Søvnsykdommer Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU
|
|
- Magnar Finstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Søvnsykdommer 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU
2 Forelesningen baserer seg hovedsakelig på
3 Inndeling av søvnsykdommer Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni Parasomnier Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser
4 Insomni Forekomst: ca 10% (kvinner>menn) Patofysiologi: Økt aktiveringsnivå(?) Behandling: Fast stå-opp-tid, dagslys og aktivitet om morgenen, ro og mørke mot kvelden, kognitiv terapi, kort-tidsbehandling med hypnotika
5 Diagnosekriterier kronisk insomni Fylle kriteriene A-F; ett eller flere underpunkt A Vansker med innsovning, søvnstabilitet, for tidlig oppvåkning, motstand mot å legge seg til passe tid B Redusert dagtidsfunksjon C Forklares ikke av redusert mulighet til å sove D Minst 3x/uke E Minst 3 måneder F Plagene forklares ikke bedre av en annen lidelse
6 Døgnrytmeforstyrrelser Typer: Primære: Forsinket Fremskutt Uregelmessig Ikke 24-timer Sekundære: Jetlag Skiftarbeid
7 Diagnosekriterier: Forsinket søvnfase A Hyppig signifikant forsinkelse av viktigste søvn- periode i forhold til innsovning og oppvåkningstid. B Varighet 3 måneder C Selv-valgt forsinket døgnrytme gir bedre søvn D Søvndagbok el. aktiograf i minst 7 helst 14dgr E Forklares ikke bedre av en annen lidelse
8 Forsinket søvnfase Patofysiologi: Ukjent Prevalens 10% Behandling: -Døgnrytme (kronoterapi) -Melatonin 3-5 mg omkring kl Lyskilde Lux (målt i pannen) time om morgenen
9 Hva regulerer søvn? Våkenhetsvarighet/ homeostatisk faktor (Adenosin opphoping) Døgnrytme Søvn-våken-syklus. 2-prosessmodellen
10 Ekstern regulering av homeostatisk faktor
11 Hypersomni Narkolepsi type 1 og 2 Ideopatisk hypersomni Kleine-Levin- syndrom 2 til andre tilstander Diagnose: Anamnese, polysomnografi, multippel søvnlatens-test (MSLT) og evt. spinalvæskeus.
12 Narkolepsi Søvnanfall og perioder med søvnighet på dagtid Katapleksi Søvnparalyse Hypnagoge eller hypnapompe hallusinasjoner Automatisk atferd Forstyrret nattesøvn
13 Narkolepsi etiologi Selektivt tap av hypothalamiske hypokretinproduserende neuroner HLA subtyper DR2/DRB1*1501 og DQB1*0602 Narkolepsi type 1 hos 1. grads slektninger har prevalens 1-2% (10-40x økt risiko) Autoimmunitet? Antistoffer mot H1N1 og betahemolytiske streptokokker
14 Diagnosekriterier: Narkolepsi type 1 Daglige perioder med uimotståelig søvntrang i 3 mnd Har 1 av 2 følgende 1. Katapleksi og gjennomsnittlig innsovningslatens på 8 minutter og SOREM i 2 tester ved MSLT. SOREM i forutgående PSG kan telles med 2. CSF hypokretin-1 <1/3 av normal eller < 110 pg/ml
15 Diagnosekriterier: Narkolepsi type 2 Daglige perioder med uimotståelig søvntrang i 3 mnd. Gjennomsnittelig søvnlatens 8 minutter v MSLT SOREM ved 2 tester ved MSLT/ + PSG. Ikke katapleksi CSF hypokretin er ikke målt eller er >1/3 av normal eller > 110 pg/ml Hypersomnien er ikke bedre forklart med en annen lidelse eller stoff
16 Diagnosekriterier: Ideopatisk hypersomni 1. Daglige perioder med uimotståelig søvntrang i 3 mnd 2. A 8 min. gjennomsnittelig søvnlatens i MSLT og/eller B Total søvntid per 24 t er 11 timer min ved PSG eller aktiografi sammen med søvndagbok i 7 dgr 3. Ikke katapleksi 4. SOREM ved < 2 tester ved MSLT eller 0 hvis SOREM i PSG 5. Utilstrekkelig søvn er utelukket som årsak til dagtidssøvnighet. Forsøkt økt nattesøvn i en uke (m actigrafi) 6. Hypersomnolens er ikke bedre forklart med annen lidelse eller stoff
17 Behandling av hypersomni Amfetamin Metylfenidat Modafinil Behandling av aksessoriske symptomer Tricykliske antidepressiva SSRI + Xyrem (GHB) (virker også søvnighet)
18 Diagnosekriterier: Kleine-Levin-Syndrom Minst 2 perioder med uttalt søvnighet/ søvndurasjon varende 2 dager til 5 uker Oftest > 1x/år og minst hver 18. mnd. Minst en av følgende i perioder: Kognitiv dysfunksjon, endret oppfattelse, spiseforstyrrelse, uhemmet atferd (hyperseksualitet etc) Normal mellom periodene Hypersomnolens og andre symptomer forklares ikke bedre av annen lidelse eller medikasjon
19 Parasomnier NREM-relatert Konfusjonell arousal Søvngjengeri Natt terror Søvnrelatert spiseforstyrrelser REM-relatert Øynene er vanligvis lukket og derfor uvanlig å forlate rommet Personen er i drømmeverden (Ubehagelig, action, vold) Ofte ca 90 min ut i søvnen Oppsøker helsevesenet etter skade på seg selv eller partner
20 Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser Relativt enkle og vanligvis stereotype bevegelser som forstyrrer søvnen eller søvnoppstart Rastløse ben Periodiske benbevegelser Søvnmyoklonus hos nyfødte Propriospinal myoclonus Søvnrelatert: leggkrampe bruxisme rytmisk bevegelsesforstyrrelse
21 Rastløse ben/wed Prevalens 5-10% Klinisk signifikant 2-3% Kvinner: menn, 2:1 Økt forekomst opp til år Genetiske faktorer ved tidlig oppstart Utløsende faktorer: jernmangel, graviditet, nyresvikt, immobilitet, medikamenter
22 Diagnosekriterier: Rastløse ben/wed A Behov for å bevege bena ledsaget av ubehagelige sensasjoner i bena. Symptomer: - begynner el. forverres ved inaktivitet - lindres forbigående av bevegelse og tøyning - er til stede kveld og natt heller enn dag B Symptomene skyldes ikke annen sykdom C Symptomene påvirker søvn, fysisk-, psykisk-, sosial tilstand og arbeidsevne
23 Diagnosekriterier: Periodiske benbevegelser (PLM) A PSG viser serier med 4 repetitive kontraksjoner varende 0,5-10 sekunder og 5-90 sekunder mellom B >5/time hos barn, >15/time hos voksne C PLM gir klinisk signifikant søvnforstyrrelse eller redusert dagtidsfunksjon D PLM forklares ikke bedre av annen lidelse
24 PLM Prevalens ca 5% Patofysiologi: Redusert dopaminerg funksjon og lav jernstatus. Corticale EEG arousals kan forutgå, komme parallelt og etterfølge PLM Behandling: Jernsubstitusjon, dopaminagonister
25 Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Typer: Obstruktiv søvnapne Sentral søvnapne Cheyne-Stokes-respirasjon Søvnrelatert hypoventilasjon Søvnrelatert hypoksemi
26
27 Sentral søvnapne (CSA) og Cheyne Stokes respirasjon (CSR) Ustabil respiratoriske kontroll. Tendens til lav pco2 både under våkenhet og søvn Aktivering i EEG (arousal) er relatert til overventilasjons- respons Sykluslengden er relatert til tiden det tar å sirkulere fra lunge til kjemoreceptorene
28 Søvnrelatert hypoventilasjon og hypoksemi Økning av arterie pco2 til >55 mm Hg i 10 minutter eller mer eller Økning 10 mm Hg i pco2 under søvn og som overstiger 50 mm Hg i 10 minutter Nattlig oksymetri viser arteriell O2-metning under søvn 88% hos voksne eller 90% i 5 minutter Søvnrelatert hypoventilasjon er ikke dokumentert Hypoventilasjon
29 29
30 AASM diagnosekriterier OSA 2014 : A og B e eller C A søvnighet, insomni, fatigue, klage over ikke-hvilende-søvn Våkner med pustestans, gisping eller kvelningsfornemmelser Pårørende rapporterer snorking og/eller pustestans Pasienten har: hypertensjon/ stemningslidelse/ kognitiv dysfunksjon/ coronararterielidelse/ hjerneslag/ hjertesvikt/ atrieflimmer eller diabetes mellitus type 2 B 5 eller flere obstruktive respiratoriske episoder per time søvn ved PSG eller RPG C 15 eller flere hovedsakelig obstruktive hendelser per time søvn
31 AASM diagnosekriterier OSA 2005 A + B eller C+D A Uønskede søvnepisoder ved våkenhet, dagtidssøvnighet, ikke- hvilende søvn, fatigue, insomni Våkner med pustestans, gisping eller kvelningsfornemmelser Sengepartneren rapporterer høy snorking, pusteavbrudd B AHI 5 C AHI 15 D Lidelsen er ikke bedre forklart på annen måte
32 Hva er obstruktiv søvnapne? Disponerende faktorer 1 Luftveier: Lange, trange slappe luftveier 2 Muskler: relativt for svak dilatasjon 3 Ustabil Respiratorisk kontroll ustabil 4 Lett «vekkbar» Mekanisk hemming av respirasjonen under søvn og som forstyrrer søvnen Umiddelbare konsekvenser: 1 søvnkvalitet 2 Dagtrett/søvnig 3 Inaktivitet 4 Snorking 5 Autonom aktivering 6 Hodepine Langtids konsekvenser Forverret OSA Vektøkning Ulykker (x7) Hypertensjon (x3) Arytmier (x3) Kardiovaskulære (x2-4) Kognitiv dysfunk (x2) Demens (x2) Psykiatriske (x2) Optalmologiske Seksuelle Diabetes II
33 Compliance/adherence Anbefalt bruk er 6-8 timer per natt, men fra minst 4 timer per natt i 5 av 7 netter (ca 70 % av nettene) kan regnes som adherent. Adherence/compliance er da funnet å være fra 28-83% Shapiro and Shapiro 2010
34 Oversikt over faktorer for CPAP adherence 1 Forhold relatert til behandlingsmetode og bruk av CPAP-maskin (slitsom livsstil, bivirkninger, stigmata) 2 Klinisk situasjon, kognitive og personlige faktorer 3 Familie. Familiær oppmuntring og tilfredshet ved behandlig 4 Legen. Legens informasjon, kommunikasjon og oppfølging (relasjon) 5 Helsearbeidere og tilbud som gis av helsearbeiderne 6 Helsevesenets ventetider, organisasjon og fleksibilitet 7 Myndighetenes politikk: Støtte til CPAP maskiner og tap av kjørerettigheter for OSA-pasienter som ikke bruker behandlingen samt betaling for kontrollkonsultasjoner Shapiro and Shapiro 2010
35 Bittskinner/Oral apliances Kan deles inn i titrerbare og ikke-titrerbare I forhold til den doseavhengige mandibulær protrusjon. Tungetilbakeholdingsenheter eller tungestabiliseringsenheter kan være et alternativ for pasienter med dårlige tenner. Kok og bit-enheter kan være alternativ for korte perioder (midlertidig). Chen og Lowe 2013
36 Nyttig nettadresse i forhold til søvn: Sovno.no
37 Appendix Behandlingsmaskiner CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) BiPAP (Bilevel Positive Airway Pressure) (slipper å puste ut mot høyt trykk, økt lungeventilasjon) APAP (Automatic Positive Airway Pressure) (Skifte trykk ved sideleie, allergiperioder og over tid) ASV (Adaptive Servo Ventilation) (algoritmejustert trykk for behandling av sentrale apneer, blandete apneer og Cheyne Stokes respirasjon)
38 Behandlingsresultater CPAP og bittskinne hjelper mot søvnighet CPAP ikke nødvendigvis bedre livskvalitet (Bjørnsdottir 2015) kan redusere BT (Ifthikar 2014) reduserer antagelig insulinresistens (Salord 2015) reduserer alvorlig cardiovaskul. sykd (Capodanno 2014) endrer antagelig ikke lipidmønster (Keenan 2014) øker kroppsvekt/bmi (Drager 2015)
39 Hjertesvikt og SDB: Adaptive servoventilation bedrer hjertefunksjonen og prognosen hos hjertesviktpasienter med respirasjonsforstyrrelser under søvn: en metaanalyse Wu X (Clin Respir J 2015) Meta- analyse: Forekomsten av respirasjonsforstyrrelser under søvn hos pasienter med kronisk hjertesvikt er assosiert med dårligere overlevelse og ASV reduserer mortalitet av alle årsaker I pasienter med kronisk hjertesvikt og samtidig respirasjonsforstyrrelser under søvn. Nakamura S (Clin Res Cardiol. 2015) Adaptive servo-ventilasjon hadde ingen signifikant effekt på primære endepunkt i hjertesviktpasienter med redusert ejeksjonsfraksjon (LVEF<45%) og dominerende sentrale apneer, men dødlighet generelt og av cardiovaskular årsak var begge økt med denne terapien. Cowie MR (N Engl J Med. 2015) 39
Søvnsykdommer. 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU
Søvnsykdommer 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Forelesningen baserer seg hovedsakelig på Inndeling av søvnsykdommer Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni Parasomnier Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser
DetaljerSøvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS
Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser
DetaljerKARTLEGGING OG MÅLING AV
KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).
DetaljerSøvnsykdommer diagnostikk. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU
Søvnsykdommer diagnostikk Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU 1 Disposisjon Litt repetisjon av patofysiologi ved OSA Epworth sleepiness scale Undersøkelsesmetode Ulike kriterier for å vurdere respirasjon
DetaljerForskning på søvn hos pasienter med demens
Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer
DetaljerSøvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng
Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv
DetaljerUndersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet
Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Morten Engstrøm 1 Hva er søvn? Atferdsmessig Redusert: mobilitet, respons på eksterne
DetaljerPolysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet.
Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Morten Engstrøm 1 Definisjon av søvn Disposisjon Polysomnografi Skåring av søvn
DetaljerSØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE
SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE AGENDA Innledning Grete Roede og Somni Normal søvn Søvnlidelser Vekt og søvn Så hva gjør vi med dette HVOR VANLIG ER SØVNPROBLEMER? Folkehelseinstituttet 2014: 1 av
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31
Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...
DetaljerIntrokurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz
Introkurs: Søvn Mestringshuset RPH zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Søvnstadiene Faktorer som regulerer søvnen Søvnvansker Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Fakta om søvn
DetaljerSøvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka
Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi
DetaljerThe sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc.
1/3 av livet The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. Døgnrytme Søvnens fysiologi Søvnen endres med alderen Har drømmene betydning? Hvorfor må vi sove? Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Livsstil for
DetaljerSvnsykdommer www.svnforeningen.no
Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre
DetaljerKom i gang-kurs: Søvn. zzzzzzzz
Kom i gang-kurs: Søvn zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Hvorfor lære om søvn? ⅓ sliter ukentlig med søvn Viktig for livskvalitet og helse
DetaljerSøvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri
Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,
DetaljerScreening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.
Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig
DetaljerRectshaffen og Cale s søvnstadier:
BARN OG SØVN v/ Mona Skard Heier Rectshaffen og Cale s søvnstadier: Non-REM søvn: Stadium 1 (døs) Stadium 2 (lett søvn) Stadium 3 (dyp søvn, deltasøvn) Stadium 4 (dypeste søvn, deltasøvn REM-søvn (rapid
DetaljerINSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993)
INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) 1 Demografisk informasjon: Navn: Adresse: Telefonummer: Kjønn: Sivil status: Yrke: Utdanning: I. Type søvn-våkenhets problem: 1. Har du vansker med å falle
DetaljerSØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM
Å sove godt gjør oss godt. Mens vi sover, får kroppen tid til å vedlikeholde immunforsvaret og gjenoppbygge vev og organer. En god natts søvn gir også hjernen verdifull hvile, gjør oss mindre irritable
DetaljerVURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE. Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen
VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen 18.10.16. Prevalens Opp mot halvparten av eldre over 65 år rapporterer om søvnvansker. Ved demens er forekomsten
DetaljerSøvnrelaterte pusteforstyrrelser (SBD) Kurs i Lungemedisin for indremedisinere 2015 Magnus Qvarfort Spesialist i indremedisin og lungesykdommer
Søvnrelaterte pusteforstyrrelser (SBD) Kurs i Lungemedisin for indremedisinere 2015 Magnus Qvarfort Spesialist i indremedisin og lungesykdommer ICSD 3 (AASM 2014) 1) Insomnier 2) Søvnrelaterte pusteforstyrrelser
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerObstruktiv søvnapné. «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV
Obstruktiv søvnapné «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV Disposisjon Hva er obstruktiv søvnapné (OSA)? Anatomi Definisjoner Patofysiologi Forekomst
DetaljerPARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol
PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses
DetaljerInsomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer
28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende
DetaljerCa. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).
Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Andre årsaker er anatomiske skjelettabnormaliteter som underutviklet
DetaljerSøvnapné. Informasjon
Søvnapné Informasjon Snorking Snorking, som skyldes at luften passerer et trangt område i de øvre luftveiene under søvn, er svært vanlig. Snorking er ingen sykdom i seg selv, men kan være en plage for
DetaljerMari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine
Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.
DetaljerBehandling av døgnrytmelidelser
Behandling av døgnrytmelidelser Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for søvnmedisin,
DetaljerINTROKURS DEL III: SØVN
INTROKURS DEL III: SØVN Rullerende kursrekke Tirsdager 17-19 (ca) Depresjon/nedstemthet (høsten) Angst/bekymring (høsten) Søvn (4.6) Grensesetting/selvhevdelse (11.6) Starter opp igjen etter sommerferien
DetaljerSØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE
SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE Jegtvolden, 24. oktober 2012 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA ER SØVN? POLYSOMOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram
DetaljerPMU 21-10-2014. Søvnapne og respirasjonsrelaterte søvnforstyrrelser hos barn. Overlege Hanne Berdal ØNH Lovisenberg Diakonale Sykehus.Oslo.
PMU 21-10-2014 Søvnapne og respirasjonsrelaterte søvnforstyrrelser hos barn Overlege Hanne Berdal ØNH Lovisenberg Diakonale Sykehus.Oslo side 1 SRBD. SØVNRELATERTE RESPIRASJONSFORSTYRRELSER HOS BARN 1
DetaljerPolysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62
Tema Klinisk nevrofysiologi Oversiktsartikkel Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 BAKGRUNN Søvnproblemer forekommer svært hyppig i befolkningen og mange pasienter vil ha behov for en fullstendig
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerÅ snu døgnet hva gjør vi?
Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger
DetaljerBRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK
MOTVIRKER SNORKING BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK Sona Pillow er en patentert snorkestopper utviklet av en ledende nevrolog og søvnekspert til bruk for pasienter som lider av kronisk snorking.
DetaljerAnbefaling for bruk og tolkning av objektive registreringer ved diagnostikk av søvnsykdommer
Anbefaling for bruk og tolkning av objektive registreringer ved diagnostikk av søvnsykdommer Nilsen KB, Aarrestad S, Eldøen G, Alme A, Bjørge T, Miljeteig H, Bjorvatn B, Knudsen S, Indrekvam S, Engstrøm
DetaljerSøvn for god helse og et
Søvn for god helse og et lettere liv(?) Bjørn Bjorvatn Professor, dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer Forekomst av søvnproblemer 25-40% klager
DetaljerBruk av polysomnografi og polygrafi ved søvnsykdommer
Retningslinjer for metoder i klinisk nevrofysiologi. Kapittel 11 Bruk av polysomnografi og polygrafi ved søvnsykdommer Utarbeidet av: Prosjektgruppen for Metoder i Klinisk Nevrofysiologi 1993-1997 Revidert
DetaljerREM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29
REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerSøvnsykdommer, polysomnografi og MSLT
Søvnsykdommer, polysomnografi og MSLT Harald Schraders forelesning (revidert og utvidet T. Sand 2013-14v2) Vi måler søvn med elektroencefalografi (EEG), elektrookulografi (EOG) og elektromyografi (EMG)
DetaljerSØVN OG PARKINSONS SYKDOM
FORORD En god dag starter med en god natt. Etter en god natts søvn våkner vi uthvilte og opplagte, og både kropp og hjerne er klare for dagens utfordringer. Mens vi sover restituerer kroppen seg etter
DetaljerParkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011
Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem
DetaljerKARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER
KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER Trondheim, 28. januar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN Def: (atferd) reversibel tilstand karakterisert ved inaktivitet og ved nedsatt responsivitet
DetaljerSØVNAPNÉ HELSE BERGEN UTREDNING OG BEHANDLING. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno)
SØVNAPNÉ UTREDNING OG BEHANDLING HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av lungelege Sverre Lehmann,
Detaljer14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerSøvnrelatert respirasjonsforstyrrelse. Hvorfor skal jeg vite noe om dette? Førerkort og søvnapne per 1/ Klasse 1.
Søvnrelatert respirasjonsforstyrrelse Lungesykdommer for hovedspesialiteten indremedisin 06.03.2018 Magnus Qvarfort, overlege Lungemedisinsk avdeling, OUS Ullevål Hvorfor skal jeg vite noe om dette? Søvnapne
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerMOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten
MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten Fakta om søvn Visste du at vi bruker over en fjerdedel av livene våre i sengen? Til tross for at vi bruker en så stor del av livet på søvn vet de fleste av oss svært lite om
DetaljerAgenda SØVNAPNOE OG HJERTESYKDOM. Senter for søvnmedisin 14.02.2013. Presentasjon av Senter for søvnmedisin
Agenda SØVNAPNOE OG HJERTESYKDOM Trygve M. Jonassen Presentasjon av Senter for søvnmedisin Sleep-disordered breathing (SDB) Obstruktiv søvnapnoe Sentral søvnapnoe Hjertesykdom og SDB Kasuistikk Oppsummering
DetaljerEr du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné
Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné OSA-vurderingsveiledning: Vurder om du er i faresonen a Vanlige tegn og symptomer b Hva er obstruktiv søvnapné
DetaljerInsomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene?
Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? 5.årsoppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Tromsø. Anne Marit Kojedal, MK-06 Veileder: Trond Bratlid,
DetaljerSØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE
SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE 25. februar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA PÅVIRKER TILBØYELIGHETEN TIL Å SOVE? Cirkadian faktor (døgnrytme) Homeostatisk faktor Atferdfaktor CIRKADIAN FAKTOR
DetaljerSeminar om CFS/ME. Kjersti Uvaag. Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME
Seminar om CFS/ME Kjersti Uvaag Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Opprettet sommeren 2012 Omfatter barn, unge og voksne Representanter fra
DetaljerBYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord
BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.
DetaljerLangvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno
Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt 24 22 20
DetaljerPSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd
KANDIDAT 190 PRØVE PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd Emnekode PSYK115 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 31.05.2017 09:00 Sluttid 31.05.2017 13:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 25.04.2018 14:19
DetaljerSøvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013
Søvn Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 1 Disposisjon a) Mange sliter med søvnen, s. 3 b) Kunnskap om søvn, s. 5 c) Dagbladet, oktober 2013, s. 10 d) Søvnforstyrrelser, s.
DetaljerUnderventilering Diagnostikk og behandling
Underventilering Diagnostikk og behandling Sigurd Aarrestad Lungemedisinsk avdeling Ullevål Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Haukeland sirr@uus.no Underventilering Diagnostikk
DetaljerDUKE STRUKTURERT INTERVJU FOR DSM-5 DIAGNOSER VED SØVNFORSTYRRELSER
DUKE STRUKTURERT INTERVJU FOR DSM-5 DIAGNOSER VED SØVNFORSTYRRELSER 0 Jeg kommer til å stille deg noen spørsmål om søvnen din. Før vi begynner, har jeg flere sjekklister som jeg ønsker at du skal fylle
DetaljerDin veileder til Lemilvo (Aripiprazol)
Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen
DetaljerHøringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus.
Fra: Firmapost Sendt: 13. mars 2015 09:27 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Høringsinnspill 2014153083-001, "Forslag til nytt vedlegg 1 til førerkortforskriften? Helsekrav" Vedlegg:
DetaljerSØVN OG KRONISKE SMERTER
SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk
DetaljerRegisterbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI
Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme
DetaljerSØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?
SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer
Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet
DetaljerHjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og
DetaljerSøvnforstyrrelser hos eldre med demens. Anders Bugge- LIS Bærum SH
Søvnforstyrrelser hos eldre med demens Anders Bugge- LIS Bærum SH 1 I befolkningsundersøkelser rapporterer omtrent 50% om søvnvansker. Prevalensen er økende ved tiltakende grad av demens Nye retningslinjer
DetaljerSykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg
Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks
DetaljerNevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus
Nevrofysiologiske undersøkelser Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus Nevrofysiologisk seksjon SUS Utfører alle vanlige nevrofysiologiske undersøkelser. Seksjonen gir
DetaljerSøvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge
Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge Berit Hjelde Hansen Overlege PhD/BUP Nedre Romerike/Ahus Forelesning Helsesøsterseminar Akershus Universitetssykehus 25.10.16 Den viktige søvnen «The science
DetaljerBrosjyre for ofte stilte spørsmål
Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerHELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker
HELSE BERGEN Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker 1 HELSE BERGEN Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonal kompetansetjeneste for
DetaljerBruk av sovemidler til barn
Bruk av sovemidler til barn - fra den kliniske farmakologens ståsted Joachim Frost Overlege, ph.d. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF 1 Disposisjon Melatonin (Circadin) Alimemazin (Vallergan)
DetaljerASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR
ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of
DetaljerPSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd
KANDIDAT 177 PRØVE PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd Emnekode PSYK115 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 31.05.2017 09:00 Sluttid 31.05.2017 13:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 25.04.2018 14:19
DetaljerVEILEDER FOR BEHANDLING AV BARN MED NARKOLEPSI
VEILEDER FOR BEHANDLING AV BARN MED NARKOLEPSI Utarbeidet av en prosjektgruppe ledet av Mona Skard Heier for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourette syndrom og Narkolepsi, Norge, 2013 2 VEILEDER
DetaljerSØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET
1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn
DetaljerScreening av barn og voksne med søvnrelaterte lidelser.
Screening av barn og voksne med søvnrelaterte lidelser. Bakgrunn Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser sleep disordered breathing (SDB) har fått et økende fokus. SDB karakteriseres av nedsatt pust/ventilasjon
DetaljerHELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.
DetaljerFagspesifikk innledning - sykelig overvekt
Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerRetningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi
Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av narkolepsi hos barn og unge Utgitt juli 2013 av Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD,
DetaljerSøvnsykdommer en oversikt
Søvnsykdommer en oversikt Søvnproblemer og søvnsykdommer er o e oversett i klinisk praksis, til tross for at de skaper omfattende problemer og svekker livskvaliteten. Klinikeren må være i stand til å utrede
DetaljerSøvnregulering effekt av lys og melatonin
Søvnregulering effekt av lys og melatonin Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for
DetaljerSØVNHYGIENE AV PER EGIL HESLA Spes. i nevrologi og søvnsykdommer EEG-LABORATORIET Med. ansvarlig Colosseumklinikken Oslo Tlf: 23366700/23 SØVNHYGIENE Vaner som hjelper deg å få en god natt med søvn Justering
DetaljerHelseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager
Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Industri Energi 26. Oktober 2015 Jenny-Anne S. Lie Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI 29.10.2015 1 Døgnrytme 29.10.2015 2 29.10.2015 3
DetaljerSøvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom
Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling
DetaljerKardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik
Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerRespirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume
Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:
Detaljer