Hvordan håndtere anfall og hverdagen med epilepsi November 2018 Merete Hem og Ingeborg Stavn, epilepsisykepleiere SSE, Seksjon for barn og ungdom

Transkript

1 Hvordan håndtere anfall og hverdagen med epilepsi November 2018 Merete Hem og Ingeborg Stavn, epilepsisykepleiere SSE, Seksjon for barn og ungdom

2 Epileptiske anfall Epileptiske anfall skyldes kraftige, elektriske utladninger i mange hjerneceller samtidig. Utladningene kan registreres ved hjelp av EEG (elektroencefalografi) Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

3 Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

4 Fokale anfall Den epileptiske aktiviteten oppstår i den ene hjernehalvdelen Utformingen av anfallet avhenger av hvilke område i hjernehalvdelen anfallet går ut fra Anfallet varer som regel 1-2 minutter Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

5 Hjernens funksjoner

6 To typer fokale anfall Fokale anfall med bevart bevissthet Fokale anfall med redusert bevissthet

7 Fokale anfall med bevart bevissthet Rykninger, kribling i en kroppsdel Rar smak, lukt Brekninger, ubehag Taleforstyrrelser Kvalme Blekhet, rødme, svette Synsopplevelser Dejà-vu Sug i magen Angst Hallusinasjoner (syn, hørsel)

8 Fokale anfall med redusert bevissthet Automatismer: - Plukker på klærne - Lager grimaser, lyder, smatter, svelger, sikler - Vandrer planløst rundt - Gjentar ord, handlinger Svarer ikke adekvat på tiltale Rykninger, tilstivning i deler av kroppen Øye- hodedreining Blekhet, rødme, svette Irritabilitet, glede, frykt, latter

9 Anfallshåndtering, fokale anfall Beskytt mot skader Ta tiden Vær hos personen til anfallet er over Skjerm personen Ikke hindre bevegelse eller handlinger Stopp anfallet med akuttmedisin hvis nødvendig

10 Generaliserte anfall Den epileptiske aktiviteten oppstår i cellenettverk i begge hjernehalvdeler samtidig Anfallene oppstår plutselig, uten forvarsel Personen er ikke bevisst under anfallet Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

11 Generaliserte anfallstyper - Absenser og atypiske absenser - Myoklonier - Atoniske anfall - Toniske anfall - Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK) Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

12 Absenser Stopper opp, stirrende blikk Svarer ikke på tiltale Plutselig start og slutt Ofte mange anfall daglig Noen ganger kombinert med rykninger i øyelokkene eller øyedreining oppover Debut nesten alltid i barnealder Varighet 2-30 sekunder Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

13 Myoklonier Rykk i hele kroppen eller bare i overkroppen og armene Varighet under 1 sekund Kan komme i serie Noen ganger kombinert med kortvarig tap av muskeltonus Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

14 Atoniske anfall Plutselig tap av muskeltonus Personen faller og kan skade seg Sekunders varighet Full bevissthet umiddelbart etter anfallet Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

15 Toniske anfall Plutselig tilstivning av muskulatur Personen kan falle og skade seg Kort pustestopp, noen ganger kombinert med en strupelyd Varighet oftest 5-10 sekunder Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

16 Generalisert tonisk-klonisk anfall (GTK) Tonisk fase Mister bevisstheten Tilstivning i kroppen Slutter å puste, kan bli blek eller blå Vanligvis sekunders varighet Klonisk fase Rytmiske rykninger i armer og ben Begynner å puste igjen Rykningene avtar og bevisstheten gjenvinnes gradvis Sliten/sover Vanligvis 1-2 minutters varighet Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

17 Hva skal man gjøre ved et GTK? Ta tiden Hindre skade Vær hos personen til anfallet er over Skjerm personen Stopp anfallet med akuttmedisin hvis nødvendig, evt ring 113 hvis du ikke har tilgang på akuttmedisin Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

18 Etter anfallet Sørg for frie luftveier Legg personen i stabilt sideleie Det er vanlig å ha behov for hvile eller søvn etter et GTK Se til personen med jevne mellomrom dersom han sovner etter anfallet Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

19 Når anfallet ikke går over av seg selv Over 95 % av alle anfall går over av seg selv Legen har ansvaret for å skrive en individuelt tilpasset instruks om når anfall må brytes med akuttmedisin

20 Når må anfallet stoppes med akuttmedisin? Ved GTK anfall som varer mer enn 5 minutter, eller ved 2 GTK på 60 minutter Ved fokale anfall med svekket bevissthet serieanfall som varer over - 20 minutter (barn) - 30 minutter (voksen)

21 Akutt behandling Stesolid Buccolam Følg den individuelle instruksen Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

22 Bruk av Stesolid Skjerm personen Legg personen i sideleie Følg instruksen i behandlingsskjemaet Før rektalspissen helt inn i endetarmen, trykk inn stempelet Trekk sprøyten langsomt ut, klem baken sammen Ved klystèreffekt, gi ny dose Ved manglende effekt etter 10 minutter, gi ny dose Effekt vanligvis etter 4-5 minutter Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

23 Bruk av Buccolam Følg instruksen i behandlingsskjemaet Hver sprøyte er fylt med angitt eksakt dose Dosen gis ved å føre sprøyten vannrett inn mellom kinn og tenner Gi ca halvparten på hver side Hold kjeven sammen, unngå at medisinen renner ut Ved manglende effekt etter 10 minutter, gi ny dose Effekt vanligvis etter 4-5 minutter Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

24 Status epilepticus Anfallsaktivitet som varer mer enn 30 minutter, eller gjentatte krampeanfall uten oppvåkning mellom anfallene En akutt medisinsk tilstand ring 113 Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

25 Film om Buccolam Det finnes også e-læringskurs. Se sjelden.no Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

26 Forhold som kan påvirke anfallstendensen Mange faktorer kan ha innvirkning på anfallstendensen Hva som virker anfallsutløsende er individuelt

27 Anfallsutløsende faktorer Stress Mangel på søvn Utrygghet og miljøskifte Uregelmessig livsførsel Uregelmessig medisinbruk Feber Hormoner Obstipasjon Alkohol Spesifikke sansestimuli

28 Både positivt og negativt stress kan utløse anfall Stress

29 Endringer i miljøet Noen reagerer på endringer i miljøet rundt seg De kan føle seg utrygge, noe som igjen kan føre til flere anfall

30 Aktivitet/hvile En god balanse mellom aktivitet og hvile kan forebygge anfall Vurder mengden aktiviteter gjennom uken

31 Konsentrasjon og aktivitet Mange har færre anfall når de er konsentrert og opptatt av noe

32 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er sjelden anfallsprovoserende

33 Søvn Mangel på søvn kan fremprovosere anfall Epileptisk aktivitet kan forstyrre søvnen Noen har flere anfall under innsovning og oppvåkning Under søvn lagres inntrykk og opplevelser fra dagen og lærdom fester seg

34 Søvnproblemer? Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer; Aktivitet er positivt, men: Senk tempoet markér at dagen er slutt Avslutt fysisk aktivitet et par timer før leggetid God søvnrytme: Faste leggetider og samme rutiner hver kveld Unngå soving sent på dagen Andre tips: Ikke mett ikke sulten Svalt / kaldt rom

35 Sansestimuli Noen ganger kan anfall utløses som en refleks på bestemte sansestimuli

36 Feber Feber kan virke anfallsutløsende, men i enkelttilfeller også anfallsreduserende

37 Obstipasjon Treg mage kan gi ubehag og kvalme, noe som kan påvirke anfallstendensen

38 Pubertet Hormonforandringene i kroppen under puberteten kan føre til både færre og flere anfall

39 Uregelmessig medisinbruk Hvis epilepsimedisiner ikke tas regelmessig kan det utløse anfall

40 Regelmessig livsførsel Et regelmessig liv, gjerne med en plan for daglige aktiviteter kan virke anfallsforebyggende

41 Ved å kartlegge hva som utløser anfall kan man unngå å gi barnet unødige begrensninger i hverdagen Unngå begrensninger

42 Anfallskalender En kalender bør avspeile anfallstyper og frekvens, bruk av medisiner, dagsform og trivsel Det er viktig at alle fører kalenderen på samme måten Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

43 Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

44 Perioder det er særlig viktig med anfallsobservasjon Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

45 Anfallskalender - apper Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

46 Hvem bør få informasjon om epilepsi? Foreldre Barnet selv Søsken Venner Pedagoger Nærpersoner Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

47 Å snakke med barnet om epilepsi Tilpass ut ifra modenhet og behov Spør hva de selv tenker og vet Gjør det enkelt og konkret Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

48 Informasjon om epilepsi Spesialsykehuset for epilepsi: oslo-universitetssykehus.no/sse : kehuset-for-epilepsi-sse Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi: Norsk epilepsiforbund: