Epileptiske anfall og epilepsisyndromer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Epileptiske anfall og epilepsisyndromer"

Transkript

1 C Epileptiske anfall og epilepsisyndromer

2 HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: Mail: BETJENT Mandag og Tirsdag ( ) Torsdag ( ) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet. Kontakt EpiFon1 for å få noen å prate med. Her finner du trenede likemenn som selv har diagnosen eller er pårørende til noen med epilepsi. Alle likemenn har tausehetsplikt. FORFATTERE Karl Otto Nakken, Avdeling for kompleks epilepsi - SSE ISBN REVIDERT November 2011 Hvorfor klassifisere epileptiske anfall og epilepsisyndromer? Tidligere var det vanlig å skille mellom små og store anfall. Med moderne epilepsidiagnostikk, bl.a. med computer- og magnettomografi, blodgjennomstrømningsmålinger, og særlig telemetriske EEGregistreringer (der man på en videoskjerm kan studere både personens anfall og EEG-forstyrrelsene under anfallene), har en slik anfallsinndeling vist seg altfor enkel. Parallelt med at man de senere år har definert en rekke anfallsformer, har man også funnet flere mer eller mindre godt definerte epilepsiformer eller -syndromer. Med et epilepsisyndrom forstås en samling av symptomer og funn som til sammen utgjør en sykdomsenhet. En nøyaktig klassifikasjon av anfall og epilepsisyndromer er viktig av flere grunner: Ikke på langt nær alle anfall med bevissthetstap er uttrykk for epilepsi. Anfallene kan skyldes besvimelser, de kan være ledd i diabetes, lever- eller nyresykdom eller psykisk sykdom. Når noen pasienter ikke har effekt av antiepileptiske medisiner, kan det rett og slett være fordi vedkommende ikke har epilepsi! Enkelte medisiner mot epilepsi har god virkning ved bestemte epilepsiformer, mens de ikke har effekt, eller de kan tvert om gi økt anfallstendens ved andre epilepsiformer. En optimal medisinering må derfor tuftes på korrekt anfalls- og syndromklassifikasjon. Ved enkelte epilepsiformer er prognosen svært god, dvs. at sjansene for at anfallstendensen forsvinner er så store at man kan la være å gi medisiner, eller man kan slutte med medisiner etter få års behandling. Det er derfor viktig å gjenkjenne disse epilepsiformene. Ved utvelgelse av pasienter til operativ epilepsibehandling er det en forutsetning at man har klart å lokalisere det anfallsgivende området i hjernen. Ved hjelp av telemetrisk EEG-registrering under anfall (fra elektroder plassert utenpå eller innenfor skallen) kan man med stor grad av sikkerhet fastslå både anfalls- og epilepsitype og hvor i hjernen anfallet starter. Ved enhver faglig kommunikasjon, med bl.a. utveksling av erfaring og vitenskapelige arbeider, er det viktig at man snakker samme språk, dvs. anvender de samme definisjoner og inndeling av epileptiske anfall og epilepsisyndromer. Den klassifikasjon av anfall og epilepsisyndromer som her presenteres, er basert på en anbefaling fra den internasjonale epilepsiorganisasjonen International League Against Epilepsy (ILAE). Den bygger på hvordan anfallene arter seg klinisk og på EEG- forstyrrelser under og mellom anfall. Jeg presenterer kort enkelte kliniske særtrekk ved forskjellige anfallstyper og epilepsisyndromer. 1

3 Anfallstyper 1. FOKALE ANFALL a) Fokale anfall uten nedsatt bevissthet (tidl. kalt EPA) Dette er anfall med bevart bevissthet. Personen kan svare på tiltale underveis i anfallet, og etterpå husker han alt som har foregått. Den epileptiske aktiviteten er begrenset til et mindre område av hjernebarken. Anfallsutformingen er avhengig av hvilke deler av hjernebarken som påvirkes av de epileptiske utladningene. Man skiller mellom følgende undergrupper: Anfall med bevegelsesforstyrrelser. Dette er anfall som kan arte seg som rykninger eller tilstivning i en kroppsdel, evt. som hodeeller øyedreining til en side. Anfall med sanse- eller føleforstyrrelser. Dette er anfall som for eksempel ytrer seg som nummenhet, kribling, varme eller smerter i en kroppsdel. Hvis de områdene av hjenebarken som ivaretar våre sanser påvirkes, kan man få syns- hørsels- smaks- eller lukteforstyrrelser. Anfall med autonome forstyrrelser (symptomer fra det ikke viljestyrte nervesystemet). Slike anfall kan ytre seg for eksempel ved blekhet, rødme, svette, hjertebank, brekninger, spyttflod eller et ubehag i magen som stiger opp mot hodet. Anfall med psykiske forstyrrelser. Slike anfall kan ha mange utforminger, for eksempel kan pasienten fortelle om en følelse av uvirkelighet, eller en følelse av å ha opplevd den samme situasjonen før deja vu. Noen henger seg opp i samme tanke eller begrep, mens andre kan fortelle om angst, sterk avmaktsfølelse, eller de har forstyrrede sanseinntrykk i form av illusjoner eller hallusinasjoner. b) Fokale anfall med nedsatt bevissthet Dette er også anfall som har utgangspunkt i et begrenset hjerneområde. Til forskjell fra anfallene med bevart bevissthet er imidlertid flere hjernestrukturer påvirket, og typisk for disse anfallene er at bevisstheten alltid er nedsatt. Personen har derfor bare liten eller ingen hukommelse for hva som er skjedd underveis i anfallet. Man skiller mellom følgende undergrupper: Fokalt anfall med nedsatt bevissthet som starter uten nedsatt bevissthet. Anfallet starter som et av de foran nevnte anfallene, og så svekkes bevisstheten underveis. Slike anfall inndeles i henhold til inndelingen av fokale anfall uten nedsatt bevissthet. Fokale anfall med nedsatt bevissthet fra starten. Her skiller man mellom anfall med kun nedsatt bevissthet, dvs. bare fjernhet, og anfall med automatismer, dvs. at personen fortar seg enkle, automatiske, ofte meningsløse bevegelser, slik som plukking på tøyet, svelging, smatting, flytting av en gjenstand frem og tilbake, og lignende. c) Fokale anfall som generaliseres. Fokale anfall kan gå over i et generalisert anfall, oftest et GTK (krampeanfall). 3

4 2. GENERALISERTE ANFALL Felles for de generaliserte anfall er at både den kliniske anfallsutformingen og EEG-forstyrrelsene vitner om at den epileptiske aktiviteten påvirker begge hjernehalvdeler samtidig. Ved slike anfall er bevisstheten alltid påvirket. Man skiller mellom følgende undergrupper: a) Absenser Dette er kortvarig (gjerne 5-15 sekunder) fjernhetsanfall. Personen stopper plutselig med det han holder på med, får et tomt, stirrende blikk og svarer ikke på tiltale. Enkelte kan også ha lette rykninger i øyelokkene eller øyerulling oppover. Slike anfall er ledsaget av karakteristiske EEG-forstyrrelser. b) Atypiske absenser Dette er noe lengre varende fjernhetsanfall, med mer fremtredende tilleggssymptomer, og som ledsages av mer uregelmessige EEGforstyrrelser enn de typiske absensene. c) Myoklonier Dette er korte, plutselige muskelrykninger, enten i hele kroppen eller bare i overkroppen/armene. d) Toniske anfall Dette er anfall der musklene får økt tonus, dvs. at de blir stive og stramme. Tonusøkningen kan omfatte hele kroppen, eller for eksempel bare musklene i armene. Samtidig stopper pasienten å puste, noe som leder til blekhet, etter hvert også cyanose (blålig misfarging av huden). e) Kloniske anfall Dette er anfall som ytrer seg i form av gjentatte rykkvise bevegelser i hele eller deler av kroppen. f) Atoniske anfall Dette er anfall med plutselig tap av muskeltonus, enten i samtlige muskler, noe som fører til fall hvis pasienten står, eller for eksempel bare i musklene som holder hodet oppe, noe som gjør at hodet faller ned på brystet. Når slike anfall blir innledet av en myokloni, blir anfallet gjerne kalt myoklon-atonisk eller myoklon-astatisk. g) Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK) Dette er de store, ofte skremmende, krampeanfallene. Anfallene innledes ofte med et skrik, hvoretter vedkommende faller bevisstløs om. Det kommer først en tonisk fase (tilstivning), der personen stopper å puste, blir blek og etter hvert cyanotisk. Etter sekunder avløses den toniske fasen av en klonisk fase preget av generelle rykninger med gradvis avtagende frekvens. Under denne fasen gjenvinnes pusten, blekheten erstattes av rødme, det kommer ofte fråde fra munnen. Av og til sees også tungebitt og/eller urinavgang. Det er sjelden slike anfall varer mer enn 2-3 minutter. Et GTK-anfall er nesten alltid etterfulgt av utslåtthet, tretthet og/eller forvirring av kortere eller lenger varighet. 3. UKLASSIFISERBARE ANFALL Dette er anfall hvor man enten ikke har tilstrekkelige data eller anfallsutformingen og/eller EEG-forstyrrelsene gjør at de ikke passer med noen av de nevnte anfallsformene. Epilepsisyndromene forskjellige former for epilepsi 1. LOKALISERTE (FOKALE) EPILEPSIER Dette er epilepsiformer der anfallsutformingen og undersøkelsesresultatene indikerer en funksjonsforstyrrelse i et mer eller mindre velavgrenset område av hjernen. a) Aldersavhengige fokale epilepsier Her er flere epilepsiformer, men mest kjent i denne gruppen er godartet barne-epilepsi (Rolandisk epilepsi). Ca. 25% av barn med epilepsi har denne formen. Anfallsstart varierer mellom 3 og 12 år, det er liten overvekt av gutter. De fleste barna har nattlige anfall med symptomer fra svelg og tunge som medfører talevansker, kvelningsfornemmelse og økt spyttflod. Av og til kommer det rykninger i den ene munnviken og i samme sides arm. Barna er som oftest våkne, men man kan se en generalisering, dvs. utvikling til et GTK-anfall. Anfallsfrekvensen er lav, med måneder eller år mellom anfallene. De typiske EEGforandringene gjør som oftest diagnosen lett. Prognosen er alltid god, idet anfallstendensen forsvinner helt i tenårene. Barna har ingen hjeneorganisk sykdom, og arvelige faktorer antas å være årsaken. b) Ikke aldersavhengige fokale epilepsier I denne store gruppen finnes en rekke undergrupper med store individuelle variasjoner med hensyn til årsak, anfallsutforming og prognose. De fleste har fokale anfall med eller uten generalisering til GTK-anfall. Hos noen skjer spredingen av den epileptiske aktiviteten i hjernen så raskt ar den fokale starten, dvs. det fokale anfallet, ikke registreres. Disse epilepsiformene utgjør tallmessig den største gruppen, spesielt i den voksne befolkningen. Heri inngår blant annet epilepsier som følger i kjølvannet av misdannelser, sykdommer eller skader av hjernen, for eksempel infeksjoner, svulster traumer eller sirkulasjonsforstyrrelser (hjerneslag). Det har vært vanlig å inndele disse epilepsiformene etter hvor i hjernen anfallene har sitt utgangspunkt; pannelappsepilepsi, tinninglappsepilepsi, isselappsepilepsi og bakhodelappsepilepsi. Ikke alle i denne gruppen oppnår full anfallskontroll med medisiner, og det er særlig disse som blir vurdert med henblikk på operativ epilepsibehandling. 2. GENERALISERTE EPILEPSIER Dette er epilepsiformer der anfallsutformingen og/eller undersøkelsesresultatene tyder på at de epileptiske forstyrrelsene påvirker begge hjernehalvdeler samtidig. Man kan med andre ord ikke påvise noe lokalt (fokalt) utgangspunkt for anfallene. a) Aldersavhengige generaliserte epilepsier, ukjent årsak Mest kjent i denne gruppen er absensepilepsi, som utgjør ca. 5% av epilepsiene i barnealderen. Absenser opptrer hyppigst hos piker, og de debuterer gjerne i 5-8 års alder. Frekvensen kan komme opp i 100 per dag. De typiske EEG-forstyrrelsene gjør at diagnosen er lett å stille. Prognosen er ofte god, idet anfallstendensen forsvinner hos ca. halvparten av barna når de kommer i tenårene. Hos de øvrige kan det i tillegg til absensene etter hvert komme generelle krampeanfall, særlig ved oppvåkning. Barna har ingen bakenforliggende hjerneorganisk sykdom, og arvelige faktorer antas å være årsaken. Juvenil myoklon epilepsi (JME) er en annen generalisert epilepsiform. Den debuterer som oftest i tenårene og utgjør ca. 10% av samtlige 4 5

5 epilepsier. Også her antas arvelige faktorer å være årsaken. Typisk for denne gruppen er myokloniene som særlig opptrer rett etter oppvåkning. I tillegg til slike ultrakorte rykk kan det opptre absenser (hos ca. 1/3) og generelle krampeanfall. Mange av dem med denne epilepsiformen er særlig anfallsutsatte når de utsettes for søvnmangel, flimrende lys eller alkohol. Også her sees karakteristiske EEGforstyrrelser. JME regnes for være en relativt godartet epilepsiform, idet 80-90% blir anfallsfrie med medisiner. De fleste får imidlertid tilbakefall hvis man forsøker å fjerne medisinene, selv etter mange års anfallsfrihet. b) Aldersavhengige generaliserte epilepsier med eller uten kjent årsak I denne gruppen regnes blant annet epilepsi hos nyfødte. Barna får såkalte neonatale anfall som ofte debuterer rett etter fødselen. Anfallene kan være vanskelige å klassifisere, og man har skilt ut flere undergrupper. Prognosen er avhengig av den tilgrunnliggende årsaken, som kan være alt fra svært alvorlige hjerneorganiske skader til nokså uskyldige stoffskifteforstyrrelser. Hos ca. 25% av barna finner man ingen årsak. Infantile spasmer (West syndrom) er en epilepsiform som rammer barn i første leveår og sees hyppigst blant gutter. Hos ca. 1/3 finner man ingen årsak til anfallene, som ofte kommer i serier. De er gjerne ledsaget av gråt og er svært karakteristiske; barna får kortvarige rykninger samt foroverbøyning av hals og overkropp, samtidig som armene kastes utover og fremover. Av og til kan anfallet være begrenset til hode og hals og minner da mest om et lite nikk. EEG-forstyrrelsene er svært typiske. Prognosen er som oftest alvorlig, noe avhengig av den tilgrunnliggende årsaken. Det kan dreie seg om medfødte misdannelser i hjernen, fødselsskader, sentralnervøse infeksjoner, m.m. Mange utvikler psykisk utviklingshemning. Anfallene forsvinner gjerne før 5 års alder, men avløses ofte av andre typer epileptiske anfall. Best prognose har barna med ukjent årsak til anfallene. Kun 10-15% vil utvikle seg normalt, klare vanlig skolegang o.l. Lennox-Gastaut syndrom er en svært alvorlig epilepsiform som rammer barn, oftest mellom 5 og 7 år. Dette syndromet utgjør ca. 5% av alle epilepsiene og ca. 10% av barne-epilepsiene. Det sees hyppigst hos gutter, og tidvis kan denne epilepsiformen forutgås av infantile spasmer. Barna har mange forskjellige anfallstyper (atypiske absenser, toniske og atoniske anfall, myoklonier, GTK), og man oppnår sjelden anfallskontroll med medisiner. De atoniske anfallene er de mest typiske og resulterer ofte i plutselige fall med derav følgende skader, oftest i hode eller ansiktet. Liksom hos barn med infantile spasmer sees også her mange bakenforliggende årsaker. De aller fleste blir psykisk utviklingshemmede. Best prognose har de med sen anfallsdebut og der man ikke finner årsaken. c) Ikke aldersavhengige epilepsier, kjent årsak Dette er epilepsiformer der epileptiske anfall er et tilleggssymptom hos pasienter med forskjellige sykdommer i sentralnervesystemet. Et eksempel er epilepsi ved tuberøs sklerose. Prognosen ved disse epilepsiformene er svært forskjellig, først og fremst avhengig av den tilgrunnliggende sykdommen. 3. UKLASSIFISERBARE EPILEPSIER Dette er epilepsiformer der man enten ikke har tilstrekkelige data for en nøyaktig klassifisering eller der det ut fra anfallsutforming og EEG-funn er vanskelig å avgjøre om det dreier seg om en lokalisert eller en generalisert epilepsiform. Her inngår blant annet mange tilfeller av GTK-anfall under søvn, epilepsi med hyppig opptredende epileptisk aktivitet i EEG under søvn og Landau-Kleffner syndrom (taleproblemer kombinert med epilepsi oppstått i barnealder). Dette er nokså sjeldne epilepsiformer. 4. SPESIELLE EPILEPSIFORMER Dette er først og fremst epilepsier der anfallene utløses av bestemte stimuli, såkalte refleksepilepsier. Hos disse personene kan enkle stimuli som plutselig og uventet lyd, lys eller berøring utløse generaliserte anfall som absenser, myoklonier eller GTK. Mer komplekse stimuli, som for eksempel musikk eller lesing, har tendens til å utløse fokale anfall. Ømfintlighet for lys er vanligst. Snaut 5% av personer med epilepsi er lysømfintlige, og de er særlig anfallsutsatte hvis de blir utsatte for høye lysfrekvenser, Hz (for eksempel på diskotek). Anfall utløst av plutselig og uventet lyd er den nest hyppigste refleksepilepsiformen. Fordi overraskelsesmomentet anses å være av betydning, brukes også betegnelsen startle -epilepsi. Noen kvinner får anfall bare når de har menstruasjon. Dette kalles katamenial epilepsi. Leilighetsanfall er en betegnelse som brukes om epileptiske anfall som utløses av spesiell ytre omstendigheter, og er ikke ledd i noen epilepsi. Her inngår feberkramper hos barn, GTK utløst av langvarig fysisk og/eller psykisk stress, ofte kombinert med søvnmangel. I tillegg kommer epileptiske anfall utløst av alkohol- eller medikamentmisbruk. Personer med slike anfall behandles ikke med forebyggende epilepsimedisiner. SLUTTKOMMENTAR Jeg har forsøkt å gi en kortfattet oversikt over forskjellige anfalls- og epilepsiformer. For dem som ønsker mer detaljkunnskap, må jeg henvise til spesiallitteratur. Mange vil oppdage at det ikke alltid er lett å klassifisere anfall, og spesielt kan det være vanskelig å finne frem til det rette syndromet. Konsulterer man spesiallitteraturen, vil man se at det ved enkelte epilepsiformer foreligger en ytterligere subklassifisering. Klassifiseringen jeg her har presentert, er basert på hva vi vet om epilepsi i dag. I årene som kommer forventes denne klassifikasjonen å bli oppdatert som en følge av stadig ny epileptologisk viten. 6 7

6 REFERANSER 1. Commission on Classification and Terminology of the International League Against Epilepsy. Proposal for revised clinical and electroencephalographic classification of epileptic seizures. Epilepsia 1981; 22: Commission on Classification and Terminology of the International League Against Epilepsy. Proposal for revised classification of epilepsies and epileptic syndromes. Epilepsia 1989; 30: The treatment of epilepsy. Principles and practice. Elaine Wyllie (ed) 3.edition. Lippincott Williams and Wilkins, A clinical guide to epileptic syndromes and their treatment. CP Panayiotopoulos (ed). Bladon medical publishing,

7 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W VÅRE BROSJYRER: Norsk Epilepsiforbund Kort om epilepsi Epileptiske anfall og epilepsisyndromer Epilepsi hos barnehage og skolebarn Epilepsi og utdanning Epilepsi og sosiale rettigheter Epilepsi og fysisk aktivitet Epilepsi og autisme Epilepsi og utviklingshemming Epilepsi og førerkort Epilepsi og alkohol Epilepsi og graviditet Plutselig uventet død ved epilepsi Epilepsi hos eldre Epilepsi hos menn Epilepsi hos kvinner Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Epilepsi og ansettelse Epilepsi og tannhelse For deg som er taxi- eller buss-sjåfør Epilepsi og samliv Epilepsi og svømming Barn med epilepsi C Epileptiske anfall og epilepsisyndromer Avsender: Norsk Epilepsiforbund Karl Johans gate 7, 0154 Oslo

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund

Detaljer

K Epilepsi og alkohol

K Epilepsi og alkohol K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Epilepsi og fysisk aktivitet

Epilepsi og fysisk aktivitet G HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA Epilepsiundervisning Generelt om epilepsi og anfall Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA 2 Outlines definisjon epilepsi 3 Outlines definisjon epilepsi definisjon anfall 4 Outlines definisjon epilepsi

Detaljer

V Epilepsi og svømming

V Epilepsi og svømming V HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, Norsk Epilepsiforbund Takk

Detaljer

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? O Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall

Detaljer

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Epilepsi og utviklingshemming

Epilepsi og utviklingshemming I HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Epilepsi og ansettelse

Epilepsi og ansettelse R HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Seniorrådgiver Eva H. Johnsen ISBN 978-82-93215-11-0

Detaljer

Epilepsi og tannhelse

Epilepsi og tannhelse S HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Spesialtannlege dr. odont Kari Stohaug,TAKO senteret

Detaljer

Hva er epilepsi? HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? Hva er årsaken til epilepsi?

Hva er epilepsi? HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? Hva er årsaken til epilepsi? W Barn med epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Bearbeidet til norsk ved Norsk

Detaljer

Epilepsi og graviditet

Epilepsi og graviditet L HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Karl Otto Nakken, Avdeling for kompleks epilepsi

Detaljer

Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto. Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell

Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto. Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn E pilepsi hos barn ytrer seg noe annerledes

Detaljer

Epilepsi og førerkort

Epilepsi og førerkort J HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dr. med. Torkel Steen ISBN 978-82-93215-03-5 REVIDERT

Detaljer

Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970

Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970 Epilepsi Generelt om epilepsi Anfallsklassifisering Akuttbehandling Status epilepticus Behandling Differensialdiagnoser Barn og epilepsi Anfallsutløsende faktorer Epilepsiens historie Epilepsi - Gresk

Detaljer

Epilepsi og sosiale rettigheter

Epilepsi og sosiale rettigheter F HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Kristin Moskvil, sosionom, Avdeling for kompleks

Detaljer

H Epilepsi og autisme

H Epilepsi og autisme H HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Iren Larsen, vernepleier og koordinator Merete Kleiven,

Detaljer

Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering. Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand

Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering. Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Epilepsi Største diagnosegruppe innenfor de nevrologiske lidelsene Nye undersøkelsesmetoder

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

U Epilepsi og samliv

U Epilepsi og samliv U HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Seniorrådgiver Eva H. Johnsen Gestaltterapeut, Sigvor

Detaljer

Epilepsi og utdanning

Epilepsi og utdanning E HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

P Epilepsi hos kvinner

P Epilepsi hos kvinner P HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn epilepsisenteret - SSE Innhold Utredning for en eventuell operasjon... s. 3 Operasjonsmetoder... s. 5 Etter operasjonen... s. 5 Senere epilepsiutredning... s.

Detaljer

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående

Detaljer

Epilepsi hos barnehage og skolebarn

Epilepsi hos barnehage og skolebarn D Epilepsi hos barnehage og skolebarn HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Silje Systad

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

Om epilepsi. for helsepersonell

Om epilepsi. for helsepersonell Om epilepsi for helsepersonell Om epilepsi for helsepersonell Hva er epilepsi? Epilepsi er en kronisk nevrologisk lidelse karakterisert ved tilbakevendende, minst to, uprovoserte epileptiske anfall som

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 12/641

Ombudets uttalelse i sak 12/641 Vår ref.: Dato: 12/641 23.01.2014 Ombudets uttalelse i sak 12/641 Saksnummer: 12/641 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008) 4 Dato for uttalelse:4. november 2013 Sammendrag melding

Detaljer

Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien

Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien Disposisjon Litt om hjerneanatomi og - fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer

Detaljer

Kramper. LIS Lena Kristin Enger. Nevrologisk avd

Kramper. LIS Lena Kristin Enger. Nevrologisk avd Kramper LIS Lena Kristin Enger. Nevrologisk avd Epileptiske anfall Ikke-epileptiske anfall, PNES Definisjoner Epileptisk anfall: Forbigående hjernefunksjonsforstyrrelse som skyldes en patologisk hypersynkron

Detaljer

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings * Disse helse- og sikkerhetsadvarslene oppdateres jevnlig for å forsikre at de er nøyaktige og fullstendige. Du finner den nyeste versjonen på oculus.com/warnings.

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne epilepsisenteret - SSE Foto: Rikshospitalet, illustrasjonsfoto Målgruppe Voksne med epilepsi Utgiver Epilepsisenteret - SSE / Nevroklinikken, Rikshospitalet

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Epilepsi hos barn Utredning og behandling

Epilepsi hos barn Utredning og behandling Epilepsi hos barn Utredning og behandling Overlege Gertraud Leitner, seksjon for habilitering for barn og unge Barneavd. Sørlandet sykehus Kristiansand HF 25.10.07 Epilepsi - utredning Sykehistoriet Observasjoner

Detaljer

Knop EPI 900. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. Epi-alarm Knop EPI 900 Sender m/sensor. HMS art. nr.: 189344 Best. nr.: 2223283 Best. nr.

Knop EPI 900. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. Epi-alarm Knop EPI 900 Sender m/sensor. HMS art. nr.: 189344 Best. nr.: 2223283 Best. nr. Epi-alarm Knop EPI 900 Sender m/sensor Bruker- og vedlikeholdsveiledning Knop EPI 900 Epi-alarm Knop EPI 900 Sender m/sensor Ekstern føler Knop EPI 900-S HMS art. nr.: 189344 Best. nr.: 2223283 Best. nr.:

Detaljer

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER «Epilepsi handler om mye mer enn bare anfall» starter Inga Marie Tyskeberg med å fortelle i filmen. Kognitiv svikt er en ekstra

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Sykdommer og tilstander hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Sykdommer og tilstander hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Sykdommer og tilstander hos barn Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Sykdommer og tilstander Fødsel nyfødt barn i ambulansen Astmaanfall Bronkiolitt Kramper Sepsis og meningitt Anafylaksi

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo

HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo HODEPINE HOS BARN HODEPINE HOS BARN Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo Utgitt av GlaxoSmithKline AS januar 2003 3 HODEPINE Hodepine er et vanlig symptom i barnealderen.

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Hva er epilepsi? Lærings- og mestringssenteret, 19.05.15. Overlege ph.d. Dag Aurlien

Hva er epilepsi? Lærings- og mestringssenteret, 19.05.15. Overlege ph.d. Dag Aurlien Hva er epilepsi? Lærings- og mestringssenteret, 19.05.15 Overlege ph.d. Dag Aurlien Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Bør personer med epilepsi oppmuntres til fysisk aktivitet?

Bør personer med epilepsi oppmuntres til fysisk aktivitet? Bør personer med epilepsi oppmuntres til fysisk aktivitet? Karl O. Nakken Spesialsykehuset for epilepsi - SSE Hva er epilepsi? Disposisjon Kan fysisk aktivitet påvirke anfallsterskelen? Kan fysisk aktivitet

Detaljer

Syringomyelia (SM) hos Cavalier King Charles Spaniel

Syringomyelia (SM) hos Cavalier King Charles Spaniel Syringomyelia (SM) hos Cavalier King Charles Spaniel Dette er en informasjonsbrosjyre om Syringomyelia, en sykdom som kan ramme Cavalier King Charles Spaniel og andre raser. Denne brosjyren er spesielt

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

SPECT («single photon emission computerized tomography») 85

SPECT («single photon emission computerized tomography») 85 Kapittel Innhold Forord 11 Kapittel 1 Hva er epilepsi? 13 Hvordan defineres epilepsi? 13 Er det mulig å ha epileptiske anfall uten å ha epilepsi? 14 Er det mulig å ha epilepsi uten å ha epileptiske anfall?

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Psychogenic Non- Epileptic Seizures

Psychogenic Non- Epileptic Seizures Psychogenic Non- Epileptic Seizures Antonia Villagran Oliver Henning Avdeling for kompleks epilepsi - SSE antonia.villagran@ous-hf.no Stor fallhøyde for pasient og kliniker Avdeling for komplisert epilepsi

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Psykososiale utfordringer hos unge med epilepsi

Psykososiale utfordringer hos unge med epilepsi Psykososiale utfordringer hos unge med epilepsi NES-møtet 28.mai 2011 Kristin Alfstad Avdeling for kompleks epilepsi-sse Seksjon for barn og ungdom Ungdom og epilepsi Bakgrunn Av hele epilepsi-populasjonen

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

Arbeidsliv og epilepsi. - Muligheter i arbeidslivet

Arbeidsliv og epilepsi. - Muligheter i arbeidslivet R Arbeidsliv og epilepsi - Muligheter i arbeidslivet Epilepsi er en diagnose med svært ulike konsekvenser for hver enkelt. Epilepsi ikke er én enkelt sykdom, men en samlebetegnelse på flere forskjellige

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

Er detepilepsi? Fagutviklingsprosjekt 2011 40 pasienter med autismespekterforstyrrelse (ASD) og spørsmål om epilepsi

Er detepilepsi? Fagutviklingsprosjekt 2011 40 pasienter med autismespekterforstyrrelse (ASD) og spørsmål om epilepsi Er detepilepsi? Fagutviklingsprosjekt 2011 40 pasienter med autismespekterforstyrrelse (ASD) og spørsmål om epilepsi Sykepleier Turi Tarjem, Kjersti Klonteig og Merete Kristin Kleiven Regionalt kompetansesenter

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

AVDELING FOR BARN OG UNGDOM MED EPILEPSI (SSE) Behandlingstilbud til barn

AVDELING FOR BARN OG UNGDOM MED EPILEPSI (SSE) Behandlingstilbud til barn AVDELING FOR BARN OG UNGDOM MED EPILEPSI (SSE) Behandlingstilbud til barn 1 Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) presenterer i denne brosjyren sine behandlingstilbud til barn. Brosjyren henvender seg til

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Epilepsi hos eldre. Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15. Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no

Epilepsi hos eldre. Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15. Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no Epilepsi hos eldre Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15 Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no o Disposisjon Hva er et epileptisk anfall Hva er epilepsi Forekomst av epilepsi

Detaljer

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C).

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Fever sykdom Bla artikkelen Fever Definisjon Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Bilder: Termometer

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle

Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle Epilepsisykepleier Merete K Kleiven Kompetansesenter for epilepsi og autisme Epilepsi og autisme, OUS Nasjonal behandlingstjeneste for

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Universitetssykehuset

Universitetssykehuset Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer