U Epilepsi og samliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "U Epilepsi og samliv"

Transkript

1 U

2 HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: Mail: BETJENT Mandag og Tirsdag ( ) Torsdag ( ) FORFATTERE Seniorrådgiver Eva H. Johnsen Gestaltterapeut, Sigvor Ljone ISBN REVIDERT November 2011 Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet. Kontakt EpiFon1 for å få noen å prate med. Her finner du trenede likemenn som selv har diagnosen eller er pårørende til noen med epilepsi. Alle likemenn har tausehetsplikt. Samliv og epilepsi Alle personer med epilepsi stiller før eller siden seg selv disse viktige spørsmålene: Skal jeg fortelle denne personen at jeg har epilepsi? Når skal jeg fortelle han eller henne dette? Hvor mye skal jeg fortelle? Det er ingen grunn til å forhaste seg med å åpne seg om sin epilepsi hvis ikke anfallene er så hyppige at man bør si ifra ved den første møtet. Da er det lurt å vente til isen er brutt, og åpenheten er tilstede i forholdet. Det er best å fortelle den andre parten om epilepsien ansikt til ansikt, ikke pr. telefon eller mail. Hvordan man selv formidler sin epilepsi, vil også bli hvordan den andre oppfatter den. Gi ham/henne tid til å fordøye det som har blitt fortalt. Husk at den som har epilepsi, har hatt tid til å akseptere/venne seg til sin epilepsi, mens en venn trenger tid til å stille spørsmål og tenke over hva han/hun har blitt fortalt. Ikke la epilepsien bli hovedtema i samtalen. Fortell om den, og gå over til andre temaer. Som alle andre, har mennesker med epilepsi mange karaktertrekk og egenskaper. Epilepsien skal ikke brukes til å forklare eller begrense noens egenskaper. Hvem som helst som har stevnemøter, eller som går inn i et forhold, kan bli avvist i blant. Noen fremtidige partnere kan kanskje si nei til det første eller andre møtet, mens andre kan bryte opp forholdet etter en periode med møter. Avvisningen er, uheldigvis, en del av dette å inngå i et forhold for alle av oss, og ikke noe spesielt for mennesker med epilepsi. Folk reagerer forskjellig på personlige trekk, sosiale væremåter, eller andre ting hos hverandre. Et antall observasjoner og følelser ovenfor andre mennesker flyter sammen i underbevisstheten, og gjør at vi ender opp attraktiv hos noen og ikke hos andre. Uansett vil et sunt og langsiktig forhold utvikle seg når den andre er tiltrukket av den individuelle personen, og er i stand til å se epilepsien som det er, et medisinsk problem. Ca personer i Norge har epilepsi, omtrent like mange kvinner som menn. Kvinner får vanligvis større utfordringer med sykdommen, og de får andre bivirkninger av medisinene enn menn. Det er først og fremst hormoner som skaper problemer for kvinnene. Hormonforandringer i puberteten gir ofte endringer i sykdomsbildet hos jenter med epilepsi. Omtrent halvparten får flere eller færre anfall, eller anfallene forandrer seg, samtidig som sykdommen ofte begynner i disse årene. Hos noen blir det sammenheng mellom anfallsfrekvens og faser av menstruasjonssyklusen. Rundt 1/3 opplever økt forekomst av anfall like før og under de første dagene av menstruasjonen. De fleste kvinner og menn med epilepsi har normalt sexsliv, er fruktbare og føder friske barn. Ikke desto mindre, epilepsien og/eller epilepsimedisiner kan påvirke fruktbarheten. Menn med epilepsi har en redusert fruktbarhet. Hormonforandringer i tillegg til anfall, kan forårsake dette problemet. I tillegg kan sædproduksjonen bli redusert hos menn som tar antiepileptika (epilepsimedisiner). Kvinner med epilepsi har også en høyere forekomst av ufruktbarhet enn kvinner i den generelle befolkningen. Bruken av antiepileptika og uregelmessig menstruasjonssyklus bidrar sannsynligvis til dette 1

3 Bivirkninger av epilepsimedisiner Ulike bivirkninger kan påvirke samliv og fruktbarhet. Årsakene til nedsatt fruktbarhet hos kvinner med epilepsi kan være sammensatte. For det første vil epilepsien påvirke hormonbalansen og kan lage forstyrrelser som fører til uregelmessig eggløsning og uregelmessige menstruasjoner. Epilepsimedisiner kan forstyrre hormonbalansen for både kvinner og menn. Dette kan blant annet føre til såkalt polycyctisk ovariesyndrom, eller PCOS som er en samling av symptomer med kronisk overproduksjon av det mannlige kjønnshormonet testosteron som fellesnevner For kvinner kan dette gi uregelmessige menstruasjoner, økt kroppsbehåring, overvekt og økt antall cyster i eggstokkene. For det tredje kan stresset med å leve med epilepsi medvirke til anfallsproblemer. Andre kan oppleve hårtap og vektreduksjon/økning, kviser, grovere ansiktstrekk og tannkjøttfortykkelse. Snakk med legen din om du opplever slike forandringer. Det finnes mange valgmuligheter når det gjelder antiepileptika, og det er mulig å finne et alternativt preparat om slike bivirkninger skulle bli problematiske. Sex Personer med epilepsi kan ha og nyte et godt sexliv som alle andre, og de fleste med epilepsi har et normalt sexliv. Det er svært sjelden at man får anfall mens man har sex. Mange kan likevel være redd for å få anfall, og dette kan dempe lysten og hemme sexlivet i betydelig grad. Er dette tilfelle, bør man henvende seg til psykolog for å få bearbeidet dette. Ved epilepsidiagnosen kan kvinner ha vanskeligheter med å oppnå orgasme. Det er ikke bare kvinner med epilepsi som ikke oppnår orgasme. Tilbakevendende impotens-problemer er ikke uvanlig for eldre menn, men kan også forekomme hos unge menn med epilepsi. Impotens er et større problem hos menn med epilepsi enn for den øvrige befolkningen. Antiepileptika kan forårsake eller forverre impotensen. Epilepsien i seg selv, og ikke antiepileptika, kan også forårsake nedsatt seksuell fungering, spesielt der anfallene er lite kontrollert. For mennesker med epilepsi som i tillegg har depresjonssymptomer, kan medisinene lede til dårligere seksuell fungering. Potensmiddelet Viagra ser ut til å være sikker for epilepsipasienter, og den vil ikke virke inn på antiepileptika. Familien barn med epilepsi Et barn i familien er en ny situasjon for alle i familien. Bevisst eller ubevisst, kan det oppleves som en sorg å få et barn med epilepsi. Ofte er det ikke sorg over barnet man har fått, men over det barnet man ikke fikk. Sorg, sinne, oppgitthet og fortvilelse er vanlig, men slett ikke alle opplever dette. Det er vanlig å ville finne noen å skylde på, noen som kan ta ansvar for at det ble slik, men i de fleste tilfeller finnes ikke det. Noen bruker mye krefter, tid og tanker på praktiske ordninger, på å få på plass gode løsninger og sikre sine rettigheter. De ønsker mest mulig informasjon om diagnose, årsak, konsekvenser og om hvordan det vil bli framover. Andre ønsker ikke å snakke om det i det hele tatt. Det finnes ikke noen riktig eller gal måte å møte eller takle den nye situasjonen på. Forventningene man hadde til barnet, og til det å være foreldre, kan bli endret i forhold til egne tanker om fremtiden. Dette kan se helt annerledes ut, når barnet har epilepsi. Det er viktig bearbeide disse følelsene, og la en slik prosses ta tid. Hvordan hvert enkelt medlem av familien reagerer, vil påvirke de andre i familien. Derfor er det viktig å se familien som en helhet. Skal familien fungere bra, må det tas hensyn til alle medlemmene, også søsken. Kontakt med andre foreldre, veiledning eller støttesamtaler, kan være til god hjelp. Barnefamilier har ofte en hektisk hverdag, og med små barn står ofte parforholdet nederst på prioriteringslisten. Med barn som har epilepsidiagnosen vil hverdagen ofte være preget av uforutsigbarhet, spesielt i den første tiden. Det er lett at parforholdet blir en salderingspost i denne tiden. De voksnes parforhold er viktig for klimaet og atmosfæren i familien, og man bør derfor ta godt vare på forholdet. Samliv, og det å få et godt liv sammen, krever innsats og arbeid for begge parter. For foreldre som har barn med epilepsi, kan dette være ekstra utfordrende. Det er viktig å søke hjelp dersom man har problemer i samlivet, før problemene blir store. Dersom det likevel blir slik at man finner ut at man ikke lenger kan leve sammen som par, er det ingen særordninger for familier til barn med epilepsi. Det er de samme reglene som gjelder for barnefordeling, samvær og økonomi, som hos andre med friske barn. Helsestasjoner, familievernkontorer og frivillige organisasjoner tilbyr ulike kurs. Norsk Epilepsiforbund har tidligere holdt samlivskurs i alle helseregioner. Deltakerne ble bevisstgjort at epilepsi i familien betyr en ekstra påkjenning for familielivet og parforholdet. Noen av temaene som ble benyttet i kursene vil vi formidle i det følgende: PARFORHOLDET Det finnes ingen oppskrift på et lykkelig samliv. Heldigvis, er det ikke lett å skulle passe inn i et skjema. Paret må skape en tilværelse og et samliv ut fra den historien man har med seg og rammene som livet har gitt. Epilepsi i familien, er en slik ramme. Men selv om det ikke finnes noen regler eller fasit, så er det visse grunnsetninger som hjelper i prosessen. RESPEKT Alt handler egentlig om respekt, dette vanskelige ordet. Hvis man deler ordet i re og spekt, får man to latinske ord. Re betyr om igjen (som reprise) og spekt har med syn å gjøre(som i spektakulær, spektrum) Når man så leker med ordet, kan respekt bety å se om igjen. Da handler ordet om holdningen: Jeg er villig til å se/høre deg en gang til- fordi det er ikke sikkert at jeg så eller hørte deg riktig første gang. Da handler respekt altså om å gi meg tid til å spørre mer, se grundigere. Respekt handler om å tåle å ikke forstå og gi deg retten til å mene, tro, hevde, oppleve og oppfatte det du faktisk gjør, likt eller ulikt meg. Så kan jeg fortelle deg at jeg mener, tror, hevder, opplever og oppfatter det som jeg faktisk gjør, likt eller ulikt deg. Respekt handler om å ha rett til å si det som er viktig for meg, mene og tro det jeg gjør etc. Fordi jeg respekterer deg, har du den samme retten. Det er ikke galt å være uenige. Uenigheten kan gi mulighet for kompromiss, ved at den ene er villig til å komme den andre i møte og at man gjør det samme. Ingen har helt rett og ingen har bare feil. Så kan man være enige eller uenige, mens man respekterer hverandre. 2 3

4 KJÆRLIGHET Kjærlighet er å tørre å se hverandre som man er uten kravene til det perfekte fra forelskelsestiden. Kjærligheten er å holde hverandre ut i tider når påkjenningene er store og hverdagen er i gråsjatteringer. Kjærligheten er å ville det gode selv om det ikke alltid synes. Kjærlighet er å våge være sint når jeg er det, og blid når jeg er det. Kjærlighet er å våge være så tydelig jeg kan ovenfor den andre. Kjærlighet er å kunne hvile i en trygghet. Kjærlighet er ikke å skulle føle meg lykkelig fylt av den til enhver tid. Ofte blir man redd man ikke elsker, fordi man kjenner mer oppgitthet, frustrasjon og sinne enn alt det deilige og varme. Kjærlighet handler ofte om vilje til å elske. Noen ganger må man grave seg gjennom bitterhet, sinne, irritasjoner, hat, likegyldighet, usikkerhet og alt det andre som stenger mellom partene, for å finne igjen kjærligheten, viljen. Hvis man ønsker og våger. Hjelp En terapeut sa en gang: Samliv kan av og til kan sammenlignes med tømmerfløting. Det er som tømmerstokker som har viklet seg inn i hverandre og stopper flyten. Det kan være nyttig å få hjelp til å finne det som hindrer en i å finne hverandre igjen. Det kan være en stor hjelp å snakke med andre par som er i noenlunde samme situasjon, for å høre om erfaringer og få tips om løsninger. Samlivskurs arrangeres mange steder, og det kan være en hjelp bare det å komme bort litt sammen, få nye innspill og innta et fugleperspektiv til problemene. Det er et sunnhetstegn å oppsøke faglig hjelp til tider! Vi verken kan eller skal klare alt selv hele tiden. Ingen har fasiten til samlivet deres. Bare dere. Og dere har den. Lykke til! 4

5 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W VÅRE BROSJYRER: Norsk Epilepsiforbund Kort om epilepsi Epileptiske anfall og epilepsisyndromer Epilepsi hos barnehage og skolebarn Epilepsi og utdanning Epilepsi og sosiale rettigheter Epilepsi og fysisk aktivitet Epilepsi og autisme Epilepsi og utviklingshemming Epilepsi og førerkort Epilepsi og alkohol Epilepsi og graviditet Plutselig uventet død ved epilepsi Epilepsi hos eldre Epilepsi hos menn Epilepsi hos kvinner Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Epilepsi og ansettelse Epilepsi og tannhelse For deg som er taxi- eller buss-sjåfør Epilepsi og svømming Barn med epilepsi U Avsender: Norsk Epilepsiforbund Karl Johans gate 7, 0154 Oslo

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? O Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund

Detaljer

Epilepsi og fysisk aktivitet

Epilepsi og fysisk aktivitet G HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

K Epilepsi og alkohol

K Epilepsi og alkohol K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Epilepsi og ansettelse

Epilepsi og ansettelse R HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Seniorrådgiver Eva H. Johnsen ISBN 978-82-93215-11-0

Detaljer

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Epilepsi og sosiale rettigheter

Epilepsi og sosiale rettigheter F HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Kristin Moskvil, sosionom, Avdeling for kompleks

Detaljer

Epilepsi og tannhelse

Epilepsi og tannhelse S HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Spesialtannlege dr. odont Kari Stohaug,TAKO senteret

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Epilepsi og førerkort

Epilepsi og førerkort J HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dr. med. Torkel Steen ISBN 978-82-93215-03-5 REVIDERT

Detaljer

P Epilepsi hos kvinner

P Epilepsi hos kvinner P HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

V Epilepsi og svømming

V Epilepsi og svømming V HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, Norsk Epilepsiforbund Takk

Detaljer

Epilepsi og graviditet

Epilepsi og graviditet L HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Karl Otto Nakken, Avdeling for kompleks epilepsi

Detaljer

H Epilepsi og autisme

H Epilepsi og autisme H HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Iren Larsen, vernepleier og koordinator Merete Kleiven,

Detaljer

Hva kan føre til seksuelle problemer etter hjerneslag?

Hva kan føre til seksuelle problemer etter hjerneslag? Sex etter hjerneslag Å elske er en viktig del av mange forhold. Men et hjerneslag kan føre til fysiske eller følelsesmessige endringer som kan ha innvirkning på ditt sexliv. Ofte vil informasjon og oppmuntring

Detaljer

Epilepsi og utdanning

Epilepsi og utdanning E HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Innledning om seksualitet?

Innledning om seksualitet? Innledning om seksualitet? Vanskelig tema Ingen spørsmål Tabu Vekker interesse og nysgjerrighet Språk? Støte andre Historikk? Undertrykket del av menneskets eksistens Kontroll Hva er seksualitet? Kåt Lek

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

Epilepsi og utviklingshemming

Epilepsi og utviklingshemming I HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Seksualitet hos barn og voksne med utviklingsforstyrrelser. En manual NFSS 2010

Seksualitet hos barn og voksne med utviklingsforstyrrelser. En manual NFSS 2010 Seksualitet hos barn og voksne med utviklingsforstyrrelser En manual NFSS 2010 En instruksjonsmanual for pårørende til mennesker med utviklingsforstyrrelser. Skrevet av DiAnn L Baxley og Anna Zendell Første

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Alt du trenger å vite. omkviser

Alt du trenger å vite. omkviser Alt du trenger å vite omkviser NÅR ALT BLIR ET SLIT Pupper, bart og foreldre som ikke skjønner noe som helst. Mensen, stemmeskifte, kjærlighet. Følelsen av at alt er mulig og bare kaos. Det skjer mye i

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Arbeidsliv og epilepsi. - Muligheter i arbeidslivet

Arbeidsliv og epilepsi. - Muligheter i arbeidslivet R Arbeidsliv og epilepsi - Muligheter i arbeidslivet Epilepsi er en diagnose med svært ulike konsekvenser for hver enkelt. Epilepsi ikke er én enkelt sykdom, men en samlebetegnelse på flere forskjellige

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE LEvEL:UNG Bli en god kjæreste OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Innhold INNLEDNING... 2 KURSREGLER... 3 Trinn 1 FORTID... 4 Jeg reiser tilbake til min fortid... 4 Du skal nå lage kollasj...

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Politiske målsetninger Familier med funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet til å leve et selvstandig

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Seksualitet og samliv

Seksualitet og samliv Seksualitet og samliv.qxp 14.10.2008 10:45 Side 1 Seksualitet og samliv Gunnar Waregergsgt. 15, 4021 Stavanger, Tlf.: 51 84 21 60, E-post: servicetorg@imikirken.no, Hjemmeside: www.imikirken.no Seksualitet

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer