Epileptiske anfall og epilepsisyndromer
|
|
- Krister Hansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 C Epileptiske anfall og epilepsisyndromer
2 HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: Mail: BETJENT Mandag og Tirsdag ( ) Torsdag ( ) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet. Kontakt EpiFon1 for å få noen å prate med. Her finner du trenede likemenn som selv har diagnosen eller er pårørende til noen med epilepsi. Alle likemenn har tausehetsplikt. FORFATTERE Karl Otto Nakken, Avdeling for kompleks epilepsi - SSE ISBN REVIDERT November 2011 Hvorfor klassifisere epileptiske anfall og epilepsisyndromer? Tidligere var det vanlig å skille mellom små og store anfall. Med moderne epilepsidiagnostikk, bl.a. med computer- og magnettomografi, blodgjennomstrømningsmålinger, og særlig telemetriske EEGregistreringer (der man på en videoskjerm kan studere både personens anfall og EEG-forstyrrelsene under anfallene), har en slik anfallsinndeling vist seg altfor enkel. Parallelt med at man de senere år har definert en rekke anfallsformer, har man også funnet flere mer eller mindre godt definerte epilepsiformer eller -syndromer. Med et epilepsisyndrom forstås en samling av symptomer og funn som til sammen utgjør en sykdomsenhet. En nøyaktig klassifikasjon av anfall og epilepsisyndromer er viktig av flere grunner: Ikke på langt nær alle anfall med bevissthetstap er uttrykk for epilepsi. Anfallene kan skyldes besvimelser, de kan være ledd i diabetes, lever- eller nyresykdom eller psykisk sykdom. Når noen pasienter ikke har effekt av antiepileptiske medisiner, kan det rett og slett være fordi vedkommende ikke har epilepsi! Enkelte medisiner mot epilepsi har god virkning ved bestemte epilepsiformer, mens de ikke har effekt, eller de kan tvert om gi økt anfallstendens ved andre epilepsiformer. En optimal medisinering må derfor tuftes på korrekt anfalls- og syndromklassifikasjon. Ved enkelte epilepsiformer er prognosen svært god, dvs. at sjansene for at anfallstendensen forsvinner er så store at man kan la være å gi medisiner, eller man kan slutte med medisiner etter få års behandling. Det er derfor viktig å gjenkjenne disse epilepsiformene. Ved utvelgelse av pasienter til operativ epilepsibehandling er det en forutsetning at man har klart å lokalisere det anfallsgivende området i hjernen. Ved hjelp av telemetrisk EEG-registrering under anfall (fra elektroder plassert utenpå eller innenfor skallen) kan man med stor grad av sikkerhet fastslå både anfalls- og epilepsitype og hvor i hjernen anfallet starter. Ved enhver faglig kommunikasjon, med bl.a. utveksling av erfaring og vitenskapelige arbeider, er det viktig at man snakker samme språk, dvs. anvender de samme definisjoner og inndeling av epileptiske anfall og epilepsisyndromer. Den klassifikasjon av anfall og epilepsisyndromer som her presenteres, er basert på en anbefaling fra den internasjonale epilepsiorganisasjonen International League Against Epilepsy (ILAE). Den bygger på hvordan anfallene arter seg klinisk og på EEG- forstyrrelser under og mellom anfall. Jeg presenterer kort enkelte kliniske særtrekk ved forskjellige anfallstyper og epilepsisyndromer. 1
3 Anfallstyper 1. FOKALE ANFALL a) Fokale anfall uten nedsatt bevissthet (tidl. kalt EPA) Dette er anfall med bevart bevissthet. Personen kan svare på tiltale underveis i anfallet, og etterpå husker han alt som har foregått. Den epileptiske aktiviteten er begrenset til et mindre område av hjernebarken. Anfallsutformingen er avhengig av hvilke deler av hjernebarken som påvirkes av de epileptiske utladningene. Man skiller mellom følgende undergrupper: Anfall med bevegelsesforstyrrelser. Dette er anfall som kan arte seg som rykninger eller tilstivning i en kroppsdel, evt. som hodeeller øyedreining til en side. Anfall med sanse- eller føleforstyrrelser. Dette er anfall som for eksempel ytrer seg som nummenhet, kribling, varme eller smerter i en kroppsdel. Hvis de områdene av hjenebarken som ivaretar våre sanser påvirkes, kan man få syns- hørsels- smaks- eller lukteforstyrrelser. Anfall med autonome forstyrrelser (symptomer fra det ikke viljestyrte nervesystemet). Slike anfall kan ytre seg for eksempel ved blekhet, rødme, svette, hjertebank, brekninger, spyttflod eller et ubehag i magen som stiger opp mot hodet. Anfall med psykiske forstyrrelser. Slike anfall kan ha mange utforminger, for eksempel kan pasienten fortelle om en følelse av uvirkelighet, eller en følelse av å ha opplevd den samme situasjonen før deja vu. Noen henger seg opp i samme tanke eller begrep, mens andre kan fortelle om angst, sterk avmaktsfølelse, eller de har forstyrrede sanseinntrykk i form av illusjoner eller hallusinasjoner. b) Fokale anfall med nedsatt bevissthet Dette er også anfall som har utgangspunkt i et begrenset hjerneområde. Til forskjell fra anfallene med bevart bevissthet er imidlertid flere hjernestrukturer påvirket, og typisk for disse anfallene er at bevisstheten alltid er nedsatt. Personen har derfor bare liten eller ingen hukommelse for hva som er skjedd underveis i anfallet. Man skiller mellom følgende undergrupper: Fokalt anfall med nedsatt bevissthet som starter uten nedsatt bevissthet. Anfallet starter som et av de foran nevnte anfallene, og så svekkes bevisstheten underveis. Slike anfall inndeles i henhold til inndelingen av fokale anfall uten nedsatt bevissthet. Fokale anfall med nedsatt bevissthet fra starten. Her skiller man mellom anfall med kun nedsatt bevissthet, dvs. bare fjernhet, og anfall med automatismer, dvs. at personen fortar seg enkle, automatiske, ofte meningsløse bevegelser, slik som plukking på tøyet, svelging, smatting, flytting av en gjenstand frem og tilbake, og lignende. c) Fokale anfall som generaliseres. Fokale anfall kan gå over i et generalisert anfall, oftest et GTK (krampeanfall). 3
4 2. GENERALISERTE ANFALL Felles for de generaliserte anfall er at både den kliniske anfallsutformingen og EEG-forstyrrelsene vitner om at den epileptiske aktiviteten påvirker begge hjernehalvdeler samtidig. Ved slike anfall er bevisstheten alltid påvirket. Man skiller mellom følgende undergrupper: a) Absenser Dette er kortvarig (gjerne 5-15 sekunder) fjernhetsanfall. Personen stopper plutselig med det han holder på med, får et tomt, stirrende blikk og svarer ikke på tiltale. Enkelte kan også ha lette rykninger i øyelokkene eller øyerulling oppover. Slike anfall er ledsaget av karakteristiske EEG-forstyrrelser. b) Atypiske absenser Dette er noe lengre varende fjernhetsanfall, med mer fremtredende tilleggssymptomer, og som ledsages av mer uregelmessige EEGforstyrrelser enn de typiske absensene. c) Myoklonier Dette er korte, plutselige muskelrykninger, enten i hele kroppen eller bare i overkroppen/armene. d) Toniske anfall Dette er anfall der musklene får økt tonus, dvs. at de blir stive og stramme. Tonusøkningen kan omfatte hele kroppen, eller for eksempel bare musklene i armene. Samtidig stopper pasienten å puste, noe som leder til blekhet, etter hvert også cyanose (blålig misfarging av huden). e) Kloniske anfall Dette er anfall som ytrer seg i form av gjentatte rykkvise bevegelser i hele eller deler av kroppen. f) Atoniske anfall Dette er anfall med plutselig tap av muskeltonus, enten i samtlige muskler, noe som fører til fall hvis pasienten står, eller for eksempel bare i musklene som holder hodet oppe, noe som gjør at hodet faller ned på brystet. Når slike anfall blir innledet av en myokloni, blir anfallet gjerne kalt myoklon-atonisk eller myoklon-astatisk. g) Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK) Dette er de store, ofte skremmende, krampeanfallene. Anfallene innledes ofte med et skrik, hvoretter vedkommende faller bevisstløs om. Det kommer først en tonisk fase (tilstivning), der personen stopper å puste, blir blek og etter hvert cyanotisk. Etter sekunder avløses den toniske fasen av en klonisk fase preget av generelle rykninger med gradvis avtagende frekvens. Under denne fasen gjenvinnes pusten, blekheten erstattes av rødme, det kommer ofte fråde fra munnen. Av og til sees også tungebitt og/eller urinavgang. Det er sjelden slike anfall varer mer enn 2-3 minutter. Et GTK-anfall er nesten alltid etterfulgt av utslåtthet, tretthet og/eller forvirring av kortere eller lenger varighet. 3. UKLASSIFISERBARE ANFALL Dette er anfall hvor man enten ikke har tilstrekkelige data eller anfallsutformingen og/eller EEG-forstyrrelsene gjør at de ikke passer med noen av de nevnte anfallsformene. Epilepsisyndromene forskjellige former for epilepsi 1. LOKALISERTE (FOKALE) EPILEPSIER Dette er epilepsiformer der anfallsutformingen og undersøkelsesresultatene indikerer en funksjonsforstyrrelse i et mer eller mindre velavgrenset område av hjernen. a) Aldersavhengige fokale epilepsier Her er flere epilepsiformer, men mest kjent i denne gruppen er godartet barne-epilepsi (Rolandisk epilepsi). Ca. 25% av barn med epilepsi har denne formen. Anfallsstart varierer mellom 3 og 12 år, det er liten overvekt av gutter. De fleste barna har nattlige anfall med symptomer fra svelg og tunge som medfører talevansker, kvelningsfornemmelse og økt spyttflod. Av og til kommer det rykninger i den ene munnviken og i samme sides arm. Barna er som oftest våkne, men man kan se en generalisering, dvs. utvikling til et GTK-anfall. Anfallsfrekvensen er lav, med måneder eller år mellom anfallene. De typiske EEGforandringene gjør som oftest diagnosen lett. Prognosen er alltid god, idet anfallstendensen forsvinner helt i tenårene. Barna har ingen hjeneorganisk sykdom, og arvelige faktorer antas å være årsaken. b) Ikke aldersavhengige fokale epilepsier I denne store gruppen finnes en rekke undergrupper med store individuelle variasjoner med hensyn til årsak, anfallsutforming og prognose. De fleste har fokale anfall med eller uten generalisering til GTK-anfall. Hos noen skjer spredingen av den epileptiske aktiviteten i hjernen så raskt ar den fokale starten, dvs. det fokale anfallet, ikke registreres. Disse epilepsiformene utgjør tallmessig den største gruppen, spesielt i den voksne befolkningen. Heri inngår blant annet epilepsier som følger i kjølvannet av misdannelser, sykdommer eller skader av hjernen, for eksempel infeksjoner, svulster traumer eller sirkulasjonsforstyrrelser (hjerneslag). Det har vært vanlig å inndele disse epilepsiformene etter hvor i hjernen anfallene har sitt utgangspunkt; pannelappsepilepsi, tinninglappsepilepsi, isselappsepilepsi og bakhodelappsepilepsi. Ikke alle i denne gruppen oppnår full anfallskontroll med medisiner, og det er særlig disse som blir vurdert med henblikk på operativ epilepsibehandling. 2. GENERALISERTE EPILEPSIER Dette er epilepsiformer der anfallsutformingen og/eller undersøkelsesresultatene tyder på at de epileptiske forstyrrelsene påvirker begge hjernehalvdeler samtidig. Man kan med andre ord ikke påvise noe lokalt (fokalt) utgangspunkt for anfallene. a) Aldersavhengige generaliserte epilepsier, ukjent årsak Mest kjent i denne gruppen er absensepilepsi, som utgjør ca. 5% av epilepsiene i barnealderen. Absenser opptrer hyppigst hos piker, og de debuterer gjerne i 5-8 års alder. Frekvensen kan komme opp i 100 per dag. De typiske EEG-forstyrrelsene gjør at diagnosen er lett å stille. Prognosen er ofte god, idet anfallstendensen forsvinner hos ca. halvparten av barna når de kommer i tenårene. Hos de øvrige kan det i tillegg til absensene etter hvert komme generelle krampeanfall, særlig ved oppvåkning. Barna har ingen bakenforliggende hjerneorganisk sykdom, og arvelige faktorer antas å være årsaken. Juvenil myoklon epilepsi (JME) er en annen generalisert epilepsiform. Den debuterer som oftest i tenårene og utgjør ca. 10% av samtlige 4 5
5 epilepsier. Også her antas arvelige faktorer å være årsaken. Typisk for denne gruppen er myokloniene som særlig opptrer rett etter oppvåkning. I tillegg til slike ultrakorte rykk kan det opptre absenser (hos ca. 1/3) og generelle krampeanfall. Mange av dem med denne epilepsiformen er særlig anfallsutsatte når de utsettes for søvnmangel, flimrende lys eller alkohol. Også her sees karakteristiske EEGforstyrrelser. JME regnes for være en relativt godartet epilepsiform, idet 80-90% blir anfallsfrie med medisiner. De fleste får imidlertid tilbakefall hvis man forsøker å fjerne medisinene, selv etter mange års anfallsfrihet. b) Aldersavhengige generaliserte epilepsier med eller uten kjent årsak I denne gruppen regnes blant annet epilepsi hos nyfødte. Barna får såkalte neonatale anfall som ofte debuterer rett etter fødselen. Anfallene kan være vanskelige å klassifisere, og man har skilt ut flere undergrupper. Prognosen er avhengig av den tilgrunnliggende årsaken, som kan være alt fra svært alvorlige hjerneorganiske skader til nokså uskyldige stoffskifteforstyrrelser. Hos ca. 25% av barna finner man ingen årsak. Infantile spasmer (West syndrom) er en epilepsiform som rammer barn i første leveår og sees hyppigst blant gutter. Hos ca. 1/3 finner man ingen årsak til anfallene, som ofte kommer i serier. De er gjerne ledsaget av gråt og er svært karakteristiske; barna får kortvarige rykninger samt foroverbøyning av hals og overkropp, samtidig som armene kastes utover og fremover. Av og til kan anfallet være begrenset til hode og hals og minner da mest om et lite nikk. EEG-forstyrrelsene er svært typiske. Prognosen er som oftest alvorlig, noe avhengig av den tilgrunnliggende årsaken. Det kan dreie seg om medfødte misdannelser i hjernen, fødselsskader, sentralnervøse infeksjoner, m.m. Mange utvikler psykisk utviklingshemning. Anfallene forsvinner gjerne før 5 års alder, men avløses ofte av andre typer epileptiske anfall. Best prognose har barna med ukjent årsak til anfallene. Kun 10-15% vil utvikle seg normalt, klare vanlig skolegang o.l. Lennox-Gastaut syndrom er en svært alvorlig epilepsiform som rammer barn, oftest mellom 5 og 7 år. Dette syndromet utgjør ca. 5% av alle epilepsiene og ca. 10% av barne-epilepsiene. Det sees hyppigst hos gutter, og tidvis kan denne epilepsiformen forutgås av infantile spasmer. Barna har mange forskjellige anfallstyper (atypiske absenser, toniske og atoniske anfall, myoklonier, GTK), og man oppnår sjelden anfallskontroll med medisiner. De atoniske anfallene er de mest typiske og resulterer ofte i plutselige fall med derav følgende skader, oftest i hode eller ansiktet. Liksom hos barn med infantile spasmer sees også her mange bakenforliggende årsaker. De aller fleste blir psykisk utviklingshemmede. Best prognose har de med sen anfallsdebut og der man ikke finner årsaken. c) Ikke aldersavhengige epilepsier, kjent årsak Dette er epilepsiformer der epileptiske anfall er et tilleggssymptom hos pasienter med forskjellige sykdommer i sentralnervesystemet. Et eksempel er epilepsi ved tuberøs sklerose. Prognosen ved disse epilepsiformene er svært forskjellig, først og fremst avhengig av den tilgrunnliggende sykdommen. 3. UKLASSIFISERBARE EPILEPSIER Dette er epilepsiformer der man enten ikke har tilstrekkelige data for en nøyaktig klassifisering eller der det ut fra anfallsutforming og EEG-funn er vanskelig å avgjøre om det dreier seg om en lokalisert eller en generalisert epilepsiform. Her inngår blant annet mange tilfeller av GTK-anfall under søvn, epilepsi med hyppig opptredende epileptisk aktivitet i EEG under søvn og Landau-Kleffner syndrom (taleproblemer kombinert med epilepsi oppstått i barnealder). Dette er nokså sjeldne epilepsiformer. 4. SPESIELLE EPILEPSIFORMER Dette er først og fremst epilepsier der anfallene utløses av bestemte stimuli, såkalte refleksepilepsier. Hos disse personene kan enkle stimuli som plutselig og uventet lyd, lys eller berøring utløse generaliserte anfall som absenser, myoklonier eller GTK. Mer komplekse stimuli, som for eksempel musikk eller lesing, har tendens til å utløse fokale anfall. Ømfintlighet for lys er vanligst. Snaut 5% av personer med epilepsi er lysømfintlige, og de er særlig anfallsutsatte hvis de blir utsatte for høye lysfrekvenser, Hz (for eksempel på diskotek). Anfall utløst av plutselig og uventet lyd er den nest hyppigste refleksepilepsiformen. Fordi overraskelsesmomentet anses å være av betydning, brukes også betegnelsen startle -epilepsi. Noen kvinner får anfall bare når de har menstruasjon. Dette kalles katamenial epilepsi. Leilighetsanfall er en betegnelse som brukes om epileptiske anfall som utløses av spesiell ytre omstendigheter, og er ikke ledd i noen epilepsi. Her inngår feberkramper hos barn, GTK utløst av langvarig fysisk og/eller psykisk stress, ofte kombinert med søvnmangel. I tillegg kommer epileptiske anfall utløst av alkohol- eller medikamentmisbruk. Personer med slike anfall behandles ikke med forebyggende epilepsimedisiner. SLUTTKOMMENTAR Jeg har forsøkt å gi en kortfattet oversikt over forskjellige anfalls- og epilepsiformer. For dem som ønsker mer detaljkunnskap, må jeg henvise til spesiallitteratur. Mange vil oppdage at det ikke alltid er lett å klassifisere anfall, og spesielt kan det være vanskelig å finne frem til det rette syndromet. Konsulterer man spesiallitteraturen, vil man se at det ved enkelte epilepsiformer foreligger en ytterligere subklassifisering. Klassifiseringen jeg her har presentert, er basert på hva vi vet om epilepsi i dag. I årene som kommer forventes denne klassifikasjonen å bli oppdatert som en følge av stadig ny epileptologisk viten. 6 7
6 REFERANSER 1. Commission on Classification and Terminology of the International League Against Epilepsy. Proposal for revised clinical and electroencephalographic classification of epileptic seizures. Epilepsia 1981; 22: Commission on Classification and Terminology of the International League Against Epilepsy. Proposal for revised classification of epilepsies and epileptic syndromes. Epilepsia 1989; 30: The treatment of epilepsy. Principles and practice. Elaine Wyllie (ed) 3.edition. Lippincott Williams and Wilkins, A clinical guide to epileptic syndromes and their treatment. CP Panayiotopoulos (ed). Bladon medical publishing,
7 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W VÅRE BROSJYRER: Norsk Epilepsiforbund Kort om epilepsi Epileptiske anfall og epilepsisyndromer Epilepsi hos barnehage og skolebarn Epilepsi og utdanning Epilepsi og sosiale rettigheter Epilepsi og fysisk aktivitet Epilepsi og autisme Epilepsi og utviklingshemming Epilepsi og førerkort Epilepsi og alkohol Epilepsi og graviditet Plutselig uventet død ved epilepsi Epilepsi hos eldre Epilepsi hos menn Epilepsi hos kvinner Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Epilepsi og ansettelse Epilepsi og tannhelse For deg som er taxi- eller buss-sjåfør Epilepsi og samliv Epilepsi og svømming Barn med epilepsi C Epileptiske anfall og epilepsisyndromer Avsender: Norsk Epilepsiforbund Karl Johans gate 7, 0154 Oslo
For deg som er taxi- eller buss-sjåfør
T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund
DetaljerK Epilepsi og alkohol
K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerHAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?
B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerPlutselig uventet død ved epilepsi
M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,
DetaljerHva er epilepsi? De ulike anfallstypene. Generaliserte anfall
B HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Erik Taubøll, nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus,
DetaljerEpilepsi og fysisk aktivitet
G HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerEpilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA
Epilepsiundervisning Generelt om epilepsi og anfall Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA 2 Outlines definisjon epilepsi 3 Outlines definisjon epilepsi definisjon anfall 4 Outlines definisjon epilepsi
DetaljerNy ILAE klassifikasjon av anfall
Ny ILAE klassifikasjon av anfall Norsk oversettelse Oliver Henning og Karl Otto Nakken ILAE = International League Against Epilepsy INTERNATIONAL CLASSIFICATION OF SEIZURES 1981 Partial Seizures (start
DetaljerEpilepsi og alkohol. - Viktig å utvise forsiktighet
K Epilepsi og alkohol - Viktig å utvise forsiktighet INNLEDNING For den generelle befolkningen er det fra helsedirektoratet ikke anbefalt å innta mer enn 10-12 alkoholenheter per uke for menn og 6-7 for
DetaljerV Epilepsi og svømming
V HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, Norsk Epilepsiforbund Takk
DetaljerEpilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?
O Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål
DetaljerHvordan håndtere anfall og hverdagen med epilepsi November 2018 Merete Hem og Ingeborg Stavn, epilepsisykepleiere SSE, Seksjon for barn og ungdom
Hvordan håndtere anfall og hverdagen med epilepsi November 2018 Merete Hem og Ingeborg Stavn, epilepsisykepleiere SSE, Seksjon for barn og ungdom Epileptiske anfall Epileptiske anfall skyldes kraftige,
DetaljerEPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon
EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall
DetaljerEPILEPSI & FYSISK AKTIVITET
Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til
DetaljerEPILEPSI & FYSISK AKTIVITET
Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til
DetaljerFor tidlig død ved epilepsi. - Skyldes oftest ikke epilepsien alene
M For tidlig død ved epilepsi - Skyldes oftest ikke epilepsien alene PLUTSELIG UVENTET DØD VED EPILEPSI KAN MAN DØ AV EPILEPSI? Dette er et spørsmål mange med epilepsi og deres pårørende stiller seg. Noen
DetaljerKvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert okt Spesialsykehuset for epilepsi, SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kort om epilepsi
DetaljerMedisiner. - Gjør mange anfallsfrie
O Medisiner - Gjør mange anfallsfrie MEDIKAMENTELL BEHANDLING Målet med å bruke epilepsimedisiner er å bli anfallsfri uten bivirkninger. Dessverre er ikke det alltid mulig å oppnå. Da må man forsøke å
DetaljerEpilepsi. - En diagnose med store variasjoner
B Epilepsi - En diagnose med store variasjoner HVA ER EPILEPSI? Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene og kjennetegnes ved økt risiko for tilbakevendende epileptiske anfall. Alle mennesker
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerEpilepsi. Definisjon. Hvor vanlig er epilepsi? Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom
Frambu 15. mars 2017 Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom Epilepsi Epilepsi er en anfallssykdom Årsaken til anfall er ulik hos forskjellige pasienter Epilepsianfall opptrer
DetaljerPsykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)
Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerEpilepsi og ansettelse
R HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Seniorrådgiver Eva H. Johnsen ISBN 978-82-93215-11-0
DetaljerEpilepsi og utviklingshemming
I HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerEpilepsi. Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø
Epilepsi Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø Innhold Hva er epilepsi? Forekomst av epilepsi Utredning Typer anfall, forenklet klassifisering
DetaljerNy ILAE klassifikasjon av epilepsiene
Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene Norsk oversettelse Oliver Henning og Karl Otto Nakken ILAE = International League Against Epilepsy Klassifikasjonen ILAE commision for classification and terminology
DetaljerEpilepsi og tannhelse
S HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Spesialtannlege dr. odont Kari Stohaug,TAKO senteret
DetaljerHva er epilepsi? HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? Hva er årsaken til epilepsi?
W Barn med epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Bearbeidet til norsk ved Norsk
DetaljerEpilepsi og graviditet
L HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Karl Otto Nakken, Avdeling for kompleks epilepsi
DetaljerFoto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto. Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell
Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn E pilepsi hos barn ytrer seg noe annerledes
DetaljerEpilepsi og sosiale rettigheter
F HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Kristin Moskvil, sosionom, Avdeling for kompleks
DetaljerEpilepsi og førerkort
J HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dr. med. Torkel Steen ISBN 978-82-93215-03-5 REVIDERT
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
DetaljerKvalitetssikring. Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), Oslo universitetssykehus.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Anfall Anfallsklassifikasjon
DetaljerNektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970
Epilepsi Generelt om epilepsi Anfallsklassifisering Akuttbehandling Status epilepticus Behandling Differensialdiagnoser Barn og epilepsi Anfallsutløsende faktorer Epilepsiens historie Epilepsi - Gresk
DetaljerAnfallskalender. 12 måneder. ved epilepsi. Epilepsisenteret - SSE
Anfallskalender 12 måneder ved epilepsi Epilepsisenteret - SSE Utarbeidet av Grete Aamold og Merete Lillevand Hem Fagutviklingssykepleiere Avdeling for barn og ungdom Epilepsisenteret - SSE, Nevroklinikken
DetaljerH Epilepsi og autisme
H HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Iren Larsen, vernepleier og koordinator Merete Kleiven,
DetaljerEpilepsi og førerkort. Helsekravene du må vite om
J Epilepsi og førerkort Helsekravene du må vite om FØRERKORTKLASSER Helsekravene knyttet til epilepsi og førerkort skiller mellom: Førerkortklasse 1: AM, S, T, A1, A2, A, B, BE (personbiler, mopeder, motorsykler,
DetaljerEpilepsi og behandlingsmuligheter. Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din
T Epilepsi og behandlingsmuligheter Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din Medikamentresistent 32,5% 49,5% Anfallsfri ved første medikament Anfallsfri ved tredje medikament eller ved kombinasjoner
DetaljerEpilepsi og graviditet. - Tilrettelegging sammen med lege
L Epilepsi og graviditet - Tilrettelegging sammen med lege HVA BØR JEG GJØRE FØR JEG BLIR GRAVID? TRYGGE SVANGERSKAP FOR MOR OG BARN De fleste kvinner med epilepsi har et normalt svangerskap og føder friske
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi - SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerAnfallsobservasjon og praktiske råd
Anfallsobservasjon og praktiske råd Avdeling for kompleks epilepsi SSE v/ fagsykepleier Vibeke Snarset 2018 Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer Anfallsobservasjon
DetaljerEpilepsi hos barn - anfallsklassifisering. Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand
Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Epilepsi Største diagnosegruppe innenfor de nevrologiske lidelsene Nye undersøkelsesmetoder
DetaljerKlassifikasjon av epileptiske anfall
Klassifikasjon av epileptiske anfall Hrisimir Kostov Avdeling for kompleks epilepsi, SSE-Sandvika Klinikk for kirurgi og nevrofag, OUS Diagnostisering og klassifisering av epilepsi hos pasienter med psykisk
DetaljerEpilepsi og fysisk aktivitet
G Epilepsi og fysisk aktivitet - Vær aktiv på ditt vis HVA ER EPILEPSI FORORD: Norsk Epilepsiforbund ønsker at alle med epilepsi kan leve et så normalt liv som mulig, ut i fra sine forutsetninger. Dette
DetaljerAnfallsobservasjon og praktiske råd. SSE, 13. sept. 2019, Iren K. Larsen
Anfallsobservasjon og praktiske råd Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer Anfallsobservasjon Hvorfor? Hvordan? For hvem? Hvem har ansvaret? SSE, Avdeling 13. sept.
DetaljerEpilepsi og behandlingsmuligheter. - Når medikamenter ikke virker
T Epilepsi og behandlingsmuligheter - Når medikamenter ikke virker Medikamentresistent 32,5% FORORD: 49,5% Anfallsfri ved første medikament Omtrent 30 % av alle med epilepsi får ikke tilstrekkelig anfallskontroll
DetaljerAnfallsobservasjon og praktiske råd
Anfallsobservasjon og praktiske råd Avdeling for kompleks epilepsi SSE v/ fagsykepleier Vibeke Snarset 2018 Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer Anfallsobservasjon
DetaljerElever med epilepsi. - Inkludering i skolen
D Elever med epilepsi - Inkludering i skolen Diett? Operasjon? INDIVIDUELL TILNÆRMING Barn med epilepsi er like forskjellige som alle andre barn. Epilepsi finnes i mange former og påvirker barn veldig
DetaljerEpilepsi og utviklingshemming
I Epilepsi og utviklingshemming - En ikke uvanlig kombinasjon ANFALL FORORD: Ved utviklingshemning er epilepsi den vanligste tilleggsdiagnosen. Blant voksne mennesker med utviklingshemning har omtrent
DetaljerPsykogene, ikke-epileptiske anfall. - PNES: Like alvorlig som andre anfall
Q Psykogene, ikke-epileptiske anfall - PNES: Like alvorlig som andre anfall HVOR VANLIG ER PNES? FORORD: Psykogene, ikke-epileptiske anfall, kan ligne på alle typer epileptiske anfall fra fjernheter til
DetaljerEpilepsi og utdanning
E HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerBarn og unge med epilepsi. - Barns ulike behov og epilepsityper
W Barn og unge med epilepsi - Barns ulike behov og epilepsityper EN FORELDER BESKRIVER SITT BARNS FØRSTE EPILEPSIANFALL: «Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Jeg hørte bråk fra Katrines soverom,
DetaljerHjernen. Menneskehjernen inneholder milliarder nerveceller
Epilepsi og Autisme Hjernen Menneskehjernen inneholder 10-100 milliarder nerveceller Nervecellenes nettverk Hver nervecelle har. kontakt med 10.000 andre nerveceller, og kan bli kontaktet av like mange
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerU Epilepsi og samliv
U HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Seniorrådgiver Eva H. Johnsen Gestaltterapeut, Sigvor
DetaljerP Epilepsi hos kvinner
P HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerVelkommen til epilepsikurs for Gjøvikregionen v/ Spesialsykepleier Heidi H.Framstad, Røysumtunet
Velkommen til epilepsikurs for Gjøvikregionen 28.11.2018 v/ Spesialsykepleier Heidi H.Framstad, Røysumtunet Agenda Kort om Røysumtunet Kort undervisning om hjernens oppbygning og funksjon Epilepsiundervisning
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerKirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE
Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn epilepsisenteret - SSE Innhold Utredning for en eventuell operasjon... s. 3 Operasjonsmetoder... s. 5 Etter operasjonen... s. 5 Senere epilepsiutredning... s.
DetaljerEpilepsi og medisiner
Epilepsi og medisiner GODE RÅD - Ta medisinene regelmessig Epilepsimedisiner har et smalt terapeutisk vindu. Det betyr at man kan være sensitiv for endringer i medisineringen. Det er derfor viktig å ta
DetaljerEpileptiske syndromer og syndromer forbundet med epilepsi og utviklingshemming
Epileptiske syndromer og syndromer forbundet med epilepsi og utviklingshemming Caroline Lund Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Oslo universitetssykehus 2019 Oversikt Litt
DetaljerEpilepsi og autisme. - En utfordrende kombinasjon
H Epilepsi og autisme - En utfordrende kombinasjon SYMPTOMER PÅ AUTISME: Sosiale ferdigheter Uvanlige reaksjonsmønstre i lek, stell og samhandling. For eksempel kan barnet virke uinteressert, være vanskelig
DetaljerEpileptiske syndromer og syndromer forbundet med epilepsi og utviklingshemming
Epileptiske syndromer og syndromer forbundet med epilepsi og utviklingshemming Caroline Lund Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Oslo universitetssykehus 2019 Oversikt Litt
DetaljerEpilepsi Fagdag Frambu Ine Cockerell Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser, OUS.
Epilepsi Fagdag Frambu 22.11.17 Ine Cockerell, OUS. Skal snakke om Hva er epilepsi Epilepsi ved hjernesykdommer hos barn Utredning Anfallsklassifisering, utforming og takling av anfall Behandling forebyggende
DetaljerEpilepsi ILEA klassifikasjoner
Epilepsi ILEA klassifikasjoner Fagdager i nevrohabilitering, Drammen 25.10.2017 Hvorfor klassifisere? Faglig kommunikasjon felles terminologi Kan bidra til diagnostisk avklaring Ikke alle anfall er uttrykk
DetaljerKramper hos barn Emnekurs barnehelse Martine Gilje Jaatun, overlege BUK
Kramper hos barn Emnekurs barnehelse 28.09.16 Martine Gilje Jaatun, overlege BUK Vanlig årsak til innleggelse eller henvisning til poliklinikken Kramper er ikke nødvendigvis lik epilepsi Viktig med god
DetaljerJuvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er
DetaljerHva i all verden er. epilepsi?
Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et
DetaljerEpilepsi hos barnehage og skolebarn
D Epilepsi hos barnehage og skolebarn HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Silje Systad
DetaljerSubklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi
Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående
DetaljerIngen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER
Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER «Epilepsi handler om mye mer enn bare anfall» starter Inga Marie Tyskeberg med å fortelle i filmen. Kognitiv svikt er en ekstra
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerEpilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.
Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose. Overlege Marit Bjørnvold Epilepsi og ASD Forekomst Epilepsiens ytringsformer Epileptisk aktivitet på EEG Utredning Epilepsi autisme,
DetaljerAngst en alarmreaksjon (1)
Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når
DetaljerHva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien
Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien Disposisjon Litt om hjerneanatomi og - fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer
DetaljerDel 3. 3.6 Hjerneslag
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerNervesystemet og hjernen
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerPedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge
Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerHvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018
Hvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018 Ellen Pettersen, fagutviklingssykepleier Solbergtoppen rehabilitering, SSE. Eksisterende tilbud Diagnoseavklaring (2-3 uker) Kartlegging
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF Hva er autisme? Variasjoner av symptomer innenfor tre hovedområder: - Kommunikasjon og språkutvikling - Gjensidige sosial
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerDin veileder til Lemilvo (Aripiprazol)
Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen
DetaljerDobbeldiagnosen epilepsi og autisme
Dobbeldiagnosen epilepsi og autisme Seksjonsoverlege Marit Bjørnvold Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Epilepsi og ASD Hva er epilepsi og hva er autisme Forekomst Epilepsi
DetaljerOm epilepsi. for helsepersonell
Om epilepsi for helsepersonell Om epilepsi for helsepersonell Hva er epilepsi? Epilepsi er en kronisk nevrologisk lidelse karakterisert ved tilbakevendende, minst to, uprovoserte epileptiske anfall som
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerOmbudets uttalelse i sak 12/641
Vår ref.: Dato: 12/641 23.01.2014 Ombudets uttalelse i sak 12/641 Saksnummer: 12/641 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008) 4 Dato for uttalelse:4. november 2013 Sammendrag melding
DetaljerKramper. LIS Lena Kristin Enger. Nevrologisk avd
Kramper LIS Lena Kristin Enger. Nevrologisk avd Epileptiske anfall Ikke-epileptiske anfall, PNES Definisjoner Epileptisk anfall: Forbigående hjernefunksjonsforstyrrelse som skyldes en patologisk hypersynkron
DetaljerHva er klasehodepine?
noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske
DetaljerMeningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»
Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER
www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
Detaljer