Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?"

Transkript

1 ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra hvilke ressurser og muligheter de har. Foto: Colourbox.com Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? AV JON FISKE, LEDER/PSYKOLOGSPESIALIST, NAV ARBEIDSRÅDGIVNING AKERSHUS OG MEDLEM AV ADHD NORGES FAGRÅD Jeg var for en stund tilbake invitert til å holde et innlegg på konferansen «I arbeid med ADHD». På denne konferansen lærte jeg mye om hvilke utfordringer det kan innebære å ha ADHD. I tillegg ble et mantra gjentatt mange ganger: «Har du sett én med ADHD, så har du kun sett én». Dette bekrefter viktigheten av ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra deres individuelle ressurser og muligheter. Personer med ADHD STÅ PÅ! NR

2 MYE PAPIRER: NAV kan blant annet hjelpe til med individuell veiledning, oppfølging og økonomisk støtte. De tar utgangspunkt i en persons individuelle behov. Foto: Colourbox.com har ulike behov for bistand med tanke på fungering i arbeidslivet. Som psykolog har jeg erfaring fra NAV/Aetat og psykisk helsevern. I den forbindelse har jeg truffet mange personer med ADHD som sliter med å fungere i arbeidslivet. Det er likevel også mange med ADHD som fungerer godt i arbeidslivet. Jeg vil i denne artikkelen fokusere på hva NAV kan bidra med for å øke mulighetene for arbeidsdeltagelse for personer med ADHD. I NAVs visjon er det vektlagt at vi skal «gi mennesker muligheter», at vi skal jobbe for å inkludere flest mulig i arbeidslivet og fokusere på den enkeltes behov, ressurser og medvirkning. Dette er fine ord, men hvordan kan vi etterleve det i praksis? For det første skal NAV ta utgangspunkt i den enkelte persons individuelle behov for bistand. Noen klarer å skaffe jobb på egen hånd og foretrekker å benytte selvbetjeningsløsninger på nav.no. Andre har behov for individuell veiledning, oppfølging, økonomisk støtte og tiltak for å komme i arbeid. NAV skal derfor først kartlegge den enkelte persons behov for bistand. Hvis det gjennom helseopplysninger o.l. kommer fram at en person har betydelig nedsatt arbeidsevne, så skal det foretas en arbeidsevnevurdering. Hensikten med en 18 NR STÅ PÅ!

3 slik vurdering er å kartlegge den enkeltes arbeidsfunksjon, med tanke på å finne ut hvilke arbeidsmuligheter man har på tross av eventuelle begrensninger. NAV skal selvfølgelig ta hensyn til personers helsesituasjon, men skal i hovedsak fokusere på funksjon framfor diagnose. Dette fordi de med samme diagnose kan ha svært ulik arbeidsfunksjon. NAV vil ta utgangspunkt i en «egenvurdering» hvor man skal svare på ulike spørsmål knyttet til arbeidsfunksjon. Dette for å få fram personens egen opplevelse av sin situasjon og ivareta brukermedvirkning. Egenvurderingen danner utgangspunktet for arbeidsevnevurderingen der NAV kartlegger seks individforhold: Arbeidserfaring, utdanning/kompetanse, interesser, personlige muligheter/ utfordringer, sosiale/materielle forhold og helse. For personer med ADHD vil det som for andre være viktig å få fram hva man har trivdes med og mestret i skole og arbeidsliv. Mange med ADHD har opplevd å falle utenfor i skole og arbeidsliv. De sitter kanskje igjen med et inntrykk av å ha mislykkes fordi de eksempelvis har hatt vansker i noen fag, ikke klart å fullføre en utdanning eller stå i en jobb over tid. Disse negative erfaringene kan bidra til dårlig selvfølelse og lav mestringstro. Det er da særlig viktig å kartlegge hva de har lyktes med og har positive erfaringer med. Ved å fokusere på disse mestringsopplevelsene kan man bidra til å skape håp for å fullføre utdanning og komme i en stabil arbeidssituasjon. Nederlagserfaringer kan også gi nyttig informasjon om hva personen har forsøkt og eventuelt skal unngå, ikke prøve igjen. Med tanke på trivsel er det viktig å skille på arbeidsoppgaver og miljø. I et trygt og støttende miljø kan det være lettere å mestre krevende og mindre interessante arbeidsoppgaver. For personer med ADHD kan det være særlig viktig å utforske hva slags støtte/ oppfølging de har behov for i et arbeidsmiljø, hvilke oppgaver som virker motiverende, og hvordan arbeidsoppgaver kan organiseres og tilrettelegges for at personen skal lykkes og oppleve mestring. Personens motivasjon og gjennomføringsevne er avhengig av mestringstro (self-efficacy, Bandura, 1988) som igjen kan påvirkes av mestringsopplevelser, gode rollemodeller, tilbakemeldinger/ støtte/ros og fravær av ubehag/stress. Ut fra dette må vi lete etter situasjoner der personen opplever å mestre oppgavene og hvor de får tilstrekkelig med tilbakemeldinger og støtte. Dette er avgjørende for alle menneskers motivasjon, men særlig for personer som lett demotiveres hvis de ikke opplever å mestre eller ikke får feedback på det de utfører. Det er også viktig å kartlegge eventuelle situasjoner der personer med ADHD har sluttet i skole/arbeid på grunn av konflikter eller manglende støtte. Ved å utforske disse situasjonene nærmere kan man finne mer ut av hva som bidrar til konflikter/misforståelser, hvordan personen kan trene på å mestre slike situasjoner bedre og hvordan miljøet rundt personen kan tilrettelegges for at konflikter ikke skal eskalere. NAVs arbeidsevnevurdering skal også vektlegge personens interesser. Dette for å finne ut hva som motiverer den enkelte i utdanning, arbeidsliv og fritid. Å bygge aktivitetsplaner på personens interesser, drømmer, engasjement og mestringsopplevelser bidrar til økt motivasjon og tro på egen gjennomføringsevne. Dette er særlig viktig for de personene med ADHD som til tider kan ha utfordringer STÅ PÅ! NR

4 knyttet til å finne motivasjon og engasjement. I tillegg til å kartlegge yrkesinteresser kan det også være hensiktsmessig å kartlegge personens «yrkesverdier». Kartlegging av yrkesverdier bidrar til økt innsikt i hva slags type aktiviteter som gir mening, betyr noe og engasjerer. Det kan eksempelvis være verdien som ligger i det å hjelpe andre mennesker som har det vanskelig. Utforsking av yrkesverdier kan bidra til å komme nærmere ens indre motivasjon som driver en til å ville utføre noe uavhengig av ytre belønning, som lønn og ros fra andre. Aktiviteter bygget på personens indre motivasjon og interesser vil det være større sannsynlighet for at man klarer å stå i over tid. En aktivitetsplan kan likevel ikke bare baseres på interesser og egen motivasjon. Den må være realistisk med tanke på de mulighetene som finnes. Det vil si at det må være en gjennomførbar plan og et mål som er mulig å nå. En utdanning det er mulig å gjennomføre, en jobb man har mulighet for å skaffe, beholde og leve av. Dersom planer og mål ikke er realistiske, vil man raskt miste motivasjonen når man oppdager at målet er uoppnåelig. Personlige muligheter og utfordringer er også noe som utforskes i en arbeidsevnevurdering. Vi har alle personlige egenskaper som kan bidra positivt og negativt i ulike situasjoner. Innsikt i personlige egenskaper kan være nyttig kunnskap i egen karriereutvikling. Hva er mine sterke sider og mine utfordringer? Hvordan kan mine ressurser best komme til nytte i arbeidslivet? Mange med ADHD rapporterer eksempelvis om vansker med å strukturere, organisere, planlegge og fullføre oppgaver. Det kan være utfordringer i evnen til fleksibilitet/omstillingsevne. Noen kan ha utfordringer knyttet til relasjonelle/sosiale ferdigheter. Man undersøker også i hvilken grad man evner å jobbe selvstendig, stabilitet i oppmøte, arbeidstempo og produksjon, og oppmerksomhet, konsentrasjon og innlæringsevne. Kartlegging av disse egenskapene kan gi nyttig informasjon om hvordan arbeidsoppgaver kan organiseres og tilrettelegges for at man skal kunne mestre dem. I tillegg kan innsikt i personlige egenskaper og forutsetninger bidra til at man velger yrker der man kan få brukt sine sterke sider og unngår oppgaver man ikke har så gode forutsetninger for å klare. Personlige egenskaper og utfordringer er videre noe man kan jobbe med og forsøke å videreutvikle. Ved å bli mer bevisst på egne personlighetstrekk og temperament kan man jobbe med å utvikle alternative mestringsstrategier i situasjoner man tidligere ikke har mestret. Det kan eksempelvis være å trene på å takle mulige konfliktsituasjoner, humørsvingninger og impulsstyrt atferd. Sosiale og materielle forhold vektlegges også i en arbeidsevnevurdering. Økonomiske forhold, bosituasjon, familieforhold, sosialt nettverk og aktiviteter man deltar i, er med på å påvirke arbeidsevnen. Vansker på disse livsområdene kan skape vansker med å motivere seg og beholde tilknytningen til arbeidslivet. En plan for hvordan dette kan mestres, er derfor nødvendig med tanke på å styrke arbeidsfunksjon. Med tanke på helse så vil arbeidsevnevurderingen basere seg på de opplysninger som gis fra helsepersonell og andre som har faglig kompetanse til å uttale seg om dette. I tillegg skal NAV sammen med personen det gjelder, utforske hvilke muligheter som finnes på tross av de begrensningene helsen eventuelt gir. Det å få en diagnose, som eksempelvis 20 NR STÅ PÅ!

5 ADHD, kan bidra til at man opplever større aksept og forståelse fra andre og hjelp til å mestre eventuelle utfordringer. Faren med en diagnose er likevel også at man kan bli møtt med fordommer, og at man kan identifisere seg med diagnosen og bli mer fokusert på egne hindringer. Det er avgjørende å akseptere og få aksept for de utfordringene det innebærer å ha ADHD, men ennå viktigere å se hvilke sterke sider og ressurser man har på tross av sin diagnose. Det er også viktig at arbeidsgivere og samfunnet generelt blir mer klar over hvilken ressurs en ansatt med ADHD kan være. Det fokuseres i for stor grad på hvilke begrensninger personer med ADHD har. Mange personer med ADHD står i dag uten arbeid og ønsker å bli inkludert. Forskning viser at det å ha en jobb man mestrer og trives i, betyr mye for egen helse og selvfølelse. På samme måte ser vi at de som blir stående utenfor, kan utvikle helseplager. For å lykkes i å få flere med ADHD ut i arbeid, tror jeg det må være en vilje til innsats fra flere parter. Arbeidsgivere må være mer åpne for å ta inn personer med nedsatt arbeidsfunksjon og være åpne for å kunne tilrettelegge arbeidssituasjonen. For at arbeidsgiver skal kunne gjøre dette, må det være rom for å være åpen og kunne informere arbeidsgiver om sine utfordringer. I tillegg må personen vise engasjement og vilje til å jobbe med egne utviklingsområder. Et åpent og tillits- SAMTALE: Fiske mener det bør være rom for å informere arbeidsgiver om hvilke utfordringer folk med ADHD har. Derfor mener han at det bør være et åpent og tillitsfullt forhold, og rom for samtaler. Foto: Colourbox.com STÅ PÅ! NR

6 fullt forhold mellom arbeidsgiver og ansatt er trolig avgjørende. NAV kan bidra med å kartlegge personens behov og kartlegge personens ressurser, motivasjon og muligheter i arbeidslivet. Videre bidra med realistiske planer og mål i en aktivitetsplan som veileder ved NAV følger opp så tett som personen har behov for. Mange med ADHD kan ha utfordringer med å utforme og følge opp en plan over tid. Forskning på arbeidshåp viser at det å ha et gjennomtenkt yrkesmål og en plan som følges opp basert på personens motivasjon, øker sjansen for å komme i jobb. I tillegg er det viktig at helsepersonell og andre som har kontakt med personen det gjelder, bidrar positivt til å støtte opp under mulighetene for deltagelse i arbeidslivet. For å bidra til at en person med nedsatt arbeidsevne skal få muligheter til å delta i arbeidslivet, har NAV ulike tiltak å spille på. Det kan være ordinær utdanning, omskolering eller arbeidsrettede kurs for å sikre nødvendig kompetanse for å kunne skaffe og beholde egnet arbeid. Lønnstilskudd kan tilbys arbeidsgivere som er villige til ta inn arbeidssøkere som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Lønnstilskudd gis normalt bare en periode, med mål om ordinær ansettelse på sikt. Arbeidspraksis gir mulighet til å få prøvd ut aktuelle arbeidsplasser/oppgaver. Det skal da lages en opplæringsplan som følges opp. Arbeidsmarkedsbedriftene kan tilby arbeidsutprøving, kartlegging av arbeidsevne, kompetansetiltak og jobbkonsulentbistand med tanke på å finne aktuelle arbeidsplasser. Under tiltaket Arbeid med bistand får man en egen jobbkonsulent som bistår med å finne og ha møter med aktuelle arbeidsplasser. Noen personer med ADHD kan ha behov for bistand med å ta kontakt med aktuelle arbeidsgivere og avklare muligheten for hvordan arbeidet kan tilrettelegges. I noen tilfeller kan NAV også gi tilskudd til en mentor, som innebærer at en ansatt i den aktuelle bedrift blir frikjøpt til å veilede og følge opp på jobben. Så, hva skal til for å bistå flere med ADHD som ønsker å bidra i arbeidslivet? Man må først innse at de med ADHD er personer som alle andre med styrker og svakheter. ADHD kan føre med seg enkelte utfordringer, men det varierer fra person til person. Framfor å fokusere på alle utfordringer ADHD kan føre med seg, kan man fokusere på den enkeltes ressurser, muligheter og eventuelle behov for tilrettelegging. Videre er det viktig å ha god støtte og åpen dialog med arbeidsgiver. NAV, helsepersonell og andre samarbeidspartnere kan støtte personen og arbeidsgiver med veiledning, oppfølging og riktige tiltak. Mange med ADHD opplever at de blir misforstått og oppfattet som umotiverte. Det er viktig at det jobbes aktivt med å spre informasjon om ADHD som kan redusere disse fordommene. Personen selv kan jobbe med å kartlegge egne ressurser, ferdigheter og utviklingsområder. Bedre innsikt i egne utfordringer og hvordan man kan utvikle mestringsstrategier, kan øke sjansen for sikrere arbeidstilknytning på sikt. 22 NR STÅ PÅ!

SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Arbeid og psykisk helse

SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Arbeid og psykisk helse SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer Til arbeidsgivere: Hvordan hjelpe den sykmeldte? Hvordan redusere sykefraværet? Til arbeidstakere: Hva gjør du hvis du blir syk? Hvordan

Detaljer

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? Dette er et omfattende spørsmål å svare på, og derfor er dette på ingen måte en utfyllende beskrivelse av det sammensatte arbeidet som kreves for å lykkes i samarbeidet

Detaljer

Strategiplan. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse

Strategiplan. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Strategiplan Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 2012 Strategiplan Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 2012 Innhold Forord... 5 Innledning... 6 Del 1: Strategi for

Detaljer

Veileder til Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Veileder til Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Veileder til Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv hvordan virksomheter og myndigheter skal gå frem i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv IA // Veileder til Samarbeidsavtale om et

Detaljer

Omstilling? Har du husket det viktigste?

Omstilling? Har du husket det viktigste? Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 590 Omstilling? Har du husket det viktigste? Hva du kan gjøre for å sikre sunne omstillingsprosesser Utgitt september 2008 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens

Detaljer

arbeidsbok for IA-arbeidet

arbeidsbok for IA-arbeidet Inspirasjons- og arbeidsbok for IA-arbeidet i Spekter-området Navn: Virksomhet: Avdeling: Forord Denne Inspirasjons- og Arbeidsboken er laget for ledere, tillitsvalgte og verneombud i Spekters medlemsvirksomheter.

Detaljer

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Om forebygging av helseproblemer og oppfølging av sykefravær på arbeidsplassen Arbeidstilsynet, NAV og Petroleumstilsynet 2. utgave 2011 2 Forord både plikter

Detaljer

Nye uførepensjonister

Nye uførepensjonister R Nye uførepensjonister Erfaringer med NAV Rapport 2013-06 Proba-rapport nr. 2013-06, Prosjekt nr. 12043 ISSN: 1891-8093 HB, IE, PDS, SK/TTH, 10. mars 2013 Offentlig Rapport 2013-06 Nye uførepensjonister

Detaljer

Hørselshemmede i arbeid

Hørselshemmede i arbeid Rapport utarbeidet for Sosial- og helsedirektoratet Hørselshemmede i arbeid Terskler og forslag til tiltak Øivind Lorentsen Alf Reiar Berge Februar 2006 Hørselshemmede i arbeid Side 1 Sammendrag har gjennomført

Detaljer

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Informasjon, tips og gode råd UNN HF Raskere tilbake Ortopedi

Detaljer

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark 1. Forord Talenter for framtida er en felles satsing på barn og unge i

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3:10 (2013 2014) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

Veileder for IA-arbeid i staten

Veileder for IA-arbeid i staten Veileder for IA-arbeid i staten Kjære ledere med personalansvar, ansatte, tillitsvalgte og verneombud! 2 Innhold Forord s 3 Kapittel 1: Om IA-avtalen og veilederen s 4 Kapittel 2: IA-metodikk. Ansvar.

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring 2 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 3 Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

UT I ARBEIDSLIVET PÅ EGNE PREMISSER

UT I ARBEIDSLIVET PÅ EGNE PREMISSER FORSKNINGSRAPPORT NR. 8/2013 UT I ARBEIDSLIVET PÅ EGNE PREMISSER ERFARINGSBASERT KUNNSKAP OM ARBEID OG PSYKISK HELSE Reidun H. Jonassen og Marit Borg FAKULTET FOR HELSEVITENSKAP SENTER FOR PSYKISK HELSE

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER

TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER Av Inger Cathrine Kann og Ivar Åsland Lima Sammendrag I il 2013 innførte NAV Hedk tiltak som viste seg å gi en betydelig reduksjon

Detaljer

Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte

Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte Forord Denne veiledningen er laget av et partssammensatt utvalg bestående av representanter fra LO Stat, YS-Spekter, SAN og Arbeidsgiverforeningen Spekter. Utvalget

Detaljer

Økt oppfølging av brukere under og etter et døgnbasert arbeidsrettet rehabiliteringsprogram

Økt oppfølging av brukere under og etter et døgnbasert arbeidsrettet rehabiliteringsprogram Mer helhetlig samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, kommunene, NAV og fastlegene innenfor arbeidsrettet rehabilitering Økt oppfølging av brukere under og etter et døgnbasert arbeidsrettet rehabiliteringsprogram

Detaljer

utredningsserie Statens helsetilsyn 2-2000 KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE OG ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER IK 2692

utredningsserie Statens helsetilsyn 2-2000 KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE OG ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER IK 2692 utredningsserie 2-2000 Statens helsetilsyn KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE OG ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER IK 2692 KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE

Detaljer

PRAKSIS OG TEORI EN ANALYSE AV TILTAKSARBEIDERES FORTELLINGER

PRAKSIS OG TEORI EN ANALYSE AV TILTAKSARBEIDERES FORTELLINGER PRAKSIS OG TEORI EN ANALYSE AV TILTAKSARBEIDERES FORTELLINGER Masteroppgave i sosialt arbeid av Kirsti Gjeitnes Trondheim juni 2007 Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap FORORD Siden jeg ble

Detaljer

FLERKULTURELL BARNEHAGE. det starter med foreldresamarbeidet

FLERKULTURELL BARNEHAGE. det starter med foreldresamarbeidet Flerkulturell pedagogikk i barnehagen, 15stp. Fredrikstad 2008 Høgskolen i Østfold FLERKULTURELL BARNEHAGE det starter med foreldresamarbeidet Ann Kristin Amdahl Gøthberg, Rolvsøy barnehage Astrid Kristine

Detaljer

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien?

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien? IS-1298 Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien? Tittel: Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien? Utgitt: 09/2005 Revidert: 03/2013 Bestillingsnummer:

Detaljer

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Av Kristian Holte Mastergrad i spesialpedagogikk Universitetet i Stavanger, våren 2008 Forord Det hadde nok vært

Detaljer

Strategi. Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020)

Strategi. Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Strategi Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Forsidefoto: Johnny Syversen Strategi Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) INNHOLD FORORD

Detaljer

Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv

Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv Om rollen i IA-avtalen og den norske modellen VEILEDER Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv - for et arbeidsliv som inkluderer Idébanken.org for et arbeidsliv som inkluderer 2012 3.opplag 2012 Illustrasjoner

Detaljer

Sammenhenger meellom elevenes opplevelse av læringsmiljøet og deres egen motivasjon for skolearbeidet.

Sammenhenger meellom elevenes opplevelse av læringsmiljøet og deres egen motivasjon for skolearbeidet. Sammenhenger mellom elevene es opplevelse av læringsmiljøet og deres egen motivasjon for skolearbeidet. Gunn Junker Masteroppgave i spesialpedagogikkk våren 2012 Universite etet i Stavavanger DET HUMANISTISKE

Detaljer