Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE

Transkript

1 Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne epilepsisenteret - SSE

2 Foto: Rikshospitalet, illustrasjonsfoto Målgruppe Voksne med epilepsi Utgiver Epilepsisenteret - SSE / Nevroklinikken, Rikshospitalet Opplag 2000 stk. juli 2009 Layout / trykk Tor Design / 07 Gruppen AS

3 Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne Hva kan kirurgisk behandling av epilepsi gi deg? Anfallsfrihet eller reduksjon av anfallenes hyppighet og styrke og dermed muligheter for økt handlefrihet og livskvalitet. Hvordan kan disse mål oppnås? Den vanligste operasjonsmetoden er å fjerne det området i hjernen som gir opphav til anfall. Hvem kan opereres? Pasienter som både har: en anfallssituasjon som er uakseptabel, selv om best mulig medisinering er utprøvd. og et avgrenset anfallsgivende område i hjernen (et fokus) som kan fjernes uten alvorlige konsekvenser for eksempelvis språk, hukommelse, motorikk og sansefunksjoner. Hvordan er resultatene? Resultatene av epilepsikirurgi er for det meste gode, men varierer noe avhengig blant annet av epilepsitype og hvor i hjernen det anfallsgivende området finnes. Utsikten til å bli anfallsfri er foreløpig best hos pasienter hvor bilder av hjernen ved hjelp av magnetisk resonans (MR-bilder) viser en skade i den ene tinninglappen og måling av hjernens elektriske aktivitet (med EEG) viser at anfallene utgår fra denne. Her blir cirka % anfallsfrie. Ved kirurgi utenfor tinninglappen er resultatene ikke like gode. Men anfallsfrihet eller betydelig reduksjon av anfall kan oppnås hos cirka %, dersom MR-bildene viser skade i et avgrenset område, og EEG-funnene peker entydig mot at dette området er utgangspunktet for anfall. Langt de fleste oppnår noen bedring etter operasjon, og det forekommer meget sjeldent at anfallssituasjonen forverres. Hvor lang tid tar operasjonsutredningen? Kirurgiutredningen tar ofte lang tid, flere måneder og eventuelt lengre, avhengig av antall undersøkelser som viser seg nødvendige. Det må gjøres en grundig utredning av epilepsiens art med hensyn til type, lokalisasjon og årsak. På grunn av begrensede ressurser kan det være lang ventetid for nødvendige undersøkelser. De foregår dels på Epilepsisenteret SSE (ved Sandvika) dels på Rikshospitalet på Gaustad. 3

4 Foto: Rikshospitalet, illustrasjonsfoto Undersøkelser som alltid foretas ved operasjonsutredningen Telemetri, langtidsregistrering (long term monitoring LTM) Denne EEG undersøkelsen foregår på SSE og brukes for mer presist å lokalisere hvor i hjernen anfallene starter. Pasienten blir overvåket med video, og registreringen pågår inntil man har registrert flere av pasientens typiske anfall. Undersøkelsen varer ofte opp til tre døgn, men man kan spise, sove, lese og se på TV, mens undersøkelsen foregår. I noen tilfeller kan det bli nødvendig å gjenta undersøkelsen. MR-undersøkelse (magnettomografisk undersøkelse av hjernen) Ved MR fotograferer man hjernen ved hjelp av et magnetfelt og radiobølger, mens pasienten ligger i en magnet-trommel. MRundersøkelsen kan vise unormale områder i hjernen, for eksempel områder med skader eller misdannelser. Epileptiske anfall utløses ofte fra et slikt unormalt område. MRundersøkelsen gjøres på Rikshospitalet og tar vanligvis cirka en time. Andre standardundersøkelser Dersom anfallstype(r), telemetri og MRfunn og eventuelt resultater fra andre undersøkelser tilsier at operasjon er mulig, gjøres følgende undersøkelser: Nevropsykologisk undersøkelse Pasienten blir testet med en rekke ulike oppgaver hos en nevropsykolog på SSE, for eksempel oppgaver som gjelder språkmestring, hukommelse og konsentrasjonsevne. Resultatene kan bidra til å avdekke om noen hjerneområder fungerer unormalt. Ved en tilsvarende undersøkelse etter operasjonen kan den også bidra til å dokumentere den nevropsykologiske betydningen av operasjonen. Disse undersøkelsene fordeles over cirka fire dager. 4

5 Wada test Ved denne undersøkelsen gir man en kortvarig bedøvelse først i den ene og så i den andre hjernehalvdelen. Da kan man i grove trekk vurdere hvordan den våkne delen av hjernen ivaretar viktige funksjoner som språk og hukommelse, mens den bedøvede delen av hjernen er satt ut av spill. Dette bidrar til å øke sikkerheten for at man ikke fjerner et uunnværlig hjerneområde ved operasjonen. Wada testen foregår på Rikshospitalet og krever innleggelse på Nevrokirurgisk avdeling i to til tre døgn. Selve testen varer cirka to timer. Etterpå må pasienten ligge stille i sengen i cirka fem timer. Nevropsykologer fra SSE deltar i testen. Ikke alle pasienter trenger Wada test. Andre undersøkelser som er aktuelle for noen pasienter: Iktal SPECT (single photon emission computed tomography) For enkelte pasienter kan det være aktuelt å måle hjernens blodgjennomstrømning direkte i tilslutning til et anfall. Dette gjøres ved hjelp av en såkalt iktal SPECTundersøkelse, der det anfallsgivende hjerneområdet kan vise seg gjennom økt blodgjennomstrømning. Undersøkelsen foregår ved at pasienten observeres ved SSEs telemetriavdeling inntil han/hun får et epileptisk anfall. Pasienten får da straks innsprøytet et stoff som fester seg til hjernevevet, og sendes til Rikshospitalet, der SPECT-undersøkelsen gjøres poliklinisk. PET (positron emisjonstomografi) Dette er en undersøkelse av aktiviteten i hjernen etter innsprøytning (i en blodåre) av et stoff som kortvarig fester seg i hjernen. Områder som fungerer unormalt kan da vise seg ved endret blodgjennomstrømning og stoffskifte. Slike områder svarer ofte til områder som gir opphav til epileptiske anfall. PET undersøkelsen utføres på Rikshospitalet. Undersøkelsen varer en til to timer. Funksjonell MR (også kalt fmri) Dette er en undersøkelse som i likhet med vanlig MR foregår i en magnettrommel på Rikshospitalet. Undersøkelsen kan vise hvilke hjerneområder som blir aktivert når pasienten utfører ulike oppgaver (for eksempel ser på bilder, lytter til tale, beveger fingrene, tenker på ord, prøver å huske bilder som er blitt vist). Metoden brukes som en hjelp til å lokalisere hjerneområder som bør skånes ved operasjonen. Telemetri med stripe- eller matteelektroder Plasseringen av stripe- eller matteelektroder foregår under generell bedøvelse på Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Disse typer registrering gir mulighet for mer presist å finne det hjerneområdet som de epileptiske anfallene utgår fra. Innleggelse av stripeelektroder skjer gjennom små borehull i skallen. Ett døgn senere overflyttes pasienten til SSE for telemetriundersøkelse, som pågår inntil han/hun har hatt noen typiske anfall. Stripeelektroder fjernes først, og pasienten får deretter en innkalling til selve epilepsioperasjonen noen måneder senere. Ved innleggelse av matte anlegges en luke i skallen. Etter at matten med elektroder er plassert, foregår telemetriregistreringen ved Nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Dersom anfallsregistreringen med matteelektroder viser at alt ligger til rette for operasjon, blir epilepsioperasjonen vanligvis gjort samtidig med at matten fjernes. Dersom disse undersøkelsene ikke fører til 5

6 at utgangspunktet for anfallene kan fastslås, eller dersom man finner flere anfallsgivende områder, kan dette føre til en beslutning om at operasjon ikke er mulig på nåværende tidspunkt. Operasjonen Operasjonen foretas på Nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Detaljert informasjon om selve operasjonen gis av nevrokirurg og sykepleiere der i forbindelse med innleggelsen. Kirurgen barberer bort en smal stripe av håret langs det planlagte innsnittet i huden, og snittet legges slik at arret blir minst mulig synlig etter at såret er grodd. Etter operasjonen Overflytting til SSE skjer etter noen dager (vanligvis cirka fem dager) for videre pleie og observasjon. Stingene fjernes etter ti dager. Varigheten av oppholdet ved SSE tilpasses den enkelte pasients behov (oftest to til tre uker). Kontroller etter operasjonen Kontroll tre måneder etter operasjonen Innleggelse ved SSE i ett til to døgn. Legesamtale og standard EEG. Ved spesielle behov gis det bistand til takling av nevrologiske og psykososiale vansker og problemer knyttet til utdanning og arbeid. Kontroll seks måneder etter operasjon Innleggelse ved SSE i ett til to døgn. Legesamtale og tre timers EEG. Ved behov gis det bistand til takling av nevrologiske og psykososiale vansker og problemer knyttet til utdanning og arbeid. Pasienten innkalles i tillegg til en poliklinisk kontroll på Rikshospitalet. Denne kontrollen består av en MR-undersøkelse og en samtale med nevrokirurg ved Nevrokirurgisk poliklinikk. Kontroll ett år etter operasjon Innleggelse ved SSE i ett til to døgn. Legesamtale, vurdering av anfallssituasjonen og tre timers EEG. Ved behov også vurdering av psykososial, yrkesmessig og utdannelsesmessig situasjon. I tillegg vurderes det om de medisinske kravene til å inneha førerkort er oppfylt. Kontroll to år etter operasjon Innleggelse ved SSE oftest i fem dager. Anfallssituasjonen vurderes, og en eventuell nedtrapping av epilepsimedisin diskuteres. Det blir gjort tre timers EEG-registrering og en nevropsykologisk undersøkelse av tilsvarende omfang og innhold som før operasjonen. Hensikten med den nevropsykologiske undersøkelsen er å klarlegge eventuelle endringer i psykologiske funksjoner etter operasjonen. Vurdering av psykososiale forhold inngår også i denne undersøkelsen. Eventuelt ytes det bistand til takling av problemer i hverdagen. Etter to-års kontrollen I størst mulig grad skal videre kontroller foregå lokalt. SSE kan imidlertid yte bistand ved eventuelle problemer. Noen pasienter følges poliklinisk ved SSE også etter to år. Utarbeidet av: Nevropsykolog, dr.psychol. Kirsten E. Stabell og seksjonsoverlege Rasmus Lossius, Revidert

7 Foto: Rikshospitalet, illustrasjonsfoto

8 Foto: Rikshospitalet, illustrasjonsfoto EPILEPSISENTERET - SSE Oslo universitetssykehus HF Besøksadresse: G.F. Henriksens vei 23, Sandvika Postadresse: Pb. 53, 1306 Bærum postterminal Tlf: Epilepsisenteret SSE er en del av helseforetaket Oslo universitetssykehus HF, som eies av Helse Sør-Øst RHF. Postadresse: 0027 OSLO Telefon: Org.nr.: NO MVA