Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt."

Transkript

1 Hva er diabetes?

2 Hva er diabetes? Med denne brosjyren ønsker Diabetesforbundet å gi en innføring i sykdommen diabetes. Den er laget til deg som nylig har fått vite at du har diabetes, til deg som har personer med diabetes i familien, i vennekretsen eller på arbeidsplassen eller for deg som rett og slett bare ønsker grunnleggende informasjon om diabetes. Dette er en startbrosjyre som gir deg generell informasjon på en kortfattet måte, og etter å ha lest brosjyren, sitter du kanskje igjen med like mange spørsmål som svar. Skriv dem gjerne ned, og diskuter dem med legen din. Du kan også kontakte Diabetesforbundet for mer informasjon. 2

3

4 Diabetes mellitus Diabetes mellitus eller bare diabetes er vår vanligste stoffskiftesykdom. Den er en kronisk sykdom som skyldes mangel på hormonet insulin, og ofte også nedsatt insulinvirkning (insulinresistens). Sannsynligvis har sykdommen eksistert like lenge som menneskeheten selv. Vi kjenner beskrivelser av den som er over 2000 år gamle. Likevel er diabetes fortsatt en gåtefull sykdom på mange måter. Årsaken til at den utvikles ligger i en kombinasjon av arvelig disposisjon og miljøfaktorer, men nøyaktig hva som utløser diabetes er fremdeles uklart. Diabetes betyr noe som renner gjennom, og viser til den store urinmengden ved ubehandlet diabetes. Mellitus viser til den søtlige, honningaktige smaken urinen har ved diabetes. Det opprinnelige norske navnet på sykdommen, sukkersyke, har man gått bort fra fordi det fokuserer for mye på sukker i betydning av sukker i maten. I dag er fokus heller rettet mot sukkerinnholdet i blodet blodsukkeret. Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker; du er rett og slett for søt. 4

5 Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt. 5

6 En sykdom, flere ansikter Diabetes er en alvorlig kronisk sykdom som skyldes mangel på insulin og i de fleste tilfeller også nedsatt insulinvirkning såkalt insulinresistens. Men ingen sykdomsbilder er like; diabetes har like mange ansikter som det finnes personer med diabetes. Før kanadierne F. Banting og C.H. Best oppdaget hvordan man kunne fremstille insulin i 1921, førte insulinavhengig diabetes uunngåelig til døden. Diabetes er fortsatt en alvorlig sykdom som man kan dø av, men det er også en sykdom du kan lære deg å leve godt med. Utviklingen innen diabetesbehandlingen har gjort hverdagen til personer med diabetes atskillig enklere og bedre. 6

7 Stoffskiftet Diabetes finnes i ulike varianter som sammen og hver for seg danner et sammensatt sykdomsbilde. Type 1-diabetes, type 2-diabetes, MODY, LADA og svangerskapsdiabetes er i virkeligheten forskjellige sykdommer. Men felles har de at blodsukkeret er for høyt. For at kroppen skal fungere, må den ha brennstoff og energi. Dette tilføres gjennom maten vi spiser, i form av næringsstoffene karbohydrater, fett og proteiner. En fullstendig utnyttelse av næringsstoffene krever at hormonet insulin er til stede. Dette produseres i spesielle celler (betaceller) i bukspyttkjertelen (pankreas), og gjennom blodet transporteres insulinet så frem til alle cellene i kroppen. Insulinet kontrollerer cellenes opptak og forbruk av sukker (glukose). Symptomer Uten insulin stiger sukkernivået i blodet, og kroppen får ikke energi. Kroppen begynner da å forbrenne fettstoffer og proteiner for å skaffe seg energi. Når sukkerinnholdet i blodet stiger, kommer det sukker i urinen. Dette fører til økt urinmengde og hyppig vannlating, og mange blir svært tørste. Sukker utskillelsen i urinen gir også et kaloritap og fører ofte til at man går ned i vekt. Andre symptomer på diabetes kan være urinveisinfeksjoner og kløe i skrittet. Uten behandling kan det i verste fall oppstå syreforgiftning med dyp, tung pust som lukter aceton, magesmerter, brekninger og bevisstløshet (diabetisk koma). Hos mange med diabetes i hovedsak dem med type 2-diabetes går utviklingen av sykdommen langsomt, slik at man ikke registrerer symptomene. Men etter hvert vil forandringene i stoffskiftet påvirke kroppsfunksjoner, slik at du blir slapp, trøtt og nedstemt. 7

8 8 Ingen har skyld i å ha fått diabetes, men alle som får sykdommen må ta ansvar for å leve med den.

9 Type 1-diabetes Type 1-diabetes, også kalt insulinavhengig diabetes, oppstår i alle aldersgrupper, men oftest hos barn og unge. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt. Av grunner vi ikke kjenner til, oppfatter kroppens immunsystem betacellene som fremmedelementer og ødelegger dem. Dette gir kraftige symptomer, og derfor blir diagnosen stilt raskt. Personer med type 1-diabetes må ha tilførsel av insulin for å leve, gjennom injeksjoner eller fra en insulinpumpe. Type 2-diabetes Type 2-diabetes er den klart vanligste formen for diabetes, og de siste årene har vi sett en eksplosiv utvikling i antall tilfeller, både på verdensbasis og her i landet. Sykdommen skyldes dels nedsatt insulinproduksjon, dels at insulinet virker for dårlig. Type 2-diabetes kan til en viss grad reguleres og behandles ved vekttap, fysisk aktivitet og kosthold, men for de fleste vil også medikamentell behandling bli nødvendig. Type 2-diabetes oppstår som oftest hos voksne og eldre, men forekommer i økende grad hos unge voksne. For å utvikle type 2-diabetes, er det helt avgjørende at man har det genetiske anlegget, men overvekt og mangel på fysisk aktivitet er de viktigste triggerfaktorene. Sykdomsutviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose blir stilt. Det at utviklingen av type 2-diabetes kan knyttes til måten vi lever på, gjør det ekstra viktig å motarbeide stigmatisering av, og skyldfølelse hos, dem som har fått sykdommen. Helsemoralisme er noe Diabetesforbundet tar avstand fra. Ingen har skyld i å ha fått diabetes, men alle som får sykdommen må ta ansvar for å leve med den. 9

10 Andre diabetesvarianter MODY MODY (Maturity-Onset Diabetes of the Young) skyldes en genetisk defekt i betacellene. To til tre prosent av alle diabetestilfeller forårsakes av en feil i arveanlegget i ett enkelt gen, og kalles derfor monogen diabetes. MODY finnes i mange varianter og er den vanligste formen for denne typen diabetes. LADA LADA (Latent Autoimmune Diabetes in the Adults) er en langsomt utviklende type 1-diabetes hos voksne. LADA kan minne om type 2-diabetes, men er en autoimmun type 1-diabetes hvor ødeleggelsen av de insulinproduserende cellene skjer langsomt. Personer med LADA kan i mange tilfeller klare seg uten insulintilførsel i flere år. Svangerskapsdiabetes Svangerskapsdiabetes er diabetes eller nedsatt glukosetoleranse som oppdages for første gang under svangerskapet. 10

11 Senkomplikasjoner En dårlig regulert diabetes fører ofte til komplikasjoner det vil si sykdommer i hjerte, øyne, føtter, nyrer eller nerver. Slike komplikasjoner kan føre til dårlig livskvalitet og forkortet levealder. De fleste med diabetes er redde for og tenker en del på senkomplikasjoner. Forskning kan dokumentere at senkomplikasjonene i stor grad knyttes til høyt blodsukker over lang tid, men for hjertets del er det i tillegg ekstra viktig å holde blodtrykket og kolesterolet under kontroll. I dag kan mye gjøres for å unngå senkomplikasjoner eller hindre videre utvikling av disse. De siste ti årene har en bedre diabetesbehandling gjort at prosentvis færre personer med diabetes har utviklet senkomplikasjoner. På den andre siden har forekomsten av diabetes økt så mye at antallet personer med diabeteskomplikasjoner ikke har gått ned. Sykdommer som følge av diabetes oppstår aldri akutt, men utvikles over tid, gjerne 5 15 år. Fordi utviklingen av senkomplikasjoner skjer langsomt, kan en åring tape 5 6 leveår, mens en 80-åring som får diabetes ikke utvikler senkomplikasjoner. Men høyt blodsukker fører gjerne til trøtthet, nedstemthet og nedsatt yteevne i hverdagen. En eldre person bør derfor også være tilfredsstillende regulert, selv om kravene ikke behøver å være så strenge. Det er likevel viktig å være klar over at mange eldre allerede har utviklet senkomplikasjoner når diabetes oppdages. Lev livet - med diabetes 11

12 Behandlingsprinsipper Utviklingen av nye hjelpemidler og medisiner har gitt personer med diabetes en lettere hverdag. Bedre behandlingsmetoder og ny kunnskap om betydningen av sunt kosthold, fysisk aktivitet og egenomsorg minsker sjansene for å utvikle alvorlige senkomplikasjoner. Diabetesbehandlingens fire hjørnesteiner er motivasjon/kunnskap, kost, fysisk aktivitet og eventuelle medisiner. Personer med diabetes bør kunne måle blodsukkeret sitt selv. Dette vil gjøre hverdagen tryggere, fordi du da selv blir i stand til å regulere blodsukkeret i forhold til hva du gjør. Like viktig er det å lære om sykdommen. Opplæring og kunnskap om egen sykdom er en forutsetning for god egenomsorg. Å oppnå en god diabeteskontroll kan ta tid ikke alt kan læres på en gang. Hos legen Ved hjelp av spesielle blodprøver, som HbA1c (langtidsblodsukker) og fastende blodsukker, kan legen vurdere din blodsukkerregulering sammen med deg. Kontroll av vekt, blodtrykk, kolesterol og triglycerider er også meget viktig, samt årlige undersøkelser av øyne, føtter og nyrer. Nyrene kontrolleres både ved hjelp av en blodprøve og ved å måle mengden av eggehvite i urinen. 12

13 Vi vil trekke frem noen faktorer som kan hjelpe deg til et godt liv med diabetes: Hvis du røyker, prøv å slutte. Røyking øker faren for sykdommer i hjerte og blodårer, og personer med diabetes er i utgangspunktet mer utsatt for slike komplikasjoner. Finn din trivselsvekt. Overvekt kan være en utløsende faktor for type 2-diabetes. En vektreduksjon gir bedre utnyttelse av insulinet. Overvektige har dessuten ofte høyt blodtrykk, og sammen med diabetes gir dette økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Mosjoner regelmessig. Fordelene ved jevn fysisk aktivitet er mange, blant annet at man kan gå ned i vekt. Mosjon senker også blodsukkeret og får ditt eget insulin til å virke bedre. Trening minsker det dårlige og øker det gode kolesterolet. Ikke minst gir fysisk aktivitet gode gevinster på lang sikt. En halvtimes rask spasertur hver dag er anbefalt, og for å oppnå en målbar effekt, bør du bli varm og litt svett. Spis sunt. Anbefalingene når det gjelder kosthold for personer med diabetes har endret seg de siste årene. For ikke mange år siden fikk de som hadde diabetes beskjed om en streng diett med svært begrensede valgmuligheter. I dag rådes personer med diabetes til å spise vanlig sunn kost som Helsedirektoratet anbefaler alle. Maten bør inneholde mye stivelse og fiber, moderat med fett og lite salt og sukker. Personer med diabetes bør også lære seg å vurdere den samlede mengden sukkerarter i maten, og andre faktorer som påvirker blodsukkeret. De bør også spise fire til seks måltider om dagen. 13

14 Medikamenter Økt fysisk aktivitet, vektreduksjon ved overvekt og kostomlegging er grunnleggende for all diabetesbehandling. Har du fått type 2-diabetes, vil du nesten alltid starte behand lingen med å legge om levevanene. Men ofte er ikke dette nok, og mange må begynne med medisiner tabletter eller insulin. Er oppstart eller endring i bruk av medisiner nødvendig for deg, er det viktig å diskutere dette med legen din. Blodsukkersenkende tabletter Det finnes tabletter som enten øker kroppens insulinproduksjon eller bedrer insulinvirkningen. Tabletter tas 1 3 ganger daglig. Insulin Alle med type 1-diabetes er avhengig av å tilføre kroppen insulin. Dette finnes i ulike grader fra hurtigvirkende til langtidsvirkende og må sprøytes inn under huden 1 5 ganger daglig. Mengden må justeres i forhold til fysisk aktivitet og matinntak. De fleste insulinbrukere benytter insulinpenn, noen bruker fremdeles sprøyter og hetteglass, mens andre foretrekker insulinpumpe. Insulinpenn er et injeksjonsredskap for insulin som likner på en vanlig penn, hvor injeksjonsmekanismen og insulinreservoaret er i ett. Det finnes både engangs- og flergangspenner. Insulinpumpe er en mekanisk pumpe på størrelse med en mobiltelefon som kontinuerlig leverer hurtigvirkende insulin til underhuden gjennom en liten slange. Pumpen plasseres vanligvis på magen, og den kan programmeres til å gi den mengden insulin som kroppen din trenger. 14

15 Insulinets to hovedoppgaver Det regulerer leverens sukkerproduksjon og sørger derved for at blodsukkeret holdes normalt mellom måltidene. Det sørger for at kroppens muskel- og fettceller tar opp sukker fra blodet etter måltider. På den måten hindres en for høy blodsukkerstigning. Insulinet senker altså blodsukkeret. Insulinpumpe er en mekanisk pumpe på størrelse med en mobiltelefon. Ut ifra dette forstår man at forstyrrelser i kroppens insulinproduksjon og insulinvirkning har store konsekvenser for reguleringen av blodets sukkerinnhold. 15

16 Føling Insulin og noen blodsukkersenkende tabletter (sulfonylurea) har den bivirkningen at blodsukkeret kan bli for lavt. Får personer med diabetes symptomer på lavt blodsukker, er det vanlig å si at de har føling. Den medisinske betegnelsen er hypoglykemi. Hos personer med type 2-diabetes oppstår føling sjeldent. Men de som er avhengig av insulin eller enkelte blodsukkersenkende medikamenter er utsatt. Insulin senker blodsukkeret. For mye insulin gir derfor føling. For lite mat gir også føling fordi blodet tilføres for lite sukker. Også hardt kroppsarbeid eller fysisk aktivitet kan gi føling, fordi musklene suger til seg sukker fra blodet. Hvor lavt blodsukker som skal til for å gi føling varierer. De fleste merker symptomer når blodsukkeret kommer ned mot 3 mmol/l (blodets konsentrasjon av sukker angis i millimol pr. liter). Følinger kan variere i styrke og opptrer også ulikt fra person til person. De letteste følingene gir bare en indre uro som den som har diabetes selv fint klarer å kontrollere. Symptomer på følinger er svette, skjelvinger, sult, hjertebank, konsentrasjonsvansker, uro, sinne, blekhet, sløvhet, sultfølelse og tretthet. Noen merker det i munnen og øynene, andre får problemer med å lese eller snakke. Blir blodsukkeret så lavt som 2 mmol/l eller lavere, opptrer tåkesyn, søvnighet og/eller uklarhet, som tegn på at hjernen får for lite sukker. 16 Følinger kan variere i styrke, og opptrer forskjellig fra person til person.

17 TIPS Har man for lavt blodsukker, må man raskt spise eller drikke noe søtt. Frukt, sukkerbiter, søt brus, juice eller melk er bra for å få blodsukkeret raskt opp igjen. Etter minutter gir følingen seg. Da bør man straks spise noe brødmat slik at følingen ikke kommer tilbake. Ved kraftig føling kan den som har diabetes opptre forvirret slik at han eller hun trenger hjelp til å få i seg sukker eller gi glukagon. Ved bevisstløshet må lege kontaktes. 17

18 Å leve med diabetes Har du et barn som har fått diabetes, vil det ofte kunne oppleves som urettferdig, meningsløst og uforståelig. Er du ung eller voksen, er ikke fortvilelsen mindre. Mange skjønner ikke hvorfor dette skjer med meg, og det er helt normalt med følelsesmessige reaksjoner. Situasjonene kan oppleves som en krise i livet, og mange blir svært bekymret for fremtiden. I tillegg opplever en del at andre mennesker har liten vilje til å sette seg inn i situasjonen, og feiloppfatningene av diabetes er mange. Behandlingen slik mange opplever den, med strenge regler fra familie og helse personell kan gi de som har diabetes en følelse av å bli bedømt som menneske etter blodsukkerverdien. Likevel vil mange, både pårørende og folk med diabetes, oppleve en slags lettelse når diagnosen er stilt. Et godt samarbeid med helsetjenester der du bor er viktig. Det å ha en lege som er interessert i diabetes, og som du kan snakke åpent med, er helt vesentlig. Diabetes er en kronisk sykdom som aldri tar fri, og som du selv må ta det daglige ansvaret for. Målet er jo å leve et godt, langt og normalt liv uten å bli pasient. Da må du selv skaffe deg informasjon og erfaringer for å mestre sykdommen, og dette tar tid. Det krever kunnskap og mot til å gjøre nye erfaringer og støtte fra pårørende, venner og helsepersonell. Diabetes er en sykdom som stiller store krav til egenbehandling, men det er viktig at du ikke blir fullstendig dominert av sykdommen. Det stabile og lave blodsukkeret er ikke i seg selv målet for behandlingen, men et middel for å kunne leve et normalt og godt liv. Utfordringen består i å finne frem til et behandlings opplegg som gir størst mulig frihet, trivsel og trygghet i hverdagen for den enkelte, og for familien. Du må stole på deg selv det er den beste medisinen, på både kort og lang sikt. 18

19 En velregulert diabetes En velregulert diabetes betyr at man har funnet fram til hvordan man holder blodsukkerverdien på et stabilt og jevnt nivå. God styring gir en velfungerende kropp og er den beste garantien for at kroppen ikke skades på lengre sikt. Det er viktig å understreke at det ikke er ett enkelt høyt blodsukker som kan være skadelig, men vedvarende høye verdier. 19

20 Du er ikke alene Diabetes er og kommer til å være en av Norges største helseutfordringer. Minst mennesker i Norge har diabetes (2010), og tallet er stigende. Av disse har om lag type 1-diabetes, mens de aller fleste andre har type 2-diabetes. Så mange som omtrent halvparten av dem med type 2-diabetes har sykdommen uten å ha fått diagnosen. Hvert år får omtrent personer beskjed om at de har diabetes. Av dem har 600 type 1-diabetes, og rundt 250 av disse er barn under 15 år. Norge ligger i verdenstoppen i forekomst av type 1-diabetes. På verdensbasis har rundt 300 millioner mennesker diabetes, og tallet er ventet å stige til 500 millioner en halv milliard i løpet av de neste 20 årene. Diabetes er en folkesykdom. Du er ikke alene. Åpenhet Det eksisterer mange myter omkring diabetes, muligens fordi sykdommen er usynlig. Du kan ikke se på en person om han eller hun har diabetes. Mestrer du sykdommen din, kan du stort sett leve normalt. Noen synes det er vanskelig å fortelle andre om sykdommen. Man vil nødig belaste arbeidskolleger eller andre med sine personlige problemer. Men mennesker vi har mye kontakt med trenger å vite, slik at de vet hva de skal gjøre dersom en situasjon skulle oppstå. Folk flest vet lite og ofte gale ting om diabetesbehandlingen. 20

21 Diabetesforbundet Mange med diabetes har erfart at det er av andre med diabetes man lærer mest om sykdommen og hverdagen med den. Derfor bør du ta kontakt med andre i samme situasjon. Kanskje finner du noen på din arbeidsplass, kanskje på legekontoret eller i nabolaget. I Diabetesforbundet vil du garantert treffe mange. Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon for personer med diabetes, deres familie og nærmeste, helsepersonell og andre med interesse for diabetes. Pr har Diabetesforbundet omtrent medlemmer, 19 fylkeslag og 136 lokallag. Forbundet ble stiftet i 1948 for å fremme de medisinske, økonomiske og sosiale rettighetene for dem som har diabetes. Siden den gang har Diabetesforbundet beveget seg fra å være en pasientorganisasjon til å bli en diabetesorganisasjon. Mange av medlemmene er helsepersonell, forskere og pårørende. Sammen jobber vi mot to felles mål: At personer med diabetes ikke skal få sitt liv forkortet eller sin livskvalitet redusert på grunn av sin sykdom. Å stimulere til forskning, slik at vi i fremtiden kan helbrede og forebygge diabetes og dens komplikasjoner. Diabetesforbundet jobber for at alle med diabetes skal ha et godt liv. Og for at diabetes skal kunne forebygges og på sikt utslettes. 21

22 Du er velkommen til oss Diabetes forbindes med sykdom Diabetesforbundet med bedre helse. Det finnes mange myter om diabetes, de fleste er ikke sanne. Medlemmer i Diabetesforbundet vet det. Du er velkommen til oss hvis du eller en du er glad i har fått diabetes. Vi kan lose deg gjennom informasjonsjungelen og de vanskelige medisinske begrepene, og høre på deg hvis du ønsker å lufte noen bekymringer eller dele noen gleder. Ved å være medlem i Diabetesforbundet er du også med på å gi forbundet mer slagkraft, slik at vi kan nå felles mål. Du kan hjelpe andre som er i samme situasjon som deg, og kanskje viktigst av alt: du erfarer at du ikke er alene. Gjennom Diabetesforbundet kan du delta på kurs for ulike målgrupper, hvor målet er bedret egenomsorg gjennom ny viten, praktisk trening og økt motivasjon. For personer med diabetes gjelder spesielle regler for stønader, yrkesvalg, førerkort, forsikringer m.m. Som medlem av Diabetesforbundet kan du få oppdatert informasjon om de til enhver tid gjeldende regler. Forbundet arbeider for å øke kunnskapen om diabetes hos sine medlemmer og deres nærmeste, men også oppdatere helsepersonell, øke allmennkunnskapen om diabetes blant befolkningen for øvrig og informere politikere og myndighetene. Du kan alltid ringe forbundet for å få faglig råd, få tilsendt informasjon eller snakke med oss om ting du lurer på. Mennesker med diabetes må lære seg å mestre sykdommen sin, og lov om spesialisthelsetjenesten slår fast at opplæring av pasienter og deres pårørende er en av fire hovedoppgaver for norske sykehus. Helsepersonell arrangerer derfor et startkurs for personer med nyoppdaget diabetes. Diabetesforbundet samler inn penger til forskning og opplysningsarbeid. Diabetes forskningen står for tiden foran flere gjennombrudd. Nå ser vi virkelig mulighetene for å forebygge kanskje på lang sikt helbrede diabetes. Forbundet driver et aktivt samarbeid med forskere, leger og andre innen helsesektoren for å bedre behandlingstilbudet til personer med diabetes. 22

23 Diabeteslinjen er Diabetesforbundets informasjonstjeneste der du kan stille spørsmål om diabetes på telefon eller nett. Spørsmålene besvares av en førstelinjetjeneste bestående av erfarne veiledere, eller av et ekspertpanel (annenlinje) bestående av helsepersonell. Du kan også få svar på urdu og punjabi. Telefon: /www.diabeteslinjen.no Diabetesforbundet gir ut medlemsbladet Diabetes syv ganger i året, samt Diabetesforum rettet spesielt mot helsepersonell fire ganger i året. Diabetes synes ikke utenpå det er en skjult funksjonshemming. Faren ved det usynlige er at få snakker om det, og det oppstår lett myter omkring sykdommen. Ved å bli medlem er du med på å synliggjøre diabetes. Sammen er vi sterkere. Kontaktinformasjon: Diabetesforbundet Postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo Besøksadresse: Østensjøveien 29 Tlf: E-post: 23

24 CONTOUR -familien GRØSET A.NO Lilly har lang historikk som verdensledende innen diabetesforskningen. Vi var det første legemiddelfirmaet som gjorde insulin tilgjengelig til behandling av diabetes i Lilly introduserte det første humane insulinet i 1983, og den første hurtigvirkende insulinanalogen i I 2010 lanserte Lilly den første insulinpennen med multidose minnefunksjon, HumaPen MEMOIR minnepennen som husker dine insulindoser. NOHMG

25 Slik kan du bli medlem: Gå inn på og klikk på Bli medlem Send SMS diabetes til 2007 Ring Diabetesforbundet på telefon: Eller fyll ut og send inn denne blanketten: Diabetesforbundet Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo JA, jeg vil bli medlem i diabetesforbundet. Viktig: Dersom det er barnet som har diabetes, anbefaler Diabetesforbundet at barnet blir medlem. Dette for at tilbud om kurs og aktiviteter som arrangeres for aldersgruppen, skal nå frem til barnet. (Skriv tydelig) Navn:... Adresse:... Postnr.:...Sted:... E-post:... Fødselsdato:...Når fikk du diabetes?... Telefon:...Mobil:...

26 (Kryss av og skriv tydelig) Ordinært medlemskap kr 385,- Familiemedlemskap/støttemedlem kr 75,- Tilknyttes medlem:... Medlemsnr:... Minstepensjonist/uføretrygdet* kr 175,- Ungdom (18-25) og student t.o.m. 30 år kr 175,- Livsvarig medlem kr 4500,- Livsvarig familiemedlem kr 900,- *Gjelder de med inntekt under kr ,- pr. år (2010). Har type 1-diabetes Har type 2-diabetes Pårørende Har ikke diabetes Helsepersonell Yrke:... Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen kl

27 Visjon Novo Nordisk Scandinavia AS NO/DV/0309/0016 DIA 1. utgave april 2009 Novo Nordisk Scandinavia AS, RBG Vi vil bedre behandlingen og gjøre hverdagen lettere for de som har og de som arbeider med diabetes, hemofili, veksthormon- eller østrogenmangel MSD (Norge) AS, Solbakken 1, 3011 Drammen, tlf GEN-2010-SCAN(NO)-4785-J

28 Kontaktinformasjon: Diabetesforbundet Postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo Besøksadresse: Østensjøveien 29 Tlf: E-post: Foto: Colourbox, istockphoto, Dreamstime.com

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,-

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,- (Kryss av og skriv tydelig) Ordinært medlemskap kr 385,- Familiemedlemskap/støttemedlem kr 75,- Tilknyttes medlem:... Medlemsnr:... Minstepensjonist/uføretrygdet* kr 175,- Ungdom (18 25) og student t.o.m.

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. forekomst, diagnostikk og behandling

Spiseforstyrrelser ved diabetes. forekomst, diagnostikk og behandling Spiseforstyrrelser ved diabetes forekomst, diagnostikk og behandling Spiseforstyrrelser ved diabetes forekomst, diagnostikk og behandling En veileder for helsepersonell Skrevet av: Stein Frostad Jon Haug

Detaljer

Er du gravid? Venter dere barn?

Er du gravid? Venter dere barn? Er du gravid? Venter dere barn? Graviditet, fødsel og barseltid i norge Utarbeidet av jordmor Synne Holan IS-1396 norsk Forord Kvinner blir gravide, føder, ammer og steller barn nokså likt over hele verden,

Detaljer

IS-1832. Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon

IS-1832. Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon IS-1832 V E I V I S E R I M Ø T E M E D H E L S E P E R S O N E L L Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon UTGITT AV: Helsedirektoratet, august 2010 KONTAKT: Avdeling

Detaljer

Enkle råd. når livet er vanskelig

Enkle råd. når livet er vanskelig Enkle råd når livet er vanskelig Mer alminnelig enn du kanskje tror Ehn`^h`Z egdwazbzg Zg kvca^\z# DbigZci ]VakeVgiZc Vk dhh k^a deeazkz Vakdga^\Z egd" WaZbZg^a³eZiVka^kZi#?di^Ya^\ZgZYjWZgdb ]_Zae!_dhi³ggZZgh_VchZcZ[dgViYjWa^gWgV

Detaljer

www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to

www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to 1 www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to Alt fra tiden før unnfangelsen spiller kostholdet en enormt viktig rolle både for mor og barn. Du spiser hver eneste dag, og hvert

Detaljer

Hver dag teller En orientering om Spielmeyer-Vogts sykdom

Hver dag teller En orientering om Spielmeyer-Vogts sykdom Hver dag teller En orientering om Spielmeyer-Vogts sykdom Innhold FORORD... 4 HVA ER SPIELMEYER-VOGTS SYKDOM?... 5 Forekomst... 5 Sykdommens årsak... 5 SPIELMEYER-VOGTS SYKDOM OG ARV... 5 MEDISINSK FORSKNING...

Detaljer

Om brosjyren. Håper brosjyren gir deg de svarene du søker og at det vedlagte hefte er et nyttig redskap for deg. Magne Wang Fredriksen Generalsekretær

Om brosjyren. Håper brosjyren gir deg de svarene du søker og at det vedlagte hefte er et nyttig redskap for deg. Magne Wang Fredriksen Generalsekretær Om brosjyren Denne brosjyren er et hjelpemiddel for nære omsorgspersoner som vurder om partneren trenger sykehjemsplass eller som har en partner på sykehjem. Brosjyren er delt inn i fire hovedkapitler.

Detaljer

SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Arbeid og psykisk helse

SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Arbeid og psykisk helse SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer Til arbeidsgivere: Hvordan hjelpe den sykmeldte? Hvordan redusere sykefraværet? Til arbeidstakere: Hva gjør du hvis du blir syk? Hvordan

Detaljer

Narkolepsi -en veiviser

Narkolepsi -en veiviser Narkolepsi -en veiviser Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi 2. utgave, Oslo 2004 INNHOLD En veiledning om narkolepsi 6 Forord 6 Historikk 6 Narkolepsi 7 Virkning og utbredelse

Detaljer

INNENFOR STRESSFORSKNING SNAKKER MAN OM TO ULIKE FORMER FOR STRESS.

INNENFOR STRESSFORSKNING SNAKKER MAN OM TO ULIKE FORMER FOR STRESS. HÅNDBOK OM STRESS Hva er stress? Et moderne liv er preget av travelhet, temposkift, deadlines, utfordringer og forandringer. Alt dette er forhold som vi i perioder kan oppleve som stressende, fordi de

Detaljer

Et hefte om CHARGE syndrom

Et hefte om CHARGE syndrom Et hefte om CHARGE syndrom CHARGE syndrom er en meget kompleks tilstand, og personer med CHARGE syndrom kan ha veldig ulike utfordringer i livet. Med dette lille heftet ønsker vi å gi en enkel og lettfattelig

Detaljer

Når et lite barn dør. i mors liv, ved fødselen eller i sine første leveår

Når et lite barn dør. i mors liv, ved fødselen eller i sine første leveår Når et lite barn dør i mors liv, ved fødselen eller i sine første leveår Å miste et barn er kanskje den største katastrofen som kan ramme et menneske. At et barn dør er meningsløst, det gjør forferdelig

Detaljer

Når sorgen rammer en av dine ansatte. Atle Dyregrov og Kari Dyregrov

Når sorgen rammer en av dine ansatte. Atle Dyregrov og Kari Dyregrov Når sorgen rammer en av dine ansatte Atle Dyregrov og Kari Dyregrov Heftet Når sorgen rammer en av dine ansatte er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød. Hovedforfatter er dr. philos Atle Dyregrov

Detaljer

Til deg som er pårørende

Til deg som er pårørende Til deg som er pårørende familie, venn eller kollega kreftforeningen.no > < Innledning Innhold 3 Innledning 4 Å være pårørende hva innebærer det? 8 I møte med helsepersonell 10 Samspillet mellom deg og

Detaljer

Er det noe galt med øynene?

Er det noe galt med øynene? Temahefte Er det noe galt med øynene? Tanker og følelser ved å få og ha et barn med synshemming. Oslo, mars 2008 ASSISTANSE, Interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming. FORORD Dette heftet

Detaljer

Traumer - Hvordan kan du hjelpe?

Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Innledning Det er blitt vanlig å høre mennesker si at det viktigste om en opplever en vanskelig situasjon

Detaljer

R Å D. Hverdagslykke [ EN BRUKSANVISNING ]

R Å D. Hverdagslykke [ EN BRUKSANVISNING ] 63 R Å D OM PSYKISK HELSE GOD Hverdagslykke [ EN BRUKSANVISNING ] Forord Hva kan vi gjøre for å få mest mulig hverdagslykke? Om vi hygger oss med venner en sommerkveld, er på skitur i påskesol, eller

Detaljer

Traumer - Hvordan kan du hjelpe?

Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Innledning Det er blitt vanlig å høre mennesker si at det viktigste om en opplever en vanskelig situasjon

Detaljer

Innsikt gir utsikter. Informasjonshåndbok fra RP-foreningen

Innsikt gir utsikter. Informasjonshåndbok fra RP-foreningen Innsikt gir utsikter Informasjonshåndbok fra RP-foreningen 1 INNHOLD DEL I HVA ER RETINITIS PIGMENTOSA (RP)? 1.1 Hva er retinitis pigmentosa (RP)?...7 1.2 Hvorfor degenererer fotoreseptorene?...8 1.3

Detaljer

Råd mot kreft. Støtt kreftsaken gi en gave nå og hjelp oss å gjøre flere friske!

Råd mot kreft. Støtt kreftsaken gi en gave nå og hjelp oss å gjøre flere friske! ØNSKER DU MER INFORMASJON? På www.kreftforeningen.no finner du under Forebygging oversikt over aktuelt informasjonsmateriell og brosjyrer, og under Om kreft / Brosjyrer og temabrosjyrer - en felles, oppdatert

Detaljer

2.4.1 Kjønn og alder... 8 2.4.2 Sosioøkonomiske forskjeller... 8 2.4.3 Kreftdødelighet i Nord-Trøndelag... 9

2.4.1 Kjønn og alder... 8 2.4.2 Sosioøkonomiske forskjeller... 8 2.4.3 Kreftdødelighet i Nord-Trøndelag... 9 Del 6 - Helsetilstand voksne Innhold 1 Forventet levealder... 3 2 Dødelighet og dødsårsaker... 3 2.1 Total dødelighet... 3 2.2 Sosial ulikhet og dødelighet... 3 2.3 Hjerte- og kardødelighet... 5 2.3.1

Detaljer

Pappa har fått en hjerneskade

Pappa har fått en hjerneskade Pappa har fått en hjerneskade Oversatt og bearbeidet for norske forhold av Sveinung Tornås, KReSS Kognitiv Rehabiliteringsenhet Sunnaas sykehus Sunnaas 10/00 1. utgave, 4. opplag, 8000 eks. Illustrasjoner:

Detaljer

aktuelt Forlater ikke sin kone Hjerneslag Tidligere stortingspresident Jo Benkow fikk behandling i verdenstoppen. Side 12 Side 16

aktuelt Forlater ikke sin kone Hjerneslag Tidligere stortingspresident Jo Benkow fikk behandling i verdenstoppen. Side 12 Side 16 aktuelt Medlemsbladet for 1/2011 Nasjonalforeningen for folkehelsen Forlater ikke sin kone Side 16 Hjerneslag Tidligere stortingspresident Jo Benkow fikk behandling i verdenstoppen. Side 12 Kjære leser!

Detaljer

Psykisk helsehjelp der du bor. En veiviser til kommuner som har lykkes

Psykisk helsehjelp der du bor. En veiviser til kommuner som har lykkes Psykisk helsehjelp der du bor En veiviser til kommuner som har lykkes presjoner hittil har vært altfor dårlig. Det er viktig at disse pasientene får hjelp i førstelinjetjenesten, men i dag er hjelpen de

Detaljer