V Epilepsi og svømming

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "V Epilepsi og svømming"

Transkript

1 V

2 HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: Mail: BETJENT Mandag og Tirsdag ( ) Torsdag ( ) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, Norsk Epilepsiforbund Takk til: Trude Halvorsen, Norges Svømmeforbund ISBN REVIDERT Februar 2014 Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet. Kontakt EpiFon1 for å få noen å prate med. Her finner du trenede likemenn som selv har diagnosen eller er pårørende til noen med epilepsi. Alle likemenn har tausehetsplikt. Hva er epilepsi Epilepsi er et symptom på en bakenforliggende funksjonsforstyrrelse i hjernen (for eksempel en skade i hjernen). Selv om det alltid er en bestemt årsak til at epilepsien oppstår, er det slett ikke alltid mulig å finne denne årsaken. Man regner med at hos rundt 60 prosent av de med epilepsi så finner man ikke den konkrete årsaken. Dette er grunnen til at epilepsi er en såkalt klinisk diagnose. Den settes etter nevrologisk undersøkelse, EEG, røntgenundersøkelser (CT eller MRundersøkelse) og viktigst av alt; sykehistorien (anamnese) til den enkelte pasient. Det er viktig at nevrologen får anledning til å høre hvordan anfallene vanligvis ser ut. Dette vil både være til hjelp for å sette riktig diagnose, og det kan indikere hvor i hjernen anfallene starter. Det kan derfor være nyttig å ta med seg et familiemedlem eller en venn som har sett anfallene når du skal til legen første gang. At epilepsi er et symptom og ikke en sykdom, kan være forvirrende. Slik feber kan tyde på en infeksjon, eller at noe annet er galt i kroppen, tyder epileptiske anfall på at noe er galt i hjernen. Noen ganger finner legene årsaken, andre ganger ikke. Selv om epilepsi er et symptom, kan man også kalle det en kronisk sykdom, fordi man må forvente å ha diagnosen flere år. Mange har diagnosen resten av livet. Mennesker med epilepsi blir ofte oppfordret til å unngå situasjoner som kan være risikofylte. Dette kan fort føre til overbeskyttelse, som ikke hjelper noen med å mestre sin diagnose. Noen aktiviteter, som svømming, kan by på ekstra utfordringer, men dette trenger ikke å bety at mennesker med epilepsi skal være forhindret fra å delta i aktiviteten. Spørsmålet blir hva slags tilrettelegging man trenger. Denne brosjyren omhandler epilepsi og svømming, og er først og fremst rettet til lærere, badevakter og andre som har svømmeundervisning eller lek i vann med mennesker som har epilepsi. I tillegg er det informasjon i brosjyren som kan være nyttig for foreldre til barn med epilepsi, samt mennesker som selv har epilepsi. Oversikt over anfall og konsekvenser av ulike anfallstyper i vann Det finnes det mange ulike typer epileptiske anfall. Det er viktig at dere får en så god oversikt som mulig over hvilke typer anfall personen har, og hvordan de arter seg. De fleste epileptiske anfall i vann vil føre til behov for hjelp fra land. Under følger en oversikt over ulike typer epileptiske anfall og konsekvenser i vann. Fokale anfall med bevart bevissthet Fokale anfall med nedsatt bevissthet Fokale anfall Kan arte seg på mange ulike måter. Bevisstheten er aldri nedsatt. Anfallet kan føre til rykninger i en arm, symptomer eller autoimmune symptomer (eks: økt hjertefrekvens, kaldsvetting etc.). Anfall hvor bevisstheten er nedsatt. Anfallet gir såkalte automatismer som for eksempel kan være gjentagende bevegelser, plukking på klærene etc. GTK (krampeanfall) Absenser Myoklonier Atoniske anfall Generaliserte anfall Det mest kjente epilepsianfallet. To faser, tonisk og klonisk. Anfallet starter med en tilstivningsfase og går gradvis over til kramper i hele kroppen. Anfall hvor bevisstheten er nedsatt for en kort periode (10-30 sekunder). Personen vil stirre rett ut i luften under anfallet. Anfall med rykk i armer og/ eller ben. Anfall hvor personen mister muskeltonus, anfallet er svært kortvarig. Rødt: anfallet er særlig farlig i vann, personen må ut av vannet omgående, drukningsfaren er høy. Orange: Anfallet medfører bevissthetstap, og personen skal så snart som mulig ut av vannet Grønt: Anfallet gir ikke bevissthetstap, eller har en så kort varighet at personen sannsynligvis klarer seg på egenhånd. 1

3 Hva bør du som badevakt/underviser vite om de som har epilepsi? Er personen anfallsfri? Om ikke, hvor mange anfall har personen, hvor ofte, hvilken tid på døgnet kommer de og hvordan arter de seg? Har personen forvarsel før anfall? Kan personen eller andre oppdage når et større anfall er på gang? Ofte starter GTK-anfallene (krampeanfallene) med mindre anfall i forkant, da kan man ta forhåndsregler som å gå ut av vannet, sette seg ned etc. Hva skjer under et anfall? Pass på å få en komplett beskrivelse av hvordan anfallene arter seg. Stående ordre? Skal personen ha noen form for akuttmedisin? I så fall hvilken type og hvilken dose. Etter hvor lang tid skal medisinen gis? Dersom du som instruktør/badevakt skal sette medisinen, bør du ha en stående ordre som beskriver fremgangsmåten. Denne bør man gjøre seg kjent med i forkant. Norsk Epilepsiforbund anbefaler alltid at dersom man har ansvaret for mennesker med epilepsi ved svømming eller andre typer vannaktiviteter, så bør disse alltid følges en-til-en. I tillegg er det lurt at personen bruker hjelpemidler som gjør at det er lett å holde et ekstra øye med vedkommende. NEF har i forbindelse med prosjektet som fisken i vannet utarbeidet badehetter som er lett gjenkjennelige og som kan benyttes til dette. Fysisk aktivitet er svært positivt for de aller fleste med diagnosen, og for mange fører det til anfallsreduksjon. Det er også en kjent sak at det er relativt sjeldent at personer med epilepsi får anfall under aktivitet/ konsentrasjon. Derfor vil det heldigvis høre til sjeldenhetene at noen får anfall under vannaktivitet. For et lite mindretall, på under 10% av alle med epilepsi, hender det at de får økt anfallstendens ved fysisk aktivitet. Derfor skal man alltid være ekstra påpasselig de første gangene personen har undervisning/vannaktiviteter. Førstehjelp ved GTK-anfall (krampeanfall) i vannet Ved mistanke om anfall, kom raskt ut i bassenget og ta tak i personen som har epilepsi. Ved et GTK-anfall vil personen i første fase puste ut all luft i lungene og bli helt stiv. Dette fører til at man raskt synker, i den neste fasen vil man forsøke å puste inn luft og dersom man da er under vann vil lungene fylles av vann. Dette er selvsagt svært farlig. Ved GTK-anfall i vann skal en på land ringe etter ambulanse (1-1-3) umiddelbart ved anfallets start ettersom personen kan ha svelget mye vann under anfallet. I vannet Støtt hodet og sørg for at personen har ansiktet over vannflaten; Len hodet tilbake for å sørge for at luftveiene holdes åpne; Hvis dere er i stille vann (for eksempel et basseng), hjelp personen opp av vannet så snart anfallet gir seg; Hvis dere er i bølger eller annet bevegende, vann hjelp personen ut av vannet umiddelbart. Ute av vannet: Legg personen i sideleie; Sjekk at personen puster; Hvis personen ikke puster, begynn standard førstehjelp etter at krampene har stoppet. Førstehjelp ved epilepsianfall (GTK, krampeanfall) VÆR ROLIG Ring ved anfall over 5 min varighet Ta tiden IKKE putt noe i munnen Beskytt hodet EpILEpsIanFaLL Svært mange mennesker vil i løpet av livet oppleve å få et epileptisk anfall. Noen av disse vil få diagnosen epilepsi. Det finnes ulike typer anfall der GTK kanskje er det mest kjente. Det er viktig at du bryr deg. Mer informasjon om epilepsi? Kontakt Norsk Epilepsiforbund på telefon eller se Førstehjelp ved andre typer epileptiske anfall Ved alle anfallstyper av epilepsi er det viktig for badevakt/instruktør å ha kunnskap om utformingen av anfallet. Dette gjør at den ansvarlig lett kan gjenkjenne et anfall og få vedkommende ut av bassenget. Ute av bassenget er det viktig å ta tiden og skjerme personen med anfallet. Ring 113 ved anfall over 20 minutter (ved fokale anfall). Pass på hodet på harde gulvunderlag, og se til at vedkommende ikke fryser. Anfallsutløsende årsaker De såkalte anfallsutløsende årsakene varierer fra person til person, og kan også være nyttig å gjøre seg kjent med. For noen vil lavt blodsukker eller søvnmangel være en utløsende årsak til anfall, for andre kan det være stress. Noen vil for eksempel kunne få anfall av stress knyttet til konkurransepregede aktiviteter. Noen får anfall av blinkende lys, herunder også lys som reflekterer på vannoverflaten (særlig ved svømming utendørs). Igjen, det viktigste å huske på her er at de anfallsutløsende årsakene er svært individuelle, og at det som utløser anfall hos én person ikke trenger å utløse anfall hos en annen. Svømmeopplæring i skolen De fleste personer med epilepsi tåler fysisk aktivitet godt uten å få økt anfallsfrekvens. Faktisk viser forskning utført på området at de fleste får færre anfall av å drive fysisk aktivitet. Når det gjelder svømming er det imidlertid viktig å ta visse forholdsregler. Mennesker med epilepsi skal aldri svømme alene, og under obligatorisk svømmeopplæring i grunnskolen skal det være en assistent til stede med ansvar for eleven med epilepsi, i tillegg til de andre voksne som skal være tilstede under opplæringen. 2 3

4 Utdanningsdirektoratets rundskriv fra 2008 sier følgende om svømmeopplæringen ved epilepsi: Når det er forhold som gjør opplæringen sværlig vanskelig og/eller setter sikkerheten i fare, skal tilsynet styrkes. Det kan eksempelvis være elever som trenger særskilt tilrettelegging og ekstra tilsyn, for eksempel elever med vannskrekk, epilepsi, nedsatt funksjonsevne, elever som viser utagerende atferd eller elever som det av andre grunner må tas særlige hensyn til. Da kan det være aktuelt å ha med assistenter se 4.2. Assistentene kommer i tillegg til personer som har tilsyn og kan ikke erstatte disse. Norsk Epilepsiforbund anbefaler at alle barn med epilepsi har tilsyn av egen assistent med godkjent livredningssertifikat under svømmeopplæring eller ved annen lek i eller ved vann. I løpet av grunnskolen skal alle elever ha vært gjennom en svømmeopplæring som gjør at de kan klare seg dersom de skulle komme opp i en kritisk situasjon i vannet. Dette gjelder selvsagt også for barn med epilepsi. I likhet med andre barn, bør også barn med epilepsi stimuleres til å leve et aktivt liv og delta i idrett og mosjonsaktiviteter hvis de ønsker det. Til foreldre og deg som selv har epilepsi BARN OG UNGE For barn og unge er badestranda ofte en viktig del av sommerlivet. Det er viktig hvis du skal bade at du er sammen med noen som vet at du har epilepsi og kan førstehjelp. Bading og svømming er ofte vanskeligst hvis du har en anfallstype som påvirker bevissthet eller kroppskontroll. Er anfallene hyppige, kan det være lurt å holde seg på grunt vann sammen med venner. Dersom de er sjeldne, bør du uansett ha noen med deg som følger godt med, og som vet hva de skal gjøre dersom du får et anfall. Små barn med epilepsi bør passes godt på, men bør fremdeles oppmuntres til å trives i vannet og på stranda. SNORKLING Mennesker med godt kontrollerte anfall kan snorkle, men det er viktig å ha med noen som passer p, og som kan førstehjelp. Norges Dykkerforbund har to ganger gjennomført snorkling som aktivitet med ungdommer fra Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Konklusjonen deres var at man kan snorkle selv med en mer ustabil epilepsitype. Dette er under forutsetning av at snorklingen foregår en-til-en og at den man snorkler med har kompetanse på både epilepsi, førstehjelp og snorkling. SPORTSDYKKING/DYPVANNSDYKKING Mennesker med epilepsi kan i all hovedsak ikke drive med sportsdykking. Dykking involverer imidlertid en risiko for alle, ikke bare mennesker med epilepsi. I tillegg til fysiske utfordringer, slik som å utsette seg for gasser i dypet, dykkersyke, oksygenforgiftning og lignende, vet man at dykking også rent fysiologisk senker anfallsterskelen. Det vil si at det er en fare for å utløse et nytt anfall ved at man dykker, selv om man tidligere har vært helt anfallsfri. I Storbritannia tilsier retningslinjene til den Medisinske Sportsdykkerkomiteen at en person med epilepsi må være anfallsfri og ikke bruke epilepsimedisiner minst fem år før de kan drive med sportsdykking. Grunnene til dette er i stor grad teoretiske. Risikoen for at man får anfall minsker jo lengre det har gått siden sist, men risikoen blir man aldri helt kvitt. I Norge vil en aktiv epilepsi (anfall eller medikasjon) være ekskluderende i forhold til å kunne få den nødvendige helseattesten som trengs for å ta dykkersertifikatet. Dersom du ønsker å drive med sportsdykking, bør du snakke med din behandlende lege om risikoen. På svært mange steder vil det imidlertid ofte være like flott å snorkle som å dykke! Tips om epilepsi og svømming Ikke svøm hvis du er trøtt eller føler deg dårlig, eller hvis du har glemt å ta medisinene dine. Hvis du føler at et anfall er på vei, bør du ikke gå ut i vannet, og hvis du allerede er i vannet, bør du komme deg ut. Vær oppmerksom på hva som utløser anfall hos deg eller ditt barn. Hvis blinkende lys utløser anfall hos deg, kan det være lurt å bruke svømmebriller eller solbriller. Unngå hyperventilering (svømming under vann i lengre perioder) dersom dette utløser anfall hos deg. Hvis du ofte får anfall, er det lurt å svømme sammen med noen som vet hva slags epilepsi du har, og hva han/hun bør gjøre dersom noe skjer. Uansett bør du sørge for at du er sammen med minst én person som kan førstehjelp og vet at du har epilepsi. Hvis det finnes en livvakt ved svømmebassenget eller på stranden, kan det være en god ide å si i fra til ham/henne også. Det er som regel tryggere å svømme i et basseng enn i en innsjø eller i havet, der vannet er mindre klart, og det kan finnes strømninger. Det kan være lurt å prøve seg fram i et basseng. Bli kjent med vannaktivitet, og hvordan kroppen reagerer på dette i trygge rammer. Bruk sterke farger på badedrakten, shortsen eller svømmehetta, så er det lettere for andre å holde et øye med deg. Husk at det er mulig å ta i bruk materiell (badehette) fra Norsk Epilepsiforbund som gjør deg ekstra synlig i vannet. Slapp av og kos deg! Svømming og vannaktivitet kan være en fin opplevelse for alle uavhengig av diagnose. Om Norsk Epilepsiforbund Norsk Epilepsiforbund er en landsomfattende uavhengig interesseorganisasjon som skal arbeide for å fremme mestring og livskvalitet for mennesker med epilepsi og bidra til å utvikle og spre kunnskap om diagnosen. NORSK EPILEPSIFORBUND produserer informasjonsbrosjyrer utgir medlemsbladet Epilepsinytt fire ganger i året arrangerer kurs, foredrag og konferanser gir råd og veiledning om dine rettigheter svarer på spørsmål om epilepsi gjennom hjelpetelefonen EpiFon1 (tlf ) driver erfaringsutveksling har aktivitet i lokalforeninger jobber med å påvirke de offentlige tilbudene til mennesker med epilepsi 4 5

5 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W VÅRE BROSJYRER: Norsk Epilepsiforbund Kort om epilepsi Epileptiske anfall og epilepsisyndromer Epilepsi hos barnehage og skolebarn Epilepsi og utdanning Epilepsi og sosiale rettigheter Epilepsi og fysisk aktivitet Epilepsi og autisme Epilepsi og utviklingshemming Epilepsi og førerkort Epilepsi og alkohol Epilepsi og graviditet Plutselig uventet død ved epilepsi Epilepsi hos eldre Epilepsi hos menn Epilepsi hos kvinner Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Epilepsi og ansettelse Epilepsi og tannhelse For deg som er taxi- eller buss-sjåfør Epilepsi og samliv Barn med epilepsi Epilepsi og medisiner V Avsender: Norsk Epilepsiforbund Karl Johans gate 7, 0154 Oslo ,

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? O Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål

Detaljer

K Epilepsi og alkohol

K Epilepsi og alkohol K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Epilepsi og fysisk aktivitet

Epilepsi og fysisk aktivitet G HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Epilepsi og sosiale rettigheter

Epilepsi og sosiale rettigheter F HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Kristin Moskvil, sosionom, Avdeling for kompleks

Detaljer

Epilepsi og ansettelse

Epilepsi og ansettelse R HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Seniorrådgiver Eva H. Johnsen ISBN 978-82-93215-11-0

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Epilepsi og tannhelse

Epilepsi og tannhelse S HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Spesialtannlege dr. odont Kari Stohaug,TAKO senteret

Detaljer

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Epilepsi og førerkort

Epilepsi og førerkort J HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dr. med. Torkel Steen ISBN 978-82-93215-03-5 REVIDERT

Detaljer

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall

Detaljer

Epilepsi og førerkort. Helsekravene du må vite om

Epilepsi og førerkort. Helsekravene du må vite om J Epilepsi og førerkort Helsekravene du må vite om FØRERKORTKLASSER Helsekravene knyttet til epilepsi og førerkort skiller mellom: Førerkortklasse 1: AM, S, T, A1, A2, A, B, BE (personbiler, mopeder, motorsykler,

Detaljer

Epilepsi og utdanning

Epilepsi og utdanning E HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Rapport: Som fisken i vannet et prosjekt om vannaktivitet og epilepsi

Rapport: Som fisken i vannet et prosjekt om vannaktivitet og epilepsi Norsk Epilepsiforbund Rapport: et prosjekt om vannaktivitet og epilepsi Et prosjekt av Sammendrag Norsk Epilepsiforbund (NEF) startet prosjektet for å øke bevisstheten om temaet epilepsi og svømming, og

Detaljer

Epilepsi og behandlingsmuligheter. Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din

Epilepsi og behandlingsmuligheter. Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din T Epilepsi og behandlingsmuligheter Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din Medikamentresistent 32,5% 49,5% Anfallsfri ved første medikament Anfallsfri ved tredje medikament eller ved kombinasjoner

Detaljer

U Epilepsi og samliv

U Epilepsi og samliv U HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Seniorrådgiver Eva H. Johnsen Gestaltterapeut, Sigvor

Detaljer

H Epilepsi og autisme

H Epilepsi og autisme H HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Iren Larsen, vernepleier og koordinator Merete Kleiven,

Detaljer

Epileptiske anfall og epilepsisyndromer

Epileptiske anfall og epilepsisyndromer C Epileptiske anfall og epilepsisyndromer HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker

Detaljer

Epilepsi og utviklingshemming

Epilepsi og utviklingshemming I HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Epilepsi og graviditet

Epilepsi og graviditet L HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Karl Otto Nakken, Avdeling for kompleks epilepsi

Detaljer

P Epilepsi hos kvinner

P Epilepsi hos kvinner P HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Hva er epilepsi? HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? Hva er årsaken til epilepsi?

Hva er epilepsi? HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? Hva er årsaken til epilepsi? W Barn med epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Bearbeidet til norsk ved Norsk

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Anfallskalender. 12 måneder. ved epilepsi. Epilepsisenteret - SSE

Anfallskalender. 12 måneder. ved epilepsi. Epilepsisenteret - SSE Anfallskalender 12 måneder ved epilepsi Epilepsisenteret - SSE Utarbeidet av Grete Aamold og Merete Lillevand Hem Fagutviklingssykepleiere Avdeling for barn og ungdom Epilepsisenteret - SSE, Nevroklinikken

Detaljer

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA Epilepsiundervisning Generelt om epilepsi og anfall Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA 2 Outlines definisjon epilepsi 3 Outlines definisjon epilepsi definisjon anfall 4 Outlines definisjon epilepsi

Detaljer

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER «Epilepsi handler om mye mer enn bare anfall» starter Inga Marie Tyskeberg med å fortelle i filmen. Kognitiv svikt er en ekstra

Detaljer

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Statens vegvesen Oslo 01.06.10 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Norsk Epilepsiforbund (NEF) og Norsk Epilepsiselskap

Detaljer

Epilepsi hos barnehage og skolebarn

Epilepsi hos barnehage og skolebarn D Epilepsi hos barnehage og skolebarn HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Silje Systad

Detaljer

Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Gjennom ild og vann. Rehabilitering /3/0338

Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Gjennom ild og vann. Rehabilitering /3/0338 Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Gjennom ild og vann Rehabilitering - 2008/3/0338 Norsk Epilepsiforbunds Ungdom 20.01.2010 FORORD Helse og Rehabiliterings prosjektet Gjennom ild og vann ble gjennomført i

Detaljer

MÅL: Rutinen skal beskrive innhold og omfang samt sikkerhet og forsvarlighet i svømmeundervisningen i Lunner kommune.

MÅL: Rutinen skal beskrive innhold og omfang samt sikkerhet og forsvarlighet i svømmeundervisningen i Lunner kommune. Pr. 01.08.2015 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SVØMMEOPPLÆRING I LUNNER KOMMUNE Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Skoleledermappe Godkjent av: Kommunalsjef Dato: 01.08.2015 Tidspunkt

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Arbeidsliv og epilepsi. - Muligheter i arbeidslivet

Arbeidsliv og epilepsi. - Muligheter i arbeidslivet R Arbeidsliv og epilepsi - Muligheter i arbeidslivet Epilepsi er en diagnose med svært ulike konsekvenser for hver enkelt. Epilepsi ikke er én enkelt sykdom, men en samlebetegnelse på flere forskjellige

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Ny ILAE klassifikasjon av anfall

Ny ILAE klassifikasjon av anfall Ny ILAE klassifikasjon av anfall Norsk oversettelse Oliver Henning og Karl Otto Nakken ILAE = International League Against Epilepsy INTERNATIONAL CLASSIFICATION OF SEIZURES 1981 Partial Seizures (start

Detaljer

Epilepsi og medisiner

Epilepsi og medisiner Epilepsi og medisiner GODE RÅD - Ta medisinene regelmessig Epilepsimedisiner har et smalt terapeutisk vindu. Det betyr at man kan være sensitiv for endringer i medisineringen. Det er derfor viktig å ta

Detaljer

Epilepshåndboken ny og bedre

Epilepshåndboken ny og bedre Epilepshåndboken ny og bedre 2008/1/0400 Prosjektleder: Stine Jakobsson Strømsø NORSK EPILEPSIFORBUND FORORD: Extrastiftelsen Helse og Rehabiliteringsprosjektet Epilepsihåndboken ble gjennomført i løpet

Detaljer

2007/1/0122 KUNNSKAPSLØFTET NORSK EPILEPSIFORBUND

2007/1/0122 KUNNSKAPSLØFTET NORSK EPILEPSIFORBUND 2007/1/0122 KUNNSKAPSLØFTET NORSK EPILEPSIFORBUND FORORD Helse og Rehabiliteringsprosjektet Kunnskapsløftet ble innvilget som et ettårig prosjekt i 2007. Prosjektet har gitt organisasjonen mulighet til

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970

Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970 Epilepsi Generelt om epilepsi Anfallsklassifisering Akuttbehandling Status epilepticus Behandling Differensialdiagnoser Barn og epilepsi Anfallsutløsende faktorer Epilepsiens historie Epilepsi - Gresk

Detaljer

Epilepsi. Definisjon. Hvor vanlig er epilepsi? Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom

Epilepsi. Definisjon. Hvor vanlig er epilepsi? Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom Frambu 15. mars 2017 Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom Epilepsi Epilepsi er en anfallssykdom Årsaken til anfall er ulik hos forskjellige pasienter Epilepsianfall opptrer

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

P l a n f o r s v ø m m e - o g l i v r e d n i n g s o p p l æ r i n g e n i R a n a k o m m u n e Side 1

P l a n f o r s v ø m m e - o g l i v r e d n i n g s o p p l æ r i n g e n i R a n a k o m m u n e Side 1 P l a n f o r s v ø m m e - o g l i v r e d n i n g s o p p l æ r i n g e n i R a n a k o m m u n e Side 1 Innledning Jf. Forskrift til Opplæringsloven 1-1 plikter skoleeier å gi elevene svømme- og livredningsopplæring.

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport

En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport Overvinn epilepsiens makt, bli mer aktiv! En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport 2013 1 Forord Helse og rehabiliteringsprosjektet (M)aktiv, en aktivitetsleir, ble arrangert i løpet av februar

Detaljer

Epilepsi og autisme. - En utfordrende kombinasjon

Epilepsi og autisme. - En utfordrende kombinasjon H Epilepsi og autisme - En utfordrende kombinasjon SYMPTOMER PÅ AUTISME: Sosiale ferdigheter Uvanlige reaksjonsmønstre i lek, stell og samhandling. For eksempel kan barnet virke uinteressert, være vanskelig

Detaljer

HAUGESUND TURISTFORENING

HAUGESUND TURISTFORENING HAUGESUND TURISTFORENING NØDPROSEDYRE Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt,

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Babysvømming 19.09.03, Brit Wormdal (Sist oppdatert 27.07.05) Innhold

Babysvømming 19.09.03, Brit Wormdal (Sist oppdatert 27.07.05) Innhold Babysvømming 19.09.03, Brit Wormdal (Sist oppdatert 27.07.05) Innhold Hva er babysvømming? Gode grunner til å delta på babysvømming Når kan man starte med babysvømming? Hvor lenge skal vi holde på? Hvor

Detaljer

Arbeids- og strategiprogram

Arbeids- og strategiprogram Arbeids- og strategiprogram 2012 2014 Om arbeids- og strategiprogrammet Arbeids- og strategiprogrammet er Norsk Epilepsiforbunds styringsdokument som legger føringene for organisasjonens arbeid i den inneværende

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Ute på noe, NEFUbussen kjører igjen!

Ute på noe, NEFUbussen kjører igjen! Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Ute på noe, NEFUbussen kjører igjen! Rapport Annika F. Huhtala 1 FORORD Helse og Rehabiliteringsprosjektet Ute på noe ble gjennomført i september 2012. Ute på noe er et prosjekt

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

NORSK EPILEPSIFORBUND. Skolepakken. -inkludering i praksis. Rehabilitering /3/0122. Stine Jakobsson Strømsø

NORSK EPILEPSIFORBUND. Skolepakken. -inkludering i praksis. Rehabilitering /3/0122. Stine Jakobsson Strømsø NORSK EPILEPSIFORBUND Skolepakken -inkludering i praksis Rehabilitering - 2007/3/0122 Stine Jakobsson Strømsø 18.01.2010 Rapport vedrørende prosjektet Skolepakken inkludering i praksis til Stiftelsen Helse

Detaljer

Mestring i snøen. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Rapport

Mestring i snøen. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Rapport Mestring i snøen Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Rapport 1 Forord Helse og Rehabiliterings prosjektet «Mestring i snøen» ble gjennomført i februar 2012. «Mestring i snøen» er et prosjekt hvor hovedmålet

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Vennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs:

Vennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs: Vennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs: Karmøy svømmeklubb følger Nasjonal plan for svømmeopplæring og bygger på Norges Svømmeskole sin progresjon ved gjennomføring av svømmeopplæring.

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Epilepsi hos barn Utredning og behandling

Epilepsi hos barn Utredning og behandling Epilepsi hos barn Utredning og behandling Overlege Gertraud Leitner, seksjon for habilitering for barn og unge Barneavd. Sørlandet sykehus Kristiansand HF 25.10.07 Epilepsi - utredning Sykehistoriet Observasjoner

Detaljer

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok Psykiske lidelser og fysisk aktivitet Innledning: Effekten av fysisk trening på psykisk helse er velkjent og dokumentert. Ved behandling av psykiske lidelser bør fysisk trening inngå som en naturlig og

Detaljer

SVØMMEPLAN FOR 1. 7. KLASSE VED RØMSKOG SKOLE - en liten informasjon om hva vi jobber med og progresjonen

SVØMMEPLAN FOR 1. 7. KLASSE VED RØMSKOG SKOLE - en liten informasjon om hva vi jobber med og progresjonen SVØMMEPLAN FOR 1. 7. KLASSE VED RØMSKOG SKOLE - en liten informasjon om hva vi jobber med og progresjonen Jeanette Myrvold Jansson, revidert høsten 2015 SVØMMING 1. 3. KLASSE Sitat: «Mål for opplæringa

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

Poli1.., poli9, POLITI

Poli1.., poli9, POLITI Rapport for: av Norsk Epilepsiforbund FORORD: Prosjektet ble gjennomført i 2012 og har i tillegg til den intenderte kunnskapsøkningen hos politiet, vært svært lærerikt også for Norsk Epilepsiforbund. Vi

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Diplomer i avansert svømming og livredning

Diplomer i avansert svømming og livredning Diplomer i avansert svømming og livredning Heftet inneholder oppgaver for gjennomføring av øvelser for å kunne motta diplomer i avansert svømming og livredning. Hvert diplom viser målene for kurs- og treningsprogrammet

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 12/641

Ombudets uttalelse i sak 12/641 Vår ref.: Dato: 12/641 23.01.2014 Ombudets uttalelse i sak 12/641 Saksnummer: 12/641 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008) 4 Dato for uttalelse:4. november 2013 Sammendrag melding

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med? Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens

Detaljer

RAPPORT: LØP FOR LIVET!

RAPPORT: LØP FOR LIVET! RAPPORT: LØP FOR LIVET! AKTIVITETS- OG INFORMASJONSPROSJEKT FOR MENNESKER MED EPILEPSI Et prosjekt av Norsk Epilepsiforbund og Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Sammendrag «Løp for livet» var et toårig samarbeidsprosjekt

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Mylan_NO_epipenprosjyre.indd :07:53

Mylan_NO_epipenprosjyre.indd :07:53 PASIENTBROSJYRE Mylan_NO_epipenprosjyre.indd 1 21.02.2017 14:07:53 1 HVA ER ANAFYLAKSI? Anafylaksi er en alvorlig allergisk reaksjon og kan være livstruende. Symptomene kan oppstå i løpet av sekunder eller

Detaljer

Bjørkelangen Svømmegruppe

Bjørkelangen Svømmegruppe Bjørkelangen Svømmegruppe Svømmeskolehåndbok for foreldre og foresatte Velkommen til deg som er forelder og eller foresatt. Denne svømmeskolehåndboka er laget for å informere om innhold av de forskjellige

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til ferdighetsprøve i svømming på barnetrinnet

Høringsuttalelse til forslag til ferdighetsprøve i svømming på barnetrinnet Byrådssak 126/16 Høringsuttalelse til forslag til ferdighetsprøve i svømming på barnetrinnet LIGA ESARK-03-201600938-18 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å lage et utkast til

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer