Epilepsi og fysisk aktivitet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Epilepsi og fysisk aktivitet"

Transkript

1 G

2 HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: Mail: BETJENT Mandag og Tirsdag ( ) Torsdag ( ) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet. Kontakt EpiFon1 for å få noen å prate med. Her finner du trenede likemenn som selv har diagnosen eller er pårørende til noen med epilepsi. Alle likemenn har tausehetsplikt. FORFATTERE Karl Otto Nakken, Avdeling for kompleks epilepsi - SSE ISBN REVIDERT November 2011 Hvorfor kan jevnlig trening være særlig gunstig for personer med epilepsi? Mange personer med epilepsi, og det gjelder særlig dem med dårlig anfallskontroll, har tilleggsproblemer av forskjellig art. Noen er overbeskyttet, passive og deprimerte. Andre er engstelige, muskulært anspente og har lav selvfølelse. En studie foretatt ved SSE viste at mange pasienter hadde en så dårlig kondisjon at dette alene utgjorde en begrensning ved kvalifisering til yrkeslivet. Dessverre kan trettende medisiner og langvarige sykehusopphold forsterke passiviteten. Ved SSE søker man å endre på dette. Her arrangeres det organisert lek, ballspill eller mosjonsgrupper, og det legges stor vekt på at aktivitetene skal være morsomme og lystbetonte. Som en følge av dette opplegget har vi sett at spenninger løsner, angst og depresjon bedres, selvtilliten vokser, og mange opplever å få et større sosialt nettverk. Dette fører til større overskudd og en bedre livskvalitet etter hvert som isolasjonen brytes, kondisjonen bedres og anfallene avtar. Enkelte personer med epilepsi er usikre på om de tåler å trene. En akseptabel måte å skaffe seg erfaring på, er å prøve seg frem under observasjon i samråd med legen. Hvis det fortsatt er tvil, kan det i noen tilfeller bli aktuelt å utføre et belastnings-eeg på sykehus. Den økte pustingen under fysisk aktivitet virker ikke anfallsfremkallende. Det er en utbredt misforståelse. Økt pusting under fysisk aktivitet er kroppens måte å imøtekomme musklenes behov for mer oksygen på. Dette må ikke sammenblandes med den hyperventileringen som pasientene blir bedt om å foreta for å fremkalle epileptisk aktivitet i EEG under EEG-undersøkelser. En slik hyperventilering er overpusting som kroppen ikke har behov for. Fysisk aktivitet kan påvirke EEG- kurven Flere studier har vist at kortvarig og intens fysisk aktivitet reduserer forekomsten av epileptisk aktivitet i EEG hos majoriteten av personer med epilepsi. Kanskje kan denne tendensen til normalisering av EEGkurven skyldes økt oppmerksomhet. Det er nemlig en gammel klinisk erfaring at når personer med epilepsi konsentrerer seg om en oppgave, får de sjelden anfall. Risiko for skader under anfall Skal man leve et fullverdig liv med epilepsi, må man være villig til å ta noen sjanser. Heldigvis har flere studier vist at skadeforekomsten ikke er noe vesentlig høyere blant aktive personer med epilepsi, sammenlignet med personer uten epilepsi. Likevel vil jeg advare mot aktiviteter som kan medføre alvorlige skader hvis vedkommende skulle få et anfall. Eksempler på dette er klatring, seilflyging, hanggliding, fallskjermhopping, motorsport til lands og til vanns og svømming uten tilsyn. At en svensk skihopper har vært i verdenstoppen til tross for en dårlig kontrollert epilepsi, viser at slike spørsmål likevel må vurderes individuelt. 1

3 Er det forsvarlig at personer med epilepsi driver fysisk aktivitet? Mange med epilepsi er blitt frarådet å drive idrett eller annen fysisk aktivitet fordi: fysisk aktivitet gjerne er forbundet med voldsom pusting og/eller stress. Begge deler kan fremkalle anfall anfall under visse aktiviteter kan medføre alvorlige skader kontaktidretter kan gi hodeskader som forverrer epilepsien Det er riktig at fysisk aktivitet kan fremkalle anfall hos enkelte personer med epilepsi, men disse er heldigvis i mindretall (ca. 10%). Flere studier har vist at de aller fleste med epilepsi tåler fysisk aktivitet godt, og at ca. 35% faktisk oppnår en bedret anfallskontroll ved å mosjonere regelmessig. Det er generelt riktig å oppmuntre personer med epilepsi til å være fysisk aktive. Særlig lett blir dette hvis medisinene gir god anfallsbeskyttelse, hvis personen bare har fokale anfall med nedsatt bevissthet, hvis anfallene alltid innledes av aura eller hvis anfallene bare opptrer om nettene. Enkelte kvinner har bare anfall i forbindelse med menstruasjonen (katamenial epilepsi), og kan da fritt drive fysisk aktivitet mellom menstruasjonsperiodene. De som til tross for medisiner fortsatt har anfall, bør også oppmuntres til aktivitet, men da helst med tilsyn. Ved å legge forholdene til rette bør personer med epilepsi kunne drive med kontaktidretter, sykling, ridning, skøyteløp, skiidrett og orienteringsløp. Deltagelse i svømming og annen vannsport uten ledsager kan imidlertid ikke forsvares. Råd om fysisk aktivitet til personer med epilepsi Alle mennesker med epilepsi rådes generelt til å leve et så normalt liv som mulig, med færrest mulig restriksjoner på levesettet. Man skal likevel huske at det dreier seg om en svært forskjelligartet pasientgruppe. Rådene må derfor tilpasses den enkelte, og vurderes ut fra blant annet personens: Anfallstype anfallshyppighet medisiner kjente anfallsfremkallende faktorer forvarsler (aura) døgnvariasjon av anfallene evt. tilleggshandikap og den erfaring og holdning som vedkommende og pårørende har til fysisk aktivitet. 3

4 Konklusjon Fysisk aktivitet har positive effekter, fysisk, psykisk og sosialt. Alle har derfor godt av trening, også personer som har epilepsi. Men, fordi noen kan få anfall under pågående aktivitet, må råd om fysisk aktivitet blant personer med epilepsi individualiseres. Fordeler må veies mot mulige ulemper, kalkulert skaderisiko mot risiko for psykiske og sosiale problemer som følge av utelukkelse og inaktivitet. For en best mulig takling av disse spørsmål fordres epilepsikunnskaper hos foreldre, gymnastikklærere, idrettsledere og trenere, samt interesse for idrett og fysisk aktivitet hos behandlende leger. 4

5 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W VÅRE BROSJYRER: Norsk Epilepsiforbund Kort om epilepsi Epileptiske anfall og epilepsisyndromer Epilepsi hos barnehage og skolebarn Epilepsi og utdanning Epilepsi og sosiale rettigheter Epilepsi og autisme Epilepsi og utviklingshemming Epilepsi og førerkort Epilepsi og alkohol Epilepsi og graviditet Plutselig uventet død ved epilepsi Epilepsi hos eldre Epilepsi hos menn Epilepsi hos kvinner Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Epilepsi og ansettelse Epilepsi og tannhelse For deg som er taxi- eller buss-sjåfør Epilepsi og samliv Epilepsi og svømming Barn med epilepsi G Avsender: Norsk Epilepsiforbund Karl Johans gate 7, 0154 Oslo

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Verdt å vite om vond rygg

Verdt å vite om vond rygg Verdt å vite om vond rygg - hva fagfolk er enige om Denne brosjyren er laget for deg som har ryggplager enten de er akutte eller langvarige. BROSJYREN GIR DEG SVAR PÅ : Hvorfor vi får vondt i ryggen Hvordan

Detaljer

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner 1 Psykologiske forhold Sist oppdatert 29.08.13 Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad ved arthrogryposis multiplex congenita. Noen har en funksjonshemning som er lite synlig og som gir få begrensninger,

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

Enkle råd. når livet er vanskelig

Enkle råd. når livet er vanskelig Enkle råd når livet er vanskelig Mer alminnelig enn du kanskje tror Ehn`^h`Z egdwazbzg Zg kvca^\z# DbigZci ]VakeVgiZc Vk dhh k^a deeazkz Vakdga^\Z egd" WaZbZg^a³eZiVka^kZi#?di^Ya^\ZgZYjWZgdb ]_Zae!_dhi³ggZZgh_VchZcZ[dgViYjWa^gWgV

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

IS-1832. Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon

IS-1832. Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon IS-1832 V E I V I S E R I M Ø T E M E D H E L S E P E R S O N E L L Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon UTGITT AV: Helsedirektoratet, august 2010 KONTAKT: Avdeling

Detaljer

SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Arbeid og psykisk helse

SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Arbeid og psykisk helse SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer Til arbeidsgivere: Hvordan hjelpe den sykmeldte? Hvordan redusere sykefraværet? Til arbeidstakere: Hva gjør du hvis du blir syk? Hvordan

Detaljer

Hverdagsliv med. Praktiske råd for deg som lever hverdagslivet. med kognitive endringer

Hverdagsliv med. Praktiske råd for deg som lever hverdagslivet. med kognitive endringer Hverdagsliv med kognitive endringer Praktiske råd for deg som lever hverdagslivet med kognitive endringer Hverdagsliv med kognitive endringer Praktiske råd for deg som lever hverdags livet med kognitive

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

INNENFOR STRESSFORSKNING SNAKKER MAN OM TO ULIKE FORMER FOR STRESS.

INNENFOR STRESSFORSKNING SNAKKER MAN OM TO ULIKE FORMER FOR STRESS. HÅNDBOK OM STRESS Hva er stress? Et moderne liv er preget av travelhet, temposkift, deadlines, utfordringer og forandringer. Alt dette er forhold som vi i perioder kan oppleve som stressende, fordi de

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Hver dag teller En orientering om Spielmeyer-Vogts sykdom

Hver dag teller En orientering om Spielmeyer-Vogts sykdom Hver dag teller En orientering om Spielmeyer-Vogts sykdom Innhold FORORD... 4 HVA ER SPIELMEYER-VOGTS SYKDOM?... 5 Forekomst... 5 Sykdommens årsak... 5 SPIELMEYER-VOGTS SYKDOM OG ARV... 5 MEDISINSK FORSKNING...

Detaljer

Pappa har fått en hjerneskade

Pappa har fått en hjerneskade Pappa har fått en hjerneskade Oversatt og bearbeidet for norske forhold av Sveinung Tornås, KReSS Kognitiv Rehabiliteringsenhet Sunnaas sykehus Sunnaas 10/00 1. utgave, 4. opplag, 8000 eks. Illustrasjoner:

Detaljer

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn?

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? INFORMASJON Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? Vanlige spørsmål fra foreldre Etter å ha diskutert muligheten for sondeernæring med barnets lege eller klinisk ernæringsfysiolog, har du

Detaljer

Mestring av angst: Et treningsprogram (1)

Mestring av angst: Et treningsprogram (1) Mestring av angst: Et treningsprogram (1) Det mest effektive en kan gjøre for å få mindre angst, er å utsette seg for den på en planlagt og systematisk måte. Ved å være i situasjoner som er angstskapende,

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

Trening før og etter fødsel

Trening før og etter fødsel Trening før og etter fødsel Vi hører ekstremhistorier om hun som trener den dagen hun føder, og om hun som løper konkurranse to dager etter fødselen. Men hva med «alle» andre? Hvordan bør kvinner forholde

Detaljer

Traumer - Hvordan kan du hjelpe?

Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Innledning Det er blitt vanlig å høre mennesker si at det viktigste om en opplever en vanskelig situasjon

Detaljer

Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt.

Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt. Hva er diabetes? Hva er diabetes? Med denne brosjyren ønsker Diabetesforbundet å gi en innføring i sykdommen diabetes. Den er laget til deg som nylig har fått vite at du har diabetes, til deg som har personer

Detaljer

Narkolepsi -en veiviser

Narkolepsi -en veiviser Narkolepsi -en veiviser Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi 2. utgave, Oslo 2004 INNHOLD En veiledning om narkolepsi 6 Forord 6 Historikk 6 Narkolepsi 7 Virkning og utbredelse

Detaljer

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ta det ikke for gitt at pasienten er heterofil informasjon til helsepersonell Som helsearbeider kan du være en viktig støttespiller for

Detaljer

En informasjonsbrosjyre til deg som er pårørende til en person med sykdommen Multippel Sklerose

En informasjonsbrosjyre til deg som er pårørende til en person med sykdommen Multippel Sklerose sammen er vi sterkere En informasjonsbrosjyre til deg som er pårørende til en person med sykdommen Multippel Sklerose Forord innholdsfortegnelse Denne brosjyren henvender seg til deg som er pårørende til

Detaljer

Er det noe galt med øynene?

Er det noe galt med øynene? Temahefte Er det noe galt med øynene? Tanker og følelser ved å få og ha et barn med synshemming. Oslo, mars 2008 ASSISTANSE, Interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming. FORORD Dette heftet

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Traumer - Hvordan kan du hjelpe?

Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Innledning Det er blitt vanlig å høre mennesker si at det viktigste om en opplever en vanskelig situasjon

Detaljer