Skadeforebyggende tiltak og trygghetstiltak

Transkript

1 Skadeforebyggende tiltak og trygghetstiltak Spesialergoterapeut Torill Heiste Sørensen Avdeling for kompleks epilepsi SSE.

2

3 Målsetning Trygghet i hverdagen Deltakelse og fungering i aktiviteter i dagliglivet

4 Behov for varsling av anfall under søvn. Skader på grunn av anfall Husker ikke beskjeder og avtaler Sosial isolasjon på grunn av redsel for anfall Mulige konsekvenser av epilepsi Nedsatt utholdenhet og fungering i skole/jobb Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Vansker med motorisk presisjon Generell utrygghet i hverdagen og redsel for anfall

5 Individuelt tilpasset behandling

6 Aktivitetsintervju Hvilke aktiviteter utøver pasienten i løpet av et vanlig døgn? Personlige daglige aktiviteter Personlig stell, matlaging og spising, søvn, forflytning innendørs og utendørs, transport, innkjøp og økonomi Produktivitet Barnehage, skole, sysselsetting Fritid Rolige fritidsaktiviteter, fysisk krevende fritidsaktiviteter, sosiale aktiviteter Omgivelser Hvordan er omgivelsene pasienten utfører sine aktiviteter i? Ulike aktiviteter og omgivelser = ulik risiko

7 Betydningen av aktivitetene Må -aktiviteter Lystbetonte aktiviteter Hvilke aktiviteter er viktig for pasienten å utføre selvstendig i hverdagen? Unngår pasienten betydningsfulle aktiviteter pga. utrygghet og/eller skaderisiko? Har pasienten ansvar for andre i hverdagen?

8 Hva gjør anfall med hverdagen? Uforutsigbare anfall gir ofte utrygghet Individuelle variasjoner Egne og pårørende/nærpersoners engstelse Begrensning av aktivitet og deltakelse Økt utrygghet når man er alene

9 Hva indikerer behov for vurdering Anfallstype Forvarsel av trygghet i hverdagen Hyppighet og når på døgnet Skader og alvorlighetsgrad Tidligere langvarige anfall, serieanfall eller status epilepticus Langvarig post-iktal fase

10 Skaderisiko i hverdagen De aller fleste med epilepsi har lav risiko for skade Noen få er spesielt utsatt for skader Avhengig av anfallsutforming Hvordan legge til rette for deltakelse og samtidig redusere risiko for skader?

11 Hvorfor hjelpemidler? Et hjelpemiddel skal være hjelp til å: være i de aktivitetene man trenger og ønsker være trygg våge være alene sove

12 Trygghetstiltak Adherence Forebygge anfall, forebygger skade.. Medisiner Skal tas regelmessig, gjelder også helg! Regelmessig alarm på mobil/klokke Medisindosett Ekstra medisindose i veske, sekk, lommebok Multidose Hjemmesykepleie Oppfølging fra pårørende

13 Forebygge forbrenningsskader og brann Veiledning i utførelse av aktiviteter, f.eks matlaging personlig hygiene Tilpasset utstyr for å redusere risiko Timere og komfyrvakt

14 Forebygge fallskader Veiledning i utførelse av utsatte aktiviteter Redusere energioverføring ved fall: Redusere fallhøyde Polstring av omgivelser Polstring av person Endring av omgivelser / møblering

15 Arbeidsstol

16 Sitte på badet

17 Tiltak og hjelpemidler Soverommet: Sengehest eller lav seng eller bred seng. Flytepinne langs siden av madrassen, under lakenet. Inkontinenstrekk på madrassen. Madrass på gulvet foran sengen Se over skarpe kanter/hjørner, nattbord, lamper.

18 Polstring av person Viktig å ikke skille seg ut? Vurdere bruk avhengig av aktivitet og omgivelser Viktig med oppfølging lokalt

19 Mange former for hodebeskyttelse AVDELING FOR KOMPLEKS EPILEPSI - SSE

20 Ulike hjelmer

21 Tiltak og hjelpemidler Beskyttelse: Albuebeskyttere. Knebeskyttere. Hoftebeskyttelse ( Hernes-truse ). Annen polstring.

22 Kartlegging og vurdering av behov: GTK: fallrisiko, oppkast, postiktal forvirring FR: vandring, fallrisiko, forvirring Forvarsel eller ikke Hyppighet og situasjon Skader og alvorlighetsgrad

23 Kartlegging og vurdering av behov: Serieanfall eller status epilepticus Utrygghet Mye alene Fare for SUDEP

24 Anfallsvarsling Aktiv/manuelt utløst alarm Varsle selv via bryter eller telefon Symptomutløst / automatisk alarm Kramper Fukt Lyd Vandring Fall Kamera og skjerm Overvåking

25 Hjelpemidler for å oppdage anfall

26 Viderevarsling / mottaker Alarmen sendes videre Personsøker Trygghetssentral Telefon Ansvar Kostnader

27 Fylkesmannen godkjenner ikke lenger. AVDELING FOR KOMPLEKS EPILEPSI - SSE

28 AVDELING FOR KOMPLEKS EPILEPSI - SSE

29 Søknad om hjelpemidler NAV Hjelpemiddelsentral i fylkene vurderer søknader om hjelpemidler og bestiller/leverer aktuelle produkter Behandlingstid varierer Diagnosekrav på epilepsialarmer, men Utlån (leveres tilbake ved opphør av behov) Varig behov

30 Anfallsvarsling Ikke alle med epilepsi har behov for anfallsvarsling, men alle har nytte av å tenke gjennom egen situasjon og risiko Balansegang mellom rimelig forsiktighet og behov for handlingsfrihet

31 Samarbeid lokalt Kontakt med ergoterapeuter i kommunene for oppfølging av tiltak Informasjonsoverføring og veiledning

32 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av de tidligere helseforetakene Aker, Rikshospitalet og Ullevål. Oslo universitetssykehus leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar både lands-, regions- og lokalfunksjoner. Sykehuset er landets største med cirka ansatte og har et budsjett på 18 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. August 2012.