Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE"

Transkript

1 Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn epilepsisenteret - SSE

2 Innhold Utredning for en eventuell operasjon... s. 3 Operasjonsmetoder... s. 5 Etter operasjonen... s. 5 Senere epilepsiutredning... s. 6 Alternativ til alminnelig kirurgisk behandling... s. 7 Målgruppe Foresatte til barn med epilepsi Utgiver Epilepsisenteret - SSE / Nevroklinikken, 2 Rikshospitalet Opplag 2000 stk. juli 2009 Layout / trykk Tor Design / 07 Gruppen AS

3 Foto: Rikshospitalet og PhotoDisc, illustrasjonsfoto Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn Epilepsi starter gjerne i barneårene, og ca % fortsetter å ha anfall til tross for medisinering. I denne gruppen kan noen få hjelp gjennom en operasjon. Barneårene er svært viktige med tanke på læring og modning. Derfor bør de som kan hjelpes gjennom kirurgisk behandling, få dette tilbudet så tidlig som mulig. Epilepsikirurgi går i korthet ut på å operere vekk det anfallsgivende hjerneområdet, uten at barnet mister noen hjernefunksjoner ( motorikk/sensibilitet, syn, hørsel, hukommelse eller språk ). Utredning for en eventuell operasjon Alle barn som anses å være potensielle kandidater for epilepsikirurgi, gjennomgår følgende undersøkelser: Videotelemetri Dette er en EEG-registrering (registrering av hjernens elektriske aktivitet) med video og anfallsregistrering. Man må registrere mange anfall som er typiske for barnet for å kunne avklare hvor i hjernen anfallene starter. Barnet registreres i minst 3 døgn, eventuelt uten sin epilepsimedisin. MR (magnettomografisk undersøkelse) MR-undersøkelse av hjernen kan vise mange forskjellige forandringer, f.eks. misdannelser eller skader som kan være årsak til epilepsi. Selv om MR-undersøkelsen er normal, er epilepsikirurgi fortsatt mulig, særlig hvis anfallene starter i en av tinninglappene. Hvis resultatene av disse undersøkelsene entydig taler for at en operasjon er mulig, blir barnet henvist direkte fra SSE til Nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet. 3

4 Foto: Rikshospitalet, illustrasjonsfoto Noen barn må imidlertid gjennomgå tilleggsundersøkelser. Det er ikke alltid EEGregistreringene entydig avklarer hvor det epileptiske området er. Det kan være fordi EEG utføres med skalle, muskulatur og hud mellom elektrodene og hjernen. I slike tilfeller kan det være aktuelt med følgende tilleggsundersøkelser: PET (positron-emisjonstomografi) Dette er en hjernefunksjonsundersøkelse hvor det anfallsgivende hjerneområdet viser seg gjennom nedsatt stoffskifte. EEG-registrering fra stripe- eller matte-elektroder Det er også mulig å legge EEG-elektroder direkte på hjernens overflate. Anfallsregistreringer med slike elektroder gir vanligvis langt flere detaljer enn vanlig EEG. I tillegg kan man bruke elektrodene til å teste ut hvilke funksjoner som er knyttet til området der elektrodene er plassert. Dette kan hjelpe kirurgen til å avgrense operasjonen, slik at hjernefunksjoner ikke går tapt. Iktal SPECT (single photon emission computerized tomography) Dette er en hjernefunksjonsundersøkelse som registrerer forandringer i hjernens lokale blodgjennomstrømning under et epileptisk anfall. Wada-test Dersom det er aktuelt å fjerne deler av den ene av hjernens tinninglapper, utføres som oftest en Wada-test på forhånd. Man bedøver først den ene og så den andre hjernehalvdelen, samtidig som blant annet språk og hukommelse testes. Hvis f.eks. barnet husker like godt når den tinninglappen som man har planlagt å fjerne, er bedøvet, vet vi at hukommelsen ivaretas av motsatt hjernehalvdel. Dette øker sikkerheten, slik at man ikke tar skade av en operasjon. 4

5 Preoperativ vurdering I forkant av operasjonen testes barnets mentale og motoriske funksjoner av nevropsykolog, ergoterapeut og fysioterapeut. Dette er nyttig fordi det sier noe om hvordan det å ha epilepsi kan prege noen barns utvikling. De samme testene utføres også etter operasjonen for bl.a. å dokumentere nytten av inngrepet. Operasjonsmetoder Reseksjon Man fjerner det anfallsgivende hjerneområdet. Operasjoner på tinninglappen er den vanligste operasjonsformen hos barn. Hos barn med MR-forandringer etter f.eks. langvarige og gjentatte feberkramper, blir ca. 90% anfallsfrie etter operasjonen. Hvis MR er normal, er prognosen noe dårligere, ca. 70% oppnår anfallsfrihet. Utenfor tinninglappen er resultatene etter kirurgi ikke like gode, ca % blir anfallsfrie. Operasjoner er her aktuelt i de tilfeller hvor man på MR kan se en avgrenset skade, samtidig som EEG peker entydig mot dette området. Hemisfærotomi Alle mennesker er utstyrt med to hjernehalvdeler. Dersom den ene hjernehalvdelen skades på fosterstadiet eller i spedbarnsalderen, kan den friske hjernehalvdelen overta nesten alle funksjoner som den skadede skulle hatt. Vanligvis kan slike pasienter gå og snakke upåfallende, mens kun håndfunksjonen på motsatt side er nedsatt. Dersom barnets epilepsi har utgangspunkt bare i den skadede halvdelen av hjernen, kan man forhindre epileptiske anfall ved å overskjære alle nervefiberforbindelser fra den skadede til den friske hjernehalvdelen og ut til kroppen. Resultatene av slike inngrep er svært gode, ca. 90% blir helt anfallsfrie. Callosotomi Enkelte barn har mange forskjellige anfallstyper, bl.a. atoniske anfall hvor barnet faller og kan slå seg, av og til alvorlig. Dette skjer fordi de epileptiske forstyrrelsene brer seg svært raskt til hele hjernen. I slike tilfeller kan man spalte fremre del av de nervefibrene som forbinder de to hjernehalvdelene (corpus callosum). Dette er en operasjon som ikke gir anfallsfrihet, men den kan forhindre de atoniske anfallene - og dermed også skadene. Subpiale transeksjoner I noen tilfeller ligger epilepsien i områder av hjernen som funksjonelt er svært viktige. Det kan f.eks. være i språksentra eller i områder som styrer bevegelser av arm eller ben. Slike områder kan man ikke fjerne, men ved hjelp av subpiale transeksjoner kan man likevel ha håp om å bedre epilepsien. Ved å lage små snitt i hjernebarken med 5 mm mellomrom kan man hindre at den epileptiske aktiviteten sprer seg, samtidig som man bevarer hjernefunksjonene i området. Denne teknikken er særlig aktuell ved det som kalles Landau-Kleffners syndrom, hvor barnet har mistet evnen til å snakke fordi det er oppstått epilepsi i et språkområde. Etter operasjonen Nyopererte barn Etter operasjonen, når tilstanden er stabil, overføres barnet fra Rikshospitalet til SSE for nærmere observasjon og pleie. Etter at stingene/agraffene er fjernet, reiser barnet hjem. Barnet anbefales ikke å gå på skole/ barnehage de tre første ukene etter opera- 5

6 sjonen. Hvis barnet er i god form, kan han/ hun være på skolen noen timer om dagen i disse 3 ukene for å opprettholde den sosiale kontakten med klassen. Gymnastikk, ridning, fotball m.m. anbefales ikke de første 8 ukene etter operasjonen. Foto: Rikshospitalet, illustrasjonsfoto Kontroll etter operasjon Barnet vil bli kontrollert gjennom et kort opphold ved Avdeling for barn og ungdom med epileipsi ved SSE 6, 12 og 24 måneder etter operasjonen. Barn som blir operert før fylte 7 år kommer også til en 5-års kontroll. Barnet vurderes av nevropsykolog, ergoterapeut og fysioterapeut som kartlegger barnets utvikling. En eventuell medisinjustering eller medisin-seponering vurderes tidligst 1 år etter operasjonen. En MR-undersøkelse og en poliklinisk samtale med nevrokirurg samordnes med oppholdet ved SSE 6 måneder etter operasjonen. SENERE EPILEPSIUTREDNING Eventuell ny utredning? Det er en hel rekke forskjellige operasjonsformer som er aktuelle for barn med vanskelig epilepsi. Informasjonen til og vurdering av den enkelte når kirurgi er aktuelt, vil derfor ofte variere betydelig. Det viktigste er imidlertid at barn, der kirurgi er aktuelt, blir grundig vurdert med tanke på operasjon på et tidligst mulig tidspunkt. Finner man ikke ut hvor anfallene starter, kan en ny kirurgiutredning forsøkes etter noen år. Dette skyldes at etter hvert som hjernen modnes, sprer den epileptiske aktiviteten seg mindre raskt. Anfalls-starten kan dermed lettere lokaliseres. 6

7 Foto: Rikshospitalet, illustrasjonsfoto alternativ TIL ALMINNELIG KIRURGISK behandling AV EPILEPSI Stimulering av vagusnerven (VNS) Denne behandlingen kan gis til barn som ikke er egnet for epilepsikirurgi og som har dårlig effekt av epilepsimedisiner. Behandlingen går ut på at man opererer inn en stimulator under kragebenet. Fra stimulatoren går en ledning under huden opp til vagusnerven på venstre side av halsen. Stimulatoren sender elektriske impulser via nerven til hjernen, hvilket motvirker anfall. Mange barn, ~70%, har en positiv effekt av VNS. Bare et fåtall barn har blitt anfallsfrie, men de fleste rapporterer om færre anfall, kortere anfall, bedre livskvalitet og bedre fungering mellom anfall. Utarbeidet av: Dr.med. Ann-Sofie Eriksson, avdelingssjef ved Avdeling for barn og ungdom med epilepsi, Epilepsisenteret - SSE, og Dr.med. Geir Ketil Røste, klinikksjef ved Nevroklinikken, Revidert

8 Foto: Rikshospitalet, illustrasjonsfoto EPILEPSISENTERET - SSE Oslo universitetssykehus HF Besøksadresse: G.F. Henriksens vei 23, Sandvika Postadresse: Pb. 53, 1306 Bærum postterminal Tlf: Epilepsisenteret SSE er en del av helseforetaket Oslo universitetssykehus HF, som eies av Helse Sør-Øst RHF. Postadresse: 0027 OSLO Telefon: Org.nr.: NO MVA

Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne epilepsisenteret - SSE Foto: Rikshospitalet, illustrasjonsfoto Målgruppe Voksne med epilepsi Utgiver Epilepsisenteret - SSE / Nevroklinikken, Rikshospitalet

Detaljer

Epilepsi og behandlingsmuligheter. Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din

Epilepsi og behandlingsmuligheter. Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din T Epilepsi og behandlingsmuligheter Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din Medikamentresistent 32,5% 49,5% Anfallsfri ved første medikament Anfallsfri ved tredje medikament eller ved kombinasjoner

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Anfallskalender. 12 måneder. ved epilepsi. Epilepsisenteret - SSE

Anfallskalender. 12 måneder. ved epilepsi. Epilepsisenteret - SSE Anfallskalender 12 måneder ved epilepsi Epilepsisenteret - SSE Utarbeidet av Grete Aamold og Merete Lillevand Hem Fagutviklingssykepleiere Avdeling for barn og ungdom Epilepsisenteret - SSE, Nevroklinikken

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Illustrasjonsfoto Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Kurs for foreldre, andre pårørende og nærpersoner Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Lærings- og mestringssenteret Epilepsi og

Detaljer

Epilepsi. Definisjon. Hvor vanlig er epilepsi? Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom

Epilepsi. Definisjon. Hvor vanlig er epilepsi? Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom Frambu 15. mars 2017 Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom Epilepsi Epilepsi er en anfallssykdom Årsaken til anfall er ulik hos forskjellige pasienter Epilepsianfall opptrer

Detaljer

Plexusskade etter fødsel

Plexusskade etter fødsel Plexusskade etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Hva er plexusskade? Det fulle navnet på tilstanden er Obstetrisk Plexus Brachialis Parese, det vil si skade i armens nerver, oppstått

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Dystoni. og dyp hjernestimulering

Dystoni. og dyp hjernestimulering Dystoni og dyp hjernestimulering Hva er Dystoni? Dystoni skyldes forstyrrelser i hjernens styring av muskler, og pasienter med dystoni har gjentatte ufrivillige bevegelser, som skjelvinger eller mer vridende

Detaljer

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Postadresse Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Kirurgisk klinikk

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

SENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen

SENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen SENSIBILITETSTRENING Sensory re-education etter nervesutur Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen Innhold og bilder er hentet fra brosjyre utarbeidet av ergoterapeut Birgitta Rosén, Avd for

Detaljer

Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.

Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose. Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose. Overlege Marit Bjørnvold Epilepsi og ASD Forekomst Epilepsiens ytringsformer Epileptisk aktivitet på EEG Utredning Epilepsi autisme,

Detaljer

Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto. Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell

Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto. Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn E pilepsi hos barn ytrer seg noe annerledes

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

AVDELING FOR BARN OG UNGDOM MED EPILEPSI (SSE) Behandlingstilbud til barn

AVDELING FOR BARN OG UNGDOM MED EPILEPSI (SSE) Behandlingstilbud til barn AVDELING FOR BARN OG UNGDOM MED EPILEPSI (SSE) Behandlingstilbud til barn 1 Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) presenterer i denne brosjyren sine behandlingstilbud til barn. Brosjyren henvender seg til

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Kristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.

Kristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer. Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur.

Detaljer

Landau-Kleffner syndrom

Landau-Kleffner syndrom Landau-Kleffner syndrom og pedagogisk tilrettelegging - 1 - Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser En informasjonsbrosjyre laget og utgitt av Signo kompetansesenter, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den.

Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Hjernen erdeg Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Alt du føler og mener, tenker og tror, alt du finner

Detaljer

Arbeidsmodell for pasienter med epilepsi og ASD 06.02.2012. Turi Tarjem og Iren K. Larsen, Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Arbeidsmodell for pasienter med epilepsi og ASD 06.02.2012. Turi Tarjem og Iren K. Larsen, Avdeling for kompleks epilepsi SSE Arbeidsmodell for pasienter med epilepsi og ASD 06.02.2012 Turi Tarjem og Iren K. Larsen, Avdeling for kompleks epilepsi SSE En sårbar pasientgruppe Arbeidsmodell 3-fasemodell basert på samarbeid mellom

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 26.3.2015 Nr. 18/507 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF 2015/EØS/18/52 av 25. august 2009 om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 7) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med under

Detaljer

Ny ILAE klassifikasjon av anfall

Ny ILAE klassifikasjon av anfall Ny ILAE klassifikasjon av anfall Norsk oversettelse Oliver Henning og Karl Otto Nakken ILAE = International League Against Epilepsy INTERNATIONAL CLASSIFICATION OF SEIZURES 1981 Partial Seizures (start

Detaljer

Om epilepsi. for helsepersonell

Om epilepsi. for helsepersonell Om epilepsi for helsepersonell Om epilepsi for helsepersonell Hva er epilepsi? Epilepsi er en kronisk nevrologisk lidelse karakterisert ved tilbakevendende, minst to, uprovoserte epileptiske anfall som

Detaljer

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Epileptiske anfall og epilepsisyndromer

Epileptiske anfall og epilepsisyndromer C Epileptiske anfall og epilepsisyndromer HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker

Detaljer

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER «Epilepsi handler om mye mer enn bare anfall» starter Inga Marie Tyskeberg med å fortelle i filmen. Kognitiv svikt er en ekstra

Detaljer

LEPPE - KJEVE - GANESPALTE

LEPPE - KJEVE - GANESPALTE Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Postadresse Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte

Detaljer

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Informasjonsskriv til foreldre Hva er Glaukom (grønn stær)? Glaukom (grønn stær) er en livslang øyesykdom som er vanligst hos voksne over 65 år, men som også forekommer

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)?

Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)? Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)? Psykologspesialist Tine Pape NES møtet 5. juni 2015 Disposisjon Epilepsi og kognisjon Anfall eller epileptisk aktivitet hva er farligst? For hvem? Underliggende

Detaljer

Samarbeid mellom Utdanningssektoren, Spesialisthelsetjenesten og det kommunale hjelpeapparatet

Samarbeid mellom Utdanningssektoren, Spesialisthelsetjenesten og det kommunale hjelpeapparatet Samarbeid mellom Utdanningssektoren, Spesialisthelsetjenesten og det kommunale hjelpeapparatet Nasjonal behandlingslinje for rehabilitering av barn og ungdom med moderat-alvorlig EHS Avdelingsleder Eva

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Statens vegvesen Oslo 01.06.10 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Norsk Epilepsiforbund (NEF) og Norsk Epilepsiselskap

Detaljer

Livet etter operasjonen

Livet etter operasjonen Norsk Epilepsiforbund PROSJEKTRAPPORT FORORD En epilepsioperasjon er omfattende for de som gjennomgår den og pasientene etterspør til stadighet et forum for dialog med andre i samme situasjon. Norsk Epilepsiforbund

Detaljer

SPECT («single photon emission computerized tomography») 85

SPECT («single photon emission computerized tomography») 85 Kapittel Innhold Forord 11 Kapittel 1 Hva er epilepsi? 13 Hvordan defineres epilepsi? 13 Er det mulig å ha epileptiske anfall uten å ha epilepsi? 14 Er det mulig å ha epilepsi uten å ha epileptiske anfall?

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) Nr. 18/512 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF 2015/EØS/18/53 av 25. august 2009 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) under henvisning til traktaten om opprettelse av

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Epilepsi og medisiner

Epilepsi og medisiner Epilepsi og medisiner GODE RÅD - Ta medisinene regelmessig Epilepsimedisiner har et smalt terapeutisk vindu. Det betyr at man kan være sensitiv for endringer i medisineringen. Det er derfor viktig å ta

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger

Detaljer

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA Epilepsiundervisning Generelt om epilepsi og anfall Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA 2 Outlines definisjon epilepsi 3 Outlines definisjon epilepsi definisjon anfall 4 Outlines definisjon epilepsi

Detaljer

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kirurgisk behandling av hofteleddsdysplasi hos voksne (periacetabulær osteotomi) Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført kirurgisk behandling av

Detaljer

Prosjekt ved hjem for psykisk utviklingshemmede barn og unge

Prosjekt ved hjem for psykisk utviklingshemmede barn og unge Prosjekt ved hjem for psykisk utviklingshemmede barn og unge Dette var ikke et forskningsprosjekt, men et forsøk på å dokumentere effekten av dyreassistert terapi. Metode Frekvens: DAT ble utført 3 ganger

Detaljer

Subakromialt smertesyndrom

Subakromialt smertesyndrom Diagnosen kan beskrives som smerter i øvre del av skulderleddet. Det kan skyldes betennelse i den øvre slimposen eller senebetennelse/senerift i senene til kappemusklene i skulderen. Andre kilder til informasjon

Detaljer

Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien

Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien Disposisjon Litt om hjerneanatomi og - fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

R.Melsom,april 2012 1

R.Melsom,april 2012 1 Samarbeid mellom : TOP, Ole A Andreassen,Institutt for psykiatri OUS Barnehabiliteringsseksjonen, Mor-barn klinikken OUS Barnepsykiatrisk avd, Psykiatrisk Klinikk, OUS BUP, Bærum Sykehus,Vestre Viken psyk.klinikk

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Epilepsi og rusmidler

Epilepsi og rusmidler Epilepsi og rusmidler Karl O. Nakken Få studier - lite kunnskap Studier av bruk av rusmidler i epilepsipopulasjonen rusmidlers påvirkning av anfallstendensen mekanismer bak rusmidlers effekt på den nevronale

Detaljer

Subklinisk aktivitet og AD/HD

Subklinisk aktivitet og AD/HD Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD

Detaljer

Arbeids- og strategiprogram

Arbeids- og strategiprogram Arbeids- og strategiprogram 2012 2014 Om arbeids- og strategiprogrammet Arbeids- og strategiprogrammet er Norsk Epilepsiforbunds styringsdokument som legger føringene for organisasjonens arbeid i den inneværende

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017

Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Spørsmål til lederen av behandlingstjenesten SETT MARKØREN I DET GRÅ FELTET FØR DU STARTER SKRIVINGEN.

Detaljer

«Det skal være godt å være barn»

«Det skal være godt å være barn» «Så gøy det er med oppmerksomhet!» Synne sjarmerer oss alle. Tekst og foto: Sølvi Linde «Det skal være godt å være barn» Uttrykket er hentet fra Årsrapporten til Berg Gård barnehage og er barnehagens hovedmålsetning.

Detaljer

Epilepsi hos barn Utredning og behandling

Epilepsi hos barn Utredning og behandling Epilepsi hos barn Utredning og behandling Overlege Gertraud Leitner, seksjon for habilitering for barn og unge Barneavd. Sørlandet sykehus Kristiansand HF 25.10.07 Epilepsi - utredning Sykehistoriet Observasjoner

Detaljer

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn

Detaljer

Til deg. Velkommen til Seksjon for Nevrorehabilitering på Akershus universitetssykehus HF. Vi ønsker deg lykke til med ditt opphold her hos oss!

Til deg. Velkommen til Seksjon for Nevrorehabilitering på Akershus universitetssykehus HF. Vi ønsker deg lykke til med ditt opphold her hos oss! Til deg Velkommen til Seksjon for Nevrorehabilitering på Akershus universitetssykehus HF. Vi ønsker deg lykke til med ditt opphold her hos oss! Hvem er vi? Vi er Nevroklinikkens rehabiliteringsavdeling.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Prolaps Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få u ørt ryggoperasjon med erning av prolaps. Se i llegg folder med generell informasjon Side

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Firmapost <Firmapost@vegvesen.no> Sendt: 16. mars 2015 07:31 Firmapost - VD VS: Svar på høring om helsekrav Svar på høring Helsekrav 120315.

Firmapost <Firmapost@vegvesen.no> Sendt: 16. mars 2015 07:31 Firmapost - VD VS: Svar på høring om helsekrav Svar på høring Helsekrav 120315. Fra: Firmapost Sendt: 16. mars 2015 07:31 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Svar på høring om helsekrav Vedlegg: Svar på høring Helsekrav 120315.docx Fra: Ellen Margrethe Ramstad [mailto:ellen@atl.no]

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene

Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene Norsk oversettelse Oliver Henning og Karl Otto Nakken ILAE = International League Against Epilepsy Klassifikasjonen ILAE commision for classification and terminology

Detaljer

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud

Detaljer

Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme

Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet 19.03.2015 Disposisjon Sykepleier/vernepleierrollen Arbeidsmodell, 3 fasemodellen Hvilke pasienter trenger ekstra tiltak? Eksempler på kartleggingsverktøy

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG

DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG DRG og utvikling innen dagkirurgi Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG Agenda Kort historikk Utvikling i perioden 1999-2009 Vektreduksjon for dagkirurgi i 2010 DRG i fremtiden 2 Kort historikk om aktivitetsbasert

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 14.2.2014 Styresak 21-2014 Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres i nakken

Informasjon til deg som skal opereres i nakken Informasjon til deg som skal opereres i nakken Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Anatomi Virvelsøylen består av en rekke virvler: 7 nakkevirvler,

Detaljer