Søvnproblemer Utredning og behandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søvnproblemer Utredning og behandling"

Transkript

1 Søvnproblemer Utredning og behandling Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer Leder, Senter for Søvnmedisin, Haukeland Universitetssjukehus

2

3 Kvinne, 47 år Innsovningsproblemer, urolig søvn, og tidlig morgenoppvåkning i 15 år Angir 2-3 timer søvn i snitt Veldig misfornøyd med søvnen helt utslitt føler hun ikke lever, bare eksisterer Bruker hypnotika av og til med noe hjelp Ellers frisk

4 Mann, 18 år Får ikke sove før i 03-tiden Orker ikke stå opp til vanlig tid (07) Tretthet på dagtid, sovner på skolen Sover langt utover dagen i helgene PPT, barnevern etc er/har vært involvert Bruker ingen medikamenter, ellers frisk

5 Forekomst av søvnproblemer prosent år år år 60+ år 5 0 søvnlatens tidlig oppv redusert dag hypnotika

6

7 Forekomst av søvnproblemer 25-40% klager over søvnvansker siste måned Kronisk insomni rapporteres hos ca 10% I allmennpraksis er prevalensen nærmere 20% Hyppigst forekommende diagnostiske indikasjon for å skrive ut en resept 2013: nordmenn hentet ut resept på sovemedisin økning fra 2004 til 2009, deretter litt nedgang 5.1% brukte beroligende/hypnotika daglig i % av sykehjemspasienter bruker hypnotika Sammenheng mellom søvnproblemer og ulykker nordmenn har sovnet bak rattet Rundt 20% av bilulykker er assosiert til søvnighet Maclean et al. Sleep Med Rev, 2003 Lov mot drowsy driving i New Jersey, USA» Ved ulykker hvor sjåføren har gått >24 timer uten søvn Rosen, J Clin Sleep Med, 2005

8 Hva er søvn Definisjon: reversibel tilstand av sterkt nedsatt bevissthet og reaktivitet på eksterne stimuli Komplekst fenomen. Aktivt regulert tilstand Registrering: polysomnografi (EEG, EMG, EOG, EKG, pulsoximetri, respirasjon m.fl.) aktigrafi (aktivitetsmålere) spørreskjema/søvndagbok

9 SØVNDAGBOK Bjørn Bjorvatn Navn: 1. Hvordan har du fungert på dagtid? 1 = veldig bra, 2 = bra, 3 = middels, 4 = dårlig, 5 = veldig dårlig Spørsmål 1 og 2 fylles ut før sengetid, resten av skjemaet fylles ut om morgenen. Husk å notere dato. Eksempel Man-Tirs Tirs-Ons Ons-Tors Tors-Fre Fre-Lør Lør-Søn Søn-Man Har du tatt en eller flere blunder i løpet av dagen? Notér tidspunktene for alle blundene. 3. Har du tatt sovemedisin og/eller alkohol som hjelp til å sove? Notér medikament og dose, samt evt alkoholinntak 4. Når gikk du til sengs? Når skrudde du av lyset? 5. Hvor lang tid tok det fra lyset var skrudd av til du sovnet? og mg Imovane 1 glass rødvin min 6. Hvor mange ganger våknet du i løpet av natten? 3 7. Hvor lange var oppvåkningsperiodene (oppgi antall minutter for hver oppvåkning)? 8. Når våknet du opp om morgenen uten å få sove igjen? Notér tidspunktet for din endelige oppvåkning. 15, 30, Når stod du opp? Hvordan var siste natts søvn totalt sett: 1 = veldig lett, 2 = lett, 3 = middels, 4 = dyp, 5 = veldig dyp. 1 For kontorbruk: SOL: WASO: EMA: TWT: TST: TIB: SE: FNA:

10

11 Søvnfysiologi Inndeles i ulike stadier lett søvn (stad. 1 og 2) Stadium 2: ca 50% av søvnperioden dyp søvn (stad. 3 og 4) også kalt slow wave søvn = deltasøvn ca 20-25% av søvnperioden REM søvn ( drømmesøvn ) Ca 20-25% av søvnperioden Kan drømme også i andre søvnstadier

12 EEG i ulike søvnstadier

13 Hypnogrammer i ulike aldre

14 Søvnlengde og alder

15 Hvorfor sover vi? Ingen vet det med sikkerhet intens forskning alle dyr og mennesker må ha søvn uten søvn blir man irritabel, sur, ukonsentrert og veldig søvnig Stor variasjon i søvnbehov er man uthvilt om dagen har man fått nok søvn, uansett antall timer man har sovet

16 Er søvnmangel farlig? Langvarige søvnplager øker risikoen for depresjon (odds ratio 3,95)» Breslau et al Søvnrestriksjon til 5 t per natt i en uke: utvikling av depressive symptomer Søvnrestriksjon til 4 t per natt i 6 netter:» Spiegel et al. 1999, Lancet Blodprøver viser utvikling av begynnende diabetes/sukkersyke Kort søvnlengde koblet til økt vekt, diabetes, hjerte-kar sykdommer og dødelighet

17 BMI og søvnlengde Less than 5 hours hours hours hours hours 9 hours + Søvnlengde Bjorvatn et al., J Sleep Res, 2007

18 Søvn og vekt Lite søvn er assosiert til økt vekt og framtidig vektøkning, spesielt hos barn (Van Cauter & Knutson, Eur J Endocrin 2008) Nedsatt glukosetoleranse Nedsatt insulinsensitivitet Økt sympatovagal aktivitet Økt kveldskortisol Økt nivå av ghrelin Redusert nivå av leptin Økt sultfølelse og appetitt

19 Dødelighetsrater (1.1 mill Americans) 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0, Hours of sleep

20 Søvnlengde < 6 timer Pga ulike søvnsykdommer Kortsovere Pga søvntyver (data, mobil, tv, skiftarbeid, festing etc)

21 Søvn og hjerteinfarkt Søvnproblemer kartlagt i , med oppfølgningsperiode fram til 2008 Statistisk korrigert for: alder, kjønn, utdanning, skiftarbeid, blodtrykk, kolesterol, diabetes, BMI, fysisk aktivitet, røyk, depresjon, angst Sammenliknet med aldri/nesten aldri har: Ofte innsovningsproblemer: 45-53% økt risiko Ofte for tidlig morgenoppvåkning: 30-46% økt risiko Søvnløshet > 1 gang pr uke: 27-41% økt risiko Flere symptomer ga økende risiko for infarkt» Laugsand et al. Circulation 2011

22 Insomnia and cardiorespiratory fitness Cross-sectional study, 3489 healthy individuals Insomnia symptoms past 3 months inversely associated with exercise on treadmill (peak oxygen uptake) More insomnia symptoms associated with decreasing peak oxygen uptake Same results when excluding sleep apnea pts» Strand et al. Sleep 2013

23 Søvnregulering Søvnen reguleres av Lengde på våkenhetsperioden (homeostatisk faktor) Døgnrytme (cirkadian faktor) Vaner og adferdsfaktorer

24

25 Døgnrytme = cirkadian rytme Rytme på rundt 24 t søvn/våkenhet aktivering kroppstemperatur hormonutskillelse magesyreproduksjon urinutskillelse Styres av nucleus suprachiasmaticus (SCN) Andre rytmer ikke cirkadiane

26 Døgnrytme Opprettholder døgnrytme selv uten påvirkning av lys/mørke Rytmen varierer mellom mennesker A-mennesker: tidlig trett, tidlig våken B-mennesker: våken sent, trett om morgen Biologiske klokke går langsommere Gjennomsnittlig er døgnrytmen 25 timer!! Klokken stilles hver dag, dette gjøres av Lyset. Klart viktigst. (Samfunnsrytmen)

27 Endring i døgnrytme gjennom livet

28 Døgnrytme Lyset treffer retina, derfra via tractus retino-hypothalamicus til SCN Fra SCN til hypothalamic paraventricular nucleus, og derfra til epifysen via postganglionic sympatiske nerver fra superior cervical ganglion Lys undertrykker melatoninproduksjon

29 LDT-PPT

30 Kroppstemperatur gjennom døgnet Temperatur( oc) nadir Tidpĺ dřgnet

31 Døgnrytme Aktiveringsnivået viser døgnrytme trett om natten, spesielt i 3-5 tiden også en tretthetsperiode på ettermiddagen Aktiveringsrytmen og temperaturrytmen går tilnærmet i takt med hverandre Blir ikke trettere jo lenger man er oppe tretthet avhengig av aktiveringsrytmen

32 Betydning av døgnrytmen Søvnlengden bestemmes av hvor på aktiveringsrytmen man legger seg sovnet kl 23, sov 8 timer sovnet kl 03, sov 6.5 timer sovnet kl 07, sov 4.5 timer sovnet kl 15, sov 8 timer sovnet kl 19, sov 12 timer sovnet kl 23, sov 9 timer Vanskelig å sove på stigende aktivering

33 Betydning av døgnrytmen Prestasjonsnivået varierer selvsagt også gjennom døgnet Flere uhell/ulykker om natten

34 Effekt av lys Medieres via retina til SCN Også effekt på epifysen: reduserer melatonin Nadir = bunnpunktet av aktiveringskurven Faseforsinkelse ved lys før nadir Faseframskynding ved lys etter nadir Lite effekt av lys i store deler av døgnet Nadir ligger ca. 1-2 t før normal oppvåkning

35 Lysbehandling Lys er sentralt i innstilling av døgnrytme ved lite dagslys (gjelder bl.a. mange eldre) kan man få problemer med døgnrytmen Lysbehandling aktuelt ved jet lag skiftarbeid søvnfaseforskyvninger (forsinket søvnfasesyndrom) tidlig morgenoppvåkning søvnplager og uro/forvirring hos demente pasienter Lysbehandling effektivt ved vinterdepresjoner

36 Effekt av melatonin Utskilles fra corpus pineale (= epifysen) Dannet fra serotonin Viser tydelig døgnrytme (nattens hormon): høye verdier om natten Påvirker SCN, men 12 t faseforskjøvet i forhold til lys Effekt som antioksidant Få bivirkninger (?)

37 Melatonin fast release Liknende indikasjoner som for lysbehandling Effektivt ved døgnrytmeforstyrrelser jet lag, nattarbeid etc Effektivt som innsovningsmiddel??? Effekt ved psykisk utviklingshemming? Eldre har redusert mengde melatonin effektiv sovemedisin til eldre?? multisenter randomisert kontrollert studie på Alzheimer pasienter: Ingen effekt! Singer et al. Sleep, 2003

38 Depot-melatonin (Circadin 2 mg) Circadin (langsomt frisettende melatonin) Indikasjon: insomni hos pasienter 55+ år Førstevalg ved insomni hos pasienter 55+ år? Subjektivt bedre søvn og dagtidsfungering Kortere innsovningstid Ikke vanedannende (C-preparat) Effekten størst hos eldre» Wade et al. Curr Med Res Opin 2011, 27: Trenger studier som sammenlikner circadin med eksisterende behandling zopiklon, zolpidem CBTi

39

40 Årsaker til dårlig søvn Psykiske lidelser depresjon, angst Somatiske lidelser hjertesykdom, KOLS/astma, nokturi, kløe Smerter (leddsmerter, ryggplager osv) Medikamenter levaxin, steroider, antihypertensiva, antidepressiva Stress, kaffe, alkohol, røyk, dødsfall i familie, samlivsproblemer, støy osv. Døgnrytmeproblemer Restless legs Søvnapne

41 Typer av søvnproblemer Innsovningsproblemer Problemer med urolig søvn (flere nattlige oppvåkninger) Tidlig morgenoppvåkning Problemer med å holde seg våken om dagen hvis ja, vurder søvnapne,restless legs/plms, narkolepsi

42 Søvnighet, ulike diagnoser

43 MSLT-score, ulike diagnoser

44 Tretthet (fatigue), ulike diagnoser

45

46 Klassifikasjon av søvnlidelser Insomnier Døgnrytmeforstyrrelser Parasomnier (somnambulisme etc) Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser (RLS, PLMS) Hypersomnier (narkolepsi, idiopatisk hypersomni) Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (søvnapne)

47 Insomnier Subjektiv diagnose, dvs basert på pasientens opplevelse I tillegg til problemer med søvnen er det krav om nedsatt funksjon på dagtid Tretthet, konsentrasjonsvansker, dårlig hukommelse, humørsvingninger etc

48 Behandling av insomni Søvnhygieneråd Kognitiv atferdsterapi for insomni (CBTi) Stimuluskontroll behandling Søvnrestriksjon Avspenningsteknikker Hypnotika

49 Søvnhygiene (1) Råd for å ta vare på oppbygget søvnbehov regelmessig mosjon, avslutt minst 3 t før leggetid unngå søvn om dagen (evt middagslur < 20 min) ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet sovetid Råd for å bevare god døgnrytme stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger få minst 1/2 time med dagslys daglig, helst tidlig om morgenen (innen 2 t etter at du har stått opp) unngå sterkt lys dersom du må opp om natten

50 Søvnhygiene (2) Råd for å redusere aktivering om kvelden og natten unngå kaffe, te og cola etter kl. 17. Stump røyken unngå kraftig mosjon siste timer før sengetid unngå å være sulten/innta tungt måltid ved sengetid bruk soverommet til å sove i, ikke til arbeid lag deg et sengetidsrituale sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet. Bruk evt maske og øreplugger ikke se på klokka hvis du våkner om natten lær deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppvåkninger sett av en problemtime om ettermiddagen/tidlig kveld unngå misbruk av alkohol

51 Søvnrestriksjon og stimuluskontroll-behandling Begrens tiden i sengen til estimert søvntid Gå til sengs kun når du er trøtt/søvnig Får du ikke sove innen 15 minutter, stå opp og gjør noe annet til du igjen blir søvnig. Gjelder også ved nattlige oppvåkninger Stå opp til samme tid hver dag, uavhengig av antall timer med søvn Ikke les, spis eller se TV i sengen Sov ikke om dagen (forstyrrer døgnrytmen)

52 Kognitiv terapi Situasjon: lys våken kl 02 Kognisjon: vil ikke fungere neste dag Følelse: angst/fortvilelse Adferd: prøve enda hardere på å sovne Kognitiv terapi: identifisere og korrigere dysfunksjonelle forestillinger og kognisjoner

53 Minutes Sivertsen B, Omvik S, Pallesen S, Bjorvatn B, Havik OE, Kvale G, Nielsen GH, Nordhus IH. JAMA, 2006, 295(24), Total wake time * p<.05; ** p<.01; *** p< ,8 102,8 98,9 92,9 *** 51,4 CBT *** 47,1 ES=0.1 ES=0.2 Zopiclone Pre-treatment Post-treatment Follow-up

54 Minutes Sivertsen B, Omvik S, Pallesen S, Bjorvatn B, Havik OE, Kvale G, Nielsen GH, Nordhus IH. JAMA, 2006, 295(24), Slow-wave sleep , * p<.05; ** p<.01; *** p<.001 ** ** 80,3 84,4 76,8 * * 61,7 59,2 ES=0.6 ES=0.7 ES=-0.4 ES=-0.5 CBT Zopiclone Pre-treatment Post-treatment Follow-up

55

56 Effekt av selvhjelpsboken Før Gjennomsnitt (SD) Etter Gjennomsnitt (SD) T-verdi Effektstørrelse (Cohens d) Pittsburgh Sleep Quality Index, totalskåre 13,6 (3,7) 9,7 (4,3) 6,4* 0,96 Bergen Insomnia Scale, totalskåre 27,6 (8,7) 20,1 (11,1) 5,9* 0,76 Bjorvatn og Pallesen, Psykologtidsskriftet, 2009

57 Effekt av selvhjelpsboken «Bedre søvn» Selvhjelpsbok (n = 77) Søvnhygieneråd (n = 78) ANCOVA c Gjennomsnitt (SD) Før etter P-verdi Gjennomsnitt (SD) Før etter P-verdi Effektstørrelse Effektstørrelse F- verdi p- verdi BIS 28,1 (8,2) 22,4 (10,0) <0,0005 0,62 27,2 (8,1) 25,0 (10,2) 0,004 0,24 7,88 0,006 PSQI 12,9 (3,0) 10,8 (3,8) <0,0005 0,61 12,8 (2,8) 11,9 (3,5) 0,001 0,28 6,51 0,012 DBAS-16 4,8 (1,5) 4,8 (1,9) 0,885 0,00 4,8 (1,5) 5,4 (1,8) <0,0005-0,36 6,78 0,010 HAD-A 7,6 (3,8) 7,4 (3,6) 0,528 0,05 8,1 (3,9) 7,9 (4,2) 0,411 0,05 0,01 0,922 HAD-D 5,4 (3,5) 4,8 (3.3) 0,023 0,18 5,4 (3,5) 5,4 (3,8) 0,930 0,00 2,71 0,102 Medikamentbruk 4,1 (4,4) 4,1 (4,5) 1,000 0,00 3,3 (3,9) 5,3 (4,0) 0,008-0,50 2,84 0,097 Andel medikamentbrukere: Selvhjelpsboken Reduksjon fra 36.4% til 31.2% (p<0,0005) Søvnhygiene Økning fra 26.9% til 39.7% (p<0,0005) Bjorvatn et al. Scand J Psychol, 2011

58 Resultater fra studien Selvhjelpsboken Klar reduksjon av søvnproblemene En viss bedring av humøret Redusert andel medikamentbrukere 36.4% til 31.2% (p<0,0005) Søvnhygienearket Litt bedring av søvnproblemene Økt andel medikamentbrukere 26.9% til 39.7% (p<0,0005)

59 Kvinne, 47 år Innsovningsproblemer, urolig søvn, og tidlig morgenoppvåkning i 15 år Angir 2-3 timer søvn i snitt Veldig misfornøyd med søvnen helt utslitt føler hun ikke lever, bare eksisterer Bruker hypnotika av og til med noe hjelp Ellers frisk. Ikke tegn til depresjon

60 Kronisk primær insomni Behandlet med søvnrestriksjon og stimuluskontroll (5 konsultasjoner) Før beh. Etter beh. søvnlatens 40 min 11 min nattlige oppvåkninger 105 min 14 min våkenhet om morgenen 44 min 42 min søvnlengde 301 min 356 min tid i sengen 490 min 426 min søvneffektivitet 61% 84% Føler seg som et nytt menneske

61 Sovemedisinbruk i Norge Utvalg: 2645 deltakere (18-79 år) Hypnotikabruk minst en gang i livet: 18.8% Brukt hypnotika siste måned: 7.9% Kronisk bruk (>3 dager/uke i > 6 mnd): 4.2% Hypnotikabruk assosiert til lav sosioøkon status, høy alder, være kvinne, ha angst eller depresjon 80.3% av brukerne ville foretrekke ikkemedikamentell behandling, gitt lik effekt Kun 9.6% var blitt tilbudt slik behandling Omvik et al. Int Clin Psychopharmacol 2010

62

63 Reseptregisteret

64 Benzodiazepiner vs zopiclone/zolpidem Benzodiazepinene (flunitrazepam og nitrazepam) har lange halveringstider og aktive metabolitter ulemper: hangover, seponeringsinsomni, toleranse, avhengighet/misbruk, amnesi, falltendens Zopiclone og zolpidem har halveringstider på hhv 4-7 og ca. 2 timer Zopiclone og zolpidem ser begge ut til å gi mindre/færre ulemper enn benzodiazepinene Zopiclone og zolpidem bør foretrekkes som hypnotika framfor benzodiazepiner mer selektiv effekt på søvn

65 Indikasjoner for hypnotika Kortvarig/forbigående insomni (f.eks. jet lag, skiftarbeid, sykehusopphold, midlertidig emosjonelt stress; jobbproblem, akutt sykdom) ikke mer enn 2 ukers behandling intermitterende behandling hvis mulig Langvarig insomni unngå hypnotika

66 Langvarig hypnotikabruk Mange pasienter står fast på sovemedisiner vanskelig gruppe vurder nedtrapping/seponering på sykehjem: 39 av 40 merket ikke seponering forventet resultat ved seponering: 1/3 forblir medikamentfrie 1/3 trenger medikamenter intermitterende 1/3 trenger daglig medikamenter

67 Medication tapering and CBT Morin et al. Am J Psychiatry 2004

68 Insomni og depresjon De fleste med psykisk lidelse sover dårlig Rundt 50% av insomni-pasientene har psykisk lidelse Søvnproblemer: Utløsende årsak til depresjon? Kun et symptom på depressiv lidelse? Prognostisk faktor og indikator på relapse Komorbiditet

69 Komorbid insomni og depresjon Effekt på depresjon: SSRI (escitalopram) alene: 33% remisjon CBTi + escitalopram: 62% remisjon Effekt på insomni: SSRI alene: 8% remisjon CBTi + SSRI: 50% remisjon Manber et al. SLEEP 2008

70 Døgnrytmeforstyrrelser Basert på subjektive opplysninger Blant annet fra søvndagbok Mange ulike diagnoser Forsinket søvnfaselidelse For tidlig søvnfaselidelse Frittløpende søvnvåkenhetsrytme Irregulær søvnvåkenhetsrytme Jet lag Skiftarbeidsrelaterte plager

71 Effekt av lys på døgnrytmen FaseforsinkingFaseframskynding Temperatur( oc) Tidpĺ dřgnet

72 Anders, 16 år Mye skolefravær Orker ikke å stå opp om morgenen Sovner ikke før i 3-tiden om natten Kan sove til kl 13-14, hvis han ikke vekkes Kommer på kontoret med mor: Noe må gjøres, og det raskt! Er det håp?

73 Norske ungdommer 1285 ungdommer, år Sengetid ukedager: kl 23:27 11% legger seg 01:00 eller senere Sengetid helg: kl 01:39 67% legger seg 01:00 eller senere Oppvåkning ukedager: 07:05 4% våkner 10:00 eller senere Oppvåkning helg: 11:28 86% våkner 10:00 eller senere Det betyr 7,5 timer i sengen i ukedagene, og nesten 10 timer i helgene

74 Norske ungdommer >40% rapporterte store eller veldig store problemer med å våkne om morgenen 22% følte seg mye/veldig mye søvnige på skolen (kun 6% følte seg IKKE søvnige) Forsinket søvnfase hos 8,4% Problemer med å sovne før kl 02 minst 3 netter per uke Store eller veldig store problemer med å våkne om morgenen

75 Forsinket søvnfase Forsinket søvnfase assosiert til Dårligere skolekarakterer (3,5 vs 4,1) Angst (HADS) (52% vs 29%) Depresjon (HADS) (35% vs 9%) Røyking (61% vs 28%) Skadelig alkoholbruk (audit) (55% vs 22%)

76 Forsinket søvnfaselidelse Delayed sleep phase disorder = DSPD Prevalens: % Spesielt unge mennesker (15-25 år) Sovner først i 2-3 tiden, og våkner etter 7-8 timer. Klarer ikke justere søvnfasen Svært vanskelig for å stå opp til vanlig tid nadir kanskje rundt 09

77 Behandling av DSPD (Kronoterapi) sengetid 3 t senere hver dag til normal søvnfase komplisert teknikk. Tar en uke Lysbehandling lys gis etter oppvåkning første dag tidspunkt for lys flyttes gradvis 1 t tidligere fra dag til dag til pasient er i normal rytme Melatonin 3-5 mg fast-release gis om kvelden (12 t før lys) Ikke gi circadin!

78 For tidlig søvnfaselidelse Advanced sleep phase disorder = ASPD Hele søvnfase flyttet tidligere Sjeldent. Ofte eldre. Ekstreme A- mennesker Behandling lys gis rett før sengetid (gir faseforsinking) Jo lenger fra nadir, jo mindre faseforskyving

79 Frittløpende søvn-våkenhetsrytme Progressive faseforsinkinger av innsovnings-tid og oppvåkning relativt til 24 t døgnet Free running (fritt-løpende) døgnrytme Vanlig hos blinde Ved desynkroniserte rytmer: tretthet og søvnvansker Behandling lys evt melatonin til å synkronisere rytmene

80 NORMAL DØGNRYTME NON-24 T RYTME FORSINKET SØVNFASELIDELSE IRREGULÆR SØVN-VÅKENHETSRYTME FREMSKYNDET SØVNFASELIDELSE SKIFTARBEIDSLIDELSE JOBB JOBB FRI

81

82 Tidlig morgenoppvåkning 50% av eldre > 65 år lider av kroniske søvnproblemer. Storforbrukere av hypnotika Vanligere med urolig søvn/tidlig oppvåkning enn innsovningsvansker Nadir tidligere om natten (03). A-mennesker Lav amplitude på døgnrytmen gir dårligere søvn SCN redusert i volum og i antall celler v/ Alzheimer: 73% reduksjon i celleantall

83 Dagslyseksponering hos eldre Hjemmeboende eldre eksponeres i gjennomsnitt for 1 t lys per dag Eldre på institusjoner eksponeres i gjennomsnitt for < 10 minutter daglig Manglende døgnrytmeregulering? Er søvnproblemene i hovedsak et døgnrytmeproblem?

84 Lysbehandling av eldre Campbell et al (J Am Geriatr Soc) 16 eldre (62-81 år). Ingen brukte hypnotika søvnproblemer > 1 år lysbehandling (4000 lux) i to timer om kvelden klar forbedring av søvn. 1 t redusert våkenhet under søvnperioden søvneffektiviteten økte fra 77% til 90% (samme tid i sengen) nadir fra 03:37 til 06:44 (lysgruppe) fra 04:15 til 04:23 (kontrollgruppe)

85 Sykehjemspasienter Sover ca. 20% av dagen Gjennomsnittlig 22 innsovninger på dagtid Gj.snittlig våken 33 minutter av gangen på dagtid Gj.snittlig 37 innsovninger om natten Legges i 21-tiden og skal sove hele natten Er det riktig å gi hypnotika for å avhelpe dårlig bemanning? Bør aktiviseres på dagtid. Få dagslys. Unngå dagsøvn. Redusere tid i sengen. Unngå hypnotika. Følge søvnhygieneråd. Stimuluskontroll behandling? Lysbehandling. Melatonin?

86

87 Lysbehandling på sykehjem (aktigrafi) Baseline Før beh. Etter beh. p Søvneffektivitet (%) 72.9 ± ± ± Innsovningstid (time:min) 0:48 ± 0:35 1:17 ± 1:08 0:17 ± 0: Våkenhet om natten (time:min) 2:32 ± 1:11 1:49 ± 1:07 1:23 ± 1: Våkenhet om morgenen (time:min) 0:10 ± 0:09 0:16 ± 0:18 0:01 ± Tid i sengen (time:min) 12:47 ± 2:46 12:32 ± 1:16 11:56 ±1: Total tid våken (time:min) 3:33 ± 1:20 3:24 ± 2:04 1:40 ± 1: Total søvnlengde (time:min) 9:19 ± 1:28 9:10 ± 2:11 10:12 ±1: Fetveit et al. Int Geriatr Psychiatry 2003 Fetveit and Bjorvatn, J Sleep Res 2004

88 Lysbehandling på sykehjem Før beh Behandling 4 uker 8 uker 12 uker 16 uker Søvneffektivitet (i %) 72,9 85,6* 77,5* 76,6 77,1 72,4 Innsovningstid 1:17 0:17* 0:37* 0:49* 0:42* 0:57 Nattlig våkenhet 3:24 1:40* 2:47* 2:52 2:46 3:30

89 Mann, 18 år Får ikke sove før i 03-tiden Orker ikke stå opp til vanlig tid (07) Tretthet på dagtid, sovner på skolen Sover langt utover dagen i helgene PPT, barnevern etc er/har vært involvert Bruker ingen medikamenter, ellers frisk

90 Forsinket søvnfaselidelse Lysbehandling tidspunkt for lyseksponering ble flyttet gradvis fra dag til dag søvnfasen ble tvunget inn i normal rytme sovner tidligere, står opp til normal tid (07) mer uthvilt på dagtid bedring i studiene Ved manglende effekt av lys: Prøv melatonin 2-5 mg ca kl Ikke gi circadin (depot-melatonin)

91 Jet lag (=døgnvillhet) Reiser over tidssoner må innstille seg på ny døgnrytme Verre jo flere timers forskjell klarer å stille ca. 1 time/døgn. Avhengig av flere faktorer Verre å reise østover taper timer. Egenrytmen er rundt 25 t. Ofte lyseksponering på feil tid ved reiser østover Behandling: Lys, melatonin, sovetabletter

92 Behandling av jet lag Lyseksponering før bunnpunktet (= nadir) av aktiveringskurven gir faseforsinking Lyseksponering etter nadir gir faseframskynding Nadir ligger 1-2 t før normal oppvåkning Melatonin virker motsatt av lys på rytmen Sovetabletter virker ikke på døgnrytmen, men hjelper til med søvn på uvanlige tider

93 Jet lag Lettere å faseforsinke enn å faseframskynde pga biologisk klokke > 24 timer Ved reiser 9-10 timer østover, kanskje faseforsinkelse er enklere Kombinere melatonin og lys!?

94 Skiftarbeid/nattarbeid I Europa i dag: kun 24% har vanlig dagarbeid skiftarbeid, nattarbeid, lørdag/søndagsarbeid, uregelmessig arbeidstid osv 36-58% har kveldsarbeid 18-24% har nattarbeid 22% av mennene og 11% av kvinnene jobber skift som inkluderer nattarbeid 3-delte, 2-delte, permanente skift osv. Ved rotasjon: snu med klokken morgenvakt kveldsvakt nattevakt Problemer sees spesielt ved nattarbeid klussing med døgnrytmen Mange arbeidere vil ikke snu døgnrytmen

95 Nattarbeid Studier viser at det tar lang tid å snu døgnet mange studier viser at nattarbeidere ikke snur oljearbeidere i Nordsjøen snur raskt Døgnrytmeendringen kan påvirkes dagslys etter nattarbeid motvirker snuing Kort søvn (4-5 timer) etter nattskift fordi man legger seg på stigende temperatur ofte støy- og lysproblemer

96 Helserisiko ved skiftarbeid (1) Nyere data tyder på: økt risiko for hjerte-kar sykdom økt risiko for magesår og relaterte sykdommer økning i søvnproblemer, også på sikt økt fare for spontanabort, lav fødselsvekt og for tidlig fødsel økt kreftrisiko Brystkreft Prostatakreft

97 Helserisiko ved skiftarbeid (2) Mer om risiko : økt risiko for arbeidsulykker økt risiko for trafikkulykker til og fra jobb økt risiko for angst/depresjon MEN: Store individuelle forskjeller! mange skiftarbeidere er friske og raske

98 Helserisiko ved skiftarbeid (3) Healthy worker effect De som ikke takler nattarbeid slutter De som er igjen har bedre helse Betyr: sannsynlig større helserisiko enn det som er vist i undersøkelser De som ikke takler skiftarbeid: Omplassering internt Skifte jobb

99 Skiftarbeidstoleranse Alder: verre jo eldre man blir Kjønn: menn takler skiftarbeid bedre enn kvinner Døgnrytmepreferanse: A-mennesker takler nattarbeid dårligere enn B- mennesker, fordi de blir søvnigere tidligere på natten B-mennesker takler tidlig morgenarbeid dårligere enn A-mennesker, fordi de starter å jobbe rundt nadir Personlighetstrekk: positive og negative trekk Genetiske faktorer

100 Skiftarbeid og tretthet Helsearbeidere (sykepleiere): 19% rapporterer å ha forverret pasientens tilstand pga tretthet 30% rapporterer å ha skadet seg selv pga tretthet 73% rapporterer å ha duppet av på arbeid» Rosekind, Sleep Med, 2005, 6 Suppl 1, S % av anestesileger rapporterer om tretthetsrelaterte feil på jobben» Baldwin & Daugherty, Sleep 2004, 27: Prestasjonsevnen etter 17 timer sammenhengende våkenhet tilsvarer evnen ved en promille på 0,5 24 timers sammenhengende våkenhet tilsvarer en promille på 1.0

101

102 Lite søvn og forstyrret døgnrytme Kontrollert laboratoriumstudie Søvnrestriksjon (5.6 timer per døgn) Døgnrytmeforskyvning Ganske typisk for skiftarbeidere Redusert insulinsekresjon etter standard måltid, og dermed økt glukosenivå Redusert «resting metabolic rate» Økt risiko for overvekt (5 kg/år) og diabetes» Buxton et al. Sci Transl Med 2012

103 Nattarbeid Ved å snu døgnet raskest mulig blir problemene av kortere varighet fungere bedre i jobbsituasjon sove bedre om dagen Ulempe: må snu døgnet etter nattperioden Nytten av lys/melatonin avhengig av antall netter som jobbes i strekk liten vits med behandling ved spredte vakter?

104 Behandling Skifte jobb Informasjon og råd (skiftordning) Søvnbehandling Ikke-medikamentell terapi Sovemidler Søvnighetsbehandling Trening Høneblunder Koffein Stimulerende medikamenter (modafinil) Døgnrytmebehandling (lys og melatonin)

105 Lysbehandling ved skiftarbeid Czeisler et al (New Engl J Med) simulert nattarbeid i laboratorium undersøkte kroppstemperatur, kortisolnivå, urinproduksjon, subjektiv våkenhet og kognitiv funksjon nattarbeid i sterkt lys (> 7000 lux) samt mørke om dagen resulterte i totalt skifte i døgnrytmen etter 4 døgn (nadir endret fra 05:19 til 14:53) nattarbeid i vanlig innelys (150 lux) ga ingen endring i døgnrytmen selv etter 6 dagers jobbing (nadir fra 04:38 til 03:31)

106 Konklusjon lys/melatonin Tidspunkt for lyseksponering/melatonin-inntak bestemmer effekten Døgnrytmen bør kunne snus i løpet av 3 dager ved korrekt behandling Behandling på feil side av nadir: forverring! Lys før nadir vil gjøre at døgnrytmen tilpasses natt Unngå lyseksponering på vei hjem etter nattevakt Behandling vil redusere plagene ved nattarbeid Bedre sikkerheten og øke produktiviteten (?) Ulempe: behov for å snu døgnrytmen tilbake

107

108 Restless legs - symptomer Nevrologisk lidelse: uro/kribling/mauring i bein (evt armer) behov for å bevege beina, noe som lindrer plagene mest plager i ro, og om kvelden/natten

109

110 Restless legs - diagnostikk Trang til å bevege bein/armer, vanligvis i forbindelse med ubehag eller ubestemmelig kribling eller mauring i bein/armer? Begynner eller øker trangen til å bevege bein/armer eller de ubehagelige kriblingene når du er i ro, som f.eks. når du ligger eller sitter? Er trangen for bevegelse eller de ubehagelige kriblingene delvis eller helt borte når du er i bevegelse, som f.eks. når du går eller strekker deg? Er trangen for bevegelse eller de ubehagelige kriblingene verre sent på dagen eller om natten enn resten av dagen?

111 Restless legs - diagnostikk Kliniske trekk som støtter diagnosen Andre i familien med samme plager God effekt av medikamentell behandling Periodiske beinbevegelser under søvn

112 Restless legs - prevalens 11,5% (menn 9,4%; kvinner 13,4%) Norge = 14,3% Danmark = 8,8% år: 6,3% år: 12,6% år: 14,2% 60+ år: 11,9% Oslo og Akershus: 11,4% Øvrige Østland: 13,9% Sørlandet: 12,4% Vestlandet: 14,4% Trøndelag: 22,8% Nord-Norge: 10,0% Bjorvatn et al. Sleep Medicine 2005

113 Restless legs - livskvalitet SF-36 (mye brukt livskvalitetsinstrument) gjennomsnittsverdier klart lavere enn i normalbefolkningen lavere verdier enn ved hypertensjon, hjertesvikt, hjerteinfarkt, angina, diabetes, og slitasjegikt (4 av 8 skalaer)» Abetz et al. Clin Ther livskvaliteten bedres av moderne behandling

114 Restless legs - årsaker Arvelige faktorer Dopaminerg dysfunksjon Sekundær restless legs jernmangel, nyresvikt, graviditet Bivirkninger av medikamenter (antidepressiva) Nevropati Parkinsons sykdom Andre sjeldne sykdommer

115 Restless legs - behandling Ikke-medikamentell behandling Bevegelse, regelmessig fysisk aktivitet Massasje av muskulaturen i beina God søvnhygiene viktig Unngå å bli overtrette Regelmessig døgnrytme Unngå utløsende agens Alkohol Koffein Nikotin Medikamentutløst? Skifte medikament?

116 Restless legs - behandling Medikamentell behandling? Avhengig av alvorlighetsgrad: dopaminerge preparater dopamin agonister (f.eks. pramipexole, ropinirole) levodopa/cardidopa mye lavere dosering enn ved Parkinson opioider benzodiazepiner (klonazepam) antikonvulsiva (gabapentin) (særlig ved sterk smerte) jerntilskudd hvis serum-ferritin < 50

117 Periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS) Episoder med gjentatte, stereotype beinbevegelser under søvn Uklar etiologi dopaminerg dysfunksjon? Hvis også insomni og/eller dagtretthet uten annen forklaring: PLMD (en lidelse) Assosiasjon til restless legs 80% med restless legs har PLMS?!

118

119 PLMS Utelukkende motoriske plager Diagnosen stilles vhja polysomnografi Mange pasienter vet ikke om bevegelsene sengepartner kan klage pasienten klager over søvnproblemer Prevalens:? 6% av befolkningen? eldre over 60 år: ca 50% tilfredsstiller diagnostiske kriterier

120 PLMS - diagnostikk Polysomnografisk påvisning av gjentatte muskulære kontraksjoner under søvn kontraksjonene separert med 5-90 sek minst fire kontraksjoner etter hverandre Alvorligheten graderes av en indeks på antall beinbevegelser

121 PLMS - symptomer Søvnproblemer (urolig nattesøvn) Tretthet/søvnighet på dagtid Skyldes gjentatte, kortvarige oppvåkninger PLMS kan sees ved andre tilstander, bl.a. søvnapne og narkolepsi

122 PLMS - behandling Kun ved sikker diagnose Ved PLMS uten søvnproblemer eller søvnighet på dagtid: Ikke behandling Dopaminerge medikamenter levodopa, pramipexole (sifrol 0,18-0,54 mg vesp) Klonazepam (rivotril 0,5-2,0 mg vesp)

123

124 Parasomnier Uønskede fysiske hendelser eller opplevelser som skjer under søvnperioden Under innsovning I søvne I forbindelse med oppvåkninger fra søvn Ofte kompleks, tilsynelatende meningsfull og målrettet adferd Ikke bevisste handlinger, og kan klassifiseres som automatismer

125 Inndeling Forstyrrelser knyttet til NREM søvn Forstyrrelser knyttet til REM søvn Andre parasomnier

126 Forstyrrelser knyttet til NREM søvn Ufullstendig oppvåkning med forvirring (confusional arousal) Somnambulisme (søvngjengeri - gå i søvne) Nattlige skrekkanfall (pavor nocturnus) Vanlig hos barn, sjelden etter pubertet Skjer fra dyp søvn Tidlig på natten Husker ingenting neste dag

127 Behandling av NREM parasomni Ofte unødvendig Informasjon ofte nok Vokser det av seg Unngå å vekke barnet God søvnhygiene viktig, unngå underskudd på søvn Ved somnambulisme: Tiltak bør vurderes for å unngå skader Nødvendig å låse dører/vinduer etc

128 Forstyrrelser knyttet til REM søvn REM søvn adferdsforstyrrelse (REM sleep behavior disorder) Gjentatt isolert søvnparalyse Mareritt-lidelse Skjer vanligvis sent på natten/om morgenen Husker og kan ofte beskrive hendelsen

129 Forskjell nattlige skrekkanfall og mareritt Nattlige skrekkanfall Tid på natten Tidlig (første 3 timer) Mareritt Sent (mer enn 3 timer etter innsovning Søvnstadium Dyp søvn REM søvn Oppvåkning Uvanlig Vanlig Forvirring etter anfallet Vanlig Uvanlig

130 REM sleep behavior disorder

131 Behandling av REM søvn atferdsforstyrrelse Klonazepam (rivotril) svært effektiv mot denne tilstanden Melatonin er et alternativ Dopamin-agonister (sifrol) også aktuelle?

132 Andre parasomnier Søvnrelatert grynting/katatreni Søvnrelatert spiseforstyrrelse Exploding head syndrome Søvn-enurese + flere andre typer Sexsomnia Søvnrelatert vold (sleep-related violence) 2,1% i en amerikansk undersøkelse

133 Utredning av parasomni Ofte ikke nødvendig REM søvn adferdsforstyrrelse krever polysomnografi for diagnosen Søvnregistrering (polysomnografi) kan være nyttig Relasjon mellom søvnapne og parasomnier Ved skadelig adferd/juridisk sammenheng

134

135 Telefon-undersøkelse Norge 1000 mennesker 18 år og eldre Lav svarprosent: 25,4% Har du noen gang opplevd eller blitt fortalt Hvis ja, hvor ofte siste 3 måneder

136 Livstidsprevalens (i %) Gått i søvne 22,4 1,7 Snakket i søvne 66,8 17,7 Våknet opp om natten i en forvirret tilstand uten å huske noe av hendelsen neste dag Våknet opp om natten med skrekkanfall uten å huske noe av hendelsen neste dag 18,5 6,9 10,4 2,7 Skadet deg selv i søvne 4,3 0,9 Skadet andre i søvne 3,8 0,4 Utøvet seksuelle handlinger i søvne 7,1 2,7 Mareritt i søvne 66,2 19,4 Levd ut drømmene dine i søvne 15,0 5,0 Laget grynte- eller stønnelyder i søvne (snorking ikke regnet med) 31,3 13,5 Spist mat i søvne eller om natten uten å være sulten 4,5 2,2 Nåværende prevalens (i %) Bjorvatn et al., Sleep Medicine, 2010

137 Narkolepsi/idiopatisk hypersomni Sjeldne, men alvorlige nevrologiske lidelser Ekstrem søvnighet og ofte lang søvnlengde Ikke tegn til døgnrytmeforstyrrelse Narkolepsi Søvnanfall, katapleksi, søvnparalyse og hypnagoge hallusinasjoner Idiopatisk hypersomni Ikke REM søvn patologi Ved mistanke: henvise til nevrolog eller søvnspesialist Behandling av hypersomni: Modiodal (A-resept) mg morgen og middag

138 Epworth søvnighetsskala 0 = ville aldri døse/sovne 1 = en liten sjanse for å døse/sovne 2 = moderat sjanse for å døse/sovne 3 = stor sjanse for å døse/sovne Sitte og lese Se på TV Sitte, inaktiv på et offentlig sted (f.eks. på teater eller et møte) Som passasjer på en en-times biltur uten pause Legge deg for å hvile om ettermiddagen hvis omstendighetene tillater det Sitte og snakke med noen Sitte stille etter lunsj (uten å ha inntatt alkohol) I en bil, som har stoppet for noen få minutter i trafikken

139 Epworth søvnighetsskala Verdi 10 eller lavere: normalt 11 eller høyere: økt søvnighet/hypersomni Alvorlig hypersomni: 16+ (?)

140 Obstruktiv søvnapne Symptomer/funn: Høylytt snorking Pustepauser under søvn Tretthet/søvnighet på dagtid Ved mistanke: henvise til ønh/lunge/søvnspesialist Behandling: CPAP, apneskinne, operasjon

141 Obstruktiv søvnapne Ganske vanlig hos barn Symptomer Høylytt snorking Pustevansker under søvn Urolig søvn Kan være alvorlig lidelse Atferdsforstyrrelser, oppmerksomhetsproblemer (likne ADHD?), veksthemming

142 Polysomnografi Ved langvarige søvnproblemer manglende effekt av behandling mistanke om annen patologi (f.eks. PLMS, narkolepsi, søvnapne etc) PSG + MSLT ved alvorlig hypersomni Mistanke om narkolepsi

143 Klassifikasjon av søvnlidelser Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser (RLS, PLMS) Parasomnier (somnambulisme etc) Hypersomni (narkolepsi, idiopatisk hypersomni) Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (søvnapne)

144 Bergen søvnsenter Bryggen 9, 5003 Bergen Tlf: Fax: Ansvarlige behandlere: Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Fred Holsten, professor dr.med. Ane Wilhelmsen-Langeland, PhD Elisabeth Flo, PhD Øystein Vedaa, PhD-kandidat

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt 24 22 20

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31 Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...

Detaljer

KARTLEGGING OG MÅLING AV

KARTLEGGING OG MÅLING AV KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).

Detaljer

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet

Detaljer

Forskning på søvn hos pasienter med demens

Forskning på søvn hos pasienter med demens Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer

Detaljer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende

Detaljer

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker HELSE BERGEN Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker 1 HELSE BERGEN Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles?

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Søvnproblemer rammer mange

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvnproblemer hvordan skal de behandles?

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvnproblemer hvordan skal de behandles? HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvnproblemer hvordan skal de behandles? 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn,

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og

Detaljer

MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV

MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV INSOMNI Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVNREGULERING CIRCADIAN FAKTOR Døgnrytmer i kroppen styres av nucleus suprachiasmaticus

Detaljer

Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013

Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 Søvn Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 1 Disposisjon a) Mange sliter med søvnen, s. 3 b) Kunnskap om søvn, s. 5 c) Dagbladet, oktober 2013, s. 10 d) Søvnforstyrrelser, s.

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnproblemer Om søvn Diagnoser og søvnproblemer Behandlingsformer Lys Medikamenter

Detaljer

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.

Detaljer

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses

Detaljer

SØVN OG KRONISKE SMERTER

SØVN OG KRONISKE SMERTER SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk

Detaljer

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene?

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? 5.årsoppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Tromsø. Anne Marit Kojedal, MK-06 Veileder: Trond Bratlid,

Detaljer

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010 Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning Utredning, forekomst og behandling av søvnvansker Disposisjon Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 1 Hvorfor studere søvnvansker hos personer med utviklingshemning?

Detaljer

The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc.

The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. 1/3 av livet The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. Døgnrytme Søvnens fysiologi Søvnen endres med alderen Har drømmene betydning? Hvorfor må vi sove? Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Livsstil for

Detaljer

Rectshaffen og Cale s søvnstadier:

Rectshaffen og Cale s søvnstadier: BARN OG SØVN v/ Mona Skard Heier Rectshaffen og Cale s søvnstadier: Non-REM søvn: Stadium 1 (døs) Stadium 2 (lett søvn) Stadium 3 (dyp søvn, deltasøvn) Stadium 4 (dypeste søvn, deltasøvn REM-søvn (rapid

Detaljer

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Industri Energi 26. Oktober 2015 Jenny-Anne S. Lie Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI 29.10.2015 1 Døgnrytme 29.10.2015 2 29.10.2015 3

Detaljer

Fre r d e H ols l t s en U B Ber e g r en e Sø S vnse S n e ter

Fre r d e H ols l t s en U B Ber e g r en e Sø S vnse S n e ter Pasienten som ikke får sove: Diagnostikk og behandling av søvnproblemer Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Formålet med kurset: 1. Kjenne igjen alle

Detaljer

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE Jegtvolden, 24. oktober 2012 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA ER SØVN? POLYSOMOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram

Detaljer

NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK

NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK Bergen, 18. september 2008 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, Haukeland

Detaljer

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn Bakgrunn Skiftarbeid affiserer døgnrytmer Personer må arbeide

Detaljer

Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN

Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN 30 Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN Søvnvansker (insomni) har de senere årene blitt et stadig større problem i befolkningen. Undersøkelser fra en rekke land viser at nærmere en tredjedel

Detaljer

KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER

KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER Trondheim, 28. januar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN Def: (atferd) reversibel tilstand karakterisert ved inaktivitet og ved nedsatt responsivitet

Detaljer

Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen professor, dr. psychol

Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen professor, dr. psychol SKIFT- OG TURNUSARBEID Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen professor, dr. psychol SKIFTARBEID Skiftarbeid innebærer regelmessig arbeid utenom ordinær dagtid, dvs. utenom kl. 07.00 17.00 mandag til fredag

Detaljer

Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid?

Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid? Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid? SAFE HMS konferanse 5. mai 2009 Aud Nistov Fagsjef HMS OLF 1 Innhald Min bakgrunn. Kva er melatonin? Korleis virkar melatonin? Melatonin

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES SOV DEG SMART Vestby, 19. mars 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer?

Detaljer

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni"

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Internett-basert behandling av insomni IRB-HSR# 15704 Internett-behandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni" Prosjektdeltakerens navn Børge Sivertsen Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

Høringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus.

Høringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus. Fra: Firmapost Sendt: 13. mars 2015 09:27 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Høringsinnspill 2014153083-001, "Forslag til nytt vedlegg 1 til førerkortforskriften? Helsekrav" Vedlegg:

Detaljer

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. Søvnproblemer Søvnproblemer kan være å oppleve vanskeligheter med innsovningen, å være plaget av hyppige oppvåkninger om natten eller

Detaljer

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)

Detaljer

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Råd mot søvnproblemer (1)

Råd mot søvnproblemer (1) Råd mot søvnproblemer (1) I dette notatet gir vi råd bygget på slik behandling man tilbys hos fagfolk som har spesialisert seg på å hjelpe mennesker med store søvnproblemer. Metodene har gjennom vitenskapelige

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Øystein Nytrø, 1. amanuensis, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Siv.ing.-studenter: Hanne

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

HMS - En trussel eller mulighet for kostnadsnivået på norsk sokkel. Tor Rasmus Skjærpe, Sikkerhetsforum, 14 september 2004

HMS - En trussel eller mulighet for kostnadsnivået på norsk sokkel. Tor Rasmus Skjærpe, Sikkerhetsforum, 14 september 2004 HMS - En trussel eller mulighet for kostnadsnivået på norsk sokkel Tor Rasmus Skjærpe, Sikkerhetsforum, 14 september 2004 TEMA Innledning - Balansen HMS og kostnader Hva forteller fakta oss? Fokus på HMS

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Bacheloroppgave i sykepleie: Søvn og aldring. Hvordan kan sykepleieren tilrettelegge for god søvn i sykehjem? Diakonhjemmet Høgskole, Oslo

Bacheloroppgave i sykepleie: Søvn og aldring. Hvordan kan sykepleieren tilrettelegge for god søvn i sykehjem? Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Bacheloroppgave i sykepleie: Søvn og aldring Hvordan kan sykepleieren tilrettelegge for god søvn i sykehjem? Diakonhjemmet Høgskole, Oslo 25. mai 2010 Kull: 07SYK Emnekode: SYK3-FOR Kandidatnummer: 4437

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm

Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm Den mysti 28 ske søvnen 29 Tema Søvn «Å spørre om hvorfor vi sover, er like meningsløst som å spørre hvorfor vi er våkne. Bjørn Bjorvatn Vi bruker en tredjedel av livet

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Døsighet

ekstra lyskasser som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent! Døsighet "En oppsiktsvekkende studie på apoteket ved Metro-sentret viset at ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Symptomer Seasonal Affective Disorder

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN HOS UNGDOM Bodø, 4. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol OBJEKTIVE SØVNMÅL - POLYSOMNOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram (EMG) Klinisk polysomnografi

Detaljer

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege Vanedannende medkamenter i fengsel Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015 Egil Bjørløw Ass. fylkeslege 1 Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler rekvirering og forsvarlighet Kun nettversjon

Detaljer

HVA SIER NYERE FORSKNING OM IKKE- FARMAKOLOGISK BEHANDLING AV SØVNVANSKER?

HVA SIER NYERE FORSKNING OM IKKE- FARMAKOLOGISK BEHANDLING AV SØVNVANSKER? HVA SIER NYERE FORSKNING OM IKKE- FARMAKOLOGISK BEHANDLING AV SØVNVANSKER? Lillehammer, 27. oktober 2010 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av

Detaljer

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Skift-og nattarbeid, er det så farlig da? Negative effekter på kropp og sjel Overvekt Hjerte-karsykdommer,

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 Tema Klinisk nevrofysiologi Oversiktsartikkel Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 BAKGRUNN Søvnproblemer forekommer svært hyppig i befolkningen og mange pasienter vil ha behov for en fullstendig

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid

Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid Bente E. Moen, professor Arbeids- og miljømedisin Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen 1 Hva jeg vil snakke om 1. Bakgrunn mest om kreft

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Normal søvn og søvn hos eldre

Normal søvn og søvn hos eldre Faktorer som styrer søvnen Normal søvn og søvn hos eldre Linda N. Bakken Døgnrytmen (Circadianske Rytme) = biorytme = indre klokke 24,5 - timers døgnrytme Påvirkes av lys og adferd Faste vaner, etc Opparbeidet

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

SØVNHYGIENE AV PER EGIL HESLA Spes. i nevrologi og søvnsykdommer EEG-LABORATORIET Med. ansvarlig Colosseumklinikken Oslo Tlf: 23366700/23 SØVNHYGIENE Vaner som hjelper deg å få en god natt med søvn Justering

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Aktuelle problemer - barn

Aktuelle problemer - barn Aktuelle problemer - barn Uro - agitasjon, utagering Uro - oppmerksomhetsvansker? Uro søvnvansker Tvang angst Tilbaketrekning samhandlingsvansker autistiske trekk?? Epilepsi?? Apati/ depresjon svingende

Detaljer