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland Anne Marit Bygdnes Tlf

2 Disposisjon Søvnproblemer Om søvn Diagnoser og søvnproblemer Behandlingsformer Lys Medikamenter Miljøterapeutisk Praktiske eksempel Pilotstudiet

3 Søvnproblemer - Økende problemer - Som regel et atferdsfenomen - Søvnproblemer og psykiske lidelser er: - følgesvenner - forsterker hverandre - Atferd kan påvirkes

4 Når er søvn et problem? * Søvnig om dagen * Leggetiden ødelagt * Våkenperioder om natta * Våkner tidlig på morgen * Periodevis/kontinuerlig?

5 Søvnproblemer hos barn og unge med diagnose Barn og ungdom: 10-15% Fragilt-X: ca 30% Down syndrom: ca 54%* Autisme: ca 50-80%** ADHD (medisinfrie): 28% *** ADHD: 50%** Barn/ungdom med angst og depresjon:90-95%** Tourett syndrom: 60% Voksne: 25-40% siste måneden, kronisk : 10% Miguel-Diez, 2003 **Alfano & Gamble, 2009, *** Hoeber et al. 2009

6 Konsekvenser av søvnproblemer Problemer med: - oppmerksomhet - konsentrasjon - hukommelse -> læring - immunsystemet - helse, psykisk og somatisk REDUSERT LIVSKVALITET Rammer hele familien

7 Søvnforstyrrelser hos barn med autisme N=167, autister; 108, Asberger; 27, andre;32, gj. alder; 8,8 år, gutter; 86%, gj. søvn. 8.9 timer Søvnproblemer i løpet av siste måned Noen ganger % Vanligvis % Søvnproblemer 53,9 Foreldrene må være i rommet til barna sovner 17,4 23,4 Motstand mot å legge seg 29,3 20,4 Redd for å sove alene 16,8 15,6 Bruker mer enn 20 min for å sovne 32,3 28,1 Trenger hjelp for å sovne etter nattlig oppvåkning 25,7 21,0 Samsoving, foreldre/søsken 16,2/3,6 Sove på samme rom, foreldre/søsken 4,2/15,2 Nattskrekk 15,0 5,4 Liu, Hubbars, Fabes et. al,2006

8 Søvnforstyrrelser autister? Sammensatt problem; Biologisk; melatonin -> søvnløshet og døgnrytmeforstryrrelse Miljø; Restriktiv og repetitiv atferd gjør det vanskelig å endre vaner -> forverrer søvnproblemene Richdale & Schreck, 2009

9 Foreldre til barn med autisme sin søvn - Søvnproblemer hos barn 64% av foreldre trøtt. - Når barna har normal søvn, 21 % av foreldrene trøtt. - Mor tar seg av barna: 64% - Foreldrene samarbeider: 29% - Far: 6% - Andre 1% Wiggs & Stores, 1996

10 Miljøfaktorer som forverrer søvnproblemer Uregelmessig tid for å stå opp Samsoving Foreldre tror barna trenger ekstra omsorg Uregelmessig leggetid For lite aktivitet For mye aktivitet Foreldrenes søvnvaner

11 Er søvnmangel farlig? Somatisk symptom: 4 timer i 6 dg -> tegn på diabetes, hjerte-karlidelser, økt vekt, blodtrykk opp. Psykisk helse: 5 timer pr. natt i en uke-> symptomer på depresjon Ulykker, trafikk, fall..

12 Hovedinndeling av søvnproblemer Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske bevegelser

13 Insomni, vanligste søvnproblemet Dårlig eller lite søvn på grunn av: Innsovningsvansker Urolig nattesøvn Tidlig oppvåkning Opplever dårlig kvalitet på søvnen Nedsatt funksjon på dagtid Irritabel Trett Uoppmerksom

14 Søvn er viktig for fungering om dagen - Kognitive funksjoner - Hukommelse og oppmerksomhet - Helse - Immunsystemet, stoffskifte - Mental helse - Trivsel og yteevne - Atferd - Aggresjon og ulykker Belastende på organismen, forverrer grunnlidelsen

15 Hvor mye søvn trenger barn? Småbarn: 1-2 år: timer, min 9 max 16 timer Førskolebarn: 3-5 år: timer, min 8 max 14 timer Skolebarn: 6-13 år 9-11 timet, min 7 max 12 timer Tenåringer: år 8-10 timer, min 7 max 11 timer Unge voksne: år 7-9 timer, min 6 max 11 timer Anbefaling fra National Sleep Foundation, 2014

16 Hvorfor sover vi? Alle dyr og mennesker sover Store variasjoner i søvnbehov Er man uthvilt om dagen har man fått nok søvn uansett antall timer

17 Hva er søvn? Det er ikke en hvileperiode for hjernen, men nedsatt bevissthet Hjerneaktivitet Muskelspenning

18 NREM, flere stadier non-rapid eye movement Stadium 1: - Overgangsfase mellom søvn og våken. - Føler at man er våken - Utgjør ca 5% Stadium 2: - Lett søvn - utgjør ca 50% - Vekketerskel middels

19 NREM, flere nivå non-rapid eye movement Stadium 3 og 4: Dypest søvn, - ca 60 min etter innsovning - vanskelig å vekke - føle seg uthvilt - utgjør 20-25% av søvnen - mest i de 3-4 første timene - viktigste søvnen

20 REM, rapid eye movement REM - drømmesøvn - ca 90 min etter innsovning - hukommelse - læring - kroppen avslappet - utgjør ca 25 % - vekketerskel, stadium 2

21 Søvnmønster, 4-5 sykluser Fordeling av søvnmønster gjennom natten. Viktigste søvn først på natta. Dyp søvn de første timene av natten og REM-søvn (svart) vanligvis hvert 90.min.

22 Hva regulerer søvn? Søvnlengden og søvndybden reguleres av: 1) Døgnrytme kvantitet, lengde på søvn 2) Søvnbehov søvndybde/kvalitet på søvn 3) Livsstil/atferd det viktigste for regulering

23 Døgnrytmefenomen Opprettholdes uten påvirkning A- og B-mennesker Biologisk klokke, ca 25 timer Døgnklokken stilles hver dag av Lyset (øynene) Samfunnet

24 Døgnrytme, nadir Funksjoner følger døgnrytme Kroppstemperatur Våkenhet hormonutskillelse Nadir, våkner 1 2 timer etter nadir Vanskeligst å holde seg våken, spesielt kl 3-5. A-mennesker har nadir tidligere Temperatur har omvendt kurve av melatonin Bjorvatn, 2012

25 Søvnmønsteret gjennom livet Søvn: Ungdomsrytmen Personer med demens har ofte alvorlige søvnplager. Bjorvatn 2012

26 Søvnbehov Kvalitet på søvnen er styrt av: Hvor lenge man har vært våken Fysisk aktivitet Søvnbehov bygges opp ved: å være lenge våken om dagen aktivitet ute i dagslys

27 Livsstil/Atferd Vaner /atferd regulerer søvn. Man legger seg til fast tid, selv om man ikke er trett fordi vi skal opp om morgen Døgnrytmen tilbakestilles hver morgen når vi står opp Søvnen er avhengig av faste vaner Atferd kan overstyre søvn/våken eks. nattevakter, fly/buss/forelesning

28 Behandlingsfilosofi Samspillet mellom døgnrytme og søvnbehov avgjør søvnmønsteret og dette er det som benyttes i søvnbehandling

29 Terapeutisk tilnærming uansett, medikamentell, lys, miljøterapeutisk, annet kartlegging evaluering mål tiltak metode

30 Datainnsamling Søvnlogg, 1 uke Spørreskjema Søvnvaner hos barn (CSHQ) Samtale med familie Problemets art Syn på årsaksforhold Rammebetingelser Tidligere behandling/mottiltak

31 Kartlegging NAVN SØVNLOGG UKE NR DAG LAGT SEG TID SOVNET TID VÅKEN OM NATTEN TIDSPUNKT VARIGHET HVA GJORDE BARNET VÅKNET TID SOVET OM DAGEN ANTALL LURER VARIGHET ANNET/ MEDISIN SOVET TOTALT ANTALL MINUTTER MAN TIRS ONS TORS FRE LØR SØN

32 Childrens s Sleep Habit Questionnaire CSHQ, screening, 4-10 år - 33 spørsmål - skille mellom atferd og medisinske problemer - skår fra 31-99, cut off 41 Owens, Spirito, McGuinn & Nobile, 2000

33 Medisinsk relatert søvnproblem Pustevansker/søvnapne; - søvnige om dagen - hyperaktive - hals- og ørebetennelser Kjennetegn; Snorker, pustestopp, hyppige oppvåkninger Henvises til lege; - kirurgisk - pustemaske

34 Tiltak mot søvnproblemer; LEGEMIDLER Hypnotika Langvarig bruk: - Toleranse og hangover - Avhengighet og misbruk - Rebond ved seponering Antihistaminer ved allergi Vallergan* - Effekten omstritt - Rebond ved seponering Psykofarmaka ved psykiske lidelser * Slørdal & Bramness, 2008

35 Sovemedisin i alderen 0-17 år Fra 2004 til 2011; Økning på 30% 8,9 til 12,3 per 1000 barn Melatonin, utgjør 55% 6.80 per 1000 barn Antihistaminer, 5.18 per 1000 barn Benzodiazepiner, (angstdempende) 0.94 pr barn Hartz, Furu, Bratlid, et. al.2012

36 Døgnrytmeforstyrrelser, melatonin Melatonin (spesialresept) Gis om kvelden, 12 timer etter lys/30 min.før søvn Circadin (Melatonin,depo) Felleskatalogen, Cirkadin Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata. Nedsatt leverfunksjon

37 Melatonin Melatonin * - reduserer innsovningstiden - forlenger søvnen - liten effekt på nattlig oppvåkning - lite bivirkninger Langtidsstudie, ADHD ** - effekt etter 3.8 år - seponering søvnproblemene tilbake * Smits, 2009 **Hoebert, Heijden,van Geijiswijk &

38 Lysbehandling ved døgnrytmeforstyrrelse Vanlig innelys: lux Soloppgang/terapilys: lux En overskyet dag; lux Solskinnsdag; > lux Dagslys fremfor kunstlys

39 Terapi-lys Døgnrytmeendring: avstand cm i ca 30 minutter Behandlingstid: ca 14 dager Vedlikehold: Lys har bedre effekt enn melatonin. Melatonin enklere å administrere.

40 Melatonin og lys bør kombineres Melatonin før nadir, rytmen framskyves, tidligere oppvåkning Melatonin etter nadir, rytmen forsinkes, senere oppvåkning. Lys og melatonin midt på dagen. Liten effekt på søvn.

41 Døgnrytmen Kroppstemperatur gjennom døgnet Faseforsinking Fasefremskynding nadir Effekt av lys (behandling) Nadir, 1-2 timer før normal oppvåkning. Flytte døgnrytmen, lys gis i sammenheng med nadir Fasefremskynding, lys etter nadir Faseforsinkelse, lys før nadir Lys midt på dagen, antagelig ingen effekt på døgnrytmen.

42 Beregning av døgnrytme Nadir; 2 timer før spontant oppvåkning Eks.; ungdom som sover fra 0400 til 0730 på skoledagene og fra 0400 til 1300 på fridager, nadir kl 1100 Bjorvatn & Pallesen, 2009

43 Mørketid Lite lys kan føre til at melatoninproduksjonen ikke undertrykkes fullstendig Problemer med 24-timersrytmen -> innsovningsproblemer til vanlig tid Mindre aktivitet, forverrer søvnproblemer

44 Ved ukjent årsak til søvnproblemer Miljøterapeutisk behandling ga bedre søvn for 80% Etter 2 år; - miljøterapeutisk behandling fremdeles effektiv. - hypnotika hadde ikke effekt

45 Mål for søvntrening Foreldrene definerer målet, får råd på bakgrunn av døgnlogg og CSHQ Ikke lag for store mål! Eks; - NN sovner innen 15 min - NN sover i egen seng/på eget rom

46 Hva er miljøterapeutisk behandling? Foranledning -> Handling -> Konsekvens

47 Sovne innen 20 minutter Motivasjonsfaktorer Handling Etterfølgende hendelse Fysisk aktivitet, avsluttes 4 timer før legging Ikke sovet på 15 timer Stille, rolig, temperatur, mørkt soverom Ingen bekymringer Kjedelig Sovne Uthvilt Økt trivsel Annen belønning Oppgave: Andre motivasjonsfaktorer for at barn skal sovne?

48 Metode 7 enkle endringsstrategier Fast stå-opp-tid Rolige aktiviteter siste 30 min før kveldsstell Faste leggerutiner, kveldsmat, stell, tannpuss, lesing Fast leggetid Ikke koffein (sjokolade/cola) < 6 timer før leggetid Ikke senga som lekeplass Unngå forstyrrende lyd og lys Stabil temperatur Gjør det som fungerer OBLIGATORISK Durand, 1998

49 Metode Leggetidstilnærming Mål: Lære barnet å sovne like etter at det har lagt seg. Feilfri læring, barnet sovner uten protest. Å legge seg blir et signal på å sove, ikke oppmerksomhetssøkende atferd. Durand, 1998

50 Metode Leggetidstilnærming Fast stå-opp tid. Utsett leggetiden Leggetid slik at barnet får ca 90 % av gjennomsnittlig søvn siste 7 dg. Fremskynd leggetiden minuter hver 1-3 kvelder avhengig av : hvor raskt barnet sovner hvor lenge det sover Intensiv behandling avsluttes når fast legge- og stå-opp-tid er etablert Durand, 1998

51 Tiltak, eksempel Barnet står opp kl sovet i snitt 8 timer siste uke. - 90%, dvs legge seg ca kl Sovner greit, legges min tidligere neste kvelde, kl Sovner kl , legges kl neste kveld. - Fremskynd leggetiden til barnet er utsovet og leggetiden er stabil BRUK SKJØNN, IKKE FOR MYE!

52 Våkner midt på natten Barn som våkner er i stadium 1 i NREM, de må lære å sovne igjen. Mest effektive metode er søvndeprivasjon og leggetidstilnærming + a) led barnet tilbake til senga b) legg deg på barnets rom og dra madrassen delvis lengre vekk fra barnets seng c) belønn barnet for å sove alene (tegnøkonomi)

53 Tidlig morgenoppvåkning Legg barnet senere Lys?

54 Utfordringer i behandling Samarbeid, søvnproblem mors oppgave Foreldrene har søvnproblemer Behandling på den mest sårbare tidspunkt, om natta Behandling avsluttes for tidlig, bedring av søvnvaner ny atferd er ikke etablert > Søvnproblemer tilbake

55 Veien videre Søvnproblemer - komplekse - ulike strategier Familier vil ha ulike behov Søvnbehandlingen individuelt tilpasset

56

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og

Detaljer

KARTLEGGING OG MÅLING AV

KARTLEGGING OG MÅLING AV KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).

Detaljer

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.

Detaljer

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. Søvnproblemer Søvnproblemer kan være å oppleve vanskeligheter med innsovningen, å være plaget av hyppige oppvåkninger om natten eller

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt

Detaljer

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.

Detaljer

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010 Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning Utredning, forekomst og behandling av søvnvansker Disposisjon Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 1 Hvorfor studere søvnvansker hos personer med utviklingshemning?

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste

Detaljer

Aktuelle problemer - barn

Aktuelle problemer - barn Aktuelle problemer - barn Uro - agitasjon, utagering Uro - oppmerksomhetsvansker? Uro søvnvansker Tvang angst Tilbaketrekning samhandlingsvansker autistiske trekk?? Epilepsi?? Apati/ depresjon svingende

Detaljer

Velkommen til kurs. Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det.

Velkommen til kurs. Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Min søvnbok Velkommen til kurs Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Målet er at du skal lære om søvn og gode søvnvaner, bli mer fornøyd med søvnen din, og

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker HELSE BERGEN Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker 1 HELSE BERGEN Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser

Detaljer

Lørenskog kommune TEMA: OMRÅDE:

Lørenskog kommune TEMA: OMRÅDE: Lørenskog kommune PUBLISERT: 21. APRIL 2016 TEMA: OMRÅDE: Hvem er vi? Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH) Team for barn og unge Voksenteam/RPH 12 psykologer Korttids individualterapi, kurs, undervisning,

Detaljer

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Øystein Nytrø, 1. amanuensis, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Siv.ing.-studenter: Hanne

Detaljer

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten Fakta om søvn Visste du at vi bruker over en fjerdedel av livene våre i sengen? Til tross for at vi bruker en så stor del av livet på søvn vet de fleste av oss svært lite om

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet

Detaljer

Bacheloroppgave i sykepleie: Søvn og aldring. Hvordan kan sykepleieren tilrettelegge for god søvn i sykehjem? Diakonhjemmet Høgskole, Oslo

Bacheloroppgave i sykepleie: Søvn og aldring. Hvordan kan sykepleieren tilrettelegge for god søvn i sykehjem? Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Bacheloroppgave i sykepleie: Søvn og aldring Hvordan kan sykepleieren tilrettelegge for god søvn i sykehjem? Diakonhjemmet Høgskole, Oslo 25. mai 2010 Kull: 07SYK Emnekode: SYK3-FOR Kandidatnummer: 4437

Detaljer

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Søvn, døgnrytme og søvnproblemer hos barn

Søvn, døgnrytme og søvnproblemer hos barn ILLUSTRASJONSFOTO: MAGOMED MAGOMEDAGAEV ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER Utposten publiserer for tiden en artikkelserie under denne fellesbetegnelsen. Vi ønsker å sette lys på felter av allmennmedisinen

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES SOV DEG SMART Vestby, 19. mars 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer?

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN

Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN 30 Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN Søvnvansker (insomni) har de senere årene blitt et stadig større problem i befolkningen. Undersøkelser fra en rekke land viser at nærmere en tredjedel

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31 Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...

Detaljer

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland Krise- og stressmestring på arbeidsplassen NAV Arbeidslivssenter i Oppland Målet for samlingen: Målet for samlingen er å gi deltakerne økt kompetanse og trygghet i møte med ansatte som opplever kriser

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Rettssikkerhet ved bruk av tvang

Rettssikkerhet ved bruk av tvang Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rettssikkerhet ved bruk av tvang Anne Marit Bygdnes Trastad Gård 1954-1991 Rettssikkerhet ved bruk av tvang Pasienter uten samtykkekompetanse Helsepersonell Disposisjon

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Alvorlige syke med CFS/ME

Alvorlige syke med CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME 18.04.16 Alvorlige syke med CFS/ME Live Hellum, spesialergoterapeut og kommunikolg, Fredrikstad kommune Mine erfaringer med personer med CFS/ME Fulgt over 80 personer

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

Søknadsskjema - Behandlingsreise for barn og ungdom med psoriasis.

Søknadsskjema - Behandlingsreise for barn og ungdom med psoriasis. Søknadsskjema - Behandlingsreise for barn og ungdom med psoriasis. Viktig! For at et eventuelt behandlingsopphold for barnet/ ungdommen skal kunne tilrettelegges best mulig, ber vi om at alle spørsmål

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Sovestund i Ask barnehage

Sovestund i Ask barnehage Sovestund i Ask barnehage Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

SØVN OG KRONISKE SMERTER

SØVN OG KRONISKE SMERTER SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk

Detaljer

ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Døsighet

ekstra lyskasser som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent! Døsighet "En oppsiktsvekkende studie på apoteket ved Metro-sentret viset at ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Symptomer Seasonal Affective Disorder

Detaljer

Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy?

Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy? Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy? Transport - Miljø - Forskning 2. april 2008 Gunn Marit Aasvang Avdeling for luftforurensning og støy Divisjon for miljømedisin Å bo nær trafikk

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

Søvnvansker hos barn med utviklingsforstyrrelser

Søvnvansker hos barn med utviklingsforstyrrelser Søvnvansker hos barn med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 20.04.17 1 Forekomst (Bruni & Novelli 2009) Problemer med søvn er vanlig hos barn (20-30%), spesielt små barn Utviklingshemming 15-39% I

Detaljer

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM Lege og pasient med forskjellige perspektiv? Forekomst av fatigue Forekommer ved mange inflammatoriske sykdommer Vanlig ved kreftsykdommer Forekommer i isolert form i

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA AD/HD Attention Deficit/Hyperactivity Disorder Hva er AD/HD? AD/HD står for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. AD/HD er en godt dokumentert lidelse som det er forsket

Detaljer

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,

Detaljer

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné OSA-vurderingsveiledning: Vurder om du er i faresonen a Vanlige tegn og symptomer b Hva er obstruktiv søvnapné

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer

Detaljer

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok Psykiske lidelser og fysisk aktivitet Innledning: Effekten av fysisk trening på psykisk helse er velkjent og dokumentert. Ved behandling av psykiske lidelser bør fysisk trening inngå som en naturlig og

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel om å delta i en forskningsstudie for å prøve ut effekten av et internettbasert

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer