Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet"

Transkript

1 Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Morten Engstrøm 1

2 Hva er søvn? Atferdsmessig Redusert: mobilitet, respons på eksterne stimuli og kognitiv funksjon Økt : reaksjonstid og aktiveringsterskel Lukkede øyne, species-spesifikk soveposisjon og reversibel manglende bevissthet Praktisk fysiologisk Definert ved elektroencephalografi (EEG), electro-oculografi (EOG) og electromyografi (EMG) Søvn deles inn i NREM søvn I-III og REM-søvn Atlas of Clincal Sleep Medicine Kryger MH Saunders

3 Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser M Engstrøm E Rugland M Skard Heier Nr januar 2013Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:58 62

4 Vi måler søvn med elektroencefalografi (EEG), elektrookulografi (EOG) og elektromyografi (EMG) O2 O1 F4 F3 Og F3-A2 O1-A2

5 Hypnogram Våkenhet Søvn Atlas of Clincal Sleep Medicine Kryger MH Saunders

6 Vanlig fordeling av søvnstadier Atlas of Clinical Sleep Medicine Kryger. MH Saunders

7 Utvikling av søvn med alder Atlas of Clinical Sleep Medicine Kryger. MH Saunders

8 Historikk 1880 Richard Caton 1929 Hans Berger 1934 Adrian og Matthews 1937 Loomis et al tallet Gibbs og Gibbs 1949 Eugene Aserinsky 1953 Aserinsky og Kleitman 1957 Dement og Kleitman Williams, Karacan og Hursch 1968 Rechtschaffen og Kales 1999 «Chicagokriteriene» for skåring av respirasjon under søvn 2005 American Academy of Sleep Medicine (AASM) 2007 AASM skåringsmanual 2012 AASM skåringsmanual

9 Begrensninger ved Rechtschaffen og Kales systemet Avledninger Stadieskifte

10 De «nye» (AASM-)søvnstadiene Våken N1 N2 N3 R (Major body movement)

11 Vurdering av søvnstadie og arousal 30 sek epoke 30 sek epoke 30 sek epoke 30 sek epoke 30 sek epoke

12 Våken 1. > enn 50% av epoken har alfarytme over occipitalregionen 2. Uten synlig alfarytme, våken hvis minst 1 av: Øyeblunk med en frekvens på Hz Leseøyebevegelser Raske øyebevegelser

13 PSG våken Atlas of polysokmnography 2. ed Geyer et al

14 Stadium N1 Overgangsstadie med døs? Skår N1 ved: Alfarytme i mindre enn 50% av epoken eller det tidligste av følgende fenomener: 4-7 Hz med mer enn 1 Hz reduksjon sammenliknet med våken Vertexbølger Langsomme øyebevegelser

15 PSG N1 Atlas of polysokmnography 2. ed Geyer et al

16 Stadium N2 Spindler blir til N1 etter arousal Søvnspindel K-komplex Arousals

17 PSG N2 Atlas of polysokmnography 2. ed Geyer et al

18 Stadium N3 20% av epoken har frekvens 0.5 Hz-2Hz og amplitude 75 uv

19 PSG N3 Atlas of polysokmnography 2. ed Geyer et al

20 Stadium R (REM) 3 kriterier: Lavamplitudig, blandet frekvensbakgrunn Lav EMG-tonus Raske øyebevegelser -men mellom sikker N2 og sikker R begynner R ved fallende EMG hvis det ikke er søvnspindler eller k- kompleks mellom, for da begynner REM-søvn-perioden ved REM

21 PSG REM Atlas of polysokmnography 2. ed Geyer et al

22 Major body movements PSG er forstyrret av bevegelse i >50% av epoken

23 Respirasjon under søvn Antall respiratoriske episoder per time: søvn apne-hypopneindex= AHI Scoring av apne : AASM Skåre apne hvis alle 3 kriterier: Reduksjon av termistorutslagene med mer enn 90% i forhold til baseline 10 sekunder amplitudekravet fylles i mer enn 90% av tiden

24 Hypopne + apne i en episode k= apne Berry et al. Rules for Scoring Respiratory Events in Sleep: Update of the 2007 AASM Manual for the Scoring of sleep and associated events

25 AASM 2007: Scoring av hypopne Skår hypopne hvis alle kriteriene i A eller alternativt i B fylles A: Det nasale trykksignalet faller med 30% i forhold til baseline, varer i 10 sekunder, ledsages av 4% desaturasjon i forhold til baseline og minst 90% av hendelsen fyller amplitudekravet for hypopne (30+4). B: Det nasale trykksignalet faller med 50% i forhold til baseline, varer i 10 sekunder, ledsages av 3% desaturasjon i forhold til baseline eller en arousal i EEG og minst 90% av hendelsen fyller amplitudekravet for hypopne (50+3/arousal).

26 AASM 2012 Scoring av hypopne Skår hypopne hvis alle kriteriene i A eller alternativt i B fylles A: 30% fall i forhold til baseline i det nasale trykksignalet (eller en alternativ sensor), som varer i 10 sekunder, ledsages av 3% desaturasjon i forhold til baseline eller en arousal (30+3/arousal). B: Det nasale trykksignalet faller med 30% i forhold til baseline, varer i 10 sekunder, ledsages av 4% desaturasjon i forhold til baseline (30+4).

27 Prinsipielt 3 kriterier for hypopneer (4%/ 3% el arousal/ ingen desaturasjonskrav) AASM 2012 Anbefalt: 30% amplitudered.+3% desaturasjon/arousal Alternativt: 30% amplitudereduksjon+4% desaturasjon Gammelt: «Chicagokriteriene» (AASM 1999): 50% amplitudereduksjon uten desaturasjon/lavere amplitudereduksjon ledsaget av 3% desaturasjon evt. arousal --Men AHI inndelingen: 5-15(lett søvnapne), 15-30(moderat), >30 (uttalt) brukes gjerne uansett

28 Andel pasienter med mistenkt OSA og OSA diagnose ved ulike skåringskriterier Hypopne definisjon AHI-grenser (hendelser per time) Chicago (50) 92% 67% 42% «Anbefalt» (50+3/arousal) 76% 50% 31% Alternativt (30+4) 59% 38% 22% Gjennomsnittsalder 51 år BMI 32,7 ESS 8 N= 323 Ruehland et al The New AASM Criteria for Scoring Hypopneas: Impact on the Apnea Hypopnea IndexSleep Feb;32(2):150-7

29 AHI-skår med ulike skåringskriterier Hypopnea definition Median Median AHI (/h) HI (/h) Chicago (50) 25.1 (11, 5) 16.3 (8, 3) Anbefalt (50+3/arousal) 14.9 (6, 4) 7.2 (2,2) Alternativt (30+4) 8.3 (2, 3) 2.2 (1, 7) Gjennomsnittsalder 51 år BMI 32,7 ESS 8 N= 323 Ruehland et al The New AASM Criteria for Scoring Hypopneas: Impact on the Apnea Hypopnea IndexSleep Feb;32(2):150-7

30 Apne-hypopne-index før og etter behandling Apne-hypopne-index N= 35 Gj.nittsalder 36.1 BMI 24.4 Alternativ «Anbefalt» Chicago (30+4%) (50+3%/arousal) (50) Guilleminault et al. Comparison of hypopnea definitions in lean patients with known obstructive sleep apnea syndrom (OSAHS). Sleep breath 2009, 13:

31 Respiratorisk polygrafi (RPG) RPG: antall respiratoriske hendelser deles på registreringstid og ikke søvntid som ved PSG AHI underestimeres Ikke mulig å skåre respiratoriske hendelser på bakgrunn av ledsagende arousal Ikke bruke 3% desat/arousalkriterie for hypopne

32 Konsekvenser av respirasjonsundersøkelse under søvn Diagnose Valg av behandling 1. Fysisk trening 2. Vektreduksjon 3. Unngå ryggleie under søvn 4. Bittskinne 5. (C/Bi)-PAP 6. (Arousaldempende medikamenter) 7. (Elektrisk stimulering av reflekser i øvre luftveier)

33 Periodiske benbevegelser Stereotype benbevegelser som forstyrrer søvnen Registreres med overflate EMG vanligvis over m. tibialis anterior EMG amplitude økt mer enn 8 uv, varer sekunder, minst 4 bevegelser med 5-90 sekunder mellom

34 Multippel Søvn Latens Test (MSLT) prosedyre PSG for å dokumentere forutgående minst 6 timer søvn Vanlig frokost, ikke caffeinert drikke 1. test: timer etter nattsøvnperioden Ikke røyk siste ½-time før testen(e) Standard oppsett for EEG, EMG og EKG i PSG 4(5)-tester med 2 timer mellom: Slapp av og sovne gjerne

35 MSLT funn Gjennomsnittelig innsovningslatens 8 minutter REM ila av første 15 minutter søvn (SOREM) i 2 eller flere MSL-tester er narkolepsikriterie Noen OSA-pasienter har MSLT-funn forenlig med narkolepsi (5-15%) Pasienter som normalt sover utover formiddagen kan få SOREM i 1. test Chocroverty: Sleep disorders medicine 3. ed 2009

36 Indikasjoner for polysomnografi Indikasjon Type registrering Hypersomni/narkolepsi PSG med etterfølgende MSLT Mistanke om søvnrelatert respirasjonsforstyrrelse Mistanke om OSA eller PLM som årsak til insomni, uttalt insomni, paradoks insomni og behov for dokumentasjon Voldelig eller skadelig atferd under søvn (parasomni) Kontrollregistrering ved mistenkt sviktende behandlingsrespons Voksne: RPG (PSG) Yngre: PSG Polysomnografi Polysomnografi med videoregistrering Avhengig av tilstand, se over

Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet.

Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet. Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Morten Engstrøm 1 Definisjon av søvn Disposisjon Polysomnografi Skåring av søvn

Detaljer

Søvnsykdommer diagnostikk. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

Søvnsykdommer diagnostikk. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Søvnsykdommer diagnostikk Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU 1 Disposisjon Litt repetisjon av patofysiologi ved OSA Epworth sleepiness scale Undersøkelsesmetode Ulike kriterier for å vurdere respirasjon

Detaljer

Bruk av polysomnografi og polygrafi ved søvnsykdommer

Bruk av polysomnografi og polygrafi ved søvnsykdommer Retningslinjer for metoder i klinisk nevrofysiologi. Kapittel 11 Bruk av polysomnografi og polygrafi ved søvnsykdommer Utarbeidet av: Prosjektgruppen for Metoder i Klinisk Nevrofysiologi 1993-1997 Revidert

Detaljer

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 Tema Klinisk nevrofysiologi Oversiktsartikkel Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 BAKGRUNN Søvnproblemer forekommer svært hyppig i befolkningen og mange pasienter vil ha behov for en fullstendig

Detaljer

KARTLEGGING OG MÅLING AV

KARTLEGGING OG MÅLING AV KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).

Detaljer

Anbefaling for bruk og tolkning av objektive registreringer ved diagnostikk av søvnsykdommer

Anbefaling for bruk og tolkning av objektive registreringer ved diagnostikk av søvnsykdommer Anbefaling for bruk og tolkning av objektive registreringer ved diagnostikk av søvnsykdommer Nilsen KB, Aarrestad S, Eldøen G, Alme A, Bjørge T, Miljeteig H, Bjorvatn B, Knudsen S, Indrekvam S, Engstrøm

Detaljer

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

Høringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus.

Høringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus. Fra: Firmapost Sendt: 13. mars 2015 09:27 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Høringsinnspill 2014153083-001, "Forslag til nytt vedlegg 1 til førerkortforskriften? Helsekrav" Vedlegg:

Detaljer

Screening av barn og voksne med søvnrelaterte lidelser.

Screening av barn og voksne med søvnrelaterte lidelser. Screening av barn og voksne med søvnrelaterte lidelser. Bakgrunn Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser sleep disordered breathing (SDB) har fått et økende fokus. SDB karakteriseres av nedsatt pust/ventilasjon

Detaljer

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste

Detaljer

Søvnsykdommer Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

Søvnsykdommer Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Søvnsykdommer 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Forelesningen baserer seg hovedsakelig på Inndeling av søvnsykdommer Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni Parasomnier Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser

Detaljer

Nevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus

Nevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus Nevrofysiologiske undersøkelser Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus Nevrofysiologisk seksjon SUS Utfører alle vanlige nevrofysiologiske undersøkelser. Seksjonen gir

Detaljer

SØVN HOS UNGDOM SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES

SØVN HOS UNGDOM SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Professor, dr. psychol. Ståle Pallesen Det psykologiske fakultet SØVN HOS UNGDOM SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer? Hva forstyrrer

Detaljer

Forskning på søvn hos pasienter med demens

Forskning på søvn hos pasienter med demens Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer

Detaljer

Søvnsykdommer. 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

Søvnsykdommer. 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Søvnsykdommer 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Forelesningen baserer seg hovedsakelig på Inndeling av søvnsykdommer Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni Parasomnier Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser

Detaljer

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN HOS UNGDOM Bodø, 4. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol OBJEKTIVE SØVNMÅL - POLYSOMNOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram (EMG) Klinisk polysomnografi

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet

Detaljer

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,

Detaljer

Anatomi og fysiologi relatert til søvn. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/ NTNU

Anatomi og fysiologi relatert til søvn. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/ NTNU Anatomi og fysiologi relatert til søvn Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/ NTNU 1 Disposisjon Hva er søvn? Søvnlengde og helsevariable Anatomi Regulering av søvn Hypocreting/Orexin Respirasjon under søvn

Detaljer

PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd

PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd KANDIDAT 190 PRØVE PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd Emnekode PSYK115 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 31.05.2017 09:00 Sluttid 31.05.2017 13:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 25.04.2018 14:19

Detaljer

Søvnsykdommer, polysomnografi og MSLT

Søvnsykdommer, polysomnografi og MSLT Søvnsykdommer, polysomnografi og MSLT Harald Schraders forelesning (revidert og utvidet T. Sand 2013-14v2) Vi måler søvn med elektroencefalografi (EEG), elektrookulografi (EOG) og elektromyografi (EMG)

Detaljer

PMU 21-10-2014. Søvnapne og respirasjonsrelaterte søvnforstyrrelser hos barn. Overlege Hanne Berdal ØNH Lovisenberg Diakonale Sykehus.Oslo.

PMU 21-10-2014. Søvnapne og respirasjonsrelaterte søvnforstyrrelser hos barn. Overlege Hanne Berdal ØNH Lovisenberg Diakonale Sykehus.Oslo. PMU 21-10-2014 Søvnapne og respirasjonsrelaterte søvnforstyrrelser hos barn Overlege Hanne Berdal ØNH Lovisenberg Diakonale Sykehus.Oslo side 1 SRBD. SØVNRELATERTE RESPIRASJONSFORSTYRRELSER HOS BARN 1

Detaljer

SØVN, UNGDOM OG SKOLEFUNGERING

SØVN, UNGDOM OG SKOLEFUNGERING Professor, dr. psychol. Ståle Pallesen Det psykologiske fakultet SØVN, UNGDOM OG SKOLEFUNGERING SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner

Detaljer

Obstruktiv søvnapné. «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV

Obstruktiv søvnapné. «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV Obstruktiv søvnapné «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV Disposisjon Hva er obstruktiv søvnapné (OSA)? Anatomi Definisjoner Patofysiologi Forekomst

Detaljer

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES SOV DEG SMART Vestby, 19. mars 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer?

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Introkurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz

Introkurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz Introkurs: Søvn Mestringshuset RPH zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Søvnstadiene Faktorer som regulerer søvnen Søvnvansker Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Fakta om søvn

Detaljer

Søvnrelaterte pusteforstyrrelser (SBD) Kurs i Lungemedisin for indremedisinere 2015 Magnus Qvarfort Spesialist i indremedisin og lungesykdommer

Søvnrelaterte pusteforstyrrelser (SBD) Kurs i Lungemedisin for indremedisinere 2015 Magnus Qvarfort Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Søvnrelaterte pusteforstyrrelser (SBD) Kurs i Lungemedisin for indremedisinere 2015 Magnus Qvarfort Spesialist i indremedisin og lungesykdommer ICSD 3 (AASM 2014) 1) Insomnier 2) Søvnrelaterte pusteforstyrrelser

Detaljer

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og

Detaljer

Vedlegg 3 Kravspesifikasjon

Vedlegg 3 Kravspesifikasjon Vedlegg 3 Kravspesifikasjon Anskaffelse av klinisk nevrofysiologiske undersøkelser Side 1 av 12 Innholdsfortegnelse Vedlegg 3... 1 Kravspesifikasjon... 1 1 Formål... 3 2 Omfang og avgrensning... 3 3 Kvalitetskrav

Detaljer

Søvn og langvarige smerter. Henrik Børsting Jacobsen

Søvn og langvarige smerter. Henrik Børsting Jacobsen Søvn og langvarige smerter Henrik Børsting Jacobsen Hvor vanlig er det? Opptil 70 % av pasienter ved smerteklinikker har rapporterer redusert effektiv søvn og endret søvnmønster 53 % av barn/unge med smerter

Detaljer

Agenda SØVNAPNOE OG HJERTESYKDOM. Senter for søvnmedisin 14.02.2013. Presentasjon av Senter for søvnmedisin

Agenda SØVNAPNOE OG HJERTESYKDOM. Senter for søvnmedisin 14.02.2013. Presentasjon av Senter for søvnmedisin Agenda SØVNAPNOE OG HJERTESYKDOM Trygve M. Jonassen Presentasjon av Senter for søvnmedisin Sleep-disordered breathing (SDB) Obstruktiv søvnapnoe Sentral søvnapnoe Hjertesykdom og SDB Kasuistikk Oppsummering

Detaljer

SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE

SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE 25. februar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA PÅVIRKER TILBØYELIGHETEN TIL Å SOVE? Cirkadian faktor (døgnrytme) Homeostatisk faktor Atferdfaktor CIRKADIAN FAKTOR

Detaljer

SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE

SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE AGENDA Innledning Grete Roede og Somni Normal søvn Søvnlidelser Vekt og søvn Så hva gjør vi med dette HVOR VANLIG ER SØVNPROBLEMER? Folkehelseinstituttet 2014: 1 av

Detaljer

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE Jegtvolden, 24. oktober 2012 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA ER SØVN? POLYSOMOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Andre årsaker er anatomiske skjelettabnormaliteter som underutviklet

Detaljer

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt 24 22 20

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Søvnrelatert respirasjonsforstyrrelse. Hvorfor skal jeg vite noe om dette? Førerkort og søvnapne per 1/ Klasse 1.

Søvnrelatert respirasjonsforstyrrelse. Hvorfor skal jeg vite noe om dette? Førerkort og søvnapne per 1/ Klasse 1. Søvnrelatert respirasjonsforstyrrelse Lungesykdommer for hovedspesialiteten indremedisin 06.03.2018 Magnus Qvarfort, overlege Lungemedisinsk avdeling, OUS Ullevål Hvorfor skal jeg vite noe om dette? Søvnapne

Detaljer

Epilepsi. Definisjon. Hvor vanlig er epilepsi? Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom

Epilepsi. Definisjon. Hvor vanlig er epilepsi? Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom Frambu 15. mars 2017 Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom Epilepsi Epilepsi er en anfallssykdom Årsaken til anfall er ulik hos forskjellige pasienter Epilepsianfall opptrer

Detaljer

Alt begynner med riktig diagnostisering. Komplett løsning for søvndiagnostisering, fra screening til polysomnografi

Alt begynner med riktig diagnostisering. Komplett løsning for søvndiagnostisering, fra screening til polysomnografi Alt begynner med riktig diagnostisering Komplett løsning for søvndiagnostisering, fra screening til polysomnografi Søvndiagnostikk Alice PDx polygrafi Alice PDx + utvidelse (EKG + ExG) avansert polygrafi

Detaljer

CPAP OG REDUKSJON AV SØVNRELATERTE RESPIRASJONSFORSTYRRELSER

CPAP OG REDUKSJON AV SØVNRELATERTE RESPIRASJONSFORSTYRRELSER CPAP OG REDUKSJON AV SØVNRELATERTE RESPIRASJONSFORSTYRRELSER En litteraturstudie om sammenhengen mellom bruk av CPAP og reduksjon av dagtretthet og morgenhodepine. Obligatorisk oppgave ved Medisinsk fakultet,

Detaljer

SØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM

SØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM Å sove godt gjør oss godt. Mens vi sover, får kroppen tid til å vedlikeholde immunforsvaret og gjenoppbygge vev og organer. En god natts søvn gir også hjernen verdifull hvile, gjør oss mindre irritable

Detaljer

The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc.

The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. 1/3 av livet The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. Døgnrytme Søvnens fysiologi Søvnen endres med alderen Har drømmene betydning? Hvorfor må vi sove? Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Livsstil for

Detaljer

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses

Detaljer

Søvn. 1 av 49. Sleep is potentially dangerous

Søvn. 1 av 49. Sleep is potentially dangerous Søvn 1 av 49 Sleep is potentially dangerous 2 1 Sleep loss affects cognitive function Decreased attention Impaired working memory Impaired divergent, innovative thinking Impaired verbal fluency Impaired

Detaljer

Søvnforstyrrelser hos eldre med demens. Anders Bugge- LIS Bærum SH

Søvnforstyrrelser hos eldre med demens. Anders Bugge- LIS Bærum SH Søvnforstyrrelser hos eldre med demens Anders Bugge- LIS Bærum SH 1 I befolkningsundersøkelser rapporterer omtrent 50% om søvnvansker. Prevalensen er økende ved tiltakende grad av demens Nye retningslinjer

Detaljer

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene?

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? 5.årsoppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Tromsø. Anne Marit Kojedal, MK-06 Veileder: Trond Bratlid,

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

Søvnsykdommer en oversikt

Søvnsykdommer en oversikt Søvnsykdommer en oversikt Søvnproblemer og søvnsykdommer er o e oversett i klinisk praksis, til tross for at de skaper omfattende problemer og svekker livskvaliteten. Klinikeren må være i stand til å utrede

Detaljer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende

Detaljer

Medforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning

Medforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Fysioterapikongressen 2018 Marit Danielsen, PhD. Spesialist i psykomotorisk fysioterapi / forsker Regionalt kompetansesenter for

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993)

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) 1 Demografisk informasjon: Navn: Adresse: Telefonummer: Kjønn: Sivil status: Yrke: Utdanning: I. Type søvn-våkenhets problem: 1. Har du vansker med å falle

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31 Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...

Detaljer

INTROKURS DEL III: SØVN

INTROKURS DEL III: SØVN INTROKURS DEL III: SØVN Rullerende kursrekke Tirsdager 17-19 (ca) Depresjon/nedstemthet (høsten) Angst/bekymring (høsten) Søvn (4.6) Grensesetting/selvhevdelse (11.6) Starter opp igjen etter sommerferien

Detaljer

Kom i gang-kurs: Søvn. zzzzzzzz

Kom i gang-kurs: Søvn. zzzzzzzz Kom i gang-kurs: Søvn zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Hvorfor lære om søvn? ⅓ sliter ukentlig med søvn Viktig for livskvalitet og helse

Detaljer

ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017

ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 Tor Magne Bjølseth Seksjonsoverlege PhD Alderspsykiatrisk Avd. Tåsen PhD avhandling av Tor Magne Bjølseth

Detaljer

Psykologisk forståelse og behandling av søvnproblemer hos voksne

Psykologisk forståelse og behandling av søvnproblemer hos voksne Psykologisk forståelse og behandling av søvnproblemer hos voksne Færre enn 15 prosent av personer med søvnløshet blir fanget opp i helsevesenet, og disse får da primært sovemedisiner. Denne artikkelen

Detaljer

PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd

PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd KANDIDAT 177 PRØVE PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd Emnekode PSYK115 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 31.05.2017 09:00 Sluttid 31.05.2017 13:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 25.04.2018 14:19

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER

KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER Trondheim, 28. januar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN Def: (atferd) reversibel tilstand karakterisert ved inaktivitet og ved nedsatt responsivitet

Detaljer

UTREDNING OG BEHANDLING AV SØVNRELATERTE SYKDOMMER

UTREDNING OG BEHANDLING AV SØVNRELATERTE SYKDOMMER UTREDNING OG BEHANDLING AV SØVNRELATERTE SYKDOMMER Arbeidsgruppe: Bjørn Bjorvatn (leder) Harriet Akre Mona Skard Heier Fred Holsten 19% av USA s befolkning rapporterer å ha duppet av under bilkjøring,

Detaljer

Behandling av subklinisk aktivitet

Behandling av subklinisk aktivitet Behandling av subklinisk aktivitet Marit Bjørnvold Når det gnistrer i hjernen Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.November 2010 Overlege Avdeling for kompleks epilepsi-sse Medisinsk ansvarlig-kompetansesenteret

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Rapport om spesialistutdanning Tilleggsskjema for spesialiteten klinisk nevrofysiologi

Rapport om spesialistutdanning Tilleggsskjema for spesialiteten klinisk nevrofysiologi Sykehus: Avdelingens navn Rapportansvarlig Sted og dato Rapporteringsår: Befolkningsgrunnlag Samarbeidende avdelinger/spesialiteter (ranger etter antall kontakter 1, 2, 3 - der 1= hyppigst og n= sjeldnest)

Detaljer

Kartlegging og funksjonelle analyser

Kartlegging og funksjonelle analyser Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til

Detaljer

KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF)

KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF) Temahefte KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Å være fullstendig utkjørt. Å leve med obstruktiv søvnapnesyndrom Grete Sandve Lapin 8.september 2018

Å være fullstendig utkjørt. Å leve med obstruktiv søvnapnesyndrom Grete Sandve Lapin 8.september 2018 Å være fullstendig utkjørt Å leve med obstruktiv søvnapnesyndrom Grete Sandve Lapin 8.september 2018 Agenda Obstruktiv søvnapne Kort om CPAP-behandling Gjennomgang masterstudie Veien videre Hva er søvnapne?

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

Subklinisk aktivitet og AD/HD

Subklinisk aktivitet og AD/HD Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD

Detaljer

Når naturen krever det slår hjernen av lyset, slik som i et hus, rom etter rom.

Når naturen krever det slår hjernen av lyset, slik som i et hus, rom etter rom. Når naturen krever det slår hjernen av lyset, slik som i et hus, rom etter rom. Dramatiske og tragiske konsekvenser DYBDEANALYSE Møte- og utforkjøringsulykker på rette vegstrekninger i 80- og 90 soner

Detaljer

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten Fakta om søvn Visste du at vi bruker over en fjerdedel av livene våre i sengen? Til tross for at vi bruker en så stor del av livet på søvn vet de fleste av oss svært lite om

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Søvnsykdommer ved ADHD. Hvordan måle søvn? Når barnet ikke får sove. tema: Subjektivt og objektivt Respirasjonsforstyrrelser under søvn

Søvnsykdommer ved ADHD. Hvordan måle søvn? Når barnet ikke får sove. tema: Subjektivt og objektivt Respirasjonsforstyrrelser under søvn 2011 3. årgang nr 1 Søvnsykdommer ved ADHD tema: Hvordan måle søvn? Subjektivt og objektivt Respirasjonsforstyrrelser under søvn Når barnet ikke får sove Lær barnet å sovne selv Intervju med Karin Naphaug

Detaljer

Søvnregulering effekt av lys og melatonin

Søvnregulering effekt av lys og melatonin Søvnregulering effekt av lys og melatonin Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for

Detaljer

«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»

«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade» «Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade» Randi Aabol - spesialergoterapeut og Unni Sveen Rehabiliteringspoliklinikken Avd. fys. med. og rehabilitering, Nevroklinikken,

Detaljer

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller

Detaljer

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS

Detaljer

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné OSA-vurderingsveiledning: Vurder om du er i faresonen a Vanlige tegn og symptomer b Hva er obstruktiv søvnapné

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker

Detaljer

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient)

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian Damås IKM Infeksjon

Detaljer

Tilleggsintervju: TICS lidelser KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: TICS lidelser KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 7 Tilleggsintervju: TICS lidelser KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For School Aged Children

Detaljer

Er detepilepsi? Fagutviklingsprosjekt 2011 40 pasienter med autismespekterforstyrrelse (ASD) og spørsmål om epilepsi

Er detepilepsi? Fagutviklingsprosjekt 2011 40 pasienter med autismespekterforstyrrelse (ASD) og spørsmål om epilepsi Er detepilepsi? Fagutviklingsprosjekt 2011 40 pasienter med autismespekterforstyrrelse (ASD) og spørsmål om epilepsi Sykepleier Turi Tarjem, Kjersti Klonteig og Merete Kristin Kleiven Regionalt kompetansesenter

Detaljer

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus KOLS behandling i sjukehus Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus KOLS Kronisk Obstruktiv Lunge Sjukdom COPD KOLS GOLD definisjon KOLS...luftstrømsobstruksjon som ikkje er fullt reversibel.

Detaljer

Kandidat 126. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status

Kandidat 126. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Kandidat 126 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon / Practical information Dokument Ikke vurdert Levert 1 Eksamensoppgaven / Exam questions Skriveoppgave

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Delirium. Sondre Bøye

Delirium. Sondre Bøye Delirium Sondre Bøye 1 Delirium Frå gresk lira, plogspor. Delira; å spore av. Akutt forvirring Plutselig hjernesvikt Akutt konfusjon 2 Kasuistikk del I Marie (84 år) er enke, har tre barn, mange barnebarn

Detaljer

Sleep Apnea in patients with Paroxysmal Atrial Fibrillation The A3 study

Sleep Apnea in patients with Paroxysmal Atrial Fibrillation The A3 study Sleep Apnea in patients with Paroxysmal Atrial Fibrillation The A3 study Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet og St.Olavs Hospital ØNH-lege/stipendiat Kardiologisk avdeling, Rikshospitalet Gunn Marit

Detaljer

Produsert av: ZQuiet 5247 Shelburne Rd., Suite 204 Shelburne, VT 05482 USA

Produsert av: ZQuiet 5247 Shelburne Rd., Suite 204 Shelburne, VT 05482 USA Produsert av: ZQuiet 5247 Shelburne Rd., Suite 204 Shelburne, VT 05482 USA Copyright c 2012 Sleeping Well, LLC. Alle rettigheter er reservert ZQuiet er et registrert varemerke tilhørende Sleeping Well,

Detaljer

Helsedirektoratet informerer

Helsedirektoratet informerer Helsedirektoratet informerer Seniorrådgiver Inger Huseby Tromsø,7. september 2016. Samdata Hjernehelse Retningslinje hørsel Hjerneslag Tilskudd 2016 Annen informasjon, Helsedirektoratet informerer 24.09.2015

Detaljer