Kvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert okt Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

Transkript

1 Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

2 Kort om epilepsi

3 Hva er epilepsi?

4 Epilepsi i Norge 0,7 % av befolkningen i Norge har en aktiv epilepsi Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene

5 Hva er epilepsi? International League Against Epilepsy (ILAE) har nylig kommet til at ett av følgende tre punkter må være oppfylt for å kunne stille epilepsidiagnosen: To uprovoserte epileptiske anfall med > 24 timers mellomrom Ett uprovosert epileptisk anfall og en sannsynlighet for ytterligere anfall som er minst like stor som hos dem som har hatt to uprovoserte anfall (> 60 % risiko)

6 Hva skjer i hjernen? Anfallene skyldes kraftige, elektriske utladninger («kortslutninger») i et nettverk av hjerneceller

7 Årsaker Alle sykdommer, skader eller misdannelser som påvirker hjernebarken gir økt risiko for epilepsiutvikling Genmutasjoner kan gi opphav til epilepsi eller forårsake morfologiske forandringer i hjernen som kan gi epilepsi I % av tilfellene finner man ingen sikker årsak til anfallene

8 Hvordan er prognosen? Prognosen avhenger av årsak Rundt 70 % oppnår anfallsfrihet

9 Hjernens funksjon

10 Hvordan fungerer hjernen? Hjernens nerveceller mottar elektriske signaler fra kroppens nerver, inkl. sanseorganene, gjennom innoverledende (afferente) impulser. Impulsene fra sanseorganene oppfattes i hjernen som synsbilder, lyder eller fornemmelse av lukt eller smak. Hjernen sender utoverledende (efferente) impulser ut langs nervene til muskler og annet vev i kroppen.

11 Hvorfor ser ikke alle anfall like ut? Anfallsutformingen er avhengig av hvilke område av hjernen den epileptiske aktiviteten utgår fra - og hvilke funksjon dette området har

12 Anfallsklassifisering Det finnes mange ulike typer anfall En person kan ha flere anfallstyper En og samme person har som regel like anfall fra gang til gang

13

14 Anfallsklassifisering Klassifikasjonen bygger hovedsakelig på hvordan anfallene ytrer seg klinisk. 1) Først, avgjør om anfallsstart er fokal eller generalisert, ev. ukjent 2) Hvis fokalt anfall, vurder om grad av bevissthet kan bestemmes. Det kan ev. utelates 3) Avgjør om anfallet har motoriske elementer eller ikke

15 Forkortelser FB: fokalt anfall med bevart bevissthet (tidligere EPA) FR: fokalt anfall med redusert bevissthet (tidligere KPA) GTK: generalisert tonisk-klonisk anfall (tidligere primær generalisert tonisk-klonisk anfall) FTK: fokalt anfall med utvikling til et bilateralt tonisk-klonisk anfall (tidligere sekundær generalisert tonisk-klonisk anfall)

16 Hvordan stilles diagnosen? Grundig sykehistorie Klinisk undersøkelse Supplerende undersøkelser EEG-registrering MR Anfallsobservasjon

17 EEG Elektroencefalografi er registrering av den elektriske aktiviteten i hjernen. Ved epilepsi kan man se forandringer i den normale aktiviteten

18 MR

19 Behandlingsmuligheter Antiepileptiske legemidler Kirurgi og nevrostimuleringer Ketogen diett eller modifisert ketogen diett

20 Syndromer forbundet med epilepsi og West syndrom utviklingshemming Lennox Gastaut syndrom Dravet syndrom Tuberøs sklerose

21 Syndromer forbundet med epilepsi og Rett syndrom utviklingshemming Angelman syndrom Fragilt X syndrom Down syndrom

22 Tilstander som kan forveksles med epilepsi Mange tilstander kan være vanskelig å skille fra epilepsi Mistolking av ikkeepileptiske anfall kan føre til feilbehandling

23 Tilstander som kan forveksles med PNES (psychogenic nonepileptic seizures) Autisme Refluks Spasmer Legemiddelbivirkninger Selvstimulering Migrene Psykiske lidelser epilepsi

24 Poliklinikk Er du over 18 år og har spørsmål? Sykepleierpoliklinikken ved SSE tilbyr samtaler og rådgivning knyttet opp mot epilepsi. Ta kontakt med: Sykepleierpoliklinikken lokalisert på SSE, bygg B Tlf: torsdager fra kl. 8 14

25 Hva har SSE av kurs og undervisning om epilepsi? SSE har mange tilbud til deg som vil vite mer om epilepsi! Hva med å prøve våre gratis e-læringskurs? Eller se filmserien: Hva er epilepsi? Eller våre anfallsfilmer? Du kan også besøke våre internettsider og følge oss på Facebook. Hva er epilepsi? Se filmserien som svarer på de vanligste spørsmål om epilepsi Alle e-læringer for pasienter og pårørende ser du her: Epilepsi og mestring: Kurset kan bidra til bedre livskvalitet gjennom økt forståelse, egenmestring og sikkerhet. Du får også informasjon om hva epilepsi er og om behandling. English version: Living with epilepsy Epilepsimedisiner: Et kurs med informasjon og praktiske råd om epilepsimedisiner for deg som bruker eller kjenner noen som bruker epilepsimedisiner. English version: Antiepileptic drugs Anfall og trygghetstiltak Kurset handler om hvordan du med enkle grep kan gjøre noen endringer for en tryggere hverdag med anfall. Følg SSE på Facebook Epilepsi og fysisk aktivitet Noen må leve med tilbakevendende anfall og kan trenge råd, veiledning og støtte for å lære å leve best mulig med anfall. Dette kurset handler om hvordan du som har epilepsi kan være i fysisk aktivitet. Epilepsi- sosiale konsekvenser, tjenester og ytelser For noen kan epilepsi medføre sosiale konsekvenser på ulike områder. For eksempel det å mestre hverdagen, utdanning, arbeid og økonomi. Er du blant dem som kan ha behov for tjenester og ytelser fra hjelpeapparatet? E-læringskurset gir deg oversikt over tilbudene.

26 Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi Les om utredning, behandling, oppfølging og rehabilitering ved epilepsi: Du kan laste opp retningslinjen som App via App store/play Store. Velg «MyMedicalBooks» (MBB), deretter «Administrere bøker» og «kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi» Kurs og undervisning om epilepsi På undervisningssiden vår finner du alle tilbud fra undervisningsenheten ved SSE. Blant annet kurs- og undervisning, film om ulike typer anfall spilt inn med skuespillere, videokonferanser og undervisningsmateriell Besøk oss på: Vil du vite mer om SSE? Besøk vår informasjonsside: