Anfallsobservasjon og praktiske råd

Transkript

1 Anfallsobservasjon og praktiske råd Avdeling for kompleks epilepsi SSE v/ fagsykepleier Vibeke Snarset 2018

2 Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer

3 Anfallsobservasjon Hvorfor? Hvordan? For hvem? Hvem har ansvaret?

4 Deles i tre faser: Før anfallet Under anfallet Etter anfallet Anfallsobservasjon Viktig å kjenne til den vanlige anfallsutformingen

5 Før anfallet Forvarsel - Prodromer - Aura

6 Under anfallet Hvordan starter anfallet? Bevissthetsnivå Muskelforandringer Kramper/rykninger Øye- hodedreining Automatismer Lyder Forandringer i ansiktsfarge Respirasjon Eliminasjon Sikling, fråde Varighet, behov for medikasjon?

7 Etter anfallet Hvor raskt kommer personen til seg selv? - Bevissthet - Våkenhet - Smerter - Taleproblemer - Bevegelsesevne - Utilpasshet - Psykiske symptomer - Skader

8 Anfallsdokumentasjon Anfallskalender Kun symboler for anfall Perioder med økt fokus på anfallsdokumentasjon Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

9 Perioder da det er særlig viktig med anfallsobservasjon Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

10 Dokumentasjon Beskrivelse av anfallstyper og frekvens Medisiner Dagsform og trivsel Kun en kalender! Et kommunikasjonsverktøy

11 Revidert sept 15.

12

13 Ved legebesøk Ved legebesøk, bruk anfallskalenderen som dokumentasjon på anfallstype og frekvens og effekt av behandlingstiltak Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

14 Anfallshåndtering Forebygge Beskytte mot skade Sosiale konsekvenser

15 Hvordan håndtere et fokalt anfall? Ta tiden Beskytt mot skader Vær hos personen til anfallet er over Skjerm personen Ikke hindre bevegelse eller handlinger Kan anfallet brytes? Vurder behovet for anfallskuperende behandling

16 Etter anfallet Mange har behov for å snakke om hva som skjedde etter anfallet Etter større anfall er det vanlig å ha en reorienteringsfase

17 Reorienteringsfase Tretthetsfølelse/hvilebehov Problemer med å snakke Forvirring Følelsesmessig påvirkning Gjør uhensiktsmessige handlinger Varighet fra minutter til timer Reorienteringsfasen kan være vanskelig å skille fra fokalt anfall

18 Hva skal man gjøre ved et GTK? Ta tiden Hindre skade Vær hos personen til anfallet er over Skjerm personen Vurder behovet for anfallskuperende behandling, evt. ring 113 hvis du ikke har tilgang på anfallskuperende behandling

19 Etter anfallet Frie luftveier Stabilt sideleie Tilrettelegg for hvile ved behov Se til personen med jevne mellomrom

20 Å ta tiden ved et GTK Fra tilstivningen starter til de regelmessige rykningene er over Små rykk eller korte anfall i forkant/etterkant regnes ikke med

21 Status epilepticus Anfallsaktivitet som varer mer enn 30 minutter, eller gjentatte krampeanfall uten oppvåkning mellom anfallene En akutt medisinsk tilstand ring 113 Revidert sept. 15.

22 Kartleggingsverktøy Funksjonell analyse Døgnklokke Samtale

23 Funksjonell analyse av anfall Dato: Tid Foranledning Hva skjedde før anfallet? Anfallsbeskrivelse Gitt anfallskuperende medikasjon? Konsekvenser Hva skjedde etter anfallet?

24 Døgnklokke Hensikt: få et best mulig inntrykk av forholdet aktivitet/hvile/anfall SLIK BRUKES KLOKKA Bruk farger som markering på ytterste felt. HVIT: søvn GUL: oppvåkning ROSA: morgen/kveldsstell GRØNN: måltider BLÅ: aktiv, deltar i arbeid/aktivitet LILLA: passiv, hviler i stol/seng Vis med egne individuelle symboler type aktivitet. Eks. Fysisk aktivitet Markering av epianfall/suspekte episoder med rød pil 1800 Skole/arbeid Hobby Ev. spesifiser aktivitet i indre sirkel Eks. + Ludo

25 Anfallsutløsende faktorer Stress Uregelmessig medikamentinntak Uregelmessig livsførsel Mangel på søvn Feber Hormoner Obstipasjon Alkohol Spesifikke sansestimuli

26 Stress Både positivt og negativt stress kan utløse anfall

27 Et regelmessig liv Å utføre daglige aktiviteter til omtrent samme tid hver dag, kan forebygge anfall

28 Søvn og hvile Øket sårbarhet for søvnmangel Anfall og mangel på søvn Epileptisk aktivitet under søvn

29 Menstruasjon og hormoner Menstruasjon Eggløsning Graviditet Overgangsalder

30 Anfallsforebyggende faktorer 20 % anfallsfrihet (Aird, 1983) Anfall påvirker psyke, psyke påvirker anfall (Nakken, 2002) Musikk, aktivitet, trygge omsorgspersoner

31 Trygghet - å snakke om anfall Tilpass ut ifra modenhet og behov Spør hva de selv tenker og vet Gjør det enkelt og konkret

32 Oppsummering Observasjon og dokumentasjon - Hvorfor og hvordan? Anfallshåndtering ulike anfallstyper Anfallsutløsende faktorer forebygge anfall ved å tilpasse miljøet

33 GLEDE + AKTIVITET + MESTRING = ANFALLSFOREBYGGENDE